Metaanalyse av 54 studier fra 2000 til 2017

Vinklinger

• Boklesing: Digital lesing gir mindre forståelse enn papirlesing, for informative men ikke for narrative tekster, og når dette skjer under tidsbegrensning.

Teoretiske modeller om lesing legger vekt på samspillet mellom leserens egenskaper, innhold og design. Selve lesemediet har fått mindre oppmerksomhet, men empiri peker mot at det kan være viktig.

Funn fra tidligere metastudier og litteraturgjennomganger:

• Papirlesing har en signifikant men liten fordel over digital lesing
• Ingen effekt av mediumet
• Papirlesing har en fordel over digital lesing
• Effekten er avhengig av oppgaven
• Uklare definisjoner, inkonsistente resultater

Denne studien fokuserer på studier med lineær lesing, slik at den digitale leseopplevelsen ligner den analoge, for å gjøre det lettere å sammenligne.

Hypotese: Leseforståelse fra digital lesing kan ha å gjøre med digital erfaring. Isåfall burde problemene med digital lesing bli borte over tid, siden hver ny generasjon har mer digital erfaring enn den forrige. Men funnene i denne studien peker i motsatt retning. Digital lesing har en negativ effekt, og fordelene ved papirlesing vokser over tid.

54 studier inkludert. 38 sammenlignet personer som leste digitalt med personer som leste analogt. 16 lot de samme personene lese både digitalt og analogt, og sammenlignet resultatet. Begge typer fant en signifikant (men ikke særlig stor?) fordel for papirlesing. Samtidig mye variasjon, som betyr at det kan være viktige modererende faktorer som bør undersøkes nærmere.

Ingen modererende effekt av utdanningsnivå, tekstelengde, type digital enhet brukt, skrolling. Derimot en effekt av tidsbegrensning. Når tiden er avgrenset, blir papirlesingens fordel større.

Også effekt av sjanger. For informative tekster har papirlesing en fordel, for narrative tekster ikke.

Også mulig at håndholdte enheter gir bedre forståelse enn datamaskiner, mens behovet for skrolling reduserer den. (Med andre ord, et lesebrett kan fungere greit?)

Papirlesingens fordeler er større for nyere studier enn for eldre. (Rart! Hvorfor?)

Konklusjon: Klar støtte til ideen om at digital lesing er underlegen. Effekten er liten (-0.21), men dette må ses i lys av at leseforståelsen i barneskolen øker med 0.32 i året. Altså tilsvarer effekten det å ligge 2/3 år etter. (Hm, gir denne tolkningen mening? Burde man ikke bruke forskning på barn for å trekke konklusjoner om barns lesing?)

Konklusjon: Lesing under tidsbegrensning gir betydelig større fordel for papir, for informative tekster.

Skjermens underlegenhet blir ikke borte av seg selv. Må adresseres direkte. Det er mulig at tiltak kan kompensere for problemet, så som å notere ned nøkkelord som oppsummerer teksten.