Spørreundersøkelse blant 915 tusen ungdommer i 36 land

Vinklinger

• Psykisk helse: Ingen generell reduksjon i ungdommers mentalhelse i Europa fra 2002 ti 2018

Mange frykter at ungoms psykiske helse har forverret seg de siste tiårene. En mulig årsak en være økt press fra skolearbeid. Denne studien ser på data fra 2002 til 2018 fra 36 land i Europa og Nord-Amerika.

Bevisene for synkende psykisk helse blant unge er uklare. Forverring er funnet i blant annet Finland, England, Norge, USA, Skottland og Sverige, og det har blitt verre for jenter enn for gutter. Men andre har funnet stabile tall i Canada, Nederland og Norge.

Noen har funnet en økning i perfeksjonisme blant skoleelever i USA, Canada og Storbritannia. Andre har funnet at dette ikke økte i Europa og Nord-Amerika fra 1994 til 2010. Andre igjen ser en mer nylig økning i Sverige og Tsjekkia. Press knyttet til skolearbeid henger sammen med dårligere psykisk helse, og kan derfor være en forklaring til endringene de siste tiårene.

Kjønn, alder og sosioøkonomiske forhold er en viktig faktor for ungdommers psykiske velvære, og er kontrollert for i denne studien.

Studien forsøker å besvare tre spørsmål:

• I hvilken grad har det vært en reduksjon i ungdommers velvære fra 2002 til 2018 i 36 land i Europa og Nord-Amerika, målt i psykosomatiske plager og tilfredshet med livet?
• I hvilken grad har det vært en økning i arbeidspress på skolen?
• Henger endringene sammen?

Bruker data fra WHOs Health Behavior in School-aged Children, en spørreundersøkelse blant ungdommer 11, 13 og 15 år gamle, utført hver fjerde år siden 1983/4.

Tre variabler brukt:

• Psykosomatiske helseplager, for eksempel irribilitet, nervøsitet, søvnplager, smerter.
• Generell tilfredshet med livet.
• Nivå av press fra skolearbeid

Funn, alle land samlet:

• En liten økning i psykosomatiske plager
• Færre psykosomatiske plager blant de fra middels rike eller rike familier
• Ingen signifikant endring i livstilfredshet
• Lavere livstilfredshet blant jenter og eldre ungdommer
• Høyere livstilfredshet blant de fra middels rike eller rike familier

Men stor variasjon mellom landene. Mange har en liten økning i psykosomatiske plager, noen en reduksjon, og flere ingen signifikante endringer. Livstilfredshet økte i 13 av 35 land, sank i 13 land. Skolepress økte i 20 land, sank i 7 land.

Konklusjon:

• Ikke støtte for påstanden om et generelt fall i mentalhelse blant ungdommer
• Men en forsiktig økning i psykosomatiske plager
• En liten del av økningen i psykosomatiske plager kan forklares med økning i skolepress
• Store forskjeller mellom landene gjør det vanskelig å generalisere
• Alder, kjønn og økonomi er viktige faktorer
• Ungdom i øst-europeiske land har fått bedre mentalhelse
• Reduksjon i begge indikatorene i en del rike land, som Østerrike, Canada, Danmark, Finland, Irland, Nederland, Sverige, Sveits. Flere av disse er likevel over det europeiske gjennomsnittet.