Gjennomgang av kunnskap om barn og psykisk helse.

Vinklinger

• Psykisk helse: Ensomhet, skolepress og søvnvansker er de beste forklaringene på økningen i psykiske plager blant unge. Ikke grunnlag for å knytte det til mobil eller sosiale medier.

Økning av selvrapporterte plager blant unge de siste tiåringene, særlig tenåringsjenter og unge kvinner. Komplekst samspill av årsaker, men bildet er ukmplett. Sannsynlige faktorer er ensomhet, skolerelatert stress, søvnvansker.

Dette er en global trend, særlig i høyinntektsland.

Kan forstås enten som reell økning i forekomst eller endring i hvordan psykiske helseproblemer måles, uttrykkes, oppfattes og håndteres.

De fleste psykiske lidelser debuterer ved overgangen fra barndom til voksen alder. Har igjen store negative konsekvenser senere i livet. Derfor viktig å forebygge og behandle dette hos barn og unge.

Høyere risiko for barn med foreldre med lav inntekt og lite utdanning.

Mulige årsaker til økningen i psykiske plager hos barn og unge

Ikke pålitelige trenddata om psykiske plager i Norge før 1980-årene, men enkelte europeiske undersøkelser finner en økning siden andre verdenskrig. Økning i internaliserende plager, som angst og depresjon, blant unge siden 1990-årene, i Norge og mange andre høyinntektsland. Særlig tenåringsjenter.

Vanskelig å avdekke årsakene til dette. Da måtte man ha målt både årsaksfaktorer og psykisk helse over tid. I de fleste tilfellene har vi bare statistiske sammenhenger, hvor man ikke kan utelukkende forstyrrende tredjevariabler eller fastslå sammenhengens retning.

Handler dette mest om mer åpenhet og endringer i hvordan psykiske plager måles? Mulig at dette har spilt en rolle, men forklarer neppe hele den observerte økningen.

Tre kriterier for risikofaktorer: 1) Empirisk belegg for at faktoren fører til psykiske plager. 2) Evidens enten for at faktoren har økt, eller at sammenhengen med plagen har blitt sterkere. 3) Gjerne også evidens for at risikofaktoren kan forklare økningen i plager.

Mulig årsak: Ensomhet? Økt de siste tiårene. Høy grad blant 23% av jenter og 14% av gutter i 2021, og tilsvarende blant studenter. Forskning viser en toveis sammenheng med psykisk helse. Kan være en viktig drivkraft for forverringen av psykisk helse.

Mulig årsak: Skolestress og vantrivsel? Tall tilbake til 1983. Trivsel på skolen økte fra 1983 til 2006, men falt så tilbake til der det startet. Stress økte fram til 2006, falt fram mot 2014, og har siden økt betydelig. Kommer av krav og press om å gjøre det bra på skolen. Grunn til å tro at dette forklarer en betydelig del av økningen i psykiske vansker, og også kjønnsforskjellene, siden skolestress er mer utbredt blant jenter.

Mulig årsak: Sosiale medier og skjermbruk? Studiene som peker på en sammenheng er svake, vanskelig å skille funnene fra statistisk usikkerhet og støy. Kvasieksperimentelle studier gir tvetydige svar. Derfor mangler solide studier som kan fastlå årsakssammenheng.

Samtidig har skjermbruken økt siden 1990-årene. Digitale enheter har endret hvordan barn og unge lever. Grunn til å hevde at iallfall sosiale medier kan være en faktor som påvirker psykisk helse, men ikke andre former for skjermbruk. Og de observerte sammenhengene er komplekse, med individuell variasjon. Sosiale medier har mange positive sider. Vanskelig å si noe om kausalitet. Ikke grunnlag for å si at sosiale medier generell sett forårsaker dårligere psykisk helse.

Mulig årsak: Søvn? Søvnvansker blant ungdom har økt betydelig siden 1980-årene. 25% av unge og unge voksne sliter nå med søvn. Søvn er viktig for hjernens utvikling og det er godt dokumentert at søvnproblemer er en betydelig risikofaktor for psykiske lidelser. Disse kan igjen forverre søvnproblemene, og utløse en negativ spiral. Men søvnvanskene oppstår ofte først, som styrker antagelsen om at dette er en viktig driver i utviklingen.

Mulig årsak: Mobbing? Tradisjonell mobbing har økt, og siden 2000-årene har digital mobbing kommet i tillegg. Studiene peker i flere retninger, og samlet sett mangler grunnlag for å si at mobbing forklarer en vesentlig del av forverringen i psykisk helse.

Mulig årsak: Seksuell trakassering og seksuell vold? Ramme særlig jenter, med alvorlige psykiske konsekvenser. 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter har opplevd seksuelle overgrep før de blir 18. Tydelig økning i selvrapportert trakassering, alt fra verbal trakassering til alvorlige overgrep, særlig blant kvinner. Også markant økning av rapportert voldtekt blant studenter.

Økningen er mest markant i tiden rundt #metoo-kampanjen i 2017, så deler av dette kan skyldes økt åpenhet og bevissthet. Men enighet blant fagmiljøer i Norge om at deler av økningen også er reell. Kan derfor ha hatt en betydning for forverringen av psykisk helse, men det mangler empiriske studier som vurderer dette.

Mulg årsak: Pandemien? Midlertidig effekt på barn og unge. Sosial isolasjon, usikkerhet, forstyrrelser i rutine, skolestengninger. Norske og internasjonale studier viser økning i angst og depresjon, særlig blant sårbare grupper, og jenter og eldre ungdom. Langsiktig effekt er uavklart.

Covid 19-pandemien bidro antagelig til økning i psykiske plager, men effektene varierer, og det er uklart om de har vedvart etter 2022. Også vanskelig å avgjøre hvordan pandemien og tiltakene påvirket andre risikofaktorer som familieforhold, økonomi, søvn, risiko for vold, og om disse har vedvart.

Mulig årsak: Kroppsidealer? Kraftig økning siste tretti år internasjonalt (HSBC-studien) i unge som sier de slanker seg. Men blant norske ungdommer har vurderingen av egen kroppsvekt vært stabilt. Kroppsmisnøye har fått mindre betydning for psykiske plager blant gutter, mer blant jenter. Økning i utseendepress siden 2015, men lite empirisk evidens for at dette har forårsaket økning i psykiske plager.

Kroppspress en en faktor for spiseforstyrrelser, men uklart hvordan kroppspress henger sammen med generell økning i psykisk plager. Vanskelig å trekke slutninger om kausale sammenhenger.

Mulig årsak: Familie- og oppvekstmiljø? Økning i skilsmisser og aleneforeldre de siste tiårene. Mange barn håndterer dette godt, men bidrar til økt sårbarhet i kombinasjon med høyt konfliktnivå blant foreldrene og lav sosioøkonomisk status. Ustabile familiesituasjoner knyttes til mer angst, depresjon og atferdsproblemer. Men kan ikke forklare økningen i psykiske plager. Oppvekstmiljø er generelt viktig for psykisk helse, men det mangler grunnlag for å si at det har forårsaket endringen.

Mulig årsak: Tidligere pubertet hos jenter? Starter tidligere nå enn for noen tiår siden. Assosiert med økt risiko for psykiske plager. En sannsynlig, men samtidig liten, bidragsyter til økningen i psykiske vansker. Mer forskning trengs.

Mulig årsak: Kosthold og fysisk aktivitet? Kosthold henger sammen med psykisk helse. Det samme gjør fysisk aktivitet. Men nærmest ingen studier har undersøkt om endringer i disse forklarer økningen i psykiske plager. En mulig forklaring som det i dag ikke finnes empirisk evidens for.

Mulig årsak: Samfunnsendringer? Ungdom har økende bekymring for klimaendringer, globale konflikter og fremtiden. Fremtidspessimisme henger sammen med stress, angst, lav trivsel, håpløshet. Flertallet er framtidsoptimister, men trenden siden 2010-årene har gått mot pessimisme, særlig på ungdomstrinnet. Vanskelig å tallfeste effeten.

Økt vektlegging av individuell suksess og ansvar i Norge og andre høyinntektsland. Kan føre til følelse av utilstrekkelighet, i sammenheng med skolestress. Sannsynligvis relevant for å forstå endringen i plager, men det er lite kunnskap om dette.

Sosial ulikhet og barnefattigdom har økt i Norge og andre høyinntektsland. Sterk sammenheng mellom sosial ulikhet og unges psykiske helse. Dette må ses i sammenheng med andre risikofaktorer diskutert her, fordi disse opptrår sammen blant fattige familier. Mange fattige er flyktninger, som har opplevd traumer og tap. Alt dette kan ha bidratt til økningen.

Konklusjon: Ensomhet, skolerelatert stress og søvnvansker er de mest sannsynlige bidragsyterne.

Seksuell trakassering bør få mer oppmerksomhet.

Ikke grunnlag for å si at skjermbruk eller sosiale medier er en viktig årsak. Men det er vanskelig å måle effekten av transformativ teknologi på folkehelsen. Mulig at sosiale medier forsterket ensomhet, skolepress og søvnvansker.