Filnamn: ASTRO-1.TXT                                          Firda BBS
Siste revisjon: 15.01.94                                      blt15c8
-----------------------------------------------------------------------

                        S T J E R N E K U N S T E N

                        Et forsvar for astrologien


                            ------------------
                            Av Erlend Skulstad
                            ------------------

               (med kort kommentar til slutt ved Ottar Sande)


Vitenskapen, den selvutnevnte kontroll og sensurinstitusjon, har med
det mål for øyet å påvise eller avsanne betraktninger omkring naturens
mangfoldige fenomener, på sine egne "ufeilbarlige" premisser og lover
for riktig opfattelse, ført en offensiv kampanje mot astrologien,
-"stjernekunstens lettsindige dronning". I mål og metoder ganske like
kristendommen før den, har vitenskapen søkt ut annerledes tenkende
grupper i sine krav om konformitet med seg selv som modell, akkurat som
kirken, der en kun gjennom presteskapet kan få tilgang til Gud.

Som en av disse annerledes tenkende grupper, fortsetter astrologene å
finne utbredelse for sin lære blant dem, modne nok for en rikere
forståelse av mennesket, enn den vitenskapen har å by på. Og dette til
tross for at vitenskapens kunngjøringer i kraft av sin allmenne
autoritet, får massiv dekning via de ortodokse informajonskanaler, mens
astrologiens tilhengere, som ikke er tilkjent samme troverdighet, er
henvist til sine egne publikasjoner.

At vitenskapen foruten å gjøre sine materielle landevinninger, kan avse
tid til å korrigere andres tenkemåte, ser vi i de nesten syklisk
regelmessige innlegg i ulike tidsskrifter. Innlegg som har til hensikt
å engang for alle tilbakevise feilaktigheten i de astrologiske
"antagelser". Det er i tidenes løp blitt servert mange slike endelige
dødsstøt, og det er god grunn til å tro at det vil bli flere. Mottaker-
gruppen for disse irettesettende innlegg, har bare i sjeldne tilfeller
tatt til motmæle. Tilfredse med sin egen overbevisning, har kritikken
gått dem hus forbi, for med små avvik har kritikken vært den samme som
den de leste i fjor eller året før. Ubegrunnet kritikk har en tendens
til å prelle av, og etterlater høyst et grundt sår.

Som vi vet har våre følelser den egenskap at de overfor en gitt ting,
sjelden makter å fortelle oss noe om tingens natur i seg selv, men
gjenspeiler hva vi personlig føler eller synes om den. Dette kan åpne
for like mange oppfatninger om samme ring , som der er sansende vesener
til å oppfatte den. Tenkeevnen har på den annen side den egenskap at
den hvis riktig brukt, kan avsløre mer presist tingenes sanne natur
ufarget av ens emosjonelle holdning. Dette kan da åpne opp for en
relativt allmenngyldig og upartisk oppfatning, felles for alle
observatører av det gitte fenomen.

Denne vitale distinksjon mellom følelsens og tankens virke, har fått
vitenskapsmenn til å viselig legge vekten på tankearbeide under visse
moralske regler, når den formet sine prinsipper for vitenskaplig
trekning av konklusjoner. Dette skulle innebære konklusjoner bygget på
empirisk gransking, logikk og fornuft, hånd i hånd med en fordomsfri og
upartisk holdning. Loven om analogi eller overensstemmelse, som også
skulle vært inkludert her, faller i praksis bort på grunn av den jevne
vitenskapsmannens manglende evne og vilje til helhetlig og sammen-
hengende anskuelse.

Disse edle retningslinjer feiler desverre så altfor mange av viten-
skapens representanter å leve opp til, da deres fulle anvendelse er noe
en lærer av livet selv, snarere enn av et akademi. For på utidig vis
repeterer de hverandres nesten utslitte og urelevante innvendinger i
krasse og ofte fiendtlige angrep på stjernekunsten. Målet synes å
helliggjøre middelet, og med manglende emosjonell kontroll tas
satiriske spydigheter og forsøk på latterliggjørelse i bruk. "Den som
vet hva han snakker om trenger ikke rope" sier et gammelt ordtak, så en
kan undres om det ikke er kritikernes eget, urasjonelle hat mot
astrologien som forårsaker overgangen til fistel.

Mange synes å tro at det å være uteksaminert ved et av våre videre-
gående læresteder eller akademisk kvalifisert til et eller annet, gjør
en automatisk kompetent og berettiget til å uttale seg med autoritet om
hvilket som helst emne. Og ofte vel vitende om at bifall ikke alltid
beror på innholdet i det en sier, men på måten det sies på, er det
mange som stolte av sin intellektuelle kapasitet og tilsynelatende evne
til å kommunisere på bevingede plan, tramper inn der engler vegrer seg
for å gå.

Oppriktig forkjærlighet for sannhet er i disse tilfeller ikke motivet
for kritikken, for da ville de ha studert og satt seg inn i emnet. For
det må betraktes som en kjennsgjerning, at blant astrologiens totale
antall motstandere, er det bare de færreste som engang kan nevne de 12
tegns navn eller deres rekkefølge. Enda færre kan sette opp et
horoskop, og skulle det være noen ytterst få som kunne tolke det, er de
etter min mening å finne i motstandernes rekker på grunn av en mis-
forståelse. For å understreke poenget her, siterer jeg astrologen og
astronomen Isaac Newton, som på et spørsmål fra astronomkollega Edmund
Halley, om hvorfor han beskjeftiget seg med denne "løgnaktige
narretro", svarte: "Jeg har studert emnet, og det har ikke de".

Viktigheten av å underbygge påstander og teorier med dybdestudium og
erfaring, kan ikke slås fast hardt nok. Et eksempel hentet fra
virkeligheten skulle illustrere dette tilstrekkelig. Charles II av
England rådspurte de lærde medlemmene av det vitenskaplige Royal
Society om hva det hadde seg at vannet i et glass fyllt til randen ikke
ville renne over hvis en slapp oppi en levende gullfisk, mens det
motsatte ville finne sted hvis gullfisken var død. De lærde debatterte
heftig seg i mellom, og kom til slutt tilbake med hele 9 ulike
forklaringer som Charles II tolmodig lyttet til, for deretter å slippe
en gullfisk opp i glasset med den effekt at det rant over. Øvrige
tilstedeværende kunne sikkert merke seg en kledeleg rødme i de lærdes
ansikter. Tendensen til å generalisere på grunnlag av spredte fakta og
formulere hypoteser i håp om å knytte disse sammen, for deretter å
benekte eller overse andre fakta som ikke passer hypotesen, har gang på
gang forårsaket vitenskaplig selvmord.

Vitenskapen har oppnådd mye, og har absolutt sin anvendelse på sitt
eget plan, men på grunn av sin underkastelse og selvbegrensning under
fysiske lover, har den uten å innse det, aldri ervervet seg noe
grunnlag for å forstå metafysiske anliggender. Og det man ikke forstår,
bør man heller ikke fordømme og kritisere. Det er urelevant hvem eller
hva kritikeren er, for det er ikke alle gitt å forstå seg ordentlig på
astrologi, akkurat som det ikke er all for gitt å bli en dyktig
skuespiller eller lege.

Den eksoteriske eller allmennfattlige astrologien er i seg selv en så
omfattende doktrine, at det er tvilsomt om den lar seg sammenfatte selv
i ti tykke bind, og den er bokstavlig talt bare toppen av et isfjell.
Den esoteriske motpart, som den har utsprunget fra, vil ennå i lange
tider unnslippe "avsløring", simpelthen fordi rekkevidden av dens
innhold ikke kan få plass i en vitenskapsmanns fysiske hjerne.

Astrologien og en hel rekke andre tankeretninger som essensielt er
okkulte og esoteriske (to ikke-synonyme begreper), forutgår den moderne
naturvitenskap med tusener av år, og vil mest sannsynlig etterfølge den
også. Dette delvis fordi disse tankesystemer, som med rette bør kalles
vitenskaplige, i all sin tid har basert sine læresetninger på et
inklusivt og holistisk verdenssyn, og på betingelser som ikke utelukker
sanseoverskridende realiteter. Det er ikke opp til den moderne
vitenskap, med sitt opphav og livsøp i en begrenset tidsepoke der dyp
materialisme "tilfeldigvis" har rådet, å avgjøre om dette verdenssyn og
disse betingelser er uriktige.

De mest typiske faglige innvendinger mot astrologien er det ingen
hensikt å utdype her, for den informerte kritiker skulle til nå ha sett
dem utførlig tilbakevist i et utall bøker om emnet. Derimot vil jeg
kommentere noen av de mest utbredte årsaker som hindrer dens aspekt hos
mange mennesker.

Det faktum at seriøse astrologiske skoler ikke vokser på trær, og at
alle som vil kan befatte seg med emnet, gjør at nesten hvem som helst
etter å ha lest et par bøker, kan kalle seg astrolog. Mange som på et
så tynt grunnlag har valgt å gjøre dette, har åpnet for konsultasjoner,
utgitt bøker og på andre måter eksponert sitt umodne syn, med mer tanke
på økonomisk profitt eller personlig annerkjennelse, enn den bjørne-
tjeneste de gjør sin kjære nye hobby. Uvitende eller likegyldige om
sitt ansvar er disse "astrologer" blitt opphavet til enorme kvanta
genialt dårlig litteratur, fylt med astrologiske selvfølgeligheter
iblandet egne trivielle anskuelser de gjerne håper å bli husket for. De
er også i hovedsak ansvarlig for de såkalte ukeblad-"horoskopene" som
ikke under noen omstendigheter tar i bruk astrologiske beregninger, og
hvis eneste likhet med den sanne kunst er bruken av de samme tegnene.

Et annet aspekt på et annet plan, er det beklagelige faktum at den
eksoteriske astrologi har distansert seg så langt fra sitt esoteriske
opphav, at mange konsepter og nøkler til de virkelige årsakssammen-
henger er gått tapt eller blitt glemt. Dette medfører at om vitenskapen
skulle evne å stille de rette spørsmål om de primære årsaker og
virkninger ved "stjernepåvirkning", vil ikke den ortodokse astrolog
kunne yte svar i nærheten av det som forventes. Nok om det. Et poeng
her er at en ikke kan skylde på kunsten der utøverne feiler. En kan
ikke skylde på boken når leseren ikke kan alle bokstavene.

Egentlig finner jeg det til svært liten nytte å forsvare eller
argumentere for astrologien, så min intensjon er å antyde at den,
seriøst studert etter nevnte retningslinjer, kan forsvare seg selv. Og
at en lære som millioner relativt intelligente og voksne mennsker
verden over, har valgt å inkludere i sin virkelighetsforståelse, ikke
lar seg avfeie uten videre. For dette er mennesker som lik alle andre
er blitt pådyttet elementær vitenskap, men som i motsetning til
vitenskapens aspiranter kjenner sakens to sider, og har foretatt et
valg.

Erlend Skulstad

                         --------------



Kort kommentar ved Ottar Sande, SYSOP Firda BBS.

Det meste av Skulstad sin artikkel sentrerer seg rundt vitskapen som
sjølvbestalta  "sensurinstans". Skulstad gjer det ikkje klart kva han
meiner med vitskap i denne samanhengen, så eg tillet meg å vurdere
problemstillinga litt frå fleire kantar.

Det er fyrst når astrologi proklamerer seg sjølv som vitskap at det er
grunnlag for nokon konflikt. Astrologi som mystisk filosofi har
sjølvsagt all mogleg rett til å leve sitt liv på line med andre mystiske
og religiøse retningar. Men når ein insisterer på å kalle astrologi
vitskap, må ein finne seg i å bli målt med vitskaplege mål. Det er ikkje
*filosofien* vitskapen dømer, men berre resultata. Astrologi må kunne
produsere resultat som tåler å bli kontrollerte.

Astrologen bygger tiltrua si på systemet på alle dei som seier at
horoskopet passar perfekt. Dersom astrologien skal vere vitskapleg er
ikkje dette nok. Ein må ha lov til faktisk å sjå etter om personen
ikkje f.eks. synes at eit horoskop stilt for ein annan passar like godt
eller kanskje betre!

Vitskap er ikkje ein "sensurinstans", men praktisk utprøving sett i
system.

Anekdoten om Charles II er interessant fordi den sentrerer seg omkring
det å prøve ut noko i praksis. Det hadde ikkje vore så problematisk at
astrologi bygger på tidleghistorisk gudetru og overnaturleg tolking av
stjernehimmelen, dersom den hadde virka i praksis. Det er nettopp fordi
astrologane mislukkast i praktiske testar gong etter gong, at det ikkje
ser ut til å vere nokon grunn til å kalle denne mystiske spådomskunsten
for vitskap.

Ei heilt anna sak er spørsmålet om kven som var dummast under Charles II
sitt eksperiment. Få menneske med normal utrustning ville vel vere i
tvil om at vatnet kom til å renne over. Eit anna spørsmål er om kor
klokt det ville vere å motseie monarken i fyrste omgang. Eksperimentet
er typisk noko som ein gamaldags konge kunne finne på å setje i scene,
med trygg forvissning om resultatet, for å styrke sitt eige sjølvbilete
overfor "dei lærde".

Ottar Sande
----------------------------FIRDA BBS---------------------------------
Einaste BBS i Norge spesielt for populærvitskap, naturfag, fagdebatt
og kritisk tenking. Tilbod innan naturfag, biologi, kjemi, matematikk,
fysikk, teknikk, sjakk, fjernundervisning og SKEPSIS. Alle konferansane
er leidde av fagpersonar. tlf: 57 86 54 35 / 57 86 64 65 / 57 86 65 65
----------------------------------------------------------------------
Tekstar frå Firda BBS må ikkje brukast kommersielt utan etter skriftl.
avtale med forfattarane/omsetjarane og med ansvarleg ved Firda BBS
----------------------------------------------------------------------
                                                             Firda BBS
                                                             blt15c8