Firda BBS
                                                             blt15c11
-----------------------------------------------------------------------

BIORYTME-HYPOTESEN    EN BLØFF!
(innleiing ved Per Torbo)

Menneskekroppen følger mange forskjellige rytmer, og forskerene
arbeider seriøst med å kartlegge både de fysiologiske og psykologiske
følgene av korttidsrytmer, døgnrytmer, årsrytmer o.s.v. Biorytme-
hypotesen derimot er ikke seriøs, og skal klart skilles fra alt som har
med reelle biologiske rytmer å gjøre. Den lever sitt parasittliv basert
på ukunnskap, god tro og nysgjerrighet på fremtiden. Den er en bløff
som bare tjener én hensikt: å lure penger fra folk.


Tekst: Anders Johnsson

Ordet biorytme har i det minste to betydninger: For det første blir det
brukt som en generell betegnelse på biologiske pqarametre som svinger
eller varierer for eksempel i løpet av døgnet (et eksempel er vår
kroppstemperatur). Studiet av slike rytmer er en viktig del av moderne
biologi.
  For det andre- og det er egentlig det denne artikkelen vil ta for seg
- brukes ordet som betegnelse på en helt spesiell hyptese, biorytme-
hypotesen.
  Denne hypotesen påstår at vi kan regne oss fram til når vi har våre
beste, respektive dårligste, prestasjonsdager. I sin mest kommersielle
form møter vi biorytmehypotesen hos bokforlag, kalkulatorleverandører,
spåkoner, prognoseinstitutter etc. Biorytmehypotesen har gammelt
opphav, men det gjør den ikke mindre frustrerende. Den er og forblir en
bløff.

HYPOTESEN
Tilhenger av biorytmehypotesen mener å kunne regne ut når det enkelte
menneske er i god eller dårlig form, la oss si har sine "opp" og
sine"ned".
  Hypotesen tar utgangspunkt i forestillingen om at tre forskjellige
rytmer starter i mennesket ved fødselen: En "fysisk" rytme med periode
på 23 døgn, en "følelsesmessig" rytme på med periode på 28 døgn og til
slutt en "intellektuell rytme med periode på 33 døgn. Når kurvene er i
sin positive fase er rytmene som best: Man er sterk, utholdende,
emosjonelt på topp, alert og observant. I den negative fasen er man
tilsvarende på bunn. Når kurvene passerer nullinjen har man sine
såkalte "kritiske dager".
   Man mener videre at
* når to kurver passerer null-linjen, blir tilstanden dobbelt så
kritisk, og når alle tre passerer betyr det en stor krise.
* periodene er eksakte og konstante slik at kurvene kan regnes ut for
hvert enkelt menneskes levetid med tilstrekkelig presisjon.
* når positive faser fra flere rytmer sammenrfaller, får vi positive
perioder, og våre prestasjoner er som best.
* når flere negative faser sammenfaller, blir våre prestasjoner
dårligere, reaksjonenen langsommere og ulykkestilfellene stiger.
Dette høres jo interessant ut. Kan man ved noen enkle beregninger finne
ut en persons uheldige dager er det kanskje også mulig å minske antall
ulykker, øke produksjonen osv.
   Begrepet biorytme ble hovedsaklig preget av den tyske legen
W.Fliess fra Berlin, psykologen H. Swoboda fra wien og ingeniøren A.
Teltscher fra Innsbruck.
Dette var rundt århundreskiftet. I trettiårene ble hyptesen ytterligere
utviklet og fikk en viss spredning, fremfor alt i den angloamerikanske
verden. Stor interesse skapte også boken til G.Thommen, "Biorhythm" som
kom i 1969. og fortsatt er det store kommersielle interesser knyttet
til biorytmehypotesen i form av kalkulatorer for beregning av egne
"opp"- og "ned"- dager, bøker om hypotesen m.m.

KRITIKK
Biorytmehypotesen fikk også mange kritikere. Dette at alle mennesker
født på samme dag skulle ha samme "opp"- og "ned"- dager gjennom hele
livet - uansett  hva som var skjedd med dem underveis - det var
utrolig. Men geskjeften fortsatte.
   I de senere årene er det blitt gjennomført flere store studier som
sammenligner frekvensen av uhell i personers liv med hva som var
statistisk forventet. Man har også studert utfallet av tester i
laboratoriet for å se om de var i samsvar med hva biorytmehypotesen
forutsier. Og undersøkelsesresultatene var entydige:
* 500 bilførere som var involvert i ulykker ble undersøkt. Ulykkes-
tilfellene ble ikke bedre forutsagt av biorytmehypotesen enn av ren
statstikk.
* 13000 industriulykker ble undersøkt uten at man fant samsvar med
biorytmehypotesens forutsigelser.
* 3000 ulykker i luften ble gjennomgått i en annen test av hypotesen.
Konklusjon: Biorytmehypotesen kan ikke brukes til å forutsi ulykker.
* 960 dødsfall ble undersøkt (i Bethesda USA) uten at en kunne finne at
de beregnede biorytmene hadde betydning for tidspunktet.
* 400 ulykker i gruver ble undersøkt i Canada. Noen støtte for
hypotesen ble ikke funnet.
* Flere enn 10 000 selvmordstilfeller ble undersøkt ved universitetet i
Bern. Heller ikke her fant man støtte for biorytmehypotesen. En annen
rapport konkluderer: Individer har gode og dårlige dager. Når de
intreffer, er imidlertyid ikke mulig å forutsi med biorytmehypotesen.

Professor i biofysikk, Anders Johnsson.

Kjelde:  P M  Populærvitenskapelig Magasin  5 - 86. side 47.

-----------------------------------------------------------------------
Tekstar frå Firda BBS må ikkje brukast kommersielt utan etter skriftleg
avtale med forfattarane/omsetjarane og med ansvarleg ved Firda BBS
-----------------------------------------------------------------------
                                                             Firda BBS
                                                             blt15c11