Sakprosa om trusler mot konsentrasjonen vår, bredere fokus enn teknologi. En del bra, en del tull.

Vinklinger

• Konsentrasjon: En lang rekke faktorer truer oppmerksomheten vår, fra mobiltelefon til økt tempo og arbeidspress. Kan ikke løses ved individuell handling.
• Adverse childhood experiences: Traumatiske opplevelser i barndommen gir dramatisk økning i risiko for oppmerksomhet og atferdsproblemer.
• Barneoppdragelse: Barn bør få leke mer fritt, bevege seg i verden uten voksent oppsyn.
• Boklesing: Digitale distraksjoner gjorde det vanskelig for Hari å lese lange bøker, avkobling gjorde det mulig igjen.
• Mørke mønstre: Teknologiselskaper jobber målrette for å manipulere folks atferd til å bruke mest mulig tid på appene deres.
• Psykisk helse: Voksne bør jobbe mindre, barn bør få mer tid til å leke, også i skolen.
• Søvn: Verden er i en søvnkrise, med store skadevirkninger. Digital avkobling hjalp for Hari.

(En del bra i denne boken, særlig de første kapitlene, om ulike trusler mot konsentrasjonen vår. Hari henger seg ikke opp i smarttelefonen som den ene store faren, men knytter problemet også til underliggende sosiale og økonomiske omstendigheter. Stress, traumer, arbeidspress. Han beskriver godt et ideal jeg tror gir mye mening: Et liv med fokus, flytfølelse, tankevandring, kreativitet, tid til å slappe av, frihet til å leke.

Kapitlene med Silicon Valley-avhoppere som Tristan Harris er dårlige. Virker som de har autoritet utelukkende fordi de har jobbet med dette, og beskriver de onde intensjonene til selskaper som Google og Meta. Akkurat det skal de tros på. Men det betyr ikke at de faktisk forstår hva som foregår, eller at forsøkene på å kontrollere atferden vår fungerer etter hensikten. Løsningsforslagene de legger frem er tåpelige.)

Innledning

Anekdote om 9 år gammel gudsønn som var besatt av Elvis. Men få år senere har han droppet ut av skolen, hopper fra skjerm til skjerm dagen lang. Lett å distrahere. Hari mener det samme skjedde med mange av oss på samme tid. Vi sliter med å lese bøker. Vil heller twitre. (Joda, men niåringen ble tenåring!) s12

Hari husker et gammelt løfte om å ta med gutten til Graceland. Foreslår å gjøre det nå men uten skjerm på dagtid. s13

Ser at turistene på Graceland bruker teite apper til å lære om stedet, i stedet for å s. Hari blir fortvilet, konfronterer et ektepar - “vi er faktisk her, det er ikke nødvendig med skjerm!” (Ganske kristen frelsesfortelling dette så langt. Grepet med gudsønnen som har falt fra.) s14

Gutten bryter løftet om ikke skjerm på dagtid - han kan jo ikke leve uten Snapchat. Hari konfronterer ham også. Anklager ham for å være så redd for å gå glipp av ting på mobilen at han går glipp av det som er rett foran øynene hans. Men Hari innser at sinnet hans egentlig var rettet mot ham selv. Håpet å slippe unna distraksjonene, men det finnes ingen pusterom, samme hvor de drar. s15-16

Turister kjemper seg fram til Mona Lisa for en selfie, ser ikke på maleriet mer enn et sekund, slik de gjorde før. (Men hvor meningsfull var den aktiviteten før mobilen da? Var ikke det å ha “sett Mona Lisa” i 19xx også et uttrykk for noe lignende overfladisk og teit? Når ble vi nostalgiske for 1900-tallets masseturisme? Ble iallfall heftig kritisert av kunstelskere.) s17

Roy Baumeister, ekspert på viljestyrke, som selv mener konsentrasjonen hans har blitt dårligere. Kunne lese og skrive lenger, nå tar han pauser for å spille. Er denne endringen en illusjon? Alle mister konsentrasjon med alderen. Mange har klagd på dette til alle tider. Dessverre er det ikke gjort gode nok målinger på folks konsentrasjonsevne før nylig. (Og hvilke gamle dager skal vi sammenligne oss med? Lett å gjøre 1900-tallets vestlige middelklasse til en slags normal, uten å tenke over at også dette var en rar, ny livsstil. Og vi burde også spørre hva folk til ulike tider har hatt å bruke konsentrasjonen sin på. Var bønder på 1700-tallet ekstremt fokuserte, og brukte alt på å lese Bibelen? Fabrikkarbeidere og sjømenn på 1800-tallet?) s18

Men vi vet mye om hvilke faktorer som påvirker konsentrasjonen, og at disse nå stort sett trekker i negativ retning. s19

Det er feil å gi skylden til late enkeltpersoner, eller til bestemte teknologier. Det er noe med måten samfunnet er designet på som gjør at fokus alltid kjemper motstrøms. Omtrent slik alt legger til rette for overvekt. (Den vanskeligste distraksjonen jeg opplever mens jeg leser akkurat dette er barna som hopper på en trampoline på feriestedet vi har leid et par dager, og som vil vise meg ting. Helt greit egentlig.) s20

Mektige krefter står bak. (Hva?!) Langt mer enn Big Tech. Noen ting har å gjøre med individ, men ganske begrenset. (Hva er “normalen” vi sammenligner med? Vesten 1960? 1800?) s21

Tre grunner til å gjøre noe: 1) Uten oppmerksomhet kan man ikke oppnå det man ønsker. Mange kontorarbeidere får aldri anledning til å fokusere i lengre perioder. Avbrutt hele tiden. s22

2. Uten konsentrasjon kan vi ikke løse problemer som samfunn. F.eks. klimakrisen, som tidligere generasjoner kanskje allerede ville vært godt i gang med å løse. (Tvilsomt! De slet med stor problemer de og!) Konsentrasjonskrisen skjer samtidig som demokratiets verste krise siden 1930-årene. Folk uten konsentrasjon tiltrekke av enkle autoritære løsninger. (Javel? Og hva med 1920-30-årene?) s23

3. Vi må forstå hva som skjer for å kunne endre det. En menneskeskapt krise som også kan løses av oss. s24

Har intervjuet forskere innen blant annet nevrologi og sosiologi. Ofte komplekse, uklare svar. Noe i denne boken bygger på mye forskning, annet er mer spekulativt. Hari ønsker å være ærlig o mhva som er hva. s24

Sluttnoter på bokens nettsted, med fordypning i forskningen. s25

Haris første ide: Løse problemet med personlig selvdisiplin. Digital detox på en strand i tre måneder. Antagelse om at problemet lå i ham selv. Drøm om å slippe fri fra teknologien, klare å lese bøker igjen. s26

Grunn 1: Økende hastighet, svitsjing og filtrering

Hari forsøker en total frakobling med laptop og mobil uten internett. Får tre reaksjoner fra andre: 1) Skjønner ikke hva han snakker om. 2) Bekymring på hans vegne. 3) Misunnelse. All den frigitte tiden! s29

Kjøper dingser som kan erstatte mobilen og legger den bak seg. (Ingen barn i denne fortellingen. En ansvarsfrihet som gjør det mulig med teite eksperimenter. Greit, men da mister man også perspektivet med barn som distraksjonskilde? Støynivå som ikke tillater konsentrasjon. Da blir det lett mobil i stedet for bok. Eneste jeg har funnet som kan overvinne barnas distraksjonseffekt: Kryssord.) s31

Forhåndsforpliktelse - som Odyssevs - er en god måte å bryte destruktive vaner på. s32

Opplever det som en befrielse å komme til sandstranden i Provincetown. Ler av glede. 39 år, har aldri tatt ferie før. (Eh .. kanskje det er veldig relevant her??! Destruktiv arbeidsmoral har ødelagt ham?) Var vant med å samle inn informasjon hele døgnet, som en tvangsforet gås. s33

Hari kjenner en umiddelbar glede ved å leve frakoblet. Men en han blir kjent med, sier at gleden kan være kortvarig. Når distraksjonen er borte, forstår du hva du distraherte deg selv fra. s37

Blir mer sosial og rolig. Gamle minner bobler fram. Tiden går langsommere. s38

Sune Lehmann: Dansk professor som slet med å nyte tiden med de livlige barna sine. Grep heller etter mobilen. (Kan ha litt med at barn er slitsomme, stressende, overveldende? Også kjempesøte og fine, men la oss ikke romantisere hvert eneste jævla sekund som foreldre!) s40

Lehmann: Studie om hvor lenge folk kollektivt fokuserer på et tema på Twitter, Reddit og andre tjenester. Ned siden 2006-2014. (Rar tilnærming. Så mange faktorer som kan spille inn!) Wikipedia er unntaket. (Fordi de ikke har anbefalingsalgoritmer?) s41

Man finner det samme ved n-gram-søk i Google Books tilbake til 1880. Stadig raskere utskiftning av tema. (Men dette er vel noe annet enn individuell konsentrasjon!) s42

Lehmann mener det er selve informasjonsmengden som driver akselerasjonen. s43

Den høye farten i endringene oppleves deilig, men dybde krever tid og refleksjon. Dette går tapt. Lehmann mener vi er på vei mot en tålegrense. Han frykter en framtid hvor overklassen beskytter oppmerksomheten sin, mens resten manipuleres og overvåkes. (Hm .. men hvem har mest tid til sosiale medier? Nedlatende perspektiv, gjentar myten om den manipulerbare massen som forstår sine egne interesser.) Reagerte med å kutte drastisk ned på sin egen mediebrku. s44-45

Dette er en pionerstudie, men støttes opp av to forskningsområder: 1) Hurtiglesing. Folk kan lese fort, men da forstår de også mindre, foretrekker enklere tekster. 2) Konsentrasjonsevnen øker når man gjør langsomme ting, som yoga, tai-chi, meditasjon, (eller lese og ta notater i margen på en bok! En ekstra sakte måte å lese på.) s46-47

Guy Claxton: Vi må krympe verden slik at den passer vår kognitive båndbredde. s47

Hari begynner med yoga i Provincetown, lærer sakte å overvinne kjedsomheten, blir i stand til å meditere. s48

Men hvis det stemmer at informasjonsmengden overvelder oss, hvorfor har vi da så få negative reaksjoner på dette? Earl Miller: Fordi vi lider av en vrangforestilling om at vi multitasker. Dette er feil. Vi klarer en, til nød to, tanker samtidig. (Ja.. men det er også et tvilsomt spor at vi ikke selv er i stand til å vurdere om vi er overveldet eller ikke.) s49

Når folk tror de multitasker, driver de egentlig med sjonglering. Fram og tilbake mellom oppgaver. Dette svekker fokus på fire måter.

• 1. Kostnaden ved å bytte kontinuerlig. Krever mye tid og ressurser. Ineffektiv hjernekraftutnyttelse. En Hewlett-Packard-studie mener det tilsvarer et fall i 10 IQ-poeng.
• 2. Forkludringseffekten. Byttingen introduserer feil som må rettes opp. Mer overfladisk resultat.
• 3. Tapt kreativitet på lengre sikt. Kreativitet avhenger av tid uten hindringer, hvor hjernen kan lage nye forbindelser mellom ting du har absorbert. Kontekstsbytte gir mindre tid til dette. s50-51
• 4. Redusert minne. Husker mindre av det man gjorde. (Det interessante med disse funnene er at de ikke har å gjøre med “skjerm”, men for eksempel også burde gjelde når det er mennesker som avbryter deg.) Mange kontorarbeidere får aldri en hel time uten avbrytelser. (Men et annet perspektiv. De ønsker distraksjon, fordi jobben er kjedelig.) s52

Upublisert studie ved Carnegie Mellon University’s Human Computer Interaction Lab: De som gjør en oppgave men blir stadig avbrutt av meldinger gjør det 20-30% dårligere enn de som ikke blir avbrutt. (Burde kunne deles opp i to effekter: Tiden de bruker på å lese meldingene gjør at de har mindre tid til å løse oppgaven. Og en ekstra overhead som følge av kontektsbyttet.) s53

Unge voksne tror de kan følge med på 6-7 medieformer samtidig. Men vi er ikke maskiner. Noe av gleden Hari fikk ved å logge av kom fra å kunne fokusere på én ting om gangen. Jobbe innenfor hjernens begrensninger. s54

Miller: Hjernen er en muskel. Den kan trene opp evnen til å fokusere i stadig lengre period. Fjern distraksjonskildene. Viljestyrke alene er ikke nok.

Adam Gazzaley: Hjernen er en nattklubb med en utkaster som fjerner all irrelevant informasjon, slik at du kan tenke sammenhengende. s55

“Utkasteren” er den pre-frontale cortext. All svitsjingen gjør oppgaven dens vanskeligere. I tillegg kommer det økende støynvået rundt oss, og alt annet som krever oppmerksomhet. (Derfor den enorme friheten ved å bruke støydempende hodetelefoner. Tar friheten tilbake.) s56

Hari hadde to uker med lykke og ro i Provincetown. Så ble alt verre. s57

Grunn 2: Flytstadiene lammes

Hari begynte å kjenne på et sterkere savn etter mobilen sin. Slet fortsatt med å fokusere på bøker. Leste Dickens som om han scannet en blogg. s58

Ble samtidig slått av folk rundt ham som han la merke til at bare sender, uten å motta. Folk på date som bare snakker om seg selv. s59

Det han savnet fra sosiale medier var bekreftelsen av hans egen status. Du er noe. Narsissisme er en korrumpering av oppmerksomheten, hvor den kun vendes mot seg selv. (Men det sosiale savnet han føler er jo også naturlig. Mennesker er ikke eneboere, det er naturlig å knytte oss til andre og bry oss om hva de synes om oss. Og narsissisme er ikke noe alle lider av - heller ikke på sosiale medier.) s60

Sosiale medier gir utallige daglige signaler om at du blir sett. Fraværet føles dered som at du har blitt ingenting. Hari opplever de fysiske samtalen som mindre intense enn de han var vant med fra nettet. (Ikke min erfaring! Og psykologisk tvilsomt. Vi er skapt for et sosialt liv i hverdagen. Bør forvente at fysisk nærvær oppleves mer meningsfullt, med unntak av de som har sosial angst, er ekstremt sjenerte, e.l.) s61

Mihaly Csikszentmihalyi reagerte på B. F. Skinners syn på mennesket, orientert rundt belønning og straff. All oppførsel kan formes på denne måten. Et dystert bilde. Ville forske på det kreative og positive i stedet. s65

Csikszentmihalyi studerte kunstnere som forsvant inn i en neste hypnotisk transe mens de jobbet med et bilde. Men når de var ferdige, la de det bort, var ikke interessert lenger. Ikke opptatt av belønning, ikke engang av penger. (Neivel? Skeptisk.) Brudd med Skinners idé om at vi gjør alt for belønning. Det de likte var selve skaperprosessen. (Som vel er en belønning, men kommer innenfra.) s66

Han snakket også med andre som hadde vanskelige hobbyer uten en klar belønning. Svømme, klatre, sjakkspillere. De snakket om å være i en mystisk tilstand av flyt, hvor tid og verden rundt ble borte. Høydepunkt i livet. Mister følelsen av seg selv, forsvinner inn i opplevelsen. s67

Å slappe av skaper ikke flyt. Du trenger tre ting:

• 1. Et klart bestemt mål, som du legger andre ting til side for å nå. (Ja, men du bruker ikke 100% av tiden på alt. En viss svitsjing er nødvendig.)
• 2. Aktiviteten må gi mening for deg personlig.
• 3. Målet må være på randen av det du klarer, men ikke utenfor rekkevidde. Akkurat passe vanskelig. s68-69

Jo mer flyt vi opplever, jo mer velvære. Vi bør rfokusere på slike ting som gjør livene våre bedre. Men teknologien vår er bygget opp rundt Skinners visjon: Manipulerende belønning. Skinner vs Csikszentmihalyi. s70

Csikszentmihalyi fant på slutten av 1980-årene at skjermaktiviteter ga minst flyt. (Veldig lenge siden!) s72

Hari innså at han ikke bare måtte fjerne distraksjonene, men finne noe positivt å fylle tiden med. Begnte å skrive roman. Fant flyten etter et par uker. s73

Etter to måneder kunne han lese bøker i lengre perioder også. Ønsket seg ikke tilbake til epost og internett. Men dette er en uholdbar innstilling. Disse erfaringene må integreres i hverdagen. s74

Grunn 3: Økt fysisk og mental utmattelse

Hari har hatt søvnproblemer siden han var tenåring. Må jage bort støyen i hodet med TV-serier, tar melatonin, sovner mellom ett og to. Vekkes brått av radioalarm med stressende nyheter. (Søvn! Menneskeutgaven av “har du prøvde å skru den av og på igjen?”) s76

Fikk sove ut ordentlig i Provincetown. Sovnet rolig uten bøker, våknet ordentl uthvilt uten alarm. Byttet ut maskinens rytme med solens rytme. s77

Charles Czeisler: Det første som forsvinner ved søvnmangel er konsentrasjonsevnen. Gjort forskning på folk som holdes våkne lenge men må løe oppgaver. Hukommelsen kollapser også, det er som å være full. s78

Folk sover mindre enn før. Mange alt for lite. 40% i USA mindre enn 7t. 23% i UK mindre enn 5. Barn 85 minutter mindre enn for 100 år siden. (Er det en skjult rød tråd i denne boken med folk som rett og slett bare jobber for mye, presses fra alle kanter, ikke stopper opp, og mest av alt bare behøver å få hvile ut og ta seg en god ferie?) s79

Når man har søvnmangel kan man oppleve korte øyeblikk med lokal søvn, hvor deler av hjernen skrur seg av, men øynene er åpne, uten at man legger merke til det. s80

Roxanne Prichard: Bekymret siden 2004 over hvor trøtte unge voksne er. Mange vet ikke at noe annet er mulig. Har alltid vært trøtt, lørt av foreldrene å kutte søvnen. s81

Kroppen tolker søvnmangel som et krisesignal. Derfor småbransfamilier greier seg, men det koster. Økt blodtrykk, mer hurtigmat og sukker. Fokus og kreativitet ofres. Minner bearbeides ikke ordentlig. s82

Koffein fjerner ikke problemet, bare signalet som forteller deg at du er trøtt. s83

Bred enighet om at det økende søvnunderskuddet er en av årsakene til fallende konsentrasjonsevner. Søvn er nødvendig for ulike opprydningsjobber i hjernen. s84-85

Tore Nielsen: Én teori om drømmer er at de hjelper oss å forholde oss følelsesmessig til det vi opplever. Men den mest intense REM-søvnen skjer først 7-8 timer ut i søvnen. s86

Roxanne Prichard: Kunstig fremkalt søvn er ikke like bra som naturlig. Medisiner har bieffekter, som mindre REM-søvn, og bør ikke brukes over lengre tid. s87

Hvorfor gir vi avkall på noe så viktig? (Har det noe å si hvor mye man jobber? Bruker så mye tid på jobb og pendling at søvn er det eneste stedet vi kan hente litt tid til familien eller egentid?) s88

Charles Czeisler: Elektrisk lys kan bidra. Vi får naturlig litt ekstra energi når solen går ned - men nå bestemmer vi selv når den skal gå ned. (Tja, hva med nordlige områder med vintermørke og midnattsol? Kan jo hende at vi egentlig er veldig fleksible i hvordan vi påvirkes av lys.) s88

Czeisler: Fjern kunstige lyskilder fra soverommet. Unngå “blått lys” fra telefonen to timer før leggetid. (Har ikke forskere nylig gått bort fra teorien om blått lys?) s90

Prichard: Sett mobilen til ladig i et annet rom når du sover. (Men å sovne med mobilen på nattbordet er null problem for meg. Savner mer om variasjonen her, at mennesker er forskjellige.) Senk temperaturen på rommet. s91

Grunn 4: Kollaps i uavbrutt lesing

Hari har snakket med mange som forteller om hvor vanskelig de nå synes det er å lese bøker. Også folk som jobber med bøker, som bokhandlere, kritikere, .. s92

The American Time Use Survey: Stort fall i amerikanere om leser for fornøyelsens skyld. Ned 40% for menn, 2004-2017, og 28% for kvinner. (Er mengden fritid en faktor her?)

Csikszentmihalyi: Bøker er en form for flyt hvem som helst kan ta del i. Ikke alle kan bli kunstnere, men alle kan lese en bok. s93

Anne Mangen: Bøker lærer oss å lese lineært, konsentrert om én ting om gangen. Skjerm legger opp til manisk hopping, skanning og kumlesing for å hente ut det vi er ute etter. Dette smitter over på hvordan vi så leser bøker etterpå. s94

Screen inferiority: 54 studier sier at vi husker og forstår mindre av det vi har lest på skjerm. (Nja. Litt mindre, ikke mye.) Hari: Nedgang i boklesning kan dermed være både symptom og årsak. s95

Ref Marshall McLuhan: Mediet er budskapet. Alle medier er briller som former virkeligheten på bestemte måter. Har skjulte premisser du tar del i gjennom å bruke dem. s96

Twitters premisser: 1) Ikke fokuser på én ting lenge. 2) Verden skal tolkes og gripes umiddelbart. 3) Det som teller er den umiddelbare reaksjonen.

Facebooks premisser: 1) Livet ditt skal vise fram, redigert. 2) Det som teller er den umiddelbare reaksjonen. 3) Vennskap er å følge med på hverandres redigerte høydepunkter.

Instagram: Det viktigste er hvordan du ser ut utenpå. s97

Alle disse premissene er feil. Twitter: Verden kan ikke forstås med korte meldinger. Facebook: Vennskap er å gjør eting sammen i den virkelige verden. (Ja, men begge formene for vennskap har sin verdi. Dette blir for lettvint.) s98

Bokas premisser og budskap er derimot: 1) Livet er mangfoldig, krever langvarig dyp tenkning. (Kommer an på boka!) 2) Det er verdt å snevre inn oppmerksomheten, legge andre bekymringer til side. 3) Det verdt å bruke tid på andre menneskers komplekse indre liv. (Kommer an på boka! Mye av dette er forøvrig felles med dataspill.) s99

Raymond Mar: Studier som viser at de som leser romaner har betydelig bedre evner til å tyde andres følelser, også sammenlignet med de som mest leser sakprosa. (Hva er årsak og virkning her?) s100

Mar mener at lesing kombinerer oppmerksomhet rettet utover med oppmerksomhet rettet innover. God simulering av å være et annet menneske. Bedre enn å bare forestille seg dette ufokusert. (Overlapp med effekten av personlige fortellinger for påvirkning. Isåfall burde sakprosa som formidler fortellinger ha samme effekt som skjønnlitteratur.) s101

Mange studier viser det samme. Men Mar er klar på at årsakssammenhengen kan gå begge veier. Og det handler ikke om bøker direkte, men om komplekse, lange fortellinger vs fragmenter. (På den andre siden: Min egen opplevelse er at sosiale medier har gitt meg tilgang til typer mennesker jeg ellers ikke ville hørt fra. Minoriteter jeg ikke møter i hverdagen, andre kulturer, folk med praktisk erfaring jeg selv ikke har tilgang på.) s102

Hari: Vi internaliserer stemmene vi eksponeres for. Det har noe å si om de formidler komplekse historier eller skrik og raseri. (Enig!)

Grunn 5: Avbrutt tankeflukt

Etter William James tenker vi ofte på oppmerksomheten som et søkelys, rettet mot artisten på scenen. (Gjør man fremdeles det?) s105

Men en annen type viktig oppmerksomhet er den ufokuserte og kreative som oppstår når tankene kan flyte fritt, for eksempel når du går en tur. Hari var vant med å fylle all ledig tid, for eksempel med podcaster, sjekke mobilen. s106

Hari begynte å vandre i timesvis. Ble mer kreativ. Oppdaget en ny form for fokus, tankevandring. s107

Marcus Raichle: Forsket på hva som skjer i hjernen vår når vi ikke gjør noe bestemt. Ikke inaktiv, men går over i en defaultmodus. Men det er uenighet om tankevandring er defaultmodusen, eller noe annet. s108

Nathan Spreng, Jonathan Smallwood. Ny forskning på hva som skjer ved tankevandring. 1) Verden gir langsomt mening. Det er vanlig å la tankene vandre litt mens man leser. Dette er lesing, og en viktig måte å hente mening fra tekstn. Det samme gjelder for livet. Vandring åpner for langiktige avgjørelser, kreativitet. s109

2. Vandring skaper nye forbindelser. Mange kreative gjennombrudd skjedde ikke når forskeren eller kunstneren fokuserte på problemet, men når de log tankene vandre. (Meg i 1995: Endret mening om Gud etter at jeg logget av, satt og tenkte alene i bilen.) s110

3. Mental tidsreisning. Streifing fremover og bakover i tid, forbereder deg på fremtiden. Hari har følt en puritansk tiflredshet ved fokusert arbeide, skam ved dagdrømming, men forstår nå at dette også er viktig. s111

Det er viktig å konsentrere seg om det som er rett foran deg, men også la hjernen fordøye dette. Konstant svitsjing umuliggjør begge deler. s112

Målinger av lykke gjennom dagen viser at mange føler seg ulykkelige, når tankene begynner å vandre. Det er fordi de da får tid til å gruble over ting som faktisk plager dem. Hvis livet ikke er fullt av stres og engstelse, oppleves tankevandring positivt. s114

Hari bekymret seg over hvor mye epost han hadde samlet opp mens han var avlogget, men når han kommer tilbake viser det seg å være lite. Og ingen på Twitter har brydd seg med at han har forsvunnet. s116

Hari vil ikke at det skal bli som før. Installerer Freedom på laptopen, som låser funksjoner som nett i en periode, og en safe med tidsstyring for å legge mobilen i. (Ok men dette er jo ekstremt! Joda et individperspektiv på dette er begrenset, men Haris omstendighet virker jo faktisk sære. Totalt utbrent fra mangel på ferie, så avhengig at mobilen må løses bort.) s117

Ble gradvis mer aktiv på sosiale medier og epost igjen, og følte på en skam over å ha mislyktes. Innsiktene fra Provincetown virket skjøre. Hvorfor?

Grunn 6: Fremvekst av teknologi som kan spore og manipulere deg (Del 1)

James Williams, eks-Google: Digital avgiftning er som å løse luftforurensning ved å gå med gassmaske. Ikke bærekraftig på sikt. Det er omgivelsene som betyr mest. s119

Dagens teknologi skader oppmerksomheten vår. Det er en dypere, underliggende kraftig her som må overvinnes. Ref Tristan Harris, kjent for The Social Dilemma. (Å nei!) s120

Harris har tryllekunst som hobby. Nøkkelen er å manipulere fokus. Da blir du i noen tilfeller tryllekunstnerens marionett. (Hva?! Dette er jo bare lek.) Hari imponert av et triks hvor en venn av Harris får ham til å velge et bestemt kort gjennom ubevisst øyebevegelser. (Hva er suksessraten for dette? Uansett ekstremt lite overførbart til andre arenaer.) s121

Tryllekunstnere trenger ikke forstå styrkene dine, bare svakhetene. Tristan tok et kurs hos Persuasive Technologies Lab på Stanford University i 2002, hvor Brian Jeffrey Fogg formidlet det forskere har lært om hvordan man kan endre folks atferd. s122

Fogg var opptatt av hvordan datamaskinen kan overtale og overbevise oss. Samlet lang liste med triks, mange inspirert av B. F. Skinner. Harris var imponert over å oppdage disse usynlige reglene. Potensiale for makt. Samme appell som tryllekunster. (Og samme begrensete overførbarhet. Ekstremt vanskelig å få folk til å endre atferd på en måte de ikke selv ønsker.) s123

Harris laget en app i kurset som skulle hjelpe mot Seasonal Affective Disorder gjennom at du kunne sende et bilde av solvær til vennen din, hvis det var dårlig vær der de befant seg. (For en ufattelig dårlig idé!) Men andre på kurset ble inspirert til å lansere Instagram. Bygget på Skinners idé om umiddelbar forsterking. Vis likes med en gang. Også andre kjente løsninger kom ut av dette kurset. s124

Men Harris var mer bekymret over sin egen søvnløse epostsjekking. Kurset la vekt på at ideene skulle brukes til noe godt. Men klassen diskuterte også mulighetene for misbruk. Hva om noen kunne lage en personlighetsprofil for alle i verden og bruke den til manipulering? Senere skjedde dette med Cambridge Analytica. (Njei.. Intensjon er ikke gjennomføring.) s125

Harris laget en app hvor linker ikke åpner en ny tab, men en liten boks om oppsummerer innholdet. (Eh .. enda en dårlig idé.) Dermed bevares fokus. Kjøpt opp av Google, hvor han kom inn i en verden med enorm makt over brukeroppelvelsen til en milliard brukere. s126

Harris jobbet med Google. Foreslo forbedringer som kunne redusere distraksjonene han selv følte på, men dette ble dårlig mottatt. Kulturen var bygget opp rundt engasjement, dvs maksimere tidsbruk. Skremt av hvor skjødesløst selskapet behandlet oppmerksomheten til en milliard brukere. s127

Utviklerne der kom opp med stadig nye måter å distrahere folk, for eksempel summe hver gang det kom en epost. Et våpenkappløp med andre apper som gjorde det samme. (Joda, avbrytelser er dårlig, men Harris plasserer seg i midten av en historie hvor han nok kanskje var mer i periferien.) s128

Harris opplevde at han satt bak lukkete dører i et kontrollrom hvor tallskivene var skrudd til 10. Sluttet i Google. (Sikkert en god kilde på hvordan de tenker der - men ikke på hva effekten er!) s129

På vei ut av Google laget han en presentasjon som oppfordret til å slutte å distrahere brukerne så mye. Ble godt mottatt. Mange kjente seg igjen. Ble tilbudt ny stilling som designetiker. s130

Som designetiker studerte han hvordan SnapChat bruker streaks til å få ungdommer til å sende bilder hver dag. Utnyttet det sosiae behovet deres. Foreslo tiltak for google-produkter, men det meste ble avvist som forvirrende og ulønnsomt. (Vel - ideen om epostvarsling bare en gang om dagen er jo ikke så bra da!) s132

Harris ble værende i jobben i to år, men opplevde den som håplø. For sterke insentiver i feil retning. s133

Aza Raskin fant opp infinite scroll - kontinuerlig skrolling. s134

Førte til bedre brukeropplevelse, men også mer tidsbruk. Regnet en dag på deg: 200 000 flere livsløp brukes hver dag på kontinuerlig skrolling som følge av dette. Ble skremt. Tiden kunne ha vær brukt på noe bedre. (Et meningsløst tall!) s135

Ønsket å lage en app som la til rette fro at folk gjorde mer sammen i det virkelige livet, men investorene ville bare høre om hvor mye oppmerksomhet den ville fange. s136

Raskin opplevde at mange i Silicon Valley sliter med det samme. Ironik at mange i Google og Facebook er opptatt av meditasjon og mindfulness, men samtidig lager apper som ødelegger for dette. s137

Sean Parker og andre Silicon Valley-veteraner har også fått kalde føtter. Vil ikke at de selv og barna deres skal leve i verden de har skapt. s138

Grunn 6: Fremvekst av teknologi som kan spore og manipulere deg (Del 2)

Harris: Hvorfor lar ikke Facebook deg enkelte komme i kontakt med venner som befinner seg fysisk i nærheten av deg? Lett å implementere, alle ville elsket det. (Hallo! Personvern! Stalking!) s139

Årsaken er at Facebook og Google tjener mer for hvert sekund du er pålogget. To måter: 1) Kan vise deg flere annonser. 2) Forbedrer overvåkningsprofilen de har for deg. s140

Raskin: Det er som om de har en voodoo-dukket av deg som de kan teste ut innhold og annonser på, for å finne ut hva du vil like. Det er derfr en del av annonsene deres treffer sjokkerende bra, ikke fordi de faktisk avlytter samtalene dine. Hari innvender at annonsene ofte treffer dårlig, men Raskin mener de bare blir bedre og bedre. (Hari har rett her.) s141

Google Maps, Amazon Echo osv er gratis / billig fordi de muliggjør mer datainnsamling. Ref Shoshana Zuboff om overvåkningskapitalismen. s142

En Facebook-feature som gjorde det lettere å tilbringe tid sammen fysisk ville redusert tidsbruk / engasjement. Dermed uønsket. Hari har trodd at enhver smarttelefon ville hatt sammen effekt, men innser at det kunne vært annerledes. (Ja, men også Allheimen kan være en tidsfelle! Sosiale medier har en iboende tiltrekningskraft som ikke er avhengig av mørke designmønstre.) s143

Mobiltelefonen kan designes for å respektere oppmerksmheten og målene dine. Silicon Valley har bare valgt å ikke gjøre det. (Ok, men har du eksempler på noe so mer designet slik som også folk ønsker å bruke? Er forskjellen egentlig å stor mellom X og Mastodon?) s144

Facebook viser deg innhold ut fra hva den tror vil få deg til å bruke mest tid. (Tja.. mye dårlig AI-tøv nå. Det jeg ville brukt tid på er det jeg kunne ønsket å kommentere, fordi det faktisk er interessant. Det er Facebook dårlig til å finne! Det eneste de har forstått, er at jeg er mer interessert i enkelte personer. Men klarer ikke å utlede noen mønstre av dette, skape den opplevelsen jeg faktisk ville brukt tid på.) s145

Facebook kunne valgt ut innhod som gjør deg glad, eller sint. Algoritmen bryr seg ikke , så lenge du bruker tid. Men generelt bruker vi mer tid på det negative, så da får vi det. (Joda. Generell innsikt, sikkert ganske sant. Men likevel sjokkerende hvor dårlig Facebook er til å gjette hva jeg vil se.) s146

Sinte ord belønnes med flere likes og delinger. At vi belønnes for sinne på denne måten påvirker oss. (Sikkert sant.) s147

6 måter dagens teknologi skader oppmerksomheten vår - men noen av dem er kontroversielle, se kapittel 8.

• 1. De trener hjernen til å ønske seg hyppig belønning. Den fysiske virkeligheten fremstår utilfredsstillende.
• 2. Får deg til å skifte oppgaver oftere, ved at du sjekker Facebook, twitter på laptop, mobil.
• 3. Nettstedene lærer å “fracke” deg, ref Harris, dvs bli linkere til å bore ned og finne det som distraherer akkurat deg.
• 4. De gjør deg sint, som også ødelegger konsentrasjon og dybdetenkningen vår.
• 5. De får deg til å føle at du er omgitt av inte mennesker, som setter deg i kampmodus, mer årvåken på farer, reduserer evnen til langsom fokus.
• 6. De setter fyr på samfunnet. Tenk på hvordan forskere oppdaget at KFK-gasser ødelegger ozonlaget. Aktivister formidlet dette, folk trodde på dem, politikerne fant en løsning. Nettstedene saboterer denne foromen for kollektiv problemløsning. Falske rykter sprer seg raskere enn ekte. s148-150

I dag ville en oppdagelse som ødeleggingen av ozonlaget blitt overdøvet av konspirasjonsteorier. (For enkelt! KFK var “lett” å løse. Små interessekonflikter. Og folk sprer ikke falske rykter hemningsløst, man må ha en grunn. Men enig i at lavere fokus i offentligheten vanskeliggjør problemløsning.) s151

Guillaume Chaslet: YouTube dytter folk mot stadig mer ekstremt innhold. Rett ned i kaninhullet. (Men den sosiale dimensjonen mangler her - at du får anbefalt noe betyr ikke at det vil fremstå attraktivt for akkurat deg, ut fra gruppen du føler deg hjemme i.) s152

“En større studie spurte hvite nasjonalister” (Nja.. referansen er en Bellingcat-artikkel som har lest 75 fascisters beskrivelser på nett av hvordan de ble red-pilled, funnet på ulike diskusjonsforum, ikke en studie som faktisk spurte dem. Sier ingenting om den sosiale konteksten de befant seg i da de snublet over ideene de valgte å omfavne. Fra forskning på konvertering vet vi hvor viktig sosiale omgivelser er.)

“En annen studie av høyreekstremisme på Twitter fant at YouTube i høy grad var den plattformen de brukte mest” (Analyse av hvordan alt right bruker Twitter. YouTube havner øverst på listen over domener de linker til. Dette gjenspeiler vel mest at YouTube er den største videotjenesten og at den ikke sensurerer alt right? Underbygger på ingen måte setningen som kommer etterpå: “Bare det å se på YouTube radikaliserer folk”.)

Harris: Bare det å se på YouTube radikaliserer folk. Hari opplevde dette med Brasil-valget i 2018. (Men ikke hvem som helst i hvilken som helst retning. Kan bare vise deg en dør, du må selv velge om det du ser gjennom døra fremstår attraktivt.) 153

Bolsonaro burde ha vært en marginal skikkelse, langt utenfor midtstrømmen, med sjokkerende utfall mot kvinner, fattige, svarte, skeive. Sosiale medier løftet ham fram. (Mussolini var også marginal!) s154

Mange i favelaene lot seg overbevise av en video som påstå at Bolsonaros rival, Haddad, ville gi penisformete tåteflasker til barnehager. (Sikker på at de faktisk trodde på dette? Eller bare en måte å markere homofiendtlighet på?) s155

Harris: Algoritmene forringer jordsmonnet vårt. (Enig, men i den forstand at omstendightene for gode ting bli vanskeligere, ikke at det dårlige formes direkte.) s156

James Williams: Sosiale medier er som en GPS om ofte villeder deg. Harris og Aza: Bekymret for menneskelig degradering. (Mye metaforer fra teknologer nå. Første del av boka virket langt mer forankret i forskning.) s157

Grunn 7: Fremvekst av hensynsløs optimisme

Nir Eyal lot mobilen distrahere ham fra et fint øyeblikk med datteren. Barndommen består av slike øyeblikk av tilknytning, som aldri kommer tilbake. (Joda, men la oss ikke overvurdere hvor flott det er å følge med på 100% på alt det banale det å være foreldre innebærer.) s159

Eyal mener at individuelle endringer bør være første forsvarslinje. Var uvervektig som ung, fant løsningen da han innså at han spiste vekk negative følelser. s160

Eyal skrev boken Indistractable: Let etter indre triggere, øyeblikk som driver dårlige vaner. For eksempel når litt kjedsomhet når man jobber utløser et søk som ender opp i en lang sesjon på nett. (Enig - hvis oppgaven var viktig. Men nettsurfing kan også ses på som en form for digital dagdrømmeing.) Når han merker triggeren for kjedsomhet, skriver han nå heller en pot-it-lapp for senere oppfølging. s161

Eyal: Dårlige vaner kan brytes. Timinuttersregelen: Hvis du vil sjekke mobilen, vent 10 minutter. Fjern uønkede apper. Ha kontortid for eposten din. Gå gjennom varslingsinnstillinger. Før alt annet, fiks det du faktisk kan fikse selv. s162

Hari er skeptisk til Eyals individfokus. Ideene er gode, men skifter fokus fra teknologiselskapene. Derfor snakker de på samme måte. Vil hjelpe deg å følge med på skjermtid. s163

Eyal skryter av hvor mye teknologiselskapene har gjort. Vi har fått en “ikke forstyrr”-knapp - alt vi behøver å gjøre er å klikke den! Det ironiske er at han selv var en pioner i det å anbefale design som fanger brukerens oppmerksomhet, bl.a gjennom boken Hooked. Skriver om å ta i bruk “tankemanipulering” som gjør bruk av “indre triggere”. Bruk frykt til å skape varige vaner, det er bra for bunnlinjen. Når Hari konfronterer ham med det han har anbefalt før, sier han at det er lett å skru av alt dette for brukeren. Så null problem. s164-165

Ronald Purser, ref Lauren Berlant: “Hensynsløs optimisme”. Tilsynelatende oppmuntrende personlige løsninger på problemer som egentlig har en dypere og mer kompleks årsak. Dømt til å mislykkes. Som overvekt, stress. En bok sa at stress er noe vi påfører oss selv. Men stress kommer fra omstendigheter som dårlig helsetilbud, frykt for arbeidsløshet, mangel på autonomi i jobben. Lange arbeidsdager, urealistisk krav. Meditasjon kan selvfølgelig hjelpe, men løser ikke grunnproblemet. s166-167

Folk som Eyal er i en privilegert posisjon hvor de kan tjene mye penger på å distrahere og hekte folk, men også kan beskytt seg mot sine egne teknikker. s168

Som med fedme. Uvanlig før. Vokst frem som en følge av samfunnsendringer som påvirker hvordan vi spiser og beveger oss. Men i stedet for å endre dette, legger vi ansvaret på enkeltpersoner. “Jeg er grådig og lat.” 95% som går ned i vekt får den tilbake i løpet av 1-5 år. Slankebøkene gjør ikke noe med miljøet du lever i. Mange anbefalinger om smarttelefon og oppmerksomhet er litt på samme måte. s169-170

Land som forbyr søppelmatreklame mot barn, som Norge, har mindre fedme enn de som bare ber folk ta seg sammen, som USA. (Mye annet forskjellig også da.) s171

De første glimtene av en dypere løsning

Aza Raskin vil forby overvåkningskapitalisme, altså forretningsmodeller som sporer deg for å utnytte svakhetene dine, selge dette til de som vil manipulere deg. (Ok, men Mastodon er ikke så mye mindre engasjerende enn Facebook. For min del, mer!) s173

Facebook kunne solgt abonnementer i stedet. (Og vært like distraherende!) s174

Sosiale medier kunne også vært overtatt av myndighetene, eller drevet av en uavhengighet offentlig institusjon, som BBC. (Ja, men kanskje mer av andre grunner enn at det ville bli mindre distraherende.) s175

Harri og Raskin mener to enkle tiltak kan være det Harris foreslo hos Google en gang - daglige varslingsoppsumeringer i stedet for øyeblikkelige, og å skru av Raskins oppfinnelse, kontinuerlig skrolling. (Virker som om de har hengt seg helt opp i noen ganske dårlige ideer. Vanskelig å ta dette seriøs.) s176

YouTube burde bare slå av anbefalingsalgoritmen, fordi det er “fastslått” at den radikaliserer folk. FB kan hjelpe deg å finne venner i nærheten som vil treffes. (Hva med sikkerheten?) FB kan spure hvor mye tid du ønsker å bruke der og hjelpe deg mot målet ved å legge inn forsinkelser i løsningen, slik at du gir opp. (!) s177

Raskin: “Det krever ikke mye arbeid å begynne å forestille seg hva andre grensesnitt ville være”. (Får meg til å tenke på artillerimannens fantasier i Jeff Wayne’s War of the World. “I suddenly had my first inkling of the gulf between his dreams and his powers.”) s177

Facebook kunne spurt deg om livsmålene dine og satt deg i kontakt med andre med samme mål. Forandring er lettere når vi er flere. (Jepp.) Men dette er umulig under dagens forretningsmodell, så den må endres. (Ja, men allheimen gjør heller ikke dette. Veldig uklart om noen vil ha og bruke en slik funksjon!) s178

Harris/Raskin og Eyal er på hver sin side av en debatt med ulik forståelse av forskningen. Eyal mener Harris gjør det samme som moralpanikken over tegneserier. s179

Eyal viser til studien fra Mark Ledvich som viser at for ikke-påloggete brukere, er ikke anbefalte videoer er ekstreme. Harris viser til Arvid Narayanan, som snakker om radikalisering over tid for påloggete brukere. Begge har “bastante samfunnsforskere” på sin side. (Men hva er mest troverdig? Umulig å ta stilling? Og har noen studert effekten av radikale anbefalinger?) s180

To interne Facebook-studier støtter opp om kritikken, lekket til Wall Street Journal. Skrev at algoritmen utnytter hjernens dragning mot konflikt, forsøker å dytte folk mot ekstremt innhold for å maksimere tidsbruken. 64% av de som melder seg inn i ekstreme grupper følger en algoritmisk anbefaling. Derfor må Facebook gå bort fra målet om stadig vekst. Men sjefene i Facebook fnyste av dette, ignorerte funnene. (Men en viktig del av konteksten: Facebook er dritt, og kjedelig! Gjør en elendig jobb med å fange opmerksomheten min. Hva e ønsker og hva de får til er to ulike ting.) s182

Hari innser at hvis Facebook ikke engang kan slutte med å anbefale nazigrupper, kommer de aldri til å bekymre seg for hva de gjør med oppmerksomheten vår. s183

Det er mulig å løse problemer med mektige krefter mot seg. Tenk på kvinner og skeives rettigheter. s186

Harri og Raskin: Vi er bare i starten av hva overvåkningskapitalisme kan få til. Blir bare mer og mer sofistikert framover. Mer data om deg som kan brukes til å overvåke. (Men hvis premisset om vellykket manipulering er feil, bør vi kanskje heller forvente at forretningsmodellen må endres?) s187

Facebook søkte patent i 2015 på å plukke opp følelsene dine gjennom kameraer. (Fryktelig invaderende, men kan dette faktisk brukes til noe?) s187

Grunn 8: Stressbølgen og hvordan den trigger alarmberedskap

Hari og The Council for Evidence-Based Psychiatry gjorde en undersøkelse om hvorfor folk selv tror oppmerksomheten deres blir redusert. (Bra!) 1. Stress, 48%. 2. Nye livsomstendigheter, som å få barn eller bli gammel. 48% (Rart å slå disse sammen.) 3. Søvnvansker/forstyrret søvn, 43%. 4. Mobiltelefon, 37%. Dette er altså tall for de som selv mener at de har fått dårligere oppmerksomhet. s189-190

Nadine Burke Harris, lege som vokste opp med stress og frykt pga mental syk mor. Begynte å jobbe med barn i fattig bydel i San Fransisco. Oppdaget at flere fattige barn ble diagnostisert med ADHD hvor det egentlige problemet deres var stressende opplevelser, for eksempel seksuelle overgrep. s191-192

Når vi er i farlige situasjoner, blir vi ekstra oppmerksomme på farer. Hvis dette vedvarer, blir vi hypervigilante. Fokuserer ås mye på mulige farer at det er mindre igjen til alt annet vi bør fokusere på, som skole. s193

Harris studerte barna hun jobbet med i lys av Adverse Childhood Experience Survey, og fant at 4+ raumatiske hendelser var knyttet til 32 ganger økt fare for oppmkeromshet- og adferdsproblemer. British Office of National Statistics: Økonomisk krise øker faren for oppmerksomhetsproblemer med 50%. Alvolig sykdom, 78%. Foreldre stilt for retten, 200%. s194

Harris: Normal fokus er avhengig av at du føler deg trygg. Ritalin kurerer ikke seksuelle overgrep. Fjerner bare symptomene som forteller verden at noe er alvorlig galt.

Inga Marte Thorkildsen: En gutt med adferdsproblemer viste seg å egentlig bli utsatt for fysisk vold fra stefaren, som til slutt drepte ham. s195

Å hjelpe disse barna krever et nytt miljø, med mye omsorg og kjærlighet. Krever omfattende tiltak - terapi for foreldrene, juridisk help og så videre. s196

Mildt eller moderat stress over kort tid kan øke prestasjon og konsentrasjon. Langvarig stress er verre. For eksempel søvnproblemer. I utgangsput en viktig tilpaning til utrygge omstendigheter. s198

Fattige med lite buffer vet hvor distraherende økonomiske bekymringer kan være. Har også blitt forsket på. Verktøyene må væe på samme nivå som problemene. Økonomiske problemer krever økonomiske løsninger. For eksempel borgerlønn, som i Finland. De ga 560 euro i måneden til 2000 personer. En av effektene var bedre konsentrasjon. s199-200

En innvending mot bokas hovedtese er at hvis konsentrasjon kan bli verre pga dårligere omstendigheter de siste 100 årene, kan den også ha blitt bedre som følge av bedre omstendigheter. F.eks. det synkende voldsnivået i samfunnet, ref Steven Pinker i Better Angels of Our Nature. Men en annen negativ trend er at “vi” (amerikanere? briter?) jobber 1 måned mer i året enn i 1969. Kanadisk studie: For hver arbeidstim blir man mer ukonsentrert og mindre produktiv. s201-202

Stedene der de fant ut hvordan man kan snu bølgen av fart og utmattelse

Andrew Barnes hadde dårlige erfaringer med hardt arbeidspress i City of London. Ble sjef for firma i New Zealand, leste om hvor uproduktive ansatte er når de jobber lenge. Foreslo for de ansatte at de kunne jobbe fire dager i uken til samme lønn, hvis de kunne finne en måte å være like produktive på. (Forutsetter at man har et presist mål på produktivitet.) s204-205

Skeptiske ledere, fornøyde arbeidere, men det ble også gjort objektive målinger. Tdsbruk på sosiale medier gikk ned 35%. Engasjement, teamarbeid, stimulering på jobb gikk opp 30-40% (rare ting å måle..) Stress ned 15%. Lederne lot seg overbevise og gjorde ordningen permanent. (Hvor mye av dette er effekten av at folk presterer bedre fordi noe har endret seg og de vet at de blir observert?) s208

Lignende forsøk i andre selskaper peker i samme retning. Når folk jobber mindre, blir de mer fokusert. Jeffrey Pfeffer, Stanford University: Hvis laget ditt skal ville en fotballkamp, vil du da at laget skal være utslitt? Nei. Samme gjelder for andre yrker. s209

Bare 56% av amerikanere tar en uke ferier hvert år. (WTF!) Dermed ender personlige anbefalinger som å sove mer og lignende opp som hensynsløs optimisme.

Du kan ikke sitte og vente på at jefen din skal få samme åpenbaring som Barnes. De må tvinges til det. Dette vanskeliggjøres av at den vellykkete krigen mot fagbevegelsen i mange land har ført stadig flere over i en gig-økonomi med midlertidige arbeidskontrakter. Fagforeningene må styrkes. s210-211

Men vi må også bekjempe vår egen feiljusterte arbeidsmoral, hvor slit hylles. (Kulturavhengig.) I begynnelsen av pandemien jobbet folk mer enn før, selv om de kunne være hjemme. (Men kanskje mindre hvis vi teller med pendling, som vi vel strengt tatt bør gjøre? Pendling er ikke fritid!) s212

Før smarttelefonen var det uvanlig at sjefen ringe de ansatte etter arbeidstid. I dag er det en forventning mange steder om at folk skal svare på jobbmail til alle tider. s213

Men i Frankrike skal selskaper siden 2016 forhandle med de ansatte om hvilke tidspunkter de kan kontaktes på. s214

Det er meningsløst å belære folk om fordelene ved å koble ut, hvis de ikke har rett eller mulighet til å gjøre dette. s215

Grunn 9 og 10: Vårt stadig dårligere kosthold, og økende forurensning

Oppmerksomheten forstyrres også av en dårlige maten vi spiser i dag. Dale Pinnock: Konsentrasjon er en fysisk prosess som krever riktige næringsstoffer. Ellers blir det som å fylle sjampo på biltanken. (Hm.. virker umiddelbart tvilsomt.) s217

Pinnock mener vi spiser mat som gir rask økning av blodsukkeret, men deretter også et raskt fall, med et tilsvarende fall i fokus. (Hvem er “vi”? Er det slik i alle land? None? UK?) s218

Vi spiser også mer mat som mangler næringsstoffer vi trenger. Pinnock er påvirket av Michael Pollan. (Å nei!) s219

I USA og UK e det meste nå “ultraprosessert” mat. (Meningsløst begrep!) s220

Drew Ramsay, ernæringspsykiater (ekte fagfelt?): Hjernen trenger riktige næringstoffer for å utvikle seg, for eksempel omega 3. s221

Pinnock: Mange land har mindre ADHD enn “oss”. De har svært ulikt kosthold, men fellesnevneren er at maten har mindre “søppel”, det vil si raffinerte karbohydrater, ferdigmat, dårlige oljer. Joel Nigg: Vitenskapen mener nå at barn ADHD har med mat å gjøre. (Hm..) s222

Ingen hurtigmatkjeder i Provincetown. Hari spiste mer som på someren hos sine sveitsisk besteforeldre i barnommen. Kanskje bidro det til mer fokus? (Vag spekulasjon!) Men dette er et strukturelt problem, ikke noe folk kan løse på egen hånd. s223

Luftforurensning forårsaker astma og pusteproblemer, men ødelegger også fokusen vår. Barbara Demeneix: Forurensning bidrar til nevrologiske utviklingsforstyrrelser, også ADHD. s224

Barbara Maher: Folk som bor i storby puster inn en kjemisk suppe hjernen ikke kan håndtere. På lang sikt er resultatet demens, på kort sikt aggresjon, tap av kontroll, oppmerksomhetsvansker. s225

Jo mer forurensning, jo verre gjør skolebarna det. (Eller er begge forårskaet av familiens økonomi? Fattige bor der det er billig å bo, for eksempel på grunn av forurensning.) s226

Mye blyforurensning tidligere, med sterkt ødeleggende konsekvenser. Det var mye kamp for å få frem sannheten om hvor farlig bly var. Ligner kampen om røyking, klima og så videre. s226

Løsningen kom fra folkebevegelser med politisk gjennomslag. (Men - er ikke dette et eksempel på at omstendighetene for konsentrasjon er bedre i dag enn før? Den verste forurensningen er borte i mange land, så da bør vi få bedre fokus?.) s229

Demeneix: Andre kjemiske stoffer har overtatt for bly. Insektmidler, plastifiseringsmidler, flammehemmere, kosmetikk. Barn i dag fødes “prekontaminert” av en “giftig cocktail”. (Hm..) s230

Hari frykter at historien om bly utspiller seg på nytt. Kjemikalier anses å være trygge til det motsatte er bevist, og industrien saboterer forøk på å avdekke problemet, blant annet gjennom å betale for sin egen orskning som kan så tvil. s232

Grunn 11: Økningen av ADHD og hvordan vi responderer på den

ADHD-diagnoser økte voldsomt i 2000-årene. I dag 13% av ungdom i USA. Hva som skjer er omstridt. Et rent biologisk problem eller noe mer? Hari synes det er vanskelig å skrive om det. Har snakket med mange forskere. s234

Likevel bred enighet om at disse barna har et ekte problem, og ikke at de er inkompetente eller udisiplinerte. s235

Den biologiske forklaringen av ADHD står sterkt i USA. I Finland har man vært mer skeptisk til dette, og lett etter andre behandlingsformer enn medisin. s236

Den biologiske forklaringen gir et klart svar på spørsmål foreldre har slitt med lenge. Den dårlige oppførselen er ikke deres eller barnets feil. Det finnes en medisinsk løsning som får barna gjennom skolen. s237

Dyrleger stiller ADHD-diagnose på hund og andre dyr. Halvparten av dyrehager i USA gir nå psykiatriske medisiner til dyrene, for å håndtere problematisk oppfrsel, for eksempel krybbebiting blant hester. Antagelig en reaksjon på de unormale forholdene på plassen deres. Hester ønsker å leve i det fri. Den eneste langvarige løsningen på dette ville være å stenge alle dyrehager. s238-241

Kan ADHD hos mennesker på lignende måte være et miljøproblem? Stor uenighet blant forskerne. Men økningen har iallfall skjedd samtidig med den store endringen i hvordan barn lever. Annet kosthold, mindre fri lek. s242

Sami Timimi, barnepsykiater i UK, kritiker av biologisk/medisinsk ADHD-forståelse. En 11-åring viste seg å ha fått s ymptomene etter at faren dro og sluttet å holde kontakten. Ved å få faren tilbake i livet hans kunne Timimi fase ut medisinbruken. En lærer dyttet på for diagnose av 9-åring, men det viste seg at problemet var læreren selv, som kjeftet, ga irrajonelle straffer, og hadde mistet kontroll over klasserommet. Hjalp å byte skole. s243-245

Timimi: ADHD er ingen diagnose, men en samlig atferder som noen ganger skjer samtidig. (Men sånn er vel alle psykiatriske diagnoser? Symptomer gruppert ut fra at det er hensiktsmessig for behandlingen, uten man nødvendigvis forstår den dypere årsaken.) s245

Hari fant bare én studie som har undersøkt miljø->ADHD-koblingen. Langsiktig studie av Alan Sroufe som har fulgt 200 mennesker siden 1973. Blant annet ute etter tidlig dianogse av ADHD ut fra biologiske/nevrologiske indikatorer. Men det predikerte dårlig. Det de i stedet kunne knytte til ADHD var mengde kaos og stress i barnas liv. Sroufe tror at et sunt barn trenger foreldrenes hjelp til å roe seg når de er opprør eller sint. Så lærer de å roe seg selv. Men stressede foreldre sliter med å gi denne støtten. Dermed lærer barna å håndtere negative situasjoer på andre måter, som med sinne eller fortvilelse, som ødelegger konsentrasjonen. s246-248

En viktig faktor er om det finnes noen rundt familien som støtter dem. s248

Det er ingen uenighet om at stimulerende midler som Adderal og Ritalin hjelper, samme hva årsaken til ADHD er. Men leger er forsiktige med å gi dem til barn, i alle andre land enn Israel. (Frustrerende med USA som default-landet i slike bøker. “Vi” gjør dette nå! Men “vi” er forøvrig USA.) s249

ADHD-medisinen dekstroamfetamin har mange nok likehter med metamfetamin til at det kan brukes til erstatning for rusavhengige. Da i høyere doser enn barn får. Men Hari synes likheten er bekymringsverdig. s250

Alle mennesker får bedre konsentrasjon av å ta Ritalin, ikke bare de med ADHD. s251

Bivirkninger/problemer: Barna blir noe kortere. Og i følge James Li er de langsiktig virkningene ukjente. Så man veier kortsiktig forel mot langsiktige ukjente effekter. (Jo, men det er en sånn generell ting som kan sies og blir sagt om alt.) s252

Medisinene har begrensninger. Xavier Castellanos: De bedrer bare atferden for gjentagende oppgaver, men ikke læreevnen. Charles Czseisler: Hovedeffekten er mindre søvn. Bekymret, minner ham om opioidkrisen. Effekten reduseres dessuten over tid, kroppen blir tilvennet. (Men sa du ikke for noen sider siden at det er bred enighet om at medisinene virker?) s253

De fleste amerikanske forskerne Hari intervjuet var enige om at disse medisinene er trygge og bør brukes. Bekymret for at kritiske spørsmål vil få foreldre til å la være å løse ekte problemer. Men internasjonalt er det mer usikkerhet og skepsis. s254

Tallet om at ADHD er 75-80% genetisk kommer fra tvillingstudier som sammenligner forekomsten blant toeggete og eneggete tvillinger. Det er mye mer vanlig at begge eneggete enn begge toeggete har ADHD, og antagelsen er at siden alle tvillingparene vokser opp i samme miljø, må genene forklare forskjellen. Jay Joseph: Men det er annerledes å vokse opp enegget enn toegget. Bruker mer tid sammen, behandles likere. Evntuell miljøeffekt vil treffe dem likere. Kan ikke skille gener fra miljø på denne måten. Et minoritetssyn, men mange Hari snakket med innrømmer at kritikken kan være gyldig. (Ja, pluss at en genetisk faktor kan utløses av miljø. Miljøendring kan dermed forklare økt forekomst, og være et riktig sted å adressere en løsning, samtidig som bestemte gener øker sårbarheten.) s266-267

James Li: SNP-heritabilitet viser 20-30% sammenheng mellom gener og oppmerksomhetsproblemer. Men metodesvakheter gjør at virkelige tall nok ligger noe høyere. s257

Gener er ikke skjebne og det er en økende interesse for hvordan de skrus av og på av miljø. (Virker troverdig. Men litt irrelevant for debatten om medisinering vs andre tiltak. At miljø aktiverer ADHD betyr ikke at det også kan/bør kureres med miljøendringer. Og motsatt: Selv om gener er en viktig faktor, kan miljøendring være en god løsning.) s258

Joel Nigg: Mye galt med barns oppvekstmiljø nå. Kjemisk suppe av forurensende stoffer. Dårlig mat. Medisin kan lindre, men vi kan ikke godta at de underliggende problemene vedvarer. (Men gjelder dette USA eller globalt? Uansett, “kjemisk suppe” er et tullebegrep.) s259

Grunn 12: Barna våre er innesperret, både fysisk og mentalt

Vanlig før at barn løp ganske fritt rundt uten foreldrenes oppsyn. I dag er barndommen innendørs. (Noen steder, for noen.) 2003: 10% av amerikanske barn leker jevnlig utendørs. Skoler i USA og UK driller barn for tester. 27% av skoler i USA har ikke friminutt. (Hva?!) s260-261

Lenore Skenazy kunne sykle til biblioteket deres da hun var ni år i Chicago i 1960-årene. I dag hender det at folk ringer politiet hvis de ser niåringer alene på gata. Hun ville gi hennes egen nåring den samme friheten i New York i 1990-årene, å hun lot ham ta en lengre tur i byen påegen hånd. Han klarte det fint, men da hun skrev om det i en avis ble hun omtalt som USAs dårligste mor. (Amerikanerne er gærne. Skenazy er kanskje også litt gærn? Men ikke rart hun har blitt radikalisert!) s262-263

Kritikken handlet mest om at hun ikke hadde sett for seg det verste som kunne skje, og derfor burde latt være. Men barn kan aldri bli helt trygge, og alle levde slik for en generasjon siden. s264

Fem aspekter av denne endringen:

1. Joel Nigg: Barn trenger fysisk aktivitet for at hjernen skal utvikle seg iktig, blant annet med tanke på oppmerksomhet.
2. Berøvelse av lek. Fri lek lærer barn mange ferdigheter. Isabel Behncke: Lek støtter opp om kreativitet og fantasi, sosiale bånd og motagelighet for å oppleve glede og nytelse. Kjernen av å være et fungerende menneske. Barn bør få fnne opp sinei egne regler, ordne ting selv. I dag blir de kjørt til fritidsaktiviteter og fortalt hva reglene er. s265-267 3)Jonathan Haidt: I lek lærer barn å akle uvante utfordringer. Redusert lek har gjor dagens barn og unge mer engstelige.
3. Motivasjonen vår kommer innenfra eller utenfra. Vi gjør noe fordi vi elsker det eller fordi andre vil. Vi lærer fokus gjennom å finne aktiviteter som gir oss iboende motivasjon. Lærer oss hva vi selv liker. Når andre legger til rette for alt, lærer ikke barn dette. s268-269

Skenazy har prøvde å påvirke foreldre til å la barna deres få en friere barndom. De godtar argumentene hennes om at det er gøy og trygt, men klarer likevel ikke å gi slipp. Løsningen er heller å få foreldrene til å endre atferd i stedet for meninger, og gruppevis i stedet for alene.(Ja!) s270-271

Skole på Long Island hvor barna hadde glemt hvordan man leker. Ble med i Skenazys Let Grow-program hvor barn får sm lekser å gå hjem, gjøre noe helt nytt på egen hånd, og lage en rapport om dette. Mange entusiastiske fortellinger fra elevene. (Grei ide, som egentlig også kan overføres til det digitale. På samme måte trengs en viss basiskunnskap. Lær å krysse gata trygt - så kan du utforske på egen hånd. En “appskole”. Min egen oppvekst var fri lek ute som barn, etterulgt av fri lek på nett som ungdom. Begge deler var verdifulle.) s272-273

(Mens jeg leser disse sidene sitter 6-åringen vår i en stol ved siden av og leker fritt i Minecraft. Og jeg tenker på artikkelen nylig på Haidts nettsted om hvor farlig Roblox er for barn. Er dette konsistent?)

Nytter ikke å fortelle barn at de “skal” lese eller lignende. Det er kjedelig. De må finne sin egen iboende motivasjon, da blir det gøy. s274

Ungdomsskole i rikt område på Long Island, ble med i Let Grow etter at 20% fikk angstlideler. Men foreldrene protesterne mot å la barna gjøre ting på egen hånd. Også mange av barna var redde for for eksempel å bli kidnappet. En fjortenåring lærte å ta klesvasken selv. (!) Så fikk han lov til å jogge rundt nabolagaet. (Dobbelt-!) Nå leker han i skogen. s275-276

Skenazy: Foreldrene endrer mening når de ser barna komme glade hjem etter å ha gjort noe selv. s277

Har likte å lære som barn, men kjedet seg på skolen. For rigid, for mye “fordi jeg sier det”. Siden har vestlige skoler blitt enda mer tømt for mening. Testing har høy prioritet. Mindre lek og musikk. s278

En alternativ tilnærming: Sudbury Valley School, bygget rundt en ide om null lekser, null lærere, null prøver, null klasserom, null pensum. Strukturen skapes av elevene selv. De tar initiativ til å lære gjennom å spørre voksne. Lager egne grupper. De yngste bruker mye tid på kompliserte rollespill. De eldre fordyper seg i temaer de er opptatt av. Mat, keramikk, musikk, origami, hebraisk. Regler utformes demokratisk, alle barn har temmerett. Stemmer også over å beholde de ansatte. s279-281

50% av barna går videre til høyere utdanning. Peter Gray: Selvmotivert lærining - denne typen var normen gjennom det meste av historien, (den gangen de fleste var analfabeter?) Det er den moderne skolen som er det unormale. Hensikten å lage disiplinerte fabrikkskoler. Ny oppfinnelse i 1870-årene. (Nja.. 1600-tallet?) Sudbury fungerte ekstra bra for de med lærevansker. Men: Dyr skole, barna har allerede et godt utgangspunkt i livet. s282

Evangelische Schule Berlin Zentrum. Mer moderat progressiv skole hvor barna i felleskap kan bestemme seg for et tema de vil fordype seg i over lengre tid, og undervisningen legges opp rundt dette. s284

Finland står også nært den progressive modellen. Sen skolestart, 7 år. 9-14 skoledag helt til de er 16. Lite lekser, få prøver. 15 minutter friminutt per time. Bare 0.1% har oppmerksomhetsproblemer. God lese- og tallforståe. s285

Konklusjon

Dette er ingen selvhjelpsbok. Under pandemien har Haris konsenstrasjon aldri vært dårligere. s287

James Williams, eks-Google: Tre former for oppmerksomhet, som alle frarøves oss: 1) Søkelys. Innsnevring for å nå umiddelbare mål. 2) Stjernelys. Langsiktige mål. 3) Dypys. En klarhet om hvem du er, hva du vil gjøre, hvor du vil. (Er dette fagterminologi eller har han funnet på ordene selv?) Vi gjennomgår et slags DOS-angrep på hjernen vår. s288-289

Hari foreslår også 4) Stadionlys. Evnen til å se og høre andre mennesker, samle oss om felles mål. s290

Hari har endt opp med å gjøre seks store endringer i livet sitt: 1) Forhåndsforpliktelse. Legg mbilen i en kSafe, bruk Freedom på laptopen til å styre internett. (Føles patetisk og ekstremt. Men kanskje det er det han trenger.)

2. Mer konstruktiv reaksjon på distraksjon. Ikke skyld, men “hva kan jeg gjøre med dette her og nå?” (Enig. Samme som i meditasjon. Ikke henge seg opp i tanken som distraherte, men gå rolig tilbake til meditasjonsøvelsen.) s291

3. Er totalt avlogget seks måneder i året, i bolker på noen uker om gangen. (Upraktisk. Ikke engang kunne sjekke kalender når man har et arrangement? Og umulig for et stort antall mennesker med familie, jobb, sosialt liv.)

4. Forsøker å gå en tur hver dag for å legge til rette for tankevandring. (Kjempefin idé - hvis man har tid. Men det har også en verdi å gå en tur og endelig få høre neste episode av favorittpodkasten din.)

5. Tvinger seg selv til åtte timer søvn hver natt. (Mer enn jeg får til, men også en god idé. Helseklokke som Scanwatch 2 gjør det lettere.) s292

6. Har barn i omgangskretsen som han før planla aktiviteter for. Nå forsøker han å la dem leke fritt og uovervåket.

Forbedret oppmerksomheten med 15-20% - før Covid-19. (Hvordan måler du det?)

Fikk konsentrasjonsvansker under pandemien. Mye stress, hele livet på skjerm. Mange rapporterte om det samme. s294

Naomi Klein: Den raske digitaliseringe under pandemien ga folk en visjon om en framtid de innså at de ikke ønsker å leve i. s295

Oppmerksomheten vår er som en skjør plante som trenger de riktige omstendighetene for å vokse. s296

Bør sette tre mål på samfunnsnivå: 1) Forby overvåkingskapitalisme. (Tja.. upresist. Antagelig verdifullt å angripe spesifikke komponenter som gjør systemet mulig.)

2. Innfør firedagersuke, fordi slitne folk ikke klarer å fokusere. (Jo, men litt på siden av temaet? Går fint å ha femdagersuke uten å slite seg ut, hvis andre omstendigheter legger til rette for det.)

3. La barn leke fritt igjen. (Som løser amerikanernes problem. Hvor relevant for andre?) s297

Hari drømmer om en aktivistkampanje mot Facebook og Twitter tilsvarende Greenpeace-aksjoner mot kull. Et Attention Rebellion. (Eh .. høres ut som en tåpelig idé.) s300

Thomas Hylland Eriksen (!): Den underliggende drivkraften siden 1800-tallet er at økonomien krever økonomisk vekst, som kan oppnås ved: 1) Å finne opp noe nytt, eller spre det gamle til et nytt publikum, eller 2) Få eksisterende kunder til å konsumere mer, for eksempel ved å få de til å sove mindre eller bruke flere medier samtidig, veksle kjappere. Blitt mer og mer av 2. s302

Jason Hickel: Vi bør heller ha en nullvekstøkonomi. (Mange generelt gode ideer her, men litt ufokusert(!) å trekke inn alt dette her. Ville krevd en dypere tenker enn Hari å knytte dette sammen.) s303

Menneskeheten trenger fokus for å løse klimakrisen. (Nja.. Er vel mer en interessekonflikt. Hvordan vil oppmerksomhet løse dette?) s305