Blokkjeder

I web3/krypto-betydningen av ordet er en blokkjede en åpen, distribuert database hvor data ikke skal kunne endres etter at de først er lagret. Dataene består som regel av transaksjoner eller programmer som har som formål å flytte kuponger mellom eiere. Selve blokkjedeteknologi er relativt enkel, kompleksiteten i disse løsningene kommer av at de skal endres uten at noen enkelt autoritet har eierskap over dem. Da må de ulike nodene som vedlikeholder blokkjeden danne konsensus på andre måter. Den enkleste konsensusmekanismen, som de viktigste blokkjedene som Bitcoin og Ethereum bruker, medfører en CPU-bruker som krever strøm på nivå med et mellomstort land.

Kupongene blokkjeden kontrollerer eierskap til er også enkle i seg selv. Summene de selges for (et titalls tusen USD for en bitcoin i 2021), kommer av at de som bruker blokkjeden tillegger dem verdier, for eksempel at man anser Bitcoin for å være penger eller en finansiell investering, eller en NFT (som regel en kupong i Ethereum) for å være et slags digitalt eierskapsbevis.

Fra et teknologisk ståsted fremstår blokkjeder som en spennende men tungvindt løsning på problemene de brukes til. De er litt som å binde deg selv på hender og føtter og så prøve å spille pianokonsert med haka. Det er imponerende at du får det til, men hvorfor må du gjøre det så tungvindt?

Forklaringen på populariteten deres bør søkes i den ideologiske visjonen til de som fremmer dem. Mange anser blokkjeder som en revolusjonær teknologi som åpner opp en rekke dører som tidligere har vært lukket. Det er riktigere å se på blokkjeden som teknologien du ender opp når du lukker den ene døren etter den andre og insisterer på at teknologi skal stemme overens med en snever liberalistisk forståelse av hvordan et samfunn fungerer. Den eneste grunnen til at smarte kontrakter skulle være en god idé er at du av ideologiske grunner mener at samfunnet, politikken og rettsvesenet bør ha langt mindre makt over organisasjoner og selskaper enn i dag, for eksempel at de ikke bør kunne gripe inn i tilfelle tyveri. Uten denne begrensningen kunne man sett for seg “smarte kontrakter” som var langt mer nyttige enn de som kan legges på en blokkjede.

Se også: