(Publisert i spalten Menneske og maskin i Morgenbladet, 25. januar 2022.)

For ti år siden kostet en bitcoin fem dollar. I dag må du ut med rundt trettifem tusen. Bitcoin har blitt et betalingsmiddel i El Salvador. Du kan følge kursen på forsiden av DN.

En skulle derfor tro det var lett å forklare hva Bitcoin er for noe. Det var lettere for ti år siden. Da var svaret at Bitcoin er digitale penger som har potensiale til å frigjøre oss fra bankene og sentralbankene. I dag er spørsmålet vanskeligere å besvare. Penger er Bitcoin nemlig ikke.

Først det kjedelige tekniske svaret: Bitcoin er kuponger i en database. Hvis du har den riktige nøkkelen, eier du kupongen og kan overføre hele eller deler av den til andre. En spennende, men mindre viktig, del av forklaringen er at databasen er en åpen, distribuert blokkjede, som er en måte å koordinere dataoppdateringer på mellom parter som ikke stoler på hverandre. Den enkleste måten å få til dette på er å sette millioner av datamaskiner til å gjette tall døgnet rundt. Akkurat denne detaljen er kjempespennende, fordi energiforbruket er så stort at det truer både klimaet og energipolitikken, men dette er ikke viktig for å svare på hva Bitcoin er.

Det opprinnelige svaret, det du fikk under den første store bitcoinblesten for ti år siden, var altså at Bitcoin er digitale penger. Penger er betalingsmidler som også brukes til å måle og lagre verdier. Jeg betaler i norske kroner på butikken. Jeg har lagret norske kroner i banken. Firmaet jeg jobber i måler verdien sin i norske kroner.

Nesten ingen bruker bitcoins som betalingsmiddel. Spesielt ikke de største bitcoinentusiastene, som tenker på kryptolommeboka si slik Onkel Skrue tenker på pengebingen. Bitcoinkursen er så ustabil at du må være gal for å bruke det til å lagre eller måle verdier. Prøv å gå til banken og be om et lån på 10 bitcoins som skal betales tilbake over 25 år, med huset ditt som sikkerhet.

Et av hindrene for bitcoin som betalingsmiddel er at det er dyrt og tregt å overføre dem. Dette prøver man å løse gjennom et lynnettverk, det vil si et lag utenfor blokkjeden hvor parter kan overføre til hverandre uten å måtte oppdatere blokkjeden hver gang. Lynnettverket finnes, men det er foreløpig uklart om det kan skalere til å håndtere det enorme transaksjonsvolumet som oppstår når du og jeg skal betale med bitcoin på butikken.

El Salvadors eksperiment er mislykket. Vedtaket om å gjøre bitcoin til et betalingsmiddel som alle butikker er forpliktet til å godta, ble tvunget gjennom av en autoritær leder som sitter på Twitter og skryter av bitcoingamblingen sin. Landet har utviklet en offisiell bitcoin-lommebok, Chivo, som gjør bruk av lynnettverket, men den fungerer dårlig. Mange hevder at verdiene deres forsvinner fra lommeboka. Til og med bitcoinentusiastene er kritiske.

Hvis bitcoin i dag ikke er penger, og kanskje aldri blir det, hvorfor har kursen da steget så kraftig de siste årene? De fleste som kjøper bitcoin betrakter det nok som et investeringsobjekt, på linje med aksjer, altså noe du investerer i i håp om å få avkastning. Problemet med denne forklaringen er at bitcoin, i motsetning til aksjer, ikke gir deg eierskap til noen underliggende pengestrøm. De eneste pengene som flyter inn i bitcoin-markedet er de som kommer fra nye investorer. Samtidig flyter enorme pengesummer ut, i form av serverutgifter. Det betyr at det eneste som holder bitcoin-verdien over 0 er troen på at den vil fortsette å stige. Fra et investorståsted kan du dermed betrakte verdien som tilnærmet 0, litt på samme måte som sjansen for å overleve daglige runder med russisk rulett er tilnærmet 0.

Bitcoins kursstigning bør derfor forstås som en boble løftet opp av en blanding av medieblest og svindel, som kryptomynter er særlig sårbare for. Mye av prisveksten kan være drevet av Tether, en stablecoin som utstedes under uklare og mistenkelige omstendigheter.

"Enn hvis bitcoin en dag blir fremtidens dollar? Da vil barna mine bli milliardærer!" Javel, greit. Husk forresten på å tenke ut en trygg måte å overføre kryptolommeboka til barna dine når du dør. I denne fremtiden må vi nemlig alle bli IT-sikkerhetseksperter.

Den beste beskrivelsen jeg har funnet av kryptomiljøet er at dette er kulter som låner egenskaper fra Ponzi-svindler og multilevel marketing. I likhet med en Ponzi-svindel, kommer de gamle investorenes fortjeneste utelukkende fra nye investorer. I likhet med multilevel marketing, blir du omfavnet av et felleskap som støtter og oppmuntrer deg. Dette har slått an blant folk som kjeder seg hjemme under pandemien og er frustrert over at døra til økonomisk trygghet fremstår låst. Kom inn til oss, sier kryptomiljøet. Her er du blant venner. Nå er det endelig din tur til å bli velsignet. I likhet med en kult, kan miljøet deles opp i de kyniske som utnytter og de naive som blir utnyttet.

Hva har dette med teknologi å gjøre? Lite, ut over at kryptoentusiaster bruker teknologiske begreper slik Trollmannen fra Oz brukte maskinen sin: Til å få dette til å fremstå som noe mystisk og mektig, når det altså egentlig bare er snakk om kuponger i et database.