Selvrapporterte tall om lykke blant tre-fire tusen nordmenn fra 15 år og oppover, gjennom Norsk Monitor-undersøkelsen, annethvert år siden 1985.

Vinklinger

• Psykisk helse: Unge i Norge, men ikke norden, har blitt mindre lykkelige og tilfredse siden 2012, knyttet til økt bekymring for framtiden, særlig egen yrkeskarriere og økonomi.

Utgangspunktet er subjektiv opplevelse av egen livssituasjon, til forskjell fra de tradisjonelt mer vanlige målbare indikatorene, som økonomi og god helse. Disse har mye å si for opplevd lykke, men i tillegg betyr for eksempel sosiale relasjoner, god arbeidssituasjon og tillit og optimisme til samfunnet som helhet mye.

Easterlins paradoks: Økende inntekt gir ikke økende lykkefølelse i befolkningen. Kritikere har vært skeptiske, men for Norges del må man si at paradokset stemmer, særlig når man nå ser at livskvaliteten faller.

Hellevik undersøkte dette i boken Jakten på den norske lykken. Fant noe av forklaringen i materialistiske verdier, som isolert sett fører til lavere lykkenivå. Økning av materialistiske verdier etter 1985 kompenserte dermed for økende inntekt, mens økning av mer idealistiske verdier etter 1999 førte til mer lykke.

Når økonomien går bedre men lykkenivået holder seg stabilt eller faller, som det nå gjør blant ungdom og unge voksne, bør man lete etter “lykkedempere” som kompenserer.

Forskningen på ungdommers psykiske helse peker mot at problemene øker, og mer for jenter enn for gutter. Mulige forklaringer er endringer i ungdoms forhold til kropp og utseende, og i relasjonen til skole og utdanning. Rapport fra 2016 mente det var uklart hvilken rolle sosiale medier spilte i dette. Senere forskning peker mot at kroppspress forsterkes av sosiale medier og at mye tid på nettet går på bekostning av positive aktiviteter, som søvn og ansikt-til-ansikt-kontakt.

Norsk Monitor-undersøkelsen utført annethvert år siden 1985 blant tre til fire tusen nordmenn fra 15 og oppover. Andelen som vil delta har gått ned, men dette anses å ikke skape store skjevheter. De to spørsmålene i undersøkelsen som er relvant her er:

• Vil du stort sett beskrive deg som: Meget lykkelig / Ganske lykkelig / Ikke spesielt lykkelig / Slett ikke lykkelig?
• Hvor fornøyd er du med din egen til værelse? Er du: Meget fornøyd / Ganske fornøyd / Hverken eller / Litt misfornøyd / Meget misfornøyd?

(De siste tallene her er fra 2019, hva sier de senere?)

Nedgangen i lykke og tilfredshet er overraskende ut fra at medianinntekten steg 63% fra 1996 til 2018. Finanskrisen hadde liten innvirkning på dette. Dette må forklares.

Utviklingen har bare funnet sted blant yngre aldersklasser (15-24 og 25-39 år). Gått fra å være klart mest tilfreds til nå å ligge noe under de eldre gruppene.

Samme mønster finnes i norske svar på Europan Social Survey. Økning i lykke og tilfredshet fra 2002 til 2012, så fall for de yngste fram til 2018. Men kun Norge av de nordiske landene har denne utviklingen, de andre har ingen signifikante endringer 2012-2018.

Antagelse om at det er en sammenheng mellom lykkefølelse og tilfredshet og andre variabler i Norsk Monitor-undersøkelsen khyttet til blant annet økonomisk og materiell situasjon, kvalitet på nære relasjoner, tid på sosiale medier, syn på egen kropp, bekymringer for framtid og samfunnsendringer, verdisyn. Og hvis en variabel har en negativ sammenheng med lykke, har den da også endret seg mellom 2009-11 og 2017-19?

Dette er alle aldersgrupper, ikke bare unge. Sterk sammenheng mellom flere av de personlige variablene og lykke. Noe endringer i flere av dem i perioden. Men ingen endring i retning av mer materialistisk verdisyn.

Noe mindre sammenheng mellom oppfatning av samfunnsforhold og lykke. Endringer i begge retninger. Flere er bekymret for klimaendringer, men dette har liten effekt på lykke. Bekymring for innvandring har effekt, men har gått ned.

Men mange av disse variablene henger sammen og tabellene over kan ikke brukes til å si noe om hva hver av dem alene bidrar med. Ved å kontrollere for andre variabler får man denne listen over hvilke som har bidratt mest til å redusere lykke, (størst bidrag øverst):

Dvs framtidsbekymring er det viktigste bidraget til redusert lykke, fulgt av misnøye med kvinners situasjn, lite kontakt med naboer, dårlig relasjon til familie og venner, osv.

Tilsvarende oversikt for bidrag til redusert tilfredshet:

Også her er framtidsbekymring på topp, fulgt av savn av materielle goder, misnøyde med kropp og helse osv. Forekomsten av materielt savn har gått ned, men den negative effekten av savnet har økt, slik at bidraget går opp.

Omtrent samme utvikling i lykke og tilfredshet for menn og kvinner i 2010-årene. Men enkeltvariablene har litt ulik effekt. Kvinner mer misfornøyd med likebehandlig av kvinner og menn. Misnøye med kropp og helse større effekt for kvinner, framtidsbekymring større effekt for menn.

Den viktigste forskjellen i endring er mellom unge (15-39) og eldre (40+). Synet på likebehandling av kvinner har størst effekt på divergensen i lykke: Har gjort eldre lykkeligere, unge tristere. Etterfulgt av framtidsfrykt, lite nabokontat, isnøye med nære relasjoner, misnøye med økonomisk situasjon.

For tilfredshet bidrar savn av materielle goder mest til å skille unge og eldre, fulgt av framtidsfrykt, økonomisk frykt, misnøye med helse og og kropp.

Negative faktorer som har økt mer blant unge enn eldre: Frykt for forurensning og miljø, misnøye med forskjellen mellom rike og fattig, mistro til politikerens kunnskaper, frykt for arbeidsløshet, frykt for egen framtid, frykt for egen økonomi.

Det som har bidratt mest til å redusere lykke og tilfredshet for unge voksne er bekymring for framtiden.

![Andel som bekymrer seg ofte for hva som vil skje med dem i framtiden. Norsk Monitor.](../hellevik-2021-framtidsbekymring.png**

De spesifikke formene for frykt som korrelerer mest med generell framtidsfrykt er det som har å gjøre med arbeid og økonomi: Mangle nødvendige kvalifikasjoner. Bli arbeidsløs. Ikke klare seg økonomisk.

Klimabekymring har økt, og fryktfølelse bidrar til redusert lykke og tilfredshet, men samtidig ser man liten sammenheng mellom klimabekymring og redusert lykke og tilfredshet. Hvordan forklare dette? Årsaken kan være at bakenforliggende variabler forkludrer statistikken: De som har et materialistisk verdisyn er mindre bekymret for klimaendringer, og er samtidig mindre lykkelige pga materialisme. Når man kontrollerer for materialisme i utregningen finner man en signifikant effekt av klimabekymring på framtidsbekymring, og dermed også på lykkefølelsen.

Men ingen slik effekt på tilfredshet.

Konklusjon

Den viktigste årsaken til den negative utviklingen for unge er bekymring for hvordan det skal gå med dem i framtiden, knyttet særlig til hva som vil skje med egen yrkeskarriere og økonomiske situasjon, og misnøye med sosiale relasjoner.

Hvorfor, når den økonomiske utviklingen har vært god i Norge? Generell usikkerhet i verdensøkonomien. Usikkerhet om oljens framtid. Økende bekymring for klima og miljø. Ekstrem vekst i boligpriser i sentrale områder.

Dette er tentative resultater. Årsaksretningen er uklar, for eksempel kan en generell reduksjon i opplevd livskvalitet påvirke de andre variablene, i stedet for omvndt. Og det kan finnes bakenforliggende variabler det ikke er kontrollert for.

(Hvordan passer dette med f.eks. Haidt? Bidrar sosiale medier til bekymring gjennom å bringe unge nærmere alt fælt i verden? Kanskje, det virker jo troverdig. Men det fine med denne konklusjonen er at den stemmer overens med antagelsen om at også ungdom er ganske oppegående og rasjonelle. For jeg vil jo si at unge nå faktisk har grunn til å frykte usikker yrkeskarriere, høye boligpriser og klimatastrofe. Man kan selvfølgelig være uenig på enkelte punkter, men det er ikke tatt ut av luften dette. De er ikke dumme.)