Selvrapporterte tall om psykisk helse fra 110 000 Oslo-ungdom i alderen 14 til 17, fra 1996 til 2021

Vinklinger

• Psykisk helse: Sterk økning selvrapportert depresjon og ensomhet blant jenter 14-17 i årene 2006-2012, sammenfaller med innføring av sosiale medier.

Mange studier viser økning i depresjonssymptomer blant tenåringer, særlig jenter. Spania, Norge, Danmark, Island. Uklart årsaksbilde. Konsistent og sterk sammenheng mellom bruk av sosiale medier dårligere psykisk helse blant tenåringersjenter, sterkere enn sammenhengen med høyt alkoholforbruk, sexovergrep, overvekt og narkotikabruk.

Også økning i ensomhet blant tenåringer i mange land i 2010-årene. Og økning i bruk av søvnmedisin. Dårlig / lite søvn henger sammen med angst og depresjon.

Kort tidshorisont i mange av disse studiene. Så denne bruker Ung i Oslo-undersøkelsen, en del av Ungdata, og offentlige tall på medikamentbruk i perioden 1996 til 2021. Ungdata utført i 1996, 2006, 2012, 2015, 2018. (Store hopp i starten!)

Depressive symptomer:

• Føler at alt er et ork. Økt fra 35-39% i 1996-2006 til stabilt ca 42% siden 2012. (Altså et permanent hopp på 3-6%, 2006->2012.)
• Søvnproblemer. Økt fra 22-24% i 1996-2006 til 32-35% siden 2012. (Altså et permanent hopp på ca 10%, 2006-2012.)
• Føler seg trist. Gradvis økning fra 21% i 1996 til 32% i 2021.
• Håpløshet for framtiden. Gradvis økning fra 18% i 1996 til 32% i 2021.
• Følelse av anspenthet. Gradvis økning fra 24% i 1996 til 30% i 2021.
• Bekymrer seg for mye. Gradvis økning fra 36% i 1996 til 51% i 2021.
• Ensomhet. Hopp fra 6-9% i 1996-2006 til 20-27% siden 2015. Ikke data for 2012.

Framveksten av sosiale medier i Norge er [fulgt av IPSOS med kvartalsvis rapporter](https://www.ipsos.com/nb- no/search?search=Sosiale%20medier). Facebook kom i norsk utgave i 2007 og erstattet eksisterende sosiale medier Nettby (2006-2009) og Blink (2002-2011). YouTube ble populært i Norge i 2006/2007. Instagram ble lansert i 2010, Snapchat kom til Norge i 2013. TikTok lansert internasjonalt i 2018.

I 2020 var 90% av 9-18 i Norge aktive på sosiale medier. 91% brukte YouTube, 80% Snapchat, 65% TikTok og 51% Facebook. (Oi, så mange på Facebook fortsatt? Færre siden?)

Trend av depressive symptomer og ensomhet vs innføring av ulike sosiale medier:

Trend i bruk av antidepressiver og søvnmedisin vs innføring av ulike sosiale medier:

En økning i selvrapporterte depressive symptomer etterfølges av en økning av medisiner.

Bekymringer er den viktigste driveren for økningen i depressive symptomer. Flere jenter enn gutter er bekymret. Kanskje sosiale medier har gitt jenter mer å bekymre seg over.

Sammenfaller med innføring av sosiale medier. Må likevel ta hensyn til flere kompliserende faktorer og begrensninger:

• Annen forskning peker på at både ingen bruk og høy bruk av sosial medier henger sammen med depressive symptomer, mens moderat bruk henger sammen med færre symptomer. Kanskje de som ikke bruker det i det hele tatt mangler en kilde til inkludering og tilhørighet, mens de som bruker det mye i større grad føler på manglende kontroll, avhengighet, og opplever flere negative hendelser.
• En annen forklaring enn sosiale medier kan være at ungdommer er mer åpne for å snakke om psykiske plager. Sosiale medier oppfordrer til dette og setter dem i kontakt med andre som har det på samme måte.
• Tallene betyr ikke nødvendigvis at man har fått depresjon som diagnose, og kan ikke fortelle oss om den psykiske helsen faktisk har blitt dårligere.
• Økningen i ensomhet kan henge sammen med en skifte bort fra gruppeaktiviteter, som dansing, kor, teater, til individuelle aktiviteter, som å se på film eller bruke mobil. Kan henge sammen med at ungdommer har mistet steder å være sammen offentlig.
• Til tross for depresjonssymptomene svarer ungdommene at de generelt har det bra. Kan være vi ser en økning i åpenhet om psykiske plager. Alternativt en normalisering av psykiske plager hvor medisinsk terminologi brukes for problemer man før snakket om på andre måter. Kanskje ungdommer får for mye medisin, blir mindre robuste til å håndtere motgang.

Studien kan ikke påvise kausalitet, men peker mot en mulig negativ effekt av sosiale medier.

(Hva betyr disse tallene når Ungdata samtidig forteller oss at norsk ungdom generelt har det veldig bra? Virker naturlig å tenke at noe av dette handler om økt bevissthet, nytt språk rundt psykisk helse. Når jeg hadde det vondt i tenårene tenkte jeg på “depresjon” som noe voldsomt alvorlig som jeg definitivt ikke hadde. Noe for seriøst syke psykiatripasienter. Hadde jeg deltatt i denne undersøkelsen, vet jeg heller ikke om jeg ville våget å svare at jeg “føler meg trist” mye. Selv om jeg egentlig gjorde det. Med et mer presist språk, ville det kanskje vært mer naturlig å snakke om det på den måten - og oppsøke hjelp.)