Årlige spørreundersøkelser blant amerikanske ungdommer i årene 1991 til 2016

Vinklinger

• Psykisk helse: Psykiske plager har økt blant ungdom siden 2010, særlig jenter, og tidsbruk på sosiale medier er den beste forklaringen.

Universiteter har meldt om en økning i psykiske plager blant studenter etter 2010. Dette i seg selv betyr ikke at det har skjedd en økning. Tidligere studier har funnet uklar trender. Årsaken til en eventuell endring er også uklar. Mulige teorier er økt skolepress, økonomiske nedgangstider, sosiale endringer, rusmisbruk, eller økende bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, særlig sosiale medier.

Mennesker utviklet seg i omgivelser hvor kommunikasjon ansikt-til-ansikt var vanlig, og det er mulig at det å fjerne dette, har en destabiliserende effekt på hjernens utvikling. Personlig interaksjon gir sterkere emosjonelle bånd enn digital kommunikasjon.

Særlig relevant for selvmord, hvor the interpersonal theory of suicide, med solid empirisk støtte, sier at selvmordsønske oppstår som følge av to separat risikofaktorer: Mislykket tilhørighet, dvs fremmedgjøring eller ensomhet, og en følelse av å være til byrde. Viktig å undersøke om nye måter ungdommer kommuniserer på kan føre til dette.

Denne studien bygger på data fra undersøkelsene Monitoring the Future og Youth Risk Behavior Surveillance System, utført hver/annethvert år i USA siden 1991, og data om selvmord siden 1999. Spørsmål om blant annet symptomer på depresjon, bruk av ulike former for medier, og demografiske og økonomiske omstendigheter.

Både depressive symptomer, selvmordsrelaterte utfall og selvmordsdød økte blant ungdommer i 2010-årene, etter en periode hvor disse gikk ned eller holdt seg stabile. Økningen skjedde nesten utelukkende blant jenter. Omfanget av økningen var liten eller middels, men skjedde over en kort periode, som er påfallende og uvanlig.

Ungdommer med mye skjermtid hadde høyere risiko for psykiske plager, mens de som brukte tid på andre aktiviteter hadde mindre.

(Liker ikke y-aksen i disse grafene.)

Ingen sammenheng mellom økonomiske faktorer og disse endringene. Det som passer best er økningen i skjermtid og bruk av sosiale medier.

Påstanden om at skolepress er årsaken, stemmer dårlig fordi ungdommer som bruker mer tid på lekser, har færre depressive symptomer, og fordi tiden brukt på lekser sank noe i 2010-årene.

Det er ikke tegn på at de som bruker skjer mye, bruker mindre tid fysisk med venner, kanskje fordi de generelt er mer sosiale. Men det kan se ut som om skjermtid har erstattet fysisk interaksjon når man følger utviklingen over tid, som kan bidra til redusert psykisk helse.

Funnene er ikke i seg selv nok til å slå fast at økt skjermtid har ført til psykiske plager. Noen eksperimentelle studier peker imidlertid mot en sammenheng på kort sikt.