Intervjuer med 740 barn i Trondheim over flere år for å avdekke faktorer som forutsier dataspillavhengighet

Vinklinger

• Avhengighet: 1.7% av norske tiåringer er spillavhengige, 3% av guttene og 0.5% av jentene.
• Avhengighet: Det er kun lav sosial kompetanse og følelseregulering når barn er 8 som forutsier problemspilling når de er 10.
• Fysisk aktivitet: Sammenhengen mellom mye spilling og lite aktivitet forsvinner når man tar høyde for lav sosial kompetanse og følelsesregulering

Internet Gaming Disorder (IGD) er en ny diagnose hvor det fremdeles er begrenset forskning på utbredelse, riktige symptomer, sammenheng med andre lidelser osv.

Mye forskning gjør bruk av selvrapportering. Dette har svakheter, så denne studien gjør bruk av intervjuer.

Det er uklarhet om de ni foreslåtte symptomene på IGD, f.eks. i hvilken grad alle er relevante.

Symptomer på IGD henger sammen med symptomer på andre problemer, som ADHD, depresjon og angst. Siden symptomene ikke overlapper noe særlig, bør man anta kausale sammenhenger: Enten at IGD forårsaker eller forårsakes av de andre lidelsene, eller at de alle forårsakes av den samme underliggende faktoren.

Eksisterende modeller for IGD fokuserer på individet, men spilling foregår i en sosial kontekst. Modellen bør derfor inkludere faktorer knyttet til demografi, foreldre og venner.

Studien utført blant barn født i Trondheim 2003 og 2004, fulgt opp fra de var 8 til 10 år gamle. Aldersgruppen 8 til 10 er valgt fordi dette er en fase i barns liv hvor mengden spilling øker og hvor det er grunn til å tro at symptomene på IGD allerede er tilstede.

Forekomsten av IGD basert kun på intervjuer med barna, ikke foreldrene, fordi barn som spiller for mye lærer å føre foreldrene bak lyset, og fordi diagnosen handler om indre tilstander som foreldrene ikke nødvendigvis har tilgang til. Forekomsten av andre problemer, som ADHD, ble vurdert også ut fra intervjuer med foreldrene.

1.7% av 10-åringene hadde IGD, det vil si minst 5 av symptomene. 3% av gutter, 0.5% av jenter. Enkeltsymptomer vær derimot svært utbredt, særlig toleranse på 22.6% og mislykkete forsøk på å begrense spillingen på 17.9%.

Kun en svak sammenheng mellom IGD og andre psykiske lidelser.

Derimot henger lav sosial kompetanse og manglende evne til regulering av følelser når barna er 8, sammen med IGD-symptomer når de er 10.

De som får IGD gir avkall på tidligere aktiviteter, men det er diskutabelt om det å bytte fra en annen aktivitet til spilling i seg selv bør betraktes som et problem.

Gutter mye mer sårbare for IGD enn jenter. Mulige årsaker: Henger sammen med at gutter generelt er mer sårbare for alle typer avhengighet, at gutter foretrekker den typen spill man blir mest avhengig av, som rollespill og skytespill, eller at spill i større grad designes for å være attraktive for gutter.

Å delta i sport og annen fysisk aktivitet henger sammen med mindre spillavhengighet. Men denne effekten forsvinner når man tar høyde for sosial kompetanse. Dvs, de med lav sosial kompetanse er mindre aktive i sport.

Tidligere studier har funnet sammenheng med en rekke andre faktorer, som familieforhold og personlighet. Ikke funnet her. Kanskje fordi de tidligere studiene bygget på selvrapportering, som er mindre pålitelig.

Norske barn her generelt færre psykiske lidelser enn i mange andre vestlige land. Dette begrenser muligheten til å generalisere funnene til andre land.