NIMDOC'S GUIDE TIL HYPNOSE..
(Av NIMDOC/AGENCY)
-----------
OBS!
En del land (Blant dem Norge) forbyr hypnose å utøves av andre enn
leger og psykologer med opplæring innenfor feltet. Dette gjøres av
gode grunner, siden hypnose lett kan misbrukes eller brukes på feil
måte av folk uten skikkelig opplæring. Opphavsmannen tar ikke på noen
måte ansvar for bruk eller misbruk av dette dokumentet.
-----------
Denne filen blei skrevet som en mindre innledning til feltet og en
konklusjon etter egne eksperimenter på feltet. Det eneste jeg har
lest av litteratur innenfor feltet hypnose er boka 'Selvhypnose',
resten er bygget på egne eller andres erfaringer. Det er mulig
teknikkene beskrevet her er helt forskjellige fra andre, mer vanlige,
teknikker på området. Men hva så, det funker jo!
Dette dokumentet er IKKE beskyttet av Copyright. Kopier og publiser så
mye du vil, men angi gjerne kilden.
Hvis noen engelsk-frikere der ute gidder å oversette denne saken her
til engelsk ville jeg være dem evig takknemlig. Sjæl gidder jeg ikke.
Har du noen komentarer kan de postes i Chaos/Anarchy på The Madhouse
Enterprise BBS +47 22 37 19 74.
Hvis du oppdager feil eller har lyst til å legge til noe nedenfor
linja her, har du lov til å gjøre det. Bare sørg for å si ifra i
teksten at dette ikke er orginalteksten. Alt er greit så lenge
teksten over linja her blir bevart.
Nimdoc, 14.10.93
***---***---***---***---***---***---***---***---***---***---***---***
INNHOLDSFORTEGNELSE:
1: - GRUNNLAG
1.1 Innleding
1.2 Biologiske effekter
1.3 Hypnosens utseende
2: - FARER VED HYPNOSE
2.1 Den innerste moral
2.2 Det ubevisste og sinnslidelser
2.3 Personlighetsendring
2.4 Oppvekking
3: - HYPNOSE I PRAKSIS
3.1 Tid og sted
3.2 Stemmeleie
3.3 Ord
3.4 Oppvekking
3.5 Stadiene
4: - TEKNIKK
4.1 Hensettelsen
4.2 Avslappingsøvelser
4.3 Fordypning av trancen
4.4 Oppbygging av en delsekvens
4.41 Avslappingsledd
4.42 Motivasjon/Overbevisning
4.43 Handling forberedes
4.44 Handling utføres
4.45 Handling avsluttes
5: - PRAKTISK BRUK AV HYPNOSE
5.1 Avslapning
5.2 Drømmer
5.3 Motivasjon til kjedelig arbeide
5.31 Arbeid under hypnose
5.32 Arbeid etter hypnose
5.4 Utspørring under hypnose
5.5 Avvenneing
5.6 Sirkustriks
5.7 Effektiv hensettelse til trance
6: - AVANSERT BRUK AV HYPNOSE
6.1 Bedøvelse
6.2 Selvhypnose
6.3 Teoretiske bruksmåter
6.31 Rus
6.32 Rollespill
6.33 Personlighetsutvikling
7: - SP╪RSM┼L OG SVAR
DEL 1 - GRUNNLAG
1.1 Innledning
Hypnose er en av flere teknikker som kan brukes for å føre hjernen inn
i den tilstanden som kalles trance. I trancen er den venstre
hjernehalvdelen delvis koblet ut slik at den høyre hjernehalvdelen
lettere kan behandles. For vedkommede som er i trance oppleves
trancen som en slags våkende drøm.
Andre teknikker for å oppnå trance er meditasjon og kjemisk stimulans.
Disse kan noen ganger brukes sammen med hypnose for å oppnå større
effekt, men gir alene en lettere trance enn hypnose.
I dette dokumentet vil følgende begrep bli brukt:
- HYPNOSESEKVENS Hele prosessen fra hensettelse til oppvekking
- DELSEKVENS Et variabelt element i hypnosekvensen som tar
for seg å utføre en bestemt oppgave.
- HYPNOTIS╪REN Den som utfører hypnosen.
- PASIENTEN Den som bli hypnotisert.
Dette dokumentet gir en innføring i hvordan hypnose skal utføres, men
det er viktig at du ikke prøver på noe som helst før du har lest (og
forstått!) punktet om å bringe pasienten ut av trance.
1.2 Biologiske effekter
Forskning har påvist at menneskets to hjernehalvdeler har forskjellige
funksjoner. Mens den venstre hjernehalvdelen tar seg av logikk, språk
o.l. tar den høyre seg av menneskesinnets estetiske sider. Det er i
den høyre hjernehalvdelen følelsene holder til, og når du drømmer
så er det den høyre hjernehalvdelen som er aktiv. Den høyre
hjernehalvdel er også sentrum for underbevisstheten.
I de aller fleste tilfeller er den venstre hjernehalvdelen dominerende
over den høyre (unntak er keivhendthet som ofte forrsakes av en
dominerende høyre hjernehalvdel). De to hjernehalvdelene er bundet
sammen av en formasjon som blir kalt Corpus Calossum. I tilfeller
hvor Corpus Calossum er skadet (dette forekommer f.eks. ved
helbredelse av alvorlige tilfeller av Epilepsi, hvor Corpus Calossum
kuttes over) resulterer det i manglende evne hos personen til
samordne følelser og fakta.
Det som skjer ved hypnose er at den høyre hjernehalvdelen blir
dominerende over den venstre så lenge hypnosen varer ved at den
venstre hjernehalvdelen stenges nesten helt av. En tynn strøm av
informasjon vil gå fra språksenteret gjennom Corpus Callosum og til
den høyre hjernehaldelen. Corpus Callosum vil være svært aktiv under
prosessen, og det samme vil den høyre hjernehalvdelen. Hypnose utført
jevnlig over lang tid vil ha positiv effekt på den måten at den
styrker Corpus Callosum og derved utvekslingen mellom de to
hjernehalvdelene, noe som har vist seg å være svært fordelaktig for
strukturert, kreativt arbeid.
1.3 Hynosens utseende.
Hypnose-prosessen involverer som regel to personer. Den ene er
'pasienten', 'offeret' eller den som skal hypnotiseres. Den andre er
hypnotisøren. Under sekvensen vil pasienten ligge eller sitte behaglig
med lukkede øyne mens hypnotisøren snakker. Dette er som oftest alt
som skjer fysisk. Det er nemlig inni hodet til pasienten at det
viktige foregår.
DEL 2 - FARER VED HYPNOSE
Hypnose er farlig. Staten har ganske gode grunner til å begrense
hypnosen til leger og psykologer. Før du får kunnskap om hvordan
hypnosen utføres er det viktig at du er klar over hvilken risiko du
løper, og i hvilke tilfeller du ikke risikerer noe.
2.1 Den innerste moral
Hypnose kan brukes til å få personer til å svare på spørsmål
stilt av hypnotisøren. Personen vil da, om han/hun blir bedt om
det, ikke kunne lyve. Hvis det derimot bryter mot personens
innerste sett av moralske standpunkt å svare på spørsmlet vil
personen kunne nekte å svare, selv i trance. Denne "innerste moral" er
fortsatt et tema for diskusjon blant psykologer, og det har også vært
påstått at den kan omgås. De fleste vil for eksempel regne det å drepe
som "galt", men et menneske som i utgangspunktet er for drap i enkelte
tilfeller (dødsstraff, selvforsvar) kan gjennom hypnose overbevises om
at et av disse tilfellene gjelder og derved hypnotiseres til å drepe.
Sigmund Freud beskrev i sitt arbeid med psykoanalysen (en teknikk for
å helbrede sinnssyke som tar sikte på å bringe fortrengte minner fram
fra underbevisstheten) en viss motvilje hos pasientene. Denne
motviljen hadde sin helt naturlige forklaring i at de minnene han
ville ha pasientene til å hente fram gjerne var av en traumatisk og
pervers seksell art. Til å begynne med løste han dette ved hjelp av
hypnose; og fant at han klarte å bryte ned mesteparten av disse
sperrene ved hjelp av hypnosen. Allikevel, oppdaget han, var det en
slags "Hard Kjerne" av hukommelse og bevissthet han *aldri* lyktes å
komme fram til ved hjelp av hypnosens teknikk. For å nå fram til denne
"Harde Kjerne" var han avhengig av pasientens samarbeidsvilje, noe han
ikke fikk under hypnosen.
2.2 Det ubevisste og sinnslidelser
Hypnosen er et direkte bindeledd til det som betegnes som
underbevisstheten. Underbevisstheten har sitt sentrum i den høyre
hjernehalvdel på samme måte som bevisstheten har det i den venstre, og
hypnotiserte kan derfor sies å være ubevisste.
Underbevisstheten er langt mer omfattende enn hva de fleste tror. Når
vi blir født er vi ubevisste, og i de første leveårene er vi fortsatt
ubevisste. Full bevissthet kan egentlig ikke sies å være nådd før i
10-12 års alderen når barnet blir klar over sin egen personlighet. De
fleste av tankene våre er ubevisste, og hukommelsen vår er ubevisst
helt inntil det øyeblik vi henter fram en del av den. De ubevisste
prosesser påvirker også de besvisste på en måte de færreste er klar
over. Det er dette som er styrken bak fordommer - ubevisste
sympatier/antipatier griper inn og påvirker bevisste drøftinger. De
færreste er egentlig klar over at dette er fordommer.
De fleste sinnslidelser har sentrum i underbevisstheten; i tanker og
følelser som er fortrengt av bevisstheten. Som hypnotisør har du
muligheten til å legge inn elementer i underbevisstheten som den
hypnotisertes bevissthet ikke er i stand til å nå. Slike elementer kan
påvirke bevisste avgjørelser gjennom sine antipatier/sympatier og
forvirre den hypnotiserte. I verste fall kan de også føre til
sinnssykdom.
2.3 Personlighetsendring
Som sagt frarådes det generellt å legge inn varige
elementer/kommandoer i underbevisstheten. Det er likevel i noen
tilfeller det er trygt, og noen tilfeller det absolutt frarådes. De
tilfellene hvor det er trygt er de tilfellene hvor kommandoen
innebærer en bestemt handling, som pasienten godtar og kjenner til.
Dette kan være at han ikke røyker, sier "kykkeliky" hver morgen eller
konsentrerer seg når han sitter med leksene.
De tilfellene hvor det frarådes er særlig de tilfellene hvor pasienten
ikke er klar over kommandoen i underbevistheten hans. I slike
tilfeller er det vi risikerer sinnssykdom. Det samme gjelder når
kommandoen innebærer en endring i atferd grunnlagt i personlighet.
Personligheten, eller Jeg'et, er vårt sinns aller helligeste. Og når
Jeg'et kommer i konflikt med underbevisstheten eller med ens egne
handlinger risikerer vi sinnslidelser. Særlig risikabelt er det hvis
de to blandes, at en person får en ubevisst kommando som motstrider
Jeg'et. Som oftest vil slike konflikter nøye seg med å være nettop det
- konflikter, hvor jeg'et som regel går seirende av. Men det er
uansett en ubehagelig opplevelse, og sjansen for å utvikle sinnssykdom
er stor.
2.4 Oppvekking
Men den største faren ved hypnose er allikevel ikke dette, den er
oppvekkingen fra trance. Hvis den ikke blir foretatt og den
hypnotiserte får være i fred vil det ta lang tid før den hypnotiserte
våkner opp og vil imens befinne seg i en ubevisst drømmeverden. Hvis
oppvekkingen ikke blir foretatt på riktig måte kan den gi uønskede
plager som f.eks. hodepine eller kuldefølelse i det man forlater
trancens kunstige varmefølelse. Det er på grunn av problemer med
oppvekkingen at hypnose er begrenset til leger og psykologer.
Sirkushypnotisører har hypnotisert mennesker til f.eks. å tro at de
er hunder. Når hypnotisøren så prøver å vekke dem opp, uten å klare
det, foran et publikum fører til helt alminnelige problemer som f.eks.
panikk. Den viktigeste regelen hvis du ikke klarer å vekke opp
pasienten (noe som aldri har skjedd meg) er "DON'T PANIC!" kjør
oppvåkningssekvensen igjen og igjen til pasienten er våken.
Av en eller annen grunn bør du visst aldri riste i en person som er i
trance. Ikke spør meg hvorfor, jeg har gjort det flere ganger uten
problemer.
Summa Sumarum: Som hypnotisør påtar du deg et stort ansvar og får mye
tillit fra pasienten. Ikke misbruk denne tilliten! Vær for all del
forsiktig med hva du gjør.
DEL 3 - HYPNOSE I PRAKSIS
3.1 Tid og sted
Hypnosen bør foretas på et rom med mulighet for å stenge av
belysningen, rommet bør ha en behagelig varme og det bør ikke
være bråkende eller forstyrrende elementer til stede.
Det bør helst ikke være flere personer til stede enn hypnotisren og
pasienten, dess flere personer; dess mere bråk. Hypnosen bør foreg
på et tidspunkt man vet man ikke blir forstyrret. Bare lyden av en
dør som åpnes kan være ødeleggende nok. Pasienten bør sitte, eller
helst ligge, mykt og behagelig. Helst ikke med dyne over seg, men
fullt påkledd. Selv om hypnose kan ligne på søvn, er det viktig at
pasienten ikke skifter sinnstilstand fra trance til søvn (dette kan
ofte skje når pasienten fra før av er trøtt og legges i en seng med
dyne over seg, når hypnotisøren da bruker ordet 'søvn' miforstår
pasienten ordet).
3.2 Stemmeleie
Det viktige ved hypnosen ligger ikke i hva du sier, men hvordan du
sier det. Ordene har ingen som helst magisk betydning. Stemmeleiet
må være monotont og ikke for høyt, hypnotisøren må snakke langsomt og
rolig uten plutselige endringer i tonefall eller stemmeleie. Du bør
snakke litt lavere enn du gjør til vanlig. Og for all del: ikke skift
hastighet.
3.3 Ord
Det er viktig ved hypnose at man ikke bruker for mange forskjellige
ord. Snakk så mye du vil, men sørg for at vokabularet blir så lite
som mulig. Hypnosens hensikt er å få den venstre hjernehalvdelen
'kobla ut' og dette er ikke praktisk mulig hvis språksenteret (som
ligger i den venstre hjernehalvdelen) er aktivt.
Bruk ord som ligner på hverandre, ikke bruk avansert språk og bruk få,
men sterke adjektiver. Det er viktig at du bruker de samme ordene
mye, og ofte gjentar en setning to ganger. Bruk gjerne lang tid
mellom ord og setninger. Det hjelper ofte bruke pasientens navn i
stedet for du/deg. Dette skjerper pasientens oppmerksomhet og
konsentrerer språksenteret om hypnotiøsren. Eksempel:
"Du vil nå falle i en døyp søvn. Ja, , du vil nå falle i en
døyp, døyp søvn. Og dess mer jeg snakker, dess døypere vil du
sove..."
3.4 Oppvekning
Før man begynner å eksperimentere med hypnose er det viktig at
man kjenner til hvordan en person vekkes opp fra trance. Derfor
tar jeg for meg denne sekvensen frst.
Oppvekning kan foregå på følgende måter:
1. Audibelt (Hypnotisøren roper alt han orker "våkn opp!")
2. Fysisk (Hypnotisøren rister pasienten våken.)
3. Gjennom en sekvens
Hvorav den siste er den deffinitivt beste måten. :-)
Egentlig bør trancen alltid oppheves med en talesekvens, og de to
første metodene brukes kun i nødstilfeller (som f.eks. når pasienten
er i så dyp trance at metode 3 ikke virker)
En enkel og grei sekvens er:
"Du sover en dyp, dyp søvn, men snart våkner du opp. Ja, , Du
sover en dyp, dyp søvn, men snart våkner du opp. Jeg skal nå
telle fra ti til en. Ja, jeg skal nå telle fra ti til en, og
for hvert tall jeg teller vil søvnen din bli lettere og lettere. Ja,
, for hvert tall jeg teller vil søvnen din bli lettere og
lettere. Og når jeg kommer til Θn vil du lukke opp øynene og våkne.
Ja, , nå jeg kommer til Θn vil du være lys våken. Og når du
våkner vil du være frisk og uthvilt. Ja, , når du våkner vil du
være frisk og uthvilt. Og du vil ikke ha vondt i hodet. Nei, Du vil
ikke ha vondt i hodet. Og nå begynner jeg telle og du vil sove
lettere og lettere for hvert tall jeg teller.
10 - du sover lettere allerede og du vil våkne opp frisk og
uthvilt.
9 - lettere og lettere
8 - du sover uendelig mye lettere og snart vil du våkne opp.
7 - lettere og lettere
6 - du sover letterere og lettere og du vil våkne opp snart og være
lys våken.
5 - lettere og lettere, og når jeg sier 1 vil du lukke opp øynene
og være våken.
4 - Du sover uendelig mye lettere, og når du våkner opp vil du
være frisk og uthvilt.
3 - du er snart våken, og når jeg sier 1 vil du våkne opp.
2 - du er nesten våken nå.
1 - våkn opp!"
Denne kan forsterkes eller svekkes etter behov. I noen tilfeller
holder det med "Når jeg knipser i fingrene vil du våkne opp.", i andre
må du ta pasienten baklengs gjennom Hensettelse, Avslapning og
Fordypningsleddene. Legg merke til at, etter at det nødvendige budskap
er gitt og oppvekkinga begynner, bør du gradvis øke ordforrådet og
varriere stemmeleiet.
3.5 Stadiene i hypnose
En hypnosesekvens utføres på følgende måte:
1. Hensettelse
2. Avslapningsøvelser
3. Fordypning av trance
4. Delsekvenser
5. Oppvekking
punkt 1,2,3 og 5 er esensielle i et hvert forsøk, særlig punkt 2
siden det er her selve hensettelsen til trance foregår.
DEL 4 - TEKNIKK
4.1 Hensettelsen
Pasienten bør ha et fast punkt å se på, punktet bør være i sysnvidde
og pasienten bør ikke trenge å anstrenge seg for å se det. Når
pasienten slapper helt av og ser på punktet kan hensettelsessekvensen
begynne:
"øyenlokkene dine blir uendelige tunge . Ja, øyenlokkene
dine er uendelig tunge og de vil falle igjen. Og når de faller
igjen vil du gli inn i en dyp, dyp søvn ."
Denne prossedyren gjentas til pasienten lukker igjen ynene og
man kan da beygnne med neste del.
4.2 Avslappingsøvelser
"Den venstre foten din er svært, svært avslappet . Ja,
Den venstre foten din er uendelig godt avslappet .
Og dess mer jeg snakker, dess mer avslappet blir den venstre
foten din . Ja, dess mer jeg snakker dess mer avslappet
blir den venstre foten din.
Og den venstre foten din er nå tung og varm og avslappet. Ja,
den venstre foten din er nå tung og varm og avslappet.
Det eneste du vil er å sove og slappe av . Ja, det eneste
du vil er å sove og slappe av .
Og du er i ferd med falle i en dyp, dyp søvn . Ja,
du er i ferd med falle i en dyp, dyp søvn . Og nå blir
også den venstre ankelen din svært, svært avslappet....."
Fortsett slik med venstre legg, kne, lår; Høyre fot, ankel, kne,
lår, magen, brystet, venstre arm, venstre hånd, høyre arm, høyre
hånd, ryggen, nakken, halsen og ansiktet. Snakk spesielt nøye om
ansiktet og beskriv hver enkelt muskel som skal slappes av, disse er
nemlig spent nesten hele tida uten at vi er klar over det.
Avslappingsøvelsene kan kjøres seperat av hypnosen. Som selvhypnose
kan det brukes som meditasjon (sittende) eller søvnteknikk (liggende).
4.3 Fordypning av trancen
Etter at pasienten har gjennomgått avslapningsøvelsen er han/hun
allerede i en lett trance, men for å få gjort noe nyttig må trancen
fordypes. Fordypning av trancen foregår som regel ved at man foretar
en nedtelling og forteller pasienten at for hvert tall man teller vil
han/hun sove dypere og dypere.
Et eksempel:
"Du sover nå svært, svært dypt. Ja, , du sover nå svært,
svært dypt.
Nå vil jeg telle fra ti til en ; og for hvert tall jeg
teller vil du sove dypere og dypere. Ja,
nå vil jeg telle fra ti til en ; og for hvert tall jeg
teller vil du sove uendelig mye dypere.
10 - Du sover dypere og dypere
9 - du sover uendelig mye dypere for hvert tall jeg teller
8 - og du sover dypere og dypere
7 - du sover uendelig mye dypere for hvert tall jeg teller
.....
1 - du sover nå uendelig dypt . Ja,
du sover nå uendelig dypt...."
Det hjelper å snakke mer for hvert tall og ofte gjenta hvilket tall
man er på. En annen, og ofte bedre, måte å gjøre det på er å forklare
pasienten at han/hun står på toppen av en ti-etasjers bygning og skal ta
heisen ned. Beskriv nøyaktig hvordan heisen ser ut og at for hver
etasje skal pasienten falle dypere og dypere i søvn.
Fordypningen kan økes ved at man gjentar sekvensene, lar
pasienten ta heisen ned kjellerveien ti etasjer til eller teller
ned fra høyere tall, f.eks. 100. I disse tilfellene trenger man
ikke telle ned tall for tall fra 100 til 1 hvis man på forhnd
har gjennomgått en nedtelling fra 10 til 1, man forklarer
pasienten at hvert tall vil ha samme effekt som når man telte fra
10 til 1 og teller så i hopp på 10 fra 100 til 1. Siden kan man
gjenta prosessen i hopp på 100 fra 1000 til 1, men hypnotisøren
må være dyktig for at denne fordypningsmetoden skal være
effektiv.
Nå som pasienten er i dyp trance kan man gå videre og utføre de
handlingene man ønsker. Det er disse handlingene som er årsaken til at
vi gjennomgår alle de andre delene av hypnosen. Hadde det ikke vært
for denne delen hadde hypnose kun vært en litt avansert form for
meditasjon. Under står beskrevet en typisk delsekvens. De kan ha mange
former, men du bør ikke avvike fra denne standardformen før du har
litt erfaring. En hypnosesekvens har som regel bare en hensettelse, en
avslappningsøvelse etc. men kan ha utallige delsekvenser.
4.4 Oppbygging av en delsekvens
En delsekvens består gjerne av følgende ledd:
1. Avslapningsledd
2. Overbevisning og motivering
3. Handling forklart
4. Handling utført
5. Handling avsluttet
4.41 Avslapningsledd
Under avslapningsleddet er det viktig få pasienten til føle seg
avslappet og evt. bringe pasienten dypere ned i hypnose. Setninger
som "Du er svært, svært avlslappet", "Du er i en dyp, dyp søvn" og
"Dess mer jeg snakker, dess dypere sover du" er vanlige i denne delen
av sekvensen. Dette leddet er spesiellt viktig hvis du har flere
delsekvenser etter hverandre, siden det sørge for å ivareta og
eventuellt fordype trancen.
4.42 Motivasjon/Overbevisning
I punkt to er det viktig 'motivere' pasienten til utføre handlingen,
motivasjonen foregår ved at man gjentar at følgende handling er positiv
for pasienten, nødvendig eller at pasienten skal gjøre som hypnotisøren
sier. Det siste er antakelig den mest effektive formen. Motivasjon
er nødvendig f.eks. om pasienten skal hypnotiseres til gjøre kjedelig
arbeide og må overbevises om at det er 'gøy' (pasienten vil da få en
opplevelse av at det faktisk ER 'gøy').
4.43 Handling forberedes
Under forberedelsen må man grundig og i alle detaljer forklare
hva pasienten skal gjøre. Det nytter f.eks. ikke spørre 'Hva
heter du?' uten først forklare pasienten at han/hun skal åpne
munnen og snakke i virkeligheten (i stedet for i fantasien). Husk
at pasienten er i en tilstand som gjør ham/henne ute av stand til
å ta logiske slutninger og derfor bare gjør det han/hun blir bedt
om.
4.44 Handling utføres
Når handlingen blir utført er det viktig ha kontroll over hva
pasienten gjør, noen ganger foregår ikke handlingen før etter at
pasienten har våknet opp, og her er det spesielt viktig å følge med på
hva som blir gjort. Noen sekvenser mangler punkt tre og har bare
handling, dette er som regel snakk om sekvenser hvor handlingen bare
er av psykisk art som f.eks. avslapningsøvelser. Det er ingen vits i
fortelle en pasient hvordan han/hun skal slappe av, bare at han/hun
skal gjøre det.
4.45 Handling avsluttes.
Handlingen avsluttes ofte med en oppsummering eller et
avslapningsledd. Alt uønsket som blir igjen etter handling må nå
fjernes, hvis man for å operere har gjort pasientens høyre arm
følelsesløs må den gis følelse igjen før man fortsetter, ellers
vil man finne det vanskelig å vekke opp pasienten fra hypnosen.
Tilsvarende hvis du har foretatt en psykisk operasjon, som å innbille
en person at han er et dyr. Han må nå bli forklart at han ikke lenger
er et dyr.
Fra et hvilket som helst punkt etter dette kan du sette i gang
oppvekkingssekvensen.
DEL 5 - PRAKTSIK BRUK AV HYPNOSE
5.1 Avslapning
Dette er kanskje den enkleste måten å bruke hypnose på, det
eneste man må gjøre er å hypnotisere pasienten. En hypnotisert
pasient vil ha en følelse av å sveve på skyer og slappe av
utrolig godt, dersom hypnosen har vært vellykket vil pasienten
ofte etterpå føle det som om han/hun har sovet godt.
5.2 Drømmer
Mens pasienten er i trance kan hypnotisøren gi han/hun en "drøm", en
mer eller mindre psykedelisk opplevelse som etterpå huskes som en
ganske virkelig drøm. Drømmen må være fortalt så monotont som mulig
og i alle detaljer. Ikke overlat noe til pasientens fantasi. Drømmer
krever ikke spessielt dyp hypnose og er derfor, hvis utført på riktig
måte, en av de enkleste handlingene. Husk å fjerne eventuelle bilder
du har dannet for pasientens indre når drmmen er ferdig, ellers vil
han/hun tro at han/hun er tilstede i drømmen, eller drømmeplassen,
resten av hypnosen også.
En pasient underlagt hypnose er nesten fullstendig i hypnotisørens
makt, han/hun har ikke aktiv fantasi selv og må bli forklart alt i
minste detalj.
5.3 Motivasjon til kjedelig arbeide
En annen praktisk måte å bruke hypnose på er motivasjon. Mange
skoleelever (som f.eks. Meg - Nimdoc) plages av skoletrøtthet,
hypnose kan feie bort dette problemet ved innbille eleven at det
han/hun skal gjøre faktisk er gøy.
Det kan gjøres på to måter, arbeid under hypnose og motivasjon
til arbeid etter hypnose.
5.31 Arbeid under hypnose
En hypnotisert person som arbeider vil, hvis hypnosen blir utført
riktig, kunne arbeide mye mer effektivt og kreativt. Pasienten blir
grundig forklart hva han/hun skal gjøre og blir deretter bedt om lukke
opp øynene (det må understrekes for pasienten at han/hun fremdeles er
hypnotisert når han/hun lukker opp øynene), reise seg og utføre arbeidet.
Det er viktig si til pasienten at han/hun skal legge seg igjen og
lukke øynene etter at arbeidet er utført. For at en person skal kunne
arbeide under hypnose må trancen være dyp.
5.32 Arbeid etter hypnose
I motsetning til arbeid under hypnose øker ikke arbeid ETTER
hypnose arbeidsevnen, bare lysten, men til gjengjeld trenger ikke
pasienten være i en så dyp trance som ved Arbeid under hypnose.
Her forklares pasienten nye hva han/hun skal gjre nr han/hun
våkner og at det vil være så og så gøy.
5.4 Utspørring under hypnose.
Det går også ann å foreta en utspørring av pasienten mens han/hun
er hypnotisert. Man må forklare pasienten at han/hun må svare
sant på alt det hypnotisren sier og, ikke minst, så må pasienten
forklares at han/hun skal åpne munnen og snakke i virkeligheten
når hypnotisren spør om noe. Ellers vil pasienten svare for sitt
indre uten at noen andre enn pasienten hører det.
Fordeler ved denne formen for utspørring er:
* Pasienten snakker alltid sant (med unntak av om spørsmlet
strider mot pasientens sentrale moralske standpunkter å svare
på).
* Pasienten har full kontroll over minnet og vil kunne huske ting
han/hun ellers har glemt.
6.5 Avvenning
Hypnose kan også brukes til å venne pasienten fra å røyke, mye mer
effektivt enn enhver anti-røyk kur. Man innbiller rett og slett
pasienten at røyk smaker vondt (ikke så vanskelig..), at han vil kaste
opp av å røyke, og at han ikke kommer til å ha lyst på røyk i det hele
tatt.
Effekten av dette er god og langt billigere enn nikotin-tyggegumier,
dyre røykavvenningskurs o.s.v. Man er dessuten sikret mot at
pasienten begynner å røyke igjen. Men det er viktig at pasienten
underbygger det hele med viljestyrke. Dersom pasienten ikke *vil*
slutte å røyke, kan denne prosessen til en viss grad være farlig. En
fersk undersøkelse viser at hypnose er den nest-mest effektive måten
for å slutte å røyke. Det eneste som var mer effektivt var når
røykeren fikk vite at han led av en alvorlig hjertesykdom og at videre
røyking kunne føre til døden.
Denne metoden kan også benyttes ved:
*Slanking ("når du våkner igjen vil hamburgere smake tran..")
*Alkoholproblemer
*Psykisk avhengighet av narkotika
*De fleste andre forhold knyttet til at pasienten foretar uønskede
handlinger.
Dette gjelder ikke tvangshandlinger, eller tvangsnevroser som de også
kalles, som er en sinnslidelse. Dersom de uønskede handlingene *ikke*
er underbygget av en viss lyst kan det være en tvangsnevrose det er
snakk om. ┼ forsøke å helbrede disse med hypnose vil antagelig bare
gjøre vondt verre; tvangsnevrotikere trenger psykoanalyse, ikke mer
tvang.
5.6 Sirkustriks
Det vanligeste sirkustrikset er å inbille pasienten at han/hun er
et dyr. Dette er bare synlig for tilhørerene, pasienten selv vet
at han/hun er et menneske, men forstår at han/hun skal oppføre
seg som et dyr og gjør det.
5.7 Effektiv hensettelse til trance
Dersom pasienten er i dyp nok trance vil det gå ann å gi han/hun
beskjed om at når han/hun hører et spesielt ord av hypnotisøren
vil pasienten øyeblikkelig falle i en dyp, dyp trance.
Dette ordet bør være et som sjelden blir brukt, pasientens navn
er derfor det dummeste man kan bruke, og hypnotisren bør gjøre
oppmerksom på at det bare når bestemte personer (helst bare en
person) sier ordet at pasienten skal falle i trance.
Når pasienten har falt i trance på denne måten kan man sløyfe
hensettelsesleddet og også avslapningsleddet (selv om dette er en
fordel å ta med uansett). Denne måten er ikke alltid så effektiv, s
det gjelder å bruke fordypningsmetoder etter at pasienten har falt i
trance. Den lette trancen som oppstår er sjelden god nok til de
overnevnte handlinger.
DEL 6 - AVANSERT BRUK AV HYPNOSE
6.1 Bedøvelse
En av de vanligeste måtene å bruke hypnose på er bedøvelse,
pasienten må da først hypnotiseres svært dypt og deretter bli
forklart grundig hvilken kropsdel han/hun skal bli følelsesløs i.
Noen viktige huskeregler ved denne handlingen er:
* Hvis du ikke er en erfaren hypnotisør, IKKE prøv det.
* Pasienten må være dypt i trance før en psykisk bedøvelse kan
utføres
* Før man gjør medisinske inngrep på pasienten må man være helt
sikker på at bedøvelsen fungerer
* Hypnosen må holdes ved like mens inngrepet foretas
* Det må ikke foretas inngrep på andre kroppsdeler enn den
bedøvede (dette skulle være unødvendig å nevne)
* Husk å fjerne bedøvelsen, ellers vil ikke pasienten klare å
våkne, eller våkne opp følelsesløs.
* IKKE forsøk å få hjerte/lunger til å stanse, ingen har klart
dette tidligere, men det anbefales å ikke forsøke det.
(Jeg trenger vel ikke å si hvorfor...)
I motsetning til mye av det andre her, som burde vært lovlig for
amatørhypnotisører å foreta, så bør bedøvelse kun foretas av
leger med langt mer kunnskap om hypnose enn dette dokumentet gir.
6.2 Selvhypnose
En vanlig måte for vanlige, lovlydige borgere å bruke hypnose på er
selvhypnose, dette foretas på samme måte som vanlig hypnose, bortsett
fra at personen selv gir ordre til seg selv. Fordelen med dette er at
det faktisk er helt lovlig.
Kunsten er å holde en såpass lav bevissthetsgrad at man kan gi
kommandoer til seg selv samtidig som de har effekt. Selvhynose kan
ikke bringe noen i en så dyp trance at f.eks. bedøvelse eller arbeid
under hypnose blir muliggjort. En annen form for selvhypnose er å ta
opp en sekvens på kasett og så spille den. Ulempen er at det da ikke
blir noen til kontrollere at det fungerer, og hvis et ledd ikke funker
helt som det skal er det ingen der til å rette opp feilen. En annen
fare er at det funker for godt, og at du ikke våkner når kasetten sier
at du skal.
6.3 Teoretiske bruksmåter
I tillegg til de mulighetene er det noen bruksområder jeg ikke kan gi
inngående beskrivelse av, rett og slett fordi jeg hverken har prøvd
dem eller lest om dem. Noen er ting jeg har hørt om, andre er mine
egne ideer. Dersom noen eksperimenterer med disse bruksmåtene vil jeg
veldig gjerne ha tilbakemelding.
6.31 Rus
Det første området er RUS. Siden rus er 90% forventning og 10% stoff
eller 100% endorfiner burde det være mulig å fremkalle dette ved hjelp
av hypnose. Bedre enn narkotika, billigere enn narkotika og litt
mindre ulovlig enn narkotika. Dette kan gjøres ved henvisninger til
tidligere rusopplevelser eller som en forsterkende effekt av en
kommende rusopplevelse ("når du drikker 1 teskje øl vil du føle det
som om du har drikki 3 liter!").
6.32 Rollespill
Du kan ikke få personer til å tro at de er en annen; men du kan feie
bort enhver nervøsitet og redsel for å spille en annen. Dessuten kan
du tvinge rollespillerene til å klart se for seg tingene du beskriver,
hvis du er spilleder altså. Jeg regner med at du må legge inn en
sekvens om at de skal huske alt som har skjedd, siden
rollespillopplevelsen ellers vil bli gjemt unna i underbevisstheten
som allt annet opplevd under hypnose.
Ved hjelp av hypnose kan du også hamle opp med de klassiske
regelkverrulantene. Dette bør gjøres enkeltvis, for hver spillomgang,
siden varige endringer i pasientens personlighet sterkt frarådes.
(Hvis du ikke vet hva rollespill er, bør du snarest se til å finne det
ut.)
6.33 Personlighetsutvikling
Dette burde være mulig. Ved hjelp av hypnose kan du for eksempel
tvinge inn høy selvtillit eller kritisk sans. Men husk på at dette er
varige endringer i atferd, og ikke personlighet. Jeg regner også med
at det i slike tilfeller er stor sjanse for utvikling av sinnssykdom.
Men dersom du utfører det ved selvhypnose burde det være adskillig
mindre risikabelt; endringen er da helt frivillig.
DEL 7 - SP╪RSM┼L OG SVAR
Jeg har forsøkt å gjøre rede for hypnosen så godt jeg kan, men det er
likevel en god del spørsmål som går igjen. Disse har jeg samlet her,
med svar.
Q: Går det ann å hypnotisere en person mot sin vilje?
A: Nei. Pasienten må i utgangspunktet være villig til å bli
hypnotisert for at det skal fungere.
Q: Går det ann å innbille en person at han er en annen?
A: Nei, det går ikke ann å innbille ham det. Det som skjer er at han
oppfatter beskjeden som at han skal oppføre seg som en annen. Han vil
ikke på noe tidspunkt tro at han er en annen. Forskjellen er ikke
stor, men den er der.
Q: Jeg sovner når jeg prøver selvhypnose. Hva gjør jeg?
A: Drikker kaffe og håper på det beste.
Q: Når pasientene våkner klager de over å ha vondt i hodet. Går det
ann å gjøre noe for å forhindre det?
A: Ja. Fremhev at de vil være friske og uthvilte når de våkner opp, og
at de *ikke* vil har vondt i hodet.
Q: Kan jeg få pasienten til å skifte meninger med hypnose?
A: Nei, men du kan få ham til handle og snakke anderledes. Forskjellen
er igjen ikke stor, men den er der.
Q: Er det farlig?
A: Hvis du ikke vet hva du driver med: Ja, det er det.
Q: Husker pasienten hva som har skjedd under hypnosen?
A: Noen ganger. Dersom du ber dem om å huske/glemme, så gjør de
nettop det.
---***---***---***---***---***---***---***---***---***---****---***---