Ingen plikt å stemme

Sommeren er på vei mot slutten, og valgkampen er snart over oss. Et obligatorisk innslag er at synsere og eksperter beklager den synkende valgdeltakelsen. De snakker om å fenge apatiske førstegangsvelgere, om å kurere den økende politikerforakten, om latskap og forfall. "Sofavelgeren", mener de, er en fare for demokratiet, et sykdomstegn. Tenk på land hvor man ikke har mulighet til å velge sine egne ledere. Gjør så din borgerplikt og stem!

Jeg har politikerforakt, og jeg ønsker ikke å bli kurert. Valgkamp er en tid for løgnere, oppviglere og hyklere. Alternativet er riktignok mye værre, men det betyr ikke at jeg smilende omfavner den fantasiverdenen partiene bygger for oss, hvor de personlig representerer demokratiets styrke, og modig bekjemper ondskap og idioti i Stortingets korridorer.

Allikevel kommer jeg til å stemme. Ikke fordi jeg har funnet et parti uten løgnere og hyklere, men fordi jeg har meninger om hvordan landet bør styres, meninger som sammenfaller mer med noen partier enn med andre. At de også er fulle av feil får jeg leve med. Et av demokratiets funksjoner er å begrense politikernes makt til å ødelegge, det er bare diktaturer som står og faller på lederskapet.

Ikke alle er som meg. Noen forakter politikerne for mye til å stemme på noen av dem. Andre bryr seg ikke, vet ikke, gidder ikke, følger ikke med. Mitt budskap til disse er: Vær så god. Sitt hjemme på valgdagen hvis du vil, og ikke skam deg. Det er ingenting udemokratisk ved å forakte politikere, eller ved å stille deg utenfor politikken.

Tvert i mot: Hvis du ikke følger med, hvis du ikke egentlig foretrekker noen partier, hvis du ikke har meninger, da er det bedre at du holder deg hjemme. Et valg er ikke en støtteerklæring til demokratiet, det er et .. valg, en beslutning om hvordan landet bør styres. Når vi gjør valg, enten det er på jobben, hjemme, eller i politikken, er det lurt å tenke litt først. Hva ønsker vi å oppnå? Hvilke alternativer har vi? Hva vil konsekvensene kunne være?

Hvis du ikke har tenkt gjennom noe av dette før 12 September gjør du demokratiet en tjeneste ved å ikke stemme. Hvis alt du gjør er å følge med på én partilederdebatt, fordi du føler at du må, og velger partiet til den som er flinkest til å snakke for seg, så gjør du demokratiet en tjeneste ved å ikke stemme. Jeg sier ikke at du ikke skal ha lov, bare at du ikke bør la noen innbille deg at du har en "plikt" til å kaste terning på valgdagen, at du saboterer demokratiet hvis du ikke bryr deg.

Både apati og politikerforakt er nemlig sunnhetstegn i et demokratisk samfunn. Apati, fordi den kommer av at folk har det for godt til å være sinte og engasjerte. Politikerforakt, fordi det viser at folk har gjennomskuet sine egne ledere, noe som er utgangspunktet for og bærebjelken i etthvert demokrati.

Derimot er overfladiskhet og uvitende velgere et sykdomstegn, og det er nettop det vi får når alle skal mobbes (eller tvinges, som enkelte vil) til å gjøre sin "borgerplikt".

Velg fordi du føler at du har noe å bidra med, ikke fordi du må. Det er ingen skam å sitte hjemme.

(Oppdatering: Mer om hvorfor jeg beundrer demokratiet, men ikke politikere.)

(Også publisert i Dagbladets politikkblog.)




Comments

Trackback

Trackback URL: /cgi-bin/mt/mt-tb.cgi/1691

Post a comment

Comments on posts from the old Movable Type blog has been disabled.