810 norske ungdommer og foreldre intervjuet av psykiatere over 6 år

Vinklinger

• Psykisk helse: Endring i bruk av sosiale medier fører ikke til endring i angst eller depresjon, eller omvendt, uavhengig av kjønn eller bruksmåte.

Sosiale medier har blitt viktig i ungdommers livs og i samme tidsperiode har de fått verre psykisk helse. Derfor har forskere antydet en sammenheng. Men studiene peker i flere retninger: Ingen sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse, en positiv effekt, eller en negativ effekt - men vanligvis veldig liten.

Et problem med eksisterende forskning at psykiske plager måles og defineres på ulike måter. Kanskje de inkonsistente funnene kommer av at man ser på ulike fenomener. Studiene er også i stor grad basert på selvrapportering, som har metodologiske svakheter.

Også mangler i detaljnivået av sosial mediebruk man ser på. Frekvens og tidsbruk alene tar ikke høyde for ulike måter å bruke dem på. Noen har skilt mellom aktiv og passiv bruk, hvor den aktive visstnok er positiv, men også dette skillet er antagelig ikke presist nok.

Denne studien ser enda mer presist på bruken, for eksempel skillet mellom å poste, kommentere eller like, for å se på hvordan dette henger sammen med angst og depresjon over tid.

Psykiatere intervjuet ungdommer og foreldrenes deres i fire runder, alder 10, 12, 14 og 16.

Teori og antagelser

Depresjon:

• I ungdomstiden orienterer man seg bort fra kjernefamilien, mot venner. Sosial interaksjon veldig viktig. Men sosiale medier er ikke ansikt-til-ansikt, som kan være en svakere form for interaksjon, med mindre evne til å styrke psykisk helse. Tid på sosiale medier kan også bidra til å fortrenge ansikt-til-ansikt-opplevelser. Så mindre av det gode, erstattet med noe dårligere.
• Deprimerte kan knytte seg til andre deprimerte på måter som forverrer symptomene, for eksempel be om bekreftelse på sitt negative selvbilde. Målbarheten og tilbakemeldingene på sosiale medier kan motivere til og belønne slik oppførsel.
• Andre mulige farer: Mobbing, sammenligning med andre, redusert kroppsselvbilde.

Metaanalyse finner likevel uklare sammenhenger, både positivt og negativt.

Angst:

• Personer med sosial angst kan finne det lettere å kommunisere online. En arena for å trene og forbedre sosiale ferdigheter, og oppleve verdien av sosial interaksjon. Sosiale ferdigheter online er ikke det samme som offline, men de overlapper, noe som kan føre til en reduksjon av sosial angst.
• Men å snakke mye om angstproblemene sine som gruppe kan også bidra til å forverre dem. Ikke nødvendigvis bra å henge mye med andre engstelige personer på nettet.
• Sosiale medier legger opp til selveksponering. Dette kan forsterke angst.
• Tiden online kan fortrenge tid man kunne ha brukt til å forbedre sosiale ferdigheter offline, og styrke frykten for offline interaksjon.

Også her flertydige resultater i forskningen, gjerne med utgangspunkt i selvrapportering, som korresponderer dårlig med psykiatriske undersøkelser.

Man kunne forvente at angst og depresjon fører til mer bruk av sosiale medier. Samtidig overlapper gjerne vennekretsene online og offline, slik at angst og depresjon kanskje reduserer all sosial kontakt, også online. Eller kanskje dette varierer med type bruk av sosiale medier. Mer scrolling, mindre posting.

Eksisterende longitudinelle studier peker i begge retninger.

Kvinner mer deprimerte enn menn, en forskjell som er synlig allerede fra 12-årsalderen. Kjønnsforskjeller også i hvordan man bruker sosiale medier og hvordan dette teoretisk kan bidra til psykiske plager, men også her er det tvetydige funn i forskningen.

Denne studien skiller mellom selv- og andre-orientert bruk av sosiale medier. Selv-orientert: Poste egne innlegg og bilder. Andre-orientert: Like, kommentere. Selv-orientert bruk eksponerer seg selv mer, og kan derfor ha en annen effekt. Kan slå ut begge veier. Selveksponering kan bidra til bedre selvbilde, men også gjøre en mer utsatt for mobbing.

Totalbildet i eksisterende forskning er inkonsistent og heller mot en svak sammenheng mellom sosial mediebruk og psykisk helse blant ungdommer. Det trengs flere longitudinelle studier, som ikke bygger på selvrapportering, som ser mer detaljert på selve bruken, og skiller forskjeller mennesker i mellom fra endring hos enkeltmennesker over tid. Denne studien er et forsøk på dette. (Forskjeller vs endring, dvs between-person vs within-person: Det første sammenligner mennesker og kan for eksempel finne at de som bruker sosiale medier mer også er mer eller mindre engstelige. Det andre ser på hvordan endringer i angst og endringer i bruk av sosiale medier henger sammen for den enkelte.)

Funn

Studien bruker data fra Trondheim Early Secure Study som følger utviklingen til barn født 2003/2004 fra de var 4 år. Sosiale medier mål fra de var 10.

Intervjuet om sosial mediebruk ved alder 10, 12, 14 og 16. For 16, brukte man også faktisk skjermtid, målt av telefonen. Intervjuet om hvilke tjenester de bruker og hvordan de bruker dem: Selv-orientert eller andre-orientert.

Deperesjon og angst basert på psykiatriske intervjuer, av ungdommene selv og av foreldrene deres, separat. Child and Adolescent Psychiatric Assessment bruk for aldrene 10, 12, 14. Schedule for Affective Disorder and Schizophrenia for School-Aged Children brukt for 16-åringene.

Instagram og Snapchat vanligst for 10- og 12-åringene, Facebook for 14-åringene, Instagram og Snapchat for 16-åringene. Bruken øker med alderen, og kjønnsforskjellene blir mindre.

Endring i bruk av sosiale medier kunne ikke knyttes til senere endring i angst eller depresjon. Hverken for selv-orientert eller andre-orientert bruk.

Sammeomvendt: Endring i angst eller depresjon kunne ikke knyttes til endring i sosial mediebruk senere.

Heller ingen sammenheng når man ser på kjønn.

Diskusjon

Tidligere studier har vært tvetydige. Dette er en den første som gjør bruk av psykiatriske intervjuer for å avdekke om et symptom virkelig var tilstede, en forbedring over sjekklister og selvrapportering.

Hvorfor ingen sammenheng? Teorien om at sosiale medier fortrenger annen interaksjon kan være feil. I virkeligheten fortrenger de andre medier. Komplementerer ansikt til ansikt-interaksjon. Styrker relasjonen til venner.

Andre studier har funnet sammenheng mellom dårligere kroppsselvbilde og sosiale medier. Dette kan stemme, men denne studien støtter ikke opp om det. Støtter heller ikke opp om positive effekter.

En begrensning i denne studien er at egen bruk av sosiale medier var selvrapportert for 10, 12 og 14-åringene. Selvrapportering er mindre pålitelig enn objektive målinger, som ble gjort for 16-åringene. Men selv ikke slike målinger kan gi et objektivt svar på hva man bruker tjenestene til.

En annen begrensning er at den sosiale medie-virkeligheten var i kraftig endring mens studien foregikk. Første tall fra 2013/2014. Men den grnnleggende funksjonaliteten har ikke endret seg.

Konklusjon: Denne studien gjør bruk av bedre metoder, og finner ingen sammenheng mellom endring i sosial mediebruk og endring i psykisk helse i alderen 10 til 16. Sammenhengen mellom sosiale medier og psykisk helse er antagelig kompleks og påvirket av en rekke andre faktorer.