Longitudinell studie av 500 ungdommer 13-20 over 8 år

Vinklinger

• Psykisk helse: Økning i tid bruk på sosiale medier fører ikke til økt depresjon eller angst hos enkeltpersoner, og økning i depresjon og angst fører heller ikke til økt tidsbruk.

Studien fulgte 500 ungdommer fra de var 13 til de var 20 med årlige spørreundersøkelser. Fant at en økning i tidsbruk på sosiale medier ikke førte til en økning i psykiske helseplager.

Mange frykter at sosiale medier har ført til økningen av psykiske plager blant ungdom. En svakhet ved eksisterende forskning er at den ikke følger individer over tid og i stedet finner sammenhenger mellom variabler. Denne studien har forsøkt å avdekke kausalitet.

Depresjon har sjelden en enkelt årsak, for eksempel biologisk eller personlighet. Mer vanlig for jenter enn gutter blant ungdom.

Flere studier har funnet en sammenheng mellom mye tidsbruk på sosiale nettverk og depresjon og angst blant ungdommer. Noen har også funnet at koblingen er svak.

En teori om hvordan sosiale medier kan ha denne effekten er at de fortrenger andre aktiviteter som er viktig for mental helse, som søvn og fysisk tid med venner.

En alternativ teori er at psykiske helseproblemer forårsaker økt tidsbruk på sosiale medier. Brukerne har et behov, for eksempel for flukt eller adspredelse, og opplever at sosiale medier mildner smerten fra depresjon og angst.

Innflytelsesrikt forskningsresultat fra Twenge mfl.: Generasjon født fra 1995 og senere er mer deprimerte, ensomme, sover mindre, og unngår voksenroller mer enn tidligere generasjoner. Dette sammenfaller med smarttelefonens popularitet, som antyder en årsakssammenheng.

En svakhet ved eksisterende forskning er at man ser på faktorene som skiller ulike personer fra hverandre, altså at de som bruker sosiale medier mer, også er mer engstelige og deprimerte. Men for å si noe om virkningen av sosiale medier, må vi også vise at når noen øker sin tidsbruk over det som er typisk for dem, får de det verre senere, og motsatte, at de får det bedre, når de reduserer tidsbruken under det som er typisk for dem.

500 ungdommer fra 2009. Ikke samme alder, så årskullene er ikke nødvendigvis intervjuet på samme tid.

Spurt om:

• Tidsbruk på sosiale medier på en vanlig dag
• Symptomer på depresjon (Center for Epidemiological Studies Depression Scale for Children)
• Symptomer på angst (Spence Child Anxiety Inventory)

Fant at økning i tidsbruk på sosiale medier ikke førte til økning i depresjon senere, hverken for gutter eller jenter. Og omvendt: En økning i depresjon førte ikke til økning i tidsbruk på sosiale medier senere.

Samme funn for angst.

Sammenhengen mellom angst/depresjon og sosiale medier er der når man sammenligner personer, men ikke når man følger samme person over tid, og sammenligner tidsbruken deres med deres eget gjennomsnitt.

Dette viser at det er noe annet som foregår enn sosiale medier. Stemmer også med den kliniske forståelsen av depresjon og angst, som legger vekt på varierte og sammensatte faktorer som spiller sammen.

Ungdommene i studien var nettopp den generasjonen andre, som Twenge, mener har blitt ødelagt av sosiale medier. Grunn til å spørre om fokuset på tidsbruk er en moralpanikk. På tide å bevege seg videre fra tidsbruk og se på konteksten og innholdet i sosiale medier.

En svakhet ved denne studien er at den bygger på selvrapportere tall om tidsbruk, som ofte undervurderer den faktiske tiden.