Kohortstudie med 100 000 australske ungdommer fra 4. til 12. trinn over tre år

Vinklinger

• Psykisk helse: Ungdommer med mye tidsbruk på sosiale medier har det verre enn de med moderat bruk, men det har også de med ingen tidsbruk.

Mye av forskningen om sosiale mediers betydning for psykisk helse har gjort bruk av tverrsnittstudier, som finner sammenheng mellom mye bruk og ulike problemer. Men slike studier kan ikke sie noe om årsakssammenheng.

Longitudinelle studier gir mer uklare svar, og peker mot at det er usannsynlig at sosiale medier i seg selv utgjør en enhetlig risikofaktor.

Denne kohortstudien følger 100 000 australske ungdommer fra 4. til 12. trinn fra 2020 til 2022, med data fra Wellbeing and Engagement Collection, en årlig spørreundersøkelse i offentlige skoler i South Australia.

Måler velvære ut fra 8 indikatorer: Lykke, optimisme, livstilfredshet, bekymringer, tristhet, utholdenhet, følelsesregulering og kognitivt engasjement.

Selvrapporterte tall om tidsbruk på sosiale medier etter skoletid på hverdager.

Tverrsnittanalyse viser at både for gutter og jenter er det de med moderat tidsbruk som har det best. De med høy tidsbruk har det verre, men det har også gutter med lite tidsbruk fra 7. til 12.trinn, og jenter med lite tidsbruk fra 10. til 12. trinn. I 10. til 12. trinn har gutter som ikke bruker sosiale medier det verre enn de som bruker dem mye, men datagrunnlaget for dette er tynt.

Dette peker mot et U-formet mønster hvor de med moderat bruk av sosiale medier har det best, de med mye har det verre, men for en del aldersgrupper også de med lite/ingen bruk. En for restriktiv tilnærming til sosial medier kan bidra til å isolere ungdommer i en viktig fase.