Vinklinger

• Psykisk helse: Skjerm skader barn og unges psykiske helse på en rekke områder.
• Barneoppdragelse: Foreldre bør bli mindre forhandlingsvillige, legge mer vekt på tilhørighet og felleskap.
• Avhengighet: Både barn og voksne er avhengige av dingsene sine. Dopaminbasert hjernehacking.
• Konsentrasjon: Selvkontroll og konsentrasjon kommer fra prefrontal cortex, som må trenes opp når man er ung. Skjerm saboterer for dette.
• Boklesing: Lesing er krevende, vi kan ikke forvente at barn gjør det hvis de har noe mer underholdende tilgjengelig.
• Oppvekst: Det var bedre å vokse opp i 1980- og 90-årene enn i dag. Mindre frilek og verdifull kjedsomhet.
• Gaming: Gaming er egentlig ikke så ille som mye annen skjermbruk, gir mye verdifullt.
• Skole: Skolen ble digitalisert for mye, for raskt, ukritisk og ubegrunnet.
• Sosiale medier: Barn og ungdommer bør ikke være på sosiale medier.
• Moralpanikk: Det er ikke moralpanikk å ville beskytte barn mot digital avhengighet.

(Rotete, slurvete, sint bok som skyter fra hofta mot alt som har med skjerm å gjøre, samtidig som den maner til empiri og saklighet. Stor bruk av nostalgiske anekdoter fra forfatterens egen barndom, gjerne satt i kontrast med fremmede barn hun ikke kjenner, men har sett gå med nesa i en mobil, og dermed føler seg fri til å spekulere om livet til. Også selve budskapet er usammenhengende. Etter å bruke mesteparten av boka på å raljere mot “skjerm” slenger hun uventet ut av gaming kan være greit, som om det hele er skrevet etter innfallsmetoden. En lang rekke ulike anbefalinger om begrensninger for ungdom slenges ut, uten forsøk på å forene dem. En verdiløs bok som har gjort debatten dummere.)

Timeblomstene som forsvinner

Lunde som barn: Ingen fritidsaktiviteter. Mye tid alene og med venner. Lek, fantasi og bøker. Ville hun blitt forfatter om hun vokste opp i dag? s12

Vil gå til forsvar for nostalgien. Dagens barn er mer alene. Kommuniserer med meldinger. Mistet tid med hverandre. s13

Drømmer om en verden uten skjerm. Hva ville barna gjort hjemme uten Playstation eller YouTube? Kanskje lest en bok? Plukket opp et verktøy og laget noe? s14

Om tro og viten

Lunde trodde som 23-åring (!) at filmvold førte til fysisk vold, men oppdaget gjennom studiene at det var feil. En moralsk panikk. s16

Det er vanlig å skille mellom teknologioptimister og pessimister. Men begge deler bygger på tro. (Eh.. rar ting å si.) Vi bør heller bygge på empiri. (..) Trenger ro, nøkternhet og nøytralitet. Mindre polarisering. (Fint mål, som resten av boken på ingen måte når opp til.) Vi var ikke nøkterne da vi digitaliserte barndommen. Oppførte oss som nyforelsket. Og redde for å havne bakpå. s17

Vi beskytter barn på lekeplassen, i bilen, men på rommet deres slippes de fri i algoritmenes verden, får se selvmord, porno, kvinnehat, anoreksi osv. (Vent, snakker vi nå fortsatt om barn? Eller ungdommer?) Timene i livet dere forsvinner. s18

Hei, jeg heter Maja og er infoholiker

Lunde føler seg internettavhengig. “Dopaminrush” dagen lang. Barna synes det er for mye. Hun forsøker å kontrollere det, men klarer alltid å lure seg selv. (Vent, er det du som har et problem? Har tatt din egen skam og vent den utover?) s19

Føler skjermskam. I blant gjør hun noe med det, men når hun er sliten, stresset, trist, er det tilbake på internettet runddans. Facebook, Instagram. Selv om det distraherer fra arbeidet. (Men er det internett eller årsaken til stresset som er problemet her?) s20

Vil ut av runddansen, men vet ikke hvordan. Vil enda mer at barna hennes skal ut. Født i 2004, 2008, 2010. s21

La Sokrates få hvile i fred

Hvis du bruker mobiler 4 timer om dagen, blir det 14 år av livet. (En rar måte å se det på. Brukt på andre aktiviteter fremstår de like meningsløst.) Foreldre kjenner en stigende uro. s22

De er urolige fordi barna blir så sinna når skjermen skrus av, og samtidig så glade når de finner på noe annet å gjøre. Moralsk panikk, som med radien og tegneserier? Nei, ikke moralsk panikk å ikke ville at barna skal være avhengige av en digital dingst. (Samme grep som Gabrielsen gjorde i Skjermslaver: “Jeg vet hva moralpanikk er! Men denne gangen er det på ekte.”) s23

Det skjer mye moro og nyttig på skjerm. Men barn klarer ikke å sette grenser. Går glipp av det de trenger for å utvikle seg som mennesker.

Sokrates-sitatet om ungdommen nå for tiden er forøvrig falskt. s23

Uroen kommer ikke av at man ikke forstår barna, men at man ser at skjermen har gitt dem dårligere liv. (De ser dette? Anekdotisk eller empirisk?) s24

Folkehelseinstituttet, Folkehelserapporten 2024: En eksplosjon i psykisk uhelse og relaterte legemidler siden 2010, spesielt for kvinner 12-24 år. (Men FHI i 2025: Ikke grunn for å si at sosiale medier eller mobil er årsaken!)

Elevundersøkelsen: Barns motivasjon og trivsel på skolen synker kraftig, mobbingen stiger. (Tja. I følge siste tall var det en økning i mobbing 2021 til 2023 - lenge etter smarttelefonens inntog - og deretter et fall. Eldre elever opplever mindre mobbing enn yngre. Trivelstallene har holdt seg stabilt høyde siden 2018, med et lite fall rundt 2023, siden oppover.) s26

Steinar Krokstad: Et massivt folkehelseproblem. Jean Twenge: Sosiale medier og mobil er den eneste troverdige forklaringen. Krokstad er enig. Det finnes ingen alternative hypoteser. (Gir mening for noe av det de snakker om, men det Lunde viser til over fra FHI og Udir er helt ferske, kortvarige endringer, rett etter pandemien.) s27

Individdata kan peke i andre retninger, men det blekner i sammenligning med faktorer hele befolkningen er påvirket av. Noen positive funn om mobil kan også handl om Cost of Missing Out: Når alle røyker, vil de som lar være, havne utenfor. Betyr ikke at røyking er sunt. (Jepp - kanskje det sterkeste argumentet her. Iallfall ikke tilbakevist av forskning ennå? Men også vanskelig å bevise.) s28

Vi kan slå fast at barn og unge er tristere enn før, og den største endringen er skjermer av alle slag. Bevisbyrden bør snus på hodet. Uavhengige forskere må bevise at apper tilfører noe positivt før vi åpner opp. Ingenting å tape på dette, mye å miste. (Og “app” her betyr .. sosiale medier? Nettlesere? Switch-spill? Skal Mario Kart testes på linje med nye medisiner?) s29

Del 2: Hva mister barna?

Verdifull tid

En vanlig tiåring sjekker mobilen med en gang de våner. Lekser på iPad. TV med familie. Sent i seng og sjkker mobilen før de sovner. Noen får fri fra skjerm når de trener, andre ikke. Mobilen stjeler nattesøvnen. (Kilde: Ungdata pluss 2023, første rapport fra en longitudinell studie som skal følge barn og unge i mange år fremover. Neste del utføres i 2026 - verdt å følge med på.)

Lunde og andre foreldre er sinte over hvordan unge i VGS-alder ble behandlet under pandemien. Innestengt hjemme, mistet mye. (Ok men det var en pandemi! Panikk og usikkerhet.) Fortjener en offentlig unnskyldning. s34

Pandemien viste at livet ikke kan leves gjennom en skjerm. (Sant. Og vist at en slik total digital tilværelse ikke er noe de fleste av oss ønsker. Trengte ikke antiskjermaktivisme for å komme oss ut igjen etterpå.) s35

Det sterkeste båndet

Vanlig motargument: Voksne må begynne med seg elv før de løser barnas problemer. Men det er som å la barn drikke alkohol fordi foreldrene har et alkoholproblem. (Joda, men det er samtidig underlig å se alkoholikere kjempe for et alkoholforbud for barn. Dvs skjermkritikere som henger på Facebook. Noe som skurrer.) s36

Man vi må likevel starte med oss selv. Trist å se når små barn ikke får kontakt med foreldrene, fordi telefonen er i veien. s37

Det blir som Edward Tronicks Still Face-eksperiment, hvor moren har et totalt uttrykksløst anikt, og ettåringen blir stadig mer desperat i jakten etter tilbakmelding. En mur mellom foreldre og barn. Så får de sin egen mobil og det er to murer. s38

Regjeringens skjermbrukutvalg: Det er en mulig sammenheng mellom små barns skjermbruk og ADHD, autisme og atferdsvansker. Einar Aasen Tryti og andre psykologer mener det samme. Anbefaler sterk moderasjon i skjermbruk under 5 år. s39-40 (Så.. ferdig med dette enormt komplekse temaet på et par sider. Akkurat nok til å legge fram en spekulativ teori.)

Små barn lærer lite av skjerm. Australsk studie: Overdreven skjermtid reduserer mengden ord må barn hører. s41

Foreldre bruker skjerm til å regulere barnas følelser, da lærer de ikke å gjøre det selv. (Jepp, ikke gjør dette.) Bruce Perry: Amerikanske femtenåringer har like få sosiale og emosjonelle læringsopplevelser som en seksåring for tretti år siden. (Hva betyr det?) s42

Drømmer på pause

Søvnmangel er et stort og økende problem og ekstra skadelig for barn. Matthew Walker, søvnekspert. s43

85% av norske tenåringer sover for lite. Økende bruk av sovemidler. Overlege føler kan presses av foeldre til å skrive ut melatonin, selv om foreldrene ikke en gang har forsøkt å kutte skjermbruk i senga. Mer søvn korrelerer med færre psykiske plager, og bedre hukommelse, intelligens, velvære. s44

Søvnen taper når barnerommet innredes med spill-PC, skole-iPad, og mobilen blir med i senga. (Jepp, dårlig ide.) De fleste voksne trenger 8 timer søvn, små barn 13 timer, småskolebarn 11 timer, tenåringer 8 til 10. De som tror de klarer seg med mye mindre er antagelig konstant trette. (Sant. Snek seg opp på meg uten at jeg var klar over det.) s45

Skal vi leke har’n?

Lunde ser niåringer som går i flokk hjem fra skole med nesa i hver sin mobil. Ingen latter, ingen som hopper i løvhaugen. Mobilzombier. Så er det over på andre skjermer hjemme. (Så skråsikkert og nedlatende om barn du ikke vet noe om.) s46

Det er vanskelig å være fysisk aktiv foran en skjerm. Vi er kroppslige vesener, laget for å bevege oss. s47

WHO: Barn og unge bør ha 1 time intens aktivitet hver dag. Men 78% av guttene og 88% av jentene i Norge er for lite aktive. Tilsvarende i andre land. (Var det bedre for 20 år siden?) Skjermer stjeler denne tiden. s48

Voksne sender barna på aktiviteter, men dette pluss skjerm tar tid fra den viktigste aktiviteten: Fri lek. Norsk friluftsråd, undersøkelse blant foreldre: 18% sier barna leker ute i nærmiljøet 5-7 ganger i uka mot 41% i 2015. (Eh.. kilden er Broch m.fl - Barn og Natur fra Norsk institutt for naturforskning, 2022, som ikke har disse tallene. Derimot en spørreundersøkelse utført under pandemien. Tallene finnes derimot i denne artikkelen fra Norsk Friluftsliv, som har svært få videre detaljer, annet enn at det dreier seg om småbarnsforeldre. Hvordan har f.eks. sammenligningen med 2015 skjedd? Er det et spørsmål i denne undersøkelsen, eller sammenligning med en tidligere undersøkelse? Kildeslurv, hrmff.)

Rollelek drives av barnas egen fantasi, har ikke noe annet mål enn seg selv. Øver seg på voksenlivet, på sosialisering, ta andre perspektiver. Kan fungere som terapi. Skaper flytfølelsen. Dagens unge mister dette (!!) s50

Dataspill ligner litt på lek, men ofte ikke i samme rom, så man mister den ikke-verbale kommunikasjonen. (Njei.. kommer helt an på.) Og det er spillmakerens fantasi og historiefortelling som setter rammene. (Er Minecraft mer begrenset enn Lego? Nepp. Og åpne spill er et skritt på veien mot enda mer åpne og kreative rollespill, for de som ønsker det. Sammenlign forøvrig med boka The Score for en langt bedre diskusjon om verdien av spill.) s51

Indre og ytre oppdagelsesferd

Som barn likte Lunde å stirre ut i lufa, la tankene gå av sg selv. Hilde Østby: Dagdrømming setter oss i hjernens Default Mode Network, hvor vi skaper visjoner for framtiden, finner håp og retning i livet. s53

Voksne er i Default Mode Network 50-60% av våken tid, barn 80% - men mindre hvis vi aldri tåler å kjede oss. Kjedsomhet åpner for nye ideer, oppdagelser av egne interesser, ønske om å åpne oss mot andre. Vi gir barna aktiviteter slik at det ikke bare blir skjerm, men burde heller gi dem mer dødtid. s54

Det er bra for oss å være i kontakt med naturen. Gå i skogen. Jobbe i hagen. Mindre stress, mer lykke. (Jepp!) Jentene hun så som kikket i mobilen hele veien hjem fra skolen mistet dette. (Veldig kategorisk! Mange slike tenkte eksempler her. Har du spurt disse jentene? Vet du hva de gjør ellers?) s56

Den skapende, lærende, lesende kroppen

Lnde liker fortsatt hobbyprosjekter, men det er er fristende å se på andres på nettet. Trehytter forsvant fra skogen fordi barn ikke har tid til å lage dem, og kanskje ikke hjelp. (Premisset for alt her: Noe bra før foregår ikke lenger. Det er dumt, og pga skjerm. Men alt er alltid i endring. Aktiviteter kommer og går.) s59

Vi lærer mest når vi bruker hele kroppen. Skriver for hånd. Lærer tall gjennom fysiske ting. (Er det ikke akkurat det de gjør da? Iallfall på skolen vår.) Og får mer glede av å gi foreldrene en fysisk gave enn en PowerPoint-presentasjon. (Men sånt gjør jo barnehagebarn iallfall hele tiden.) s60

Michael Endes bok Momo bruker 53 sider på å få i gang handlingen. Lunde ser for seg hvor utålmodig en moderne redaktør ville vært med dette. (Også kjent som mikrobloggfenomenet “finn opp noen å være sinte på”. Snakk med folk! Redaktører, bokglade barn.) s61

Espen Ytreberg: Studentenes leseferdigheter går nedover. s61

IQ på sesjon går ned. PISA-resultatene går ned. Samme med PIRLS, leseferdigheter. (Så skolen trenger mindre lek og mer prøveorientert teori?) s62

Bare 13% av norske tiåringer liker å lese. Samtidig er de mer på nett og digitale på sklen enn andre. Kan det være en sammenheng? (Ja, kan det det? Hva sier forskning og empiri? Hva er det historiske perspektivet? Likte tiåringer å lese før?) æring er en kompleks kognitiv oppgave. Anne Mangen: Vi får med oss mer av det vi leser på papir. Og de som leser mye på skjerm, tar med seg en overfladisk lesing til papir. s63

Kari Spjeldnæs: Lydbok er ikke en fullgod erstatning for papir. På papir styres tempoet av deg selv. (Erstatning i hvilken betydning? Vi har mange hensikter med å lese bøker.)

Å lese er krevende, og vi kan ikke forvente at barn gjør det hvis de alltid har mer noe mer underholdende tilgjengelig. (Rar og trist ting å si. Gode bøker er ekstremt underholdende! Problemet er å få fred og ro til å konsentrere seg.) s64

Det er dumt å bruke KI til å skrive. (Jepp, men en avsporing fra tema.) s67

Superkraften konsentrasjon

Lunde er bekymret for at hun er i ferd med å miste konsentrasjonen, forfatternes superkraft. s69

Manfred Spitzer: Hukommelses- og konsentrasjonsproblemer ved overdreven skjermbruk er en form for digital demens. Lunde mener hun lider av dette, og du også. (!) Når hun stenger skjermen kommer konsentrasjonen tilbake, fordi hun en gang har bygget den opp. Barn har ikke dette.

Michael Desmurget, Screen Damag: Skjerm ødelegger for interaksjon, språk og konsentrasjon, tre pilarer for barns utvikling. Blir avstumpet. s70

Prefrontal cortex, hvor selvkontroll og konsentrasjon ligger, trenger lang tid til å utvikle seg. Må trenes opp når man er ung.

Distraksjon saboterer prestasjon. Selv en lydløs mobil gjør oss litt dummere. Dumt å gi dette til skolebarn. (Men konkret hva er Lunde mot? “Skjerm”? Eller mobil til niåringer?) s71

Vi kan ikke forvente at barn og unge selv skal holde seg unna fristelsene. Vi kan ikke fylle omgivelsene deres med en digital godteriskål og forvente at de lærer selvregulering av dette. (Tja, når skal de lære det da? Hvordan? Lunde har jo ikke en gang løst dette for seg selv. Løsningen hennes ender i praksis opp som “steng alt til de flytter hjemmefra”, som dermed ikke løser noe som helst.) s72

Uskyldens tid

Mimring om de første tenårene mot slutten av 1980-årene. Lunde visste ikke hvordan hun skulle smile til kamera. Hørte ikke om festene hun ikke ble invitert til. s73

“13 år gamle Maja fikk lov til å være uskyldig”. Tok ikke bilder av seg selv hele tiden. Utseendet ble ikke blttlagt så mye som nå. (Men .. hadde ungdom generelt det virkelig bedre i 1989 enn i 2023?) s74

Unge debuterer seksuelt senere men har tilgang til “grov” porno. Aggressive, røffe menn. “Hva gjør det med synet ditt på sex?” (Ja, hva? Er menns holdninger til kvinner bedre eller dårligere i dag enn de var i 1989? På flere områder er de vel bedre. Så kanskje porno er en avsporing?)

Sex er ikke bare kropp men også nærhet, det lærer man ikke fra porno. (Men dette bekymret man seg for den gangen også! Kamp mot porno var en stor sak, også i “uskyldens tid”.) s75

Medietilsynet: 44% av 13-18-åringer har mottatt nakenbilder fra andre, 1/3 av disse fra fremmede. 15% har sendt av seg selv det siste året. (Javel. Og disse tallene skal vi gjøre hva med?) s76

Barn groomes. 2 av 10 under 18 mottar uønsket seksuell kontakt. Økende mengde overgrepssaker på nett. Kripos: De voksne forstår ikke hva som skjer. (Stoler barna nok på dem til å fortelle dem?)

Annemarte Moland, Det skjulte nettverket: Tenåringsjenter med psykiske plager delte bilder og tekster med hverandre på Instagram. Støttet hverandre, men det haddde også en smitteeffekt. (Hm, hva konkret var problemet? At dette skjedde skjult for voksne? Vil vi heller hindre dem i å knytte seg med andre med samme problem?) s76

53% av jenter 27% av gutter har sett innhold om å bli veldig tyn. Thinspiration rammer også gutter, i form av muskelbygging. Trener vekter i stedet for å spille fotball. (Hæ .. ok, mange dårlige grunner til å trene, men det er vel ikke generelt dummere å trene vekter enn å spille fotball?) s78

Også mye voldelig innhold, blant annet fra ekte hendelser. Ting ungdom selv synes er ekle å se på, men i en kontekst hvor de ikke slipper unna, som en gruppechat. Økning av lovbrudd av barn og unge i Oslo fra 2023 til 2024. (Og hva er den lengre trenden?!) s79

Det sies at barn må lære nettvett, hvor de selv tøyler nysgjerrigheten sin og ikke oppsøker det farlige. Men nysgjerrighet er en sterk og naturlig drivkraft som det koster mye krefter å motstå. I stedet bør voksne sørge for at de har en trygg verden å være nygjerrige i. “Nettvett” er teknologisk determinisme. Teknologien tas for gitt, barna må bare lære å leve med dem. (Men vent, så farlig er jo ikke dette innholdet.) s80

Den fysiske tilstedeværelsen av andre

Ungdom er mer hjemme enn før. (Foreldrene var ganske bekymret den gangen de var mer ute!) Barn og unge sosiale via skjermen, men tjenester som SnapChat har antisosiale egenskaper som at man oppretter grupper for bare noen få. (Hva skal en slik kritikk brukes til?) s81

Funksjoner på Snapchat som streaks og emojis brukes til å signalisre om man er venner. Gjør vondt når streaken brytes. (Det gjorde gamlemåten også! Men ja, streaks høres ut som en skadelig mekanisme.)

Russeselskapene bruker sosiale medier til å fange opp de mest populære elevene, får dem i gang med buss. Spiller på frykten for å havne utenfor. (Russefeiringen var dum i 90-årene også.) s82

Mennesker trenger å omgi seg fysisk med andre. Noen mener det “er slik barn og unge kommuniserer i dag”, men det fins ikke digitale innfødte. (Begrepet betyr ikke at folk slutter å treffes fysisk da..) s83

Telefonsamtaler og videomøter mangler blikkontakt. s84

Vi trenger også berøring, for eksempel fra fysisk lek og herjing. s86

Hver gang vi plukker opp en mobil, avviser vi de som er rundt oss. Disse “mikroavvisningene” kan ha noe med hvorfor ungdom er tristere enn før. Mennesker er fininnstilt til å lete etter tegn på avvisning. (Jepp, men hva bygger påstanden om en kobling til tristhet på? Ingen referanser. Veldig spekulativt.) s87

Digitalisering gjør individuell tilpasning lettere. Men da blir det også mer lærerarbeid. (Mangel på tilpasning hadde også nedsider. Kjedelig.) 09-generasjonen sliter mer sosialt på ungdomssolen til sønnen henne.s Forklares med pandemien, men de var også tidlig på skjerm. (Eh..) De kan ha mistet nødvendig sosialisering. Blir aspeløv eller bøller. s88

Lunde hører i blant fra tenåringsjenter som har lest romanene hennes, og blitt mindre opptatt av hvordan de fremstår. Innlegg om sminke på sosiale medier går om til engasjement for bedre verden. Lunde tolker dette som at de sier farvel til den digitale ensomheten. (Hæ? Slik reagerte ungdom på bøker før ogå. Og har de nå logget av?) s89

Disse jentene har skjønt at de lever bedre med oppmerksomheten vendt mot andre, empatisk i stedet for egsentrisk. (Ja. Et eldgammelt tema. Dette er ikke noe vi 90-tallsungdommer hadde, men skjermbarna har mistet. Nye generasjoner har disse oppvåkningene hele tiden!) s90

Ceausescus barnehjemsbarn fikk livslange skader fra manglnde menneskelig kontakt. Likevel setter vi barna våre foran skjerm. (!!) Sosiale medier tjener penger på at vi er ensomme, stresset, sover dårlig. Vi søker løsninger. Men løsningen er levende mennesker, ikke sosiale medier. (Mer korrekt: Både problem og løsning er ofte ortogonalt med skjerm og sosiale medier.) 91

En felles dannelse

Lunde ble filmgeek av å se Amadeus på kino i 1984. Leste filmanmeldelser i Aftenposten. Alle fikk med seg de samme nyhetene den gangen. (Ikke egentlig. Vi leste om endetidsprofetier i Dagen. Andre leste Klassekampen.) Barna fanget opp voksennyheter som ikke var tilpasset dem. s92

I dag er alle nyheter tilpasset. Alle ser på hver sin skjerm. (Et godt poeng: Det skapes ingen felles virkelighetsforståelse rundt nyhetsbildet som barna i familien kan snakke om og ta del i. Noe av grunnen til at vi har begynt å abonnere på Aftenposten Junior.) s93

Høyre og Frp metret TikTok best, vant skolevalget i 2023. s93

Kunnskap fragmenteres. Skoler har også bidratt gjenno må erstatte dannelse med læringsmål. Og Google gjør at vi ikke lenger trenger egen kunnskap. s94

The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS), 2022: Synkende demokratiforståelse blant norske ungdommer. s95

Frihet

Belønningsstoffet dopamin hekter oss på appene. Nir Eyals book The Hooked Model beskriver hvordan. Tristan Harris kaller det hjernehacking. (Disse folka igjen. La meg gjette: Heller ikke Lunde har prøvd sosiale medier som er gøy å bruke til tross for at de ikke er designet på denne måten.) s96

Facebook fungerer som spillautomater på et kasino. Vekker nysgjerrigheten din med en varsling. Dette utløser en handling, som bruker variabel belønning for å skille ut dopamin. Så investerer du tid og innsats ved å poste innhold. (Jada. Rett fra teoriboka. Slik håper designerne at Facebook skal fungere. Men hvorfor er det så ulidelig kjedelig?) s97

Instagram osv fremstår gratis, men det er fordi det er du som er varen, ref Shushana Zuboffs bok om overvåkningskapitalisme. (Sukk. Enda en som ikke har lest videre. Sammenlign for eksempel med Cory Doctorow: “Du er varen” er en forenkling, gigantenes manipuleringsmakt er overdrevet.) s98

Forbrukerrådet, Out of Control: Test av elleve apper. Sminkeapp for barn deler IP og GPS med 70 aktører. Barn har blitt en vare i oppmerksomhetsøkonomien. (Her er vi ved kjernen! Et konkret problem som kan angripes med konkrete, effektive virkemidler. I stedet for “skjerm”.) s99

Kinesisk TikTok viser mer oppbyggelig innhold til barn under 30, maks 40 minutter om dagen. Tristan Harris: De har eksporterte opium-versjonen til resten av verden. s100

Kinesiske barn drømmer om å bli astronauter, amerikanske om å bli youtubere. (Hva skal man gjøre med en sånn sammenligning?) s101

Mannen som digitaliserte skolen

Norge digitaliserte skolen med én skjerm per barn, 1:1. I tillgg til alle de andre skjermene deres. s105

Digitaliseringen ble styrt av kunnskapsministre som Tonje Brenna, som mente at “det digitale har kommet for å bli”, men gjennfomført av en ny ledertype: Menn, født i 1960-årene, med voksne barn, som fikk en følelse av fortryllelse første gang de så en iPad. Denne Mannen er embetsmann, rektor eller kommunepolitiker, men ikke pedagog, psykolog eller lærer. Lite praktisk kjennskap til det som skjer i skolen. Stor tro på IT-folk som snakker med autoritet på konferanser. (Flott formulering, men er den kreativ eller faktisk?) s106-107

Han håpet også å spare penger, men resultatet er 2000 kr per år, per elev, for nettbrett, mot 550 kroner på bøker. s108

Lunde konfronterte en rektor på et FAU-møte om hvorfor alle barna skulle ha en dings hver. (FAU - selvfølgelig. Dette er en FAU-bok, det er nøkkelen for å lese den.) 35% av grunnskoler er nå heldigitale, men bare 3% av lærerne vil dette. s109

Gaute Brochmann skriver i De digitale prøvekaninene om den samme opplevelsen. Skolen på Lillehammer kunne ikke begrunne digitaliseringen. Siden har nesten alle kommuner innført det samme. Dette er drevet nedenfra. (Bra?) Staten nøer seg med å sette digitale ferdigheter som mål, og støtte det økonomisk. Oppmuntrer både fra høyre- og venstresiden. 110

Blendet av EduTech-konferanser som British Educational Training and Technology Show, hvor flere hundre fra norsk skole deltar. Skogsturer har ingen konferanser. s111

Forskningen som fantes før skolen ble digitalisert pekte mot at digitalisering korrelerer med dårligere resultater. OECD, det svenske Skolverket, Danmark, m.fl. Teknooptimistene gir lærerne skylden. Men UNESCO i 2023 kom til samme konklusjon. s112

Studiene som støtter opp under digitalisering er ofte mer piloter enn ekte forskning. Selvrapporterte resultater. Gode effekter kan skyldes hawthorneeffekten. (Bra skepsis! Men hvor blir den av når Lunde leser forskning om skjermskader?) s113

Siden 1986 har kommunene fått mer og mer makt over utstyr og drift av skoler. Staten setter oppæringsmål, kommunens oppgave er å nå dem. Lunde mener dette er New Public Management. (Eller desentralisering? Høres ut som en lur ting i prinsippet? Jeg er iallfall positiv overrasket - trodde skolen var mer toppstyrt enn dette.) s114

Språket som har vokest opp rundt mål og kompetanse er abstrakt, byråkratisk, men noe elevene må forholde seg til direkte. 12 000 kompetansemål i grunnopplæringen. (Og hva betyr det i praksis? Må jo være en betydelig forskjell på teori og praksis, siden ingen lærere kan ha 12 000 mål i hodet.) s115

Facebook-gruppe: Opprop for mindre skjerm i barneskolen. 23 000 medlemmer. Skolehistorier fra foreldre om barn som skriver med fingeren på skjermen, og leser dårlig scannede PDF-er i stedet for papirbok. Mye ulovlig kopiering av bøker. PC uten filter, barn kan se “grov porno og vold”. Elevene gamer og blir distraherte. Foreldrene blir ikke tatt på alvor når de sier fra. (Ok. 1: Facebook?! WTF. 2: 23 000 medlemmer er lite. 3: Dette høres virkelig ut som en gjeng foreldre i sin mest irriterende og selvhøytidelige modus.) s116

Skolenes Landsforbund: 64% av lærerne mener det brukes for mye skjerm. De kan ikke selv velge å bruke mindre, det styres av kommunen. (Visse regler må det finnes, da. Og kommunen er et forbilledlig lavt nivå å sette dem på.) s117

Christer Veland Aas: 6 forutsetninger for forsvarlig 1:1-bruk av skjerm i skolen. Sikkerhet, personvern, filter, uavhengig forskning, definisjon av suksess, inkludering av foreldre og barn. (Enig i mye av dette.) s118

Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 Senter for IKT i utdanning for å hjelpe med digitaliseringen - men ikke for å vurdere om skoler burde digitaliseres. Det festet seg en optimistisk kultur som bare la frem gladrapporter. s119

Det underlige hastverket

Det snakkes mye om at det er viktig at man begynner tidlig med teknologi, så man ikke faller etter. Dette er tull. Voksne lærer dette like godt. (Enig. Derimot kan enkelte ferdigheter være greit å bygge opp over tid. Ikke måtte hoppe rett uti havet når man er 18. Problemet er jo at mange av disse antiskjermforeldrene ikke har noe å lære bort. Sitter selv fast i Facebooks algoritmesuppe.) s122

Morten Søby har vært en viktig pådriver for digitalisering av skolen. Teknologioptimist siden 1990-årene. Men lite med tall og forskning i argumentasjonen hans. (Igjen, fint med skepsis. Bare så veldig selektivt.) s124

En kollektiv anvarsfraskrivelse

Michel Desmurget, Screen Damage. Viktig fransk skjermkritiker, selv om alarmistisk. Det er mer kritikk av digitaliseringen i Frankrike og Tyskland, som har ført til forsiktighet. Det har vært mindre rom for kritiske spørsmål i Norge. s126

Ulike former for teknologi spiser seg inn på barndommens område, bit for bit, som i allmenningens tragedie. Radio, TV, kabel-TV, internett, mobil, … (Men barndommen blir jo ikke borte!) s127

Vi har manglet regulering med helhetlig blikk. s128

Den nye foreldrerollen

Barn er mindre krevende når de settes foran en skjerm, derfor bruker slitne foreldre den som smokk. Og vi er slitne dels fordi sosiale medier oppfordrer oss til å være den beste utgaven av oss selv. Perfeksjonisme. (Snakk for deg selv. Vi er superlate foreldre!) s129

Bufdir: Dagens foreldre ligger et sted mellom det autoritære og det ettergivende ytterpunktet. Mange er “prosjektledere” eller “den fleksible”. Åpne for dialog og forhandling. Forhandlingviljen kan gå for langt, vi involverer barna i beslutninger de ikke har forutsetninger for. s131

Line Marie Warholm har kritisert denne forhandlingsforeldrestilen, i Foreldrerevolusjonen. Foreldre tenker for mye på å være populær og kul. Det som teller er å gjøre barna til dugandes mennesker. (Jada. Men ortogonalt med skjermdebatten.) s132

Oppdragelse har blitt mer individualistisk. Bort fra at barna skal tilpasse seg samfunnet. Warholm vil litt tilbake igjen. Mer tilhørighet og fellesskap. Sosiale medier er individorienterte. (Hm.. interessant påstand. Både riktig og feil.) s133

Medietilsynet: Foreldre lar seg presse til å slippe barna løs på ssiale medier før de ønsker det, av frykt for at de skal havne utenfor. (Men en godt fundert frykt! Temmelig drepende sosialt å være den eneste i klassen uten Snapchat. Å ville unngå dette er noe helt annet enn å la seg presse av masete barn.) s133

Del 4: Hva gjør vi?

Absolutt ikke kommet for å bli

Det digital har ikke “kommet for å bli”, vi bestemmer selv. (Enig.) s137

“Vi har gitt ungene våre massiv tilgang til skjerm” (Argh .. så vagt. Hva betyr skjerm?) s137

Før røyket barn og de sov liggende i bilen, det har vi sluttet med. I dag “gir vi åttåringen uregulert smarttelefon”, (gjør vi?), og “hver førsteklassing i Norge et uregulert nettbrett” (gjør vi?). s138

Vi bør slutte å bruke ord som “fantastisk” og “muligheter” om teknologi. (Eh .. ok. Rar ting å si.) s139

Og “kommet for å bli” er teknologisk determinisme. (Enig.) s140

Determinisme var argumentet da Oslo kommune åpnet for betalutgaven av ChatGPT på 92 000 elevmaskiner. s142

Sosiale medier kan være bra for enkelte, som homofile i et lukket miljø, men ikke for “alminnelige” 11 å gamle jenter. (Hvordan vet du hvem som er hvem? Vi er mange som er sære, på ulike måter! Det er en ekkel undertone av “sunn norsk ungdom”-idealisering i denne boken.) s144

Lunde spurte foreldre på Facebook om deres erfaringer. Mye negativt. Konflikter, barn som føres inn i depresjon og angst. Og en som mener hans sjenerte sønn har funnet et fellesskap online. Men at noe er bra for enkelte, betyr ikke at alle må ha. Og de sjenerte ungdommene fant hverandre før i tiden også, fysisk. (Gjorde vi det? Eller ble vi bare usynlige for de “alminnelige”?) s145

Unge voksne har mindre sex, fruktbarhetstallene går nedover i Europa. Digitale fellesskap er ikke løsningen på dette. (Hæ, er det her vi lander?! Forøvrig herlig hvordan 1980- og 90-årenes moralpanikk for ungdom som henger ute, har sex, ruser seg, har blitt snudd på hodet.) s146

Til samling

En lærer postet på Facebook (!) om sine elevers skjermtid, på videregående skole. 6 timer og 29 minutter hver dag. De forteller at de har stt mye fælt. Videoer hvor folk skyter seg selv, baby dør, halshugging. s147

Dette var i 2023. Innlegget fikk Lunde til å engasjere seg i skjermdebatten, som da var veldig unyansert. For eller mot skjerm, optimist eller ludditt. (Herregud. Tenk å skrive en bok som dette og klage på at debatten før var unyansert.) s148

Kom etter en NRK-debatt i kontakt med IT-utvikler Christer Veland Aas, som har drevet en skjermlobby siden datteren fikk en uregulert iPad med seg hjem fra skolen. Forsøkte å få Krf til å gjøre noe med det. I dag samarbeider Aas og Lunde i fagnettverket Vet. s149

Vev-gruppen ga henne oppmuntring til å tenke videre på dette, noen å diskutere med (og tenke sammen med!) Har møtt mange folk som har kjent på en uro, men følt seg veldig alene. (Uroen er et viktig poeng. Her er vi ved kjernen.) s150

Disse foreldrene har faktisk vært alene, for alt vi har tilbudt dem er selvhjelpstilnærminger, slik Hari skriver om. (Med andre ord: Uroen tas ikke på alvor. Legitime problemer blir viftet bort. Tomrommet fylles med panikk.) s151

En aleneforeldre som jobber mye har ikke tid til å sette seg inn i fornuftig skjermbrukregulering. (Nei, men også ikke tid til så mye annet. Et dårlig utgangspunkt for mye i livet. Gi dem mer tid, mindre stress.) s152

Politikere - foren eder

Liberalister henger igjen i en forenklet og utdatert fortålse av internett, fra den gangen utviklingen ble gjort av nerdete menn på gutterommet som utfordret etablerte maktstrukturer, som Zuckerberg. I dag er det de som styrer alt. s154

Det er ikke frihet å bli avhengig av en digital dings. Det må reguleres. God konservativ politikk å ta vare på tradisjonelle verdier, og god sosialdemokratisk politikk å regulere stor viktige deler av økonomien, som kraft og olje. Dessuten god sosialisme å regulere markedskreftene. Og god grønn politikk å redusere produksjonen av dingster og strøm. (Hæ.. dette er så hejlpesløst. Lunde har tenkt knapt 5 sekunder på hva noen innen hver av disse ideologiene kunne ønsket å høre. Snakk med noen!) s155-156

Glemt bærekraft

Googles nye datasenter på Ski: Skal bruke 5% av framtidens norske strøm. TikTok på Hamar, 1%. Hva skal vi ødelegge for å få til dette? Dette må også være en del av vurderingen når vi tar i bruk teknologi. (Veldig vanskelig å knytte dette sammen med bokens egentlige tema på en meningsfull måte!) s157

En bok kan vare lenge. En dingst varer ofte kort tid og krever inngrep og ødeleggelse å produsere. (Den mest nærliggende konklusjonen: Produser langlevde produkter, på en etisk måte. Fairphone. Irrelevant for bokens tema.) s158

“Se for deg et søppelberg”. (For en klisjé..) KI bruker mye strøm. (Fram til bobla sprekker.) s159

Det enkle er ofte det beste

Lunde ser for seg et kaotisk klasserom hvor alle har hve rsin dingst og alt går galt. Så ser hun for seg et dingsefritt klasserom hvor alt er perfekt. (Sterk argumentasjon.. Se for deg at jeg har rett! Snakk med lærere i stedet. Er det faktisk slik?) Rema 1000: Det enkle er ofte det beste. s162

Mennesker har til alle tider formidlet kunnskap ved at en lærer snakker til en gruppe elever. Per Kornhall, Det store digitaliseringseksperimentet i skolen, biolog: Dette er vi evolusjonært konstruert for, fungerer best. (Hm, finnes det ikke forskning på at man tror man lærer mest av en forelesning, men faktisk lærer mer av praktisk arbeid?) Forskning støtter at lærerstyrt undervisning, ikke individualisering, gir best resultater. (Kan man ikke ha begge deler?) s164

I utopien fungerer dingser alltid som de skal og skolen har uendelig med penger. I virkeligheten ikke. De skolene som har hatt dårlig råd, og beveget seg saktere, har paradoksalt nok ofte fått bedre resultater. (Høres i utgangspunktet troverdig ut, verdt å utforske. Skulle ønske boken klarte å fokusere!) s165

Debatt i Danmark om det er greit med Chromebook. Det danske datatilsynet har kommet til at Googldes håndtering av elevenes personopplysninger er ulovlig. Læringsanalyse, som gir skolen, lærer og forskere tilgang til alt elevene gjør, er også et problem. s166

iPad er et dårlig arbeidsverktøy. Andre land har forlengst sluttet, men Norge har et “nisseluekompleks” og lar seg imponere av kule fyrer fra Apple. (Herregud så irriterende argumentasjon. Hvilke andre land? Hva gjør de i stedet for iPad?) s167

Loven må følges

Spørreundersøkelse for Lunde og Aas blant 372 foreldre om barnas digitale enheter. Mange lovbrudd. Dataavtalene foreldre på skrive under på gjør dem økonomisk ansvarlig for utstyret. Bryter med gratisprinsippet i skolen. s171

Opplæringsloven forbyr reklame på skolen, men dette møter barna gjennom PC. Barnekonvensjonen sier at barn skal beskyttes mot skadelig innhold, men mange enheter mangler filtre. Aas google “XXX” på Oslos dingser, fant porno. Han og Lunde klikket seg videre til barneporno. (Er dette noe et barn faktisk vil gjøre? Fant de ekte porno og barneporno eller gikk de seg vill i en spamlabyrint? Forøvrig, hvis Aas fant ekte barneporno har han vel gjort noe ulovlig..) s172

Utdanningsdirektoratet har begynt å anbefale whitelisting, kommer til 1-4. trinn i Oslo i 2025. (2025: Nyhetsartikkel om at dette fungerer dårlig.) s173

Barna sendes hjem med enheter foreldrene ikke kan installere filtre på, vanskelg å kontrollere hva de gjør der. (Er kontroll løsningen?) s174

Foreldrene har ikke tilgang til barnas data pga personvern. (Interessant! Og ikke feil heller? Bør ikke barn ha rett på privatliv? Hva ønsker Lunde å avdekke?) s175

Flere kommunere innfører nå filtre og foreldreverktøy, men filtrene kan omgås. Ikke bra nok. (Lunde antar at filtre kan fungere. Beklager, dette er ikke lett.) s177

Ja til digital kompetanse

Norsk skole definerer fem grunnleggende ferdigheter: Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Ingen larer å definere digiale ferdigheter. Ingen andre skoler enn den norske har dette som grunnleggende mål. s179

Bærum var tidlig ute med iPad til skolebarn, men da disse kom på videregående i 2023, viste det seg at de hadde store huller i den digitale kunnskapen. Kaos for lærerne. ICILS, internasjonal undersøkelse om digitale ferdigheter: Fallende digital kompetanse blant norske ungdommer, 40% på laveste nivå. s180

Lunde kjenner noen på en friskole uten 1:1-prinsippet om skjerm til alle barn, men i stedet et datarom med gode PC-er, og lærer som fokuserer på nyttige probrammer, koding og touch-skriving. Barna bør også lære teknologihistorie, om algoritmer, personvern, KI og dopamin (!!) Kildekritikk. Unngå distraksjoner. s181

Hvis Norge virkelig vil være i forkant på KI, bør vi satse på matematikk og statistikk, i følge Christer Aas, (den ene IT-personen Lunde har snakket med.) Det som hjelper der er å fjerne distraksjoner. s182

Stortinget bør forby alle private dingser på skolen. Skoleenheter må bli distraksjonsfrie og må filtreres. s183

Andreas Schleicher, OECD: Beste prediksjon for digitale ferdigheter er lesing av lange, komplekse tekster på papir. (Pga direkte sammenheng eller felles tredjefaktor?) s184

Lesing, særlig lystlesing, bør styrkes. Lunde “foreslår” en time lesing hver dag på skolen. Er “helt sikker” på bedre PISA og PIRCS-skår etter et år med dette. (Hva skal bort fra timeplanen? Er dette mulig i praksis?) s185

Jeg skal bare dø først

Spilling har vært skjermaktiviteten det har vært vanskeligst å regulere, derfor har Lunde vært skeptisk. Spilt svært lite på data selv. Fremstod som “litt barnslig”. (Hjelp.) s187

Lunde har prøvd men slitt med å engasjere seg i barnas gaming. Men det hjelper på frykten å sette seg ned i blant og forsøke å forstå. (Ja!) s188

I dag opplever hun gaming som den minste skjermutfordringen i familien. Bedre med spill enn at du “glaner” på skole-PC-en. (Ikke ofte barna hennes har opptrådd i boka. Fremstår litt rart at hun snakker mer om barn hun ser på gata, og relativt lite om egen erfaring som mor.) s189

Man kan bli avhengig av spill, men det gir også gode ting, som et fellesskap, ref Ibelin. Og det har en Cost of Missing Out å ikke delta. (Ja! Dette er et nyansert spørsmål! Hurra!) s190

Lunde har snakket med to som spilte for mye før. (De gir nynaserte analyser om hva som gikk galt og hva de ville gjort i dag. Kanskje første gang noens egne skjermerfaringer er en direkte kilde i boka - og da blir resultatet godt.) s191

Det er vanskelig å finne balansen. Fysiske opplevelser er fremdeles mer verdifulle. Maskinen bør stå i stua, ikke på romme deres. Enkelte spill presser penger ut av spillerne. (Dette er bra. Kritiske, nyanserte tanker. Så synd at det kun dukker opp i dette kapittelet.) s192

Og hvis gamerne har et sted å møtes kan det bli vennskap, kjærlight og barn (?!) av det. (Så.. etter alt dette om at “skjerm” er fælt, kommer Lunde til at spill er greit, helt uventet på slutten? For en ufokusert, planløs bok, skrevet etter innfallsmetoden.) s193

Ikke en verden for mindreårige

Sosiale medier bør ha attenårsgrense. (!) Mange land vurderer aldersgrenser på 15 til 18 år nå. Fordi barnekonvensjoner sier at barn bør beskyttes mot skadelig innhold. s194

Barnekonvensjonen gir barn rett til å ytre seg, bli hørt, og få tilpasset informasjon - men sosiale medier er ikke tilpasset barn. Er dessuten reklame der. Og markedsplasser for våpen og narkotika. (For en serie med tendensiøse argumenter.) s195

Aldersgrenser vil beskytte ungdom mot grooming. (Javel. Hvis du tar for gitt at dt fungerer, ja. Ingen kritiske motforestillinger her.) Og sosiale medier korrelerer med psykiske problemer. Sier også seg selv at det ikke e rder du bør være når du er trist. (Javel? Gjør det det?) s196

Lunde ble advart av ungdomsskolen før yngste barnet startet der, fordi elevene allerede var i gang med å opprette chattegrupper, noe skolen hadde erfart i blant førte til mobbing. Rektor mener at 13-åringer ikke er i stnad til å håndtere slike grupper når de blir store. s197

Derfor bør man kanskje kreve 18-års aldersgrense for alle digitale tjenester med gruppefunksjonalitet. (Har Lunde tenkt gjennom hvordan? Eller bare sett for seg et sluttresultat hun liker?) s198

Sosiale medier har enkelte fordeler, som at man kan engasjere seg politisk for naturen og AUF. De kan vi beholde, samtidig som vi reduserer ulempene. Skape bedre sosiale medier. Gjerne ved hjelp av karakterstempel fra en offentlig etat. (Men skulle du ikke forby sosiale medier for ungdommer??!! Var det bare et innfall?) s199

Enda bedre: Lage en liste over hvlke egenskaper sosiale medier for barn bør ha. Alt annet et ulovlig. Inntil da er 16-årsgrense et sted å starte. 15-åringer bør ringe hverandre i stdet. (Wow, fantastisk. Lykke til med krigen mot tenåringene.) s200

Barne- og familieministeren bør ha en pressekonferanse som under Covid-pandemien om at nå er det fare på ferde for de unge, så vi må stenge dem ute fra sosiale medier. (En tilnærming som fungerte under ekstreme omstendigheter, og vil miste enhver effekt om den misbrukes for langt mindre alvorlige problemer.) s201

Led oss!

Canada og Australia, to “land vi liker å sammenligne oss med” (hæ? nei?) anbefaler maks to timer underholdningsskjerm om dagen for de under atten. Helsedirektoratets råd sier noe av det samme men på en langt mer tåkete og forsiktig måte. s202

Medietilsynets råd til foreldre er å vise interese for barns bruk av digitale medier og forståelse for motivasjonen deres. Skjermbrukutvalgets rapport brukte et lignende språk. Oppsøk balanse. Vis interesse. (Høres fornuftig ut.) s203

Men foreldre trenger klare råd for å stå i mot presse fra barna. (“Vis interesse” er da klart? Lunde mener råd som ikke krever tenkning, skjønn, samtale osv.) s204

Desmurget: Barn trenger mennesker og bevegelse. Mye forskning om dette, men ingenting som tyder på at de trenger skjerm, eller taper på å vente. Så vent. s206

Lunde skuffet over Helsedirektoratets råd for skjermbruk fra 2025. Klare råd for små barn, uklare for store. Behandler alt innhold og verktøy likt, som om “skjerm er skjerm”. (!!! En utrolig anklage i en bok som er bygget opp nettop rundt den samme sammenblandingen. Skjerm, skjerm, skjerm.) s207

Lundes egne råd:

• Vent med smarttelefon til ungdomsskolen, tidligst
• Vent med sosiale medier til videregående
• Overhold aldersgrenser
• Bruk filter på digitale enheter
• Begrense skjermtid ved hjelp av foreldrkeontroll
• Skjermfritt barnerom
• Ingen skjerm en time før sengetid
• Ingen skjerm for barn under to, en time for større barn, to for ungdom
• Lek, fysisk aktivitet, sosialt samvær må komme først s208

Barna må få tilbake de spennende timene med fri tid etter ksole, før mamma og pappa kommer hjem, med skjermfri vandring gatelangs. Det husker Lunde fra sin egen barndom. s209

Den vakre jussen

Teknologiindustrien er der tobakkindustrien var for noen tiår siden. Regulering og rettsaker er på vei. s210

Trump 2 gir frie tøyler til teknologigigantene, men EU er mer på ballen. Digital Services Act, Digital Markets Act. DSA: Jo større tjenesten er, jo strengere krav. DMA: Regulere de med dominerende stilling i markedet. Ikke norsk lov ennå, men Datatilsynet ser på DSA. s212-213

Look to France

Frankrike går foran: Alle digitale enheter må ha gratis foreldreinstillinger. Foreldre må godkjenne sosiale medier-kontoen til de under 15 år og kan kreve den slettet. Tiltak mot nettmobbing. Og laget utredning om effekt på barn og unge. Fransk skjermrapport foreslår igen smarttelefon før 13 og bare “etiske” sosiale medier før 18. (Hvorfor ikke også etter 18?) s215

Storbritannia har innført Age Appropriate Design Code. s216

Lundes forslag for Norge:

• Implementere DSA
• Håndheve DSA-forbudet mot overvåkningsbasert markedsføring mot barn
• Forbud mot overvåkningsbasert reklame
• Veileder for barns personvern a la Age Appropriate Design Code
• Påbud om foreldreinnstillinger på digitale enheter
• Digital signering slik at barn ikke kan bruke tjenester som ikke er egnet for mindreårige
• Strengere sanksjoner for ulovlig reklame
• Merking av influensermarkedsføring
• Utviklere må ha barnets beste i sentrum når de er målgruppen
• Forbudt å spore barn for kommersielt formål
• Forbud mot avhengighetsskapende design som evig scroll, streaks, likes, pushvarsler, autoplay
• Forbud mot markedsføring mot barn under 18 (og mye mer) s217

Vi må også starte med oss selv, dessverre

Men vi må nok også begynne med oss selv, så ikke alt barna husker av oss er at vi så på en telefon. (Enda viktigere: Vi må gå foran og utforske ikke-destruktive tjenester. Slutt med Facebook.) s221

Lunde har innsett at hun er avhengig. Sletter alle ikke-nyttige apper fra mobilen, men bruker Facebook og Instagram på PC. Prøver å ikke ha mobil ved leggeti.d Lese epost på PC. s222

Prøver å lage mobilfrie lommer, som rundt spisebordet og i bilen. s223

Lundes skjermvettregler:

• Spis uten skjerm
• Ta natta tilbake
• Bruk klokke som klokke
• Gå uten skjerm - og på do uten skjerm
• Gjør telefonen kjedelig
• Gi hjernen pauser
• Bruk bare én skjerm om gangen
• Skap fysisk distanse til mobilen
• Ikke vær den første til å ta opp mobilen s224

Rekk opp hånda

Den drivende følelsen for Lunde er sinne - over at barndommen gjennomdigitaliseres og at de har blitt varer i oppmerksomhetsøkonomien. s227

Du må engasjere deg for å bidra til å gjøre ting bedre. s229

Foreldregrupper i flere land inngår avaler om å utsette smarttelefon til barna er 13++. s230