Denne er mest for forfatterne blant oss: Har blogget litt om de praktiske erfaringene med å gi ut Ytringsfrihet annotert på eget forlag, for folk som lurer på om de skal gjøre noe sånt selv.
Bjørn Stærk
Funnet i bokgruven: Václav Havel - Fjernforhør (1989), en intervjubok om tsjekkoslovakisk cancel culture.
Attached: 1 image Václav Havel - Fjernforhør: samtale med Karel Hvízd'ala (1989) Intervju med Havel gjennomført på midten av 1980-tallet, hvor han forteller om livet sitt før og etter den sovjetiske invasjonen og sine tanker om kunst og politikk. Det jeg liker ved Havel er at han funnet en for...
Okey, et par ting. 1) Prosas refusjon innskrenker ikke Hems ytringsfrihet men den er et lite bidrag til å begrense det vi kan kalle ytringsrommet, hans mulighet til å faktisk bli hørt.
Hems ytringsrom avgjøres ikke av én enkelt redaktør, men av mediene og offentligheten i felleskap, og gjenspeiler til syvende og sist normene som for øyeblikket er dominerende.
Om det er en god ting å innskrenke ytringsrommet for temaer eller personer kommer an på hvor man står selv. Det finnes ingen objektiv og holdbar posisjon hvor man kan kan si at en redaktør skal trykke en sak de ikke liker.
At prosessen rundt slik normskapning er kompleks illustreres ved at Hems tekst vil bli publisert av Samtiden og sikkert bli bedre lest enn den ellers ville blitt. Med andre ord, normene mediene følger er for tiden på hans side.
Det som skjer her er altså ikke at ytringsrommet eller ytringsfriheten hans har blitt innskrenket men at han forsvarer de rådende normene for hvordan man omtaler bøker som denne mot én redaktør som tenker annerledes.
Redaktører former uunngåelig offentligheten gjennom hva de velger å sette av plass til, og har dermed et ansvar for valgene sine. Dette gjelder uansett hvilke valg man mener de bør ta.
Det er naturligvis helt andre grunner enn kvalitet som gjør at Prosa likevel ikke publiserer min anmeldelse av Halvor Foslis bok.
Det er mange grøfter man kan gå i i spørsmålet om ytringsfrihet og hvordan redaktører skal tenke på det de publiserer. Det er derfor jeg har skrevet to utgaver av samme bok som krangler med hverandre og ennå ikke føler meg sikker på hvor svaret alltid ligger. Men det er litt flaut for den varianten av ytringsliberalisme som har blitt dominerende i norske medier at man, som her, må minne om at joda, redaktører velger hva de vil trykke. Det er det som er jobben deres. De har et ansvar for valgene de tar. Man kan kritisere valgene de tar, men det skal en god del mer til før det handler om en innskrenkning av ytringsfriheten.
Det bør vere ukontroversielt at ein redaktør refuserer ein tekst ho meiner ikkje held høgt nok nivå.
Nå er det mulig å bestille Ytringsfrihet annotert(*) i vanlige bokhandlere igjen (159,-). Men nå står jeg selv for distribusjonen, fra lageret i boden, så det er enklere om du bare kontakter meg direkte.
(*) boka som er så farlig at den indirekte bidro til en redaksjonell avgjørelse som fikk Kjetil Rolness til å poste et opprørt innlegg på Facebook.
Hytter er en av de viktigste årsakene til tap av natur og biologisk mangfold i vårt land.
Interessant sak i Dag og tid om Prosa, Halvor Fosli og ytringsfrihet, og hyggelig og litt skummelt at jeg tydeligvis har spilt en rolle i dette.
Sånn uavhengig av hva man mener om Fosli og ideene i boka hans, er vel spørsmålet her om man mener at redaktører og andre portvoktere kan gjenspeile samfunnet nøytralt eller om de også former offentligheten gjennom hva de velger å løfte frem. Hvis de påvirker offentligheten, har de også et ansvar for hvordan de gjør det.
Prosa-redaktør Merete Røsvik droppa ei bokmelding av ei kontroversiell bok om innvandring etter at ho hadde lese ei ny bok om ytringsfridom.