Benjamin Page og Robert Shapiro skriver i The Rational Public (2000) at halvparten av viktige meningsendringer blant amerikanere har skjedd raskt.

Post-truth

BBC Conspiracy Road Trip: Et program hvor konspirasjonsteoretikere fikk møte eksperter og pårørende. En 9/11-truther, Charlie Veitch, endret mening som følge av å delta, resten ikke. Han ble nærmest ekskommunikert fra miljøet sitt. Hvorfor har mennesker så ulik reaksjon på samme fakta? Det er en stor tro på utdannelse i klassisk rasjonalisme. Benjamin Franklin mente at offentlige biblioteker ville gjøre vanlige folk like utdannet som overklassen. Timothy Leary mente at datamaskiner og internet ville gi “power to the pupil”. s8-10

“Information deficit model” - en hypotese innen vitenskapsformidling om at fakta er nok, det må bare presenteres riktig. Internett har drept denne hypotesen, og utløst en moralpanikk om post-truth, alternative fakta, falske nyheter. Nå leser vi i stedet stadig nye avisartikler om hvor irrasjonelle vi er, at vi aldri endrer mening, ikke lytter til fakta. s11-12

Deep canvassing

Deep canvassing ble utviklet av Los Angeles LGBT Center. De var motivert av at de tapte avstemningen Proposition 8 om likekjønnet ekteskap i California i 2008. Gikk ut for å spørre folk hvorfor de stemte mot. Oppdaget at mange av dem ikke egentlig var veldig mot homofile rettigheter, men lot seg overbevise av fryktbasert reklame omtrusselen homofile utgjorde mot barn, like før valgdagen. Noen måneder senere var frykten borte. (I overensstemmelse med ELM: Perifer overtalelse setter seg ikke dypt.) s19-22

Når aktivister læres opp i Deep canvassing legger man vekt på radical hospitability. Behandle folk med like mye entusiasme som kjære familiemedlemmer du ikke har sett på lenge. Vis dem at de gjør dagen din lysere. s25

De har samlet opp et stort videoarkiv over folk som endrer mening som følge av teknikken. Lærdommen er at ingen fakta kan overbevise noen. Folk må få snakke seg selv fram til den nye meningen, få anledning til å prosessere sine egne tanker og erfaringer på en ny måte. s28-29

Snakk nok om deg selv til å skape tillit, men deretter skal samtalen handle om deres fortelling. Styr den bort fra abstraksjoner, over på konkrete erfaringer. Debatt om fakta hindrer folk i å utforske hvorfor de føler så sterkt at dette er viktig. Du kan ikke kopiere dine egne resonnementer over på den du snakker med. Andre ting er viktigere for dem. Målet er å gjøre folk bevisste på hvor ideene deres kommer fra. At meningene deres har en historie. s30-33

“På en skala fra 0 til 10, hvor sterkt mener du X? Hvorfor akkurat det tallet?” Begrunnelser er som en hydra, det kommer alltid flere. Finn heller fram til motivasjonen. Utfordre dem med konkrete historier de kan ta stilling til. Avslutt med “hvor er du nå på denne skalaen, og hvorfor?” Introspeksjon åpner for å sortere følelser og granske egne motiver. Repeter deres egen mening tilbake til dem, løs mysteriet sammen om hvor dette kommer fra. s35-36

Hjelp dem å finne fram til minner som står i konflikt med meningen deres. Konkrete erfaringer, slik at det er de som utforsker seg selv, i stedet for du som utfordrer dem. Du kan legge vekt bak dine egne løsninger, men dette kan treffe begge veier. Eksempel: En abortmotstander som under samtalen husket en venn som ble skadet av at aborten ble utført av noen som ikke visste hva de drev med. s37

En forskningsartikkel i 2014, When Contact Changes Minds, undersøkte deep canvassing og fikk mye oppmerksomhet, men ble avslørt som juks. Så kom [../broockman-kalla-2016/](Broockman & Kalla) med en studie i 2016 som bekreftet deep canvassing, temaet var rettigheter for transpersoner. 1 av 10 flyttet seg som følge av samtalen, i gjennomsnitt 10 av 101 punkter på skalaen. Høres lite ut, men innen politisk påvirkning er dette en enorm effekt, og den var varig. s44

Consistency bias: Studier har fulgt personer over flere tiår. Mange var ikke klar over at de har endret mening. Samme tema hos Wolfe & Williamson 2017: Belief change blindness. s47-48

Elaborering: En form for aktiv læring hvor man relaterer det nye man lærer til noe man kan fra før. Dette krever tid og fokus. Det er mulig at deep canvassing fungerer via dette. s49

Illusion of Explanatory Depth. Folks ekstreme politiske meninger blir mindre ekstreme når de blir bedt om å forklare hvordan de skal settes ut i praksis. s49

I en konflikt er det ingen som ser den andre sidens perspektiv uten å bli oppfordret til det. Når det skjer, fører det til en oppmykning av standpunkter. Deep canvassing bruker folks egne erfaringer med diskriminering som døråpner til å se andres perspektiver. s50

Socks and crocs

Pascal Wallisch om SURFPAD (Substantial Uncertainty combined with Ramified or Forked Priors and Assumptions yields Disagreement). Tvetydig informasjon tolkes ut fra våre premisser og erfaringer, noe som fører oss til ulike slutninger, ofte uten å forstå hvordan andre kunne sett dette annerledes. Ref The dress, hvor hva folk så var farget av hvorvidt vi har mer erfaring med innendørs eller utendørs belysning. Dette illustrerer hvordan tvetydighetene i rådataene vi mottar skjules for oss. Vi bruker vår egen erfaring for å avklare tvetydighetene, i dette tilfellet på grunn av dårlig lys. Men det føles som en sikker konklusjon. s72-80

Det som teller er hvordan bakgrunnen/erfaringene dine belyser fakta. Derfor kan ikke fakta alene overbevise noen. Alt kan tolkes på en annen måte, og denne tolkningen føles som sannhet. s83

Kognitiv empati: Forståelsen av at andres følelser av sannhet kommer til dem ubevisst, slik at diskusjoner om konklusjon fort kan bli bortkastet. Det er bedre å snakke om hvordan og hvorfor man ser det man gjør. s87

Disekvilibrium

Hjernen er laget for å trekke slutninger om hva som skjer videre, basert på tidligere erfaringer. Når det skjer noe som ikke stemmer overens med forventningene, må hjernen endre seg. Dette skjer hele tiden. Jean Piaget snakket om assimilering, hvor vi tar inn over oss ny informasjon som passer inn i strukturen vi har fra før, og tilpasning, hvor vi gjør større endringer for å tilpasse oss uventet informasjon. s94-96

Thomas Kuhn om paradigmeskifter: Motstridende informasjon i små mengder er usynlig. Når det kommer mer, prøver vi å assimilere det i en eksisterende modell. Når det kommer enda mer, presser en ny forståelse seg fram. Piaget var enig, men la til at vi ikke forkaster det gamle helt, men bygger videre på det, i den grad det var mulig. Utviklet teori om genetisk epistemologi, hvordan vi skaper kunnskap fra erfaring. Se Tson, 2006, Principles of Genetic Epistemology. s106

Konstruktivisme: En utbredt pedagogisk teori, bygget på Piagets ideer om assimilering og tilpasning. Ekvilibrisering: En kontinuelig prosess med assimilering og tilpasning som foregår helt til disse to er i likevekt. Når kriser oppstår og usikkerheten blir for stor, får vi disekvilibrium. Prosessene løftes da frem i forgrunnen, vi tenker mer aktivt på temaet, er åpen for større endringer. Resultatet kan bli et intern psykologisk traume hvor virkelighetsmodellen vår kollapser. Dette kan bli destruktivt, men de fleste finner en vei ut via venner, familie og ny informasjon. s109-110

Tedeschi og Calhou, 2006, om posttraumatisk vekst. Mange opplever at traumatiske opplevelser åpner opp nye sider av dem selv og hjelper dem å vokse som mennesker. Strukturene som har gitt oss forståelse og mening kollapser. Dette oppleves som et jordskjelv. De sterkeste bygningene overlever. De som faller sammen må bygges opp igjen på en annen måte. s111-112

Colin Murray Parkes snakket om en assumptive world. Forestillinger som gjør at verden fremstår forutsigbar, kontrollerbar, som setter alt i kontekst. Dette hjelper oss med å planlegge og ta beslutninger. s112

Posttraumatisk vekst er en ekstrem form for meningsendring. Du vet at du ikke kan fortsette som før, går inn i en tilstand av aktiv læring, ser dine egne svakheter klarere, tar inn over deg en rekke perspektiver. Så mye endrer seg at du ender opp som en annen. Dette er ikke valgfritt, det skjer automatisk, tvunget. s113

Tilsvarende begreper i nevropsykologi: Assimilering => Konservering. Tilpasning => Aktiv læring. Når vi ikke får ny informasjon til å stemme, kjenner vi tvil og usikkerhet, kognitiv dissonans. Følelsen av at jeg kanskje tar feil, noe må endre seg. Hjernen ønsker å løse kognitiv dissonans, men helst med hjelp av tilpasning. “Jeg tar kanskje feil” blir til “men antagelig har jeg rett”. s114-116

Leon Festinger, When Prophecy Fails, 1957, om dommedagskult som opplevde dissonans da dommedagen de ventet på ikke kom. Men de løste det ved å oppdagere dommedagsteorien, ikke forkaste den. Altså assimilering, ref Piaget. s117

David Redlawsks studie om affective tipping points. Eksperiment hvor folk gradvis utsettes for negative nyheter om politikere de støtter, for å finne ut hvor tålegrensen deres går, hvor mye negativt må de høre før de gir opp støtten? Når de får 10-20% negativ/motstridene informasjon, blir de sikrere i sin støtte. Ved 40-80% endrer de mening. Følelsen av å kanskje ta feil kommer rundt 14%, vendepunktet rundt 30%. Det gir lite mening at vi skulle ha en evne til å benekte motstridende informasjon i det uendelige. Dette er en dårlig overlevelsesmekanisme. (Mao. små doser motstridende informasjon styrker sikkerheten din nettopp fordi du lykkes med å assimilere dem.) s118-119

En tilsvarende tommelfingerregel i forskning sier at hvis man får noen få motstridende resultater, kan man anta at resultatene er feil. Kan trygt overses, legges til side for nå. Når de blir flere, kan ikke feilene lenger ignoreres. (En fornuftig holdning, siden feil er mulig.) s120

Westboro

Tidligere Westboro Baptist Church-medlem Zach, forlot kirken fordi de ikke ville la ham oppsøke legehjelp for ryggproblemer. Først etterpå endret han mening om homofile, jøder og så videre. “Zach reiterated that he didn’t leave the church because he changes his opinions; he changed his opinions because he left the church. And he left the church because it had become intolerable for other reasons.” s132

Søsteren Megans vei ut begynte med en jøde på Twitter som tok tid til å bli venner og diskutere saklig med henne. Han sådde tvil om kirkens lære, ting som ikke hang sammen. Argumentere på hennes egne premisser. Den samlete vekten av dissonanse og kirkens behandling av søsteren hennes ble til slutt for mye. De forlot kirken sammen. Og først deretter kunne de ta en opprydning av andre mennger. s143-146

Det er vanskelig å endre slike meninger på innsiden, omgitt av et fellesskap som er glad i dem. Aksjonene Westboro utførte styrket troen og samholdet, de måtte forsvare plakatene de holdt opp i møte med avsky. s148-149

Zach: Westboro kan endre seg hvis de møtes med kjærlighet i stedet for hat. Zach og Megan kunne ikke forlate de gamle meningene sine før de hadde tilgang på et fellesskap på utsiden som kunne ta i mot dem. s152-154

The truth is tribal

Charlie Veitch manglet et stabilt fellesskap før han fant 9/11-trutherne. s156

Tajfels minimal group paradigm. Favorisering av ens egen gruppe kan oppstå fra gruppetilhørighet alene, ingen forskjell mellom guppene er nødvendig. Replikert mange ganger. Oss vs dem er grunnlaget for identiteten vår. “Vi” er “ikke dem”. (_Litt for enkelt, ref Hammaren.) s163-164

Tribal psychology (Dan Kahan), extreme partisanship, cultural cognitition. Sosial død er verre enn fysisk død. Det viktigste for oss er å være et godt medlem av gruppen vår, langt viktigere enn å ha rett. I konfliktsituasjoner blir det ekstra viktig å markere tilhørighet til “oss”, for eksempel med små lojalitetssignaler som klær, musikk, bil, eller meninger om “uviktige” symbolspørsmål. Man må betale en høy pris for å bryte med gruppen sin i slike symbolsaker, derfor lar man helst være. s165-168

Vi kan ikke vite og evaluere alt, derfor må vi ta i mot mye fra de rundt oss som vi stoler på. Når vi stoler på en person eller gruppe, vil det å utfordre dem i ett spørsmål egentlig litt være å utfordre dem i alle landre spørsmål også. Når vi identifiserer oss med en gruppe, vil gruppens meninger, holdninger, verdier, bli en del av vår identitet, og utfordring av disse blir et angre på oss selv. (Litt enkelkt.) s169-170

Anni Sternisko: Det finnes to veier til konspirasjonsteorier. De som er fornøyde med sin sosiale identitet er interessert i innholdet. De som søker den identitet, er i stedet interessert i hvilken frykt og hvilke synspunkter den bekrefter. s171

Steven Novella: Evolusjonen har gitt oss en sensitivitet for det at andre motarbeider oss. Motbevis har blitt plantet av konspiratørene og beviser dermed teorien. Mangel på bevis viser at problemet er større enn vi trodde, altså må vi lete enda mer, trekke enda flere konklusjoner. Veien ut fra noe slikt begynner med at vi mister tillit til vår egen gruppe. Prøver å argumentere med den, mislykkes, søker empati og relasjoner utenforg ruppen. Dette gjør det lettere å stille spørsmål ved flere andre av gruppens ideer. s172-173.

Charlie Veitch hadde allerede begynt å knytte seg til en mer New Age-lignende positiv variant av truther-bevegelsen og fått kjæreste der, da BBC tok kontakt om å lage en dokumentar om ham. Hadde allerede en fot utenfor. s174

Tom Stafford: Sannheten er sosial. Problemet for konspirasjonsteorier er at den sosiale siden av det de gjør er mangelfull. De snakker via tekst, ikke et ekte fellesskap. Illusjonen om konsensus bryter samme hvis de treffes. De har ikke sunne diskusjoner, ansikt til ansikt, i stedet sitter folk hver for seg og tror at de har gruppen sin med seg. Dette er usosiale grupper hvor alle sitter og tenker alene, men tror de tenker sammen. s178

Å endre mening handler om risiko vs belønning. s179

Charlie Veitch følte en knytning til filmteamet fra BBC som han reiste sammen med. De var alternative typer, som ham selv. Dette hjalp ham med å se at grppen han hadde knyttet seg til kanskje ikke var helt mentalt sunne. s180

Arguing

Klassiske eksempler på bekreftelsestendensen: Wasons numerrekker. Snyder og Cantors Testing hypotehsis 1979. Ditto & Lopez, Motivational skepticism 1992. s184

I argumentasjon gir det mening å starte med et “svakt” argument fordi de sterkeste du sitter på forutsetter at du kjenner til motpartens spesifikke innvendinger, som du ikke vet hva er ennå. Ref Mercier & Sperber. Ved starte med “late” argumenter og eskalere innsatsen etter behov, får vi utforsket gruppens meninger på en enkel måte. Problemet oppstår hvis du sitter og gjør dette med deg selv. Da er det enkleste, svakeste argumentet bra nok. s191-192

Mercier 2014: Folk er flinkere til å se svakheene i sine egne argumenter når de blir lurt til å tro at de kommer fra andre. Mercier og Stafford mener at det er bedre å resonnere i en god kontekst enn å være flink til å resonnere. Nettet kan i blant gi en dårlig kontekst. Det blir få perspektiver utenfra og dårlig gruppedynamikk. Da sitter man i praksis og resonnerer på egen hånd, som gir det dårligste resultatet.

Stafford oppsummerer Mercier og Sperber slik: “Their big idea, briefly, is that human reason evolved to convince others (and be skeptical of others' attempts to convince you).” Stafford mener også at filterbobler er ikke en alvorlig trussel. Nettet gjør det lett å støte borti et mangfold av argumenter. Vi kan og bør prøve å skape gode nettmiljøer hvor produktive argumenter har gode kår. s199-200

Persuasion

Sosiologer har alltid vært opptatt av å forstå påvirkning, men det ble et ekstra stort fokus på dette etter Andre verdenskrig. Hvordan kunne nazistene lykkes med å ta makten? Det tok lang tid å bygge en enhetlig teori for dette. Sentralt for dette var at oppfatninger og holdninger er psykologisk sett veldig forskjellige ting. s201

Frank Capra laget propagandafilmer under Andre verdenskrig som forsøkte å bruke fakta til å motivere rekrutter til å kjempe: Nazistene er farlige, Tyskland er mektig, og så videre. Man målte effekten av dette, og fant liten effekt på oppfatninger. s202

Beliefs/oppfatninger: Påstander vi tror er sanne, med varierende sikkerhetsgrad. Attitudes/holdninger: Et spektrum av positive eller negative følelser vi har om alt mulig. Sammen utgjør oppfatninger og holdninger verdiene våre. Holdningene har større innflytelse på meningene våre enn oppfatninger. Ref Cooper, Blackman, Keller, The Science of Attitudes. s203-204

Det foregikk mye forskning på holdningsendring i tiårene etter Andre verdenskrig. Utgangspunktet for forskningen har vært Harold Lasswells spørsmål: Hvem sier hva til hvem, i hvilken kanal med hvilken effekt? Men resultatene pekte i alle retninger. Et forsøk på å samordne dette var Petty og Coccioppos Elaboration likelihood model, ELM. s204-205

En tidlig antagelse i forskningen på påvirkning var at effekten handler om å forstå innholdet. Altså at det viktigste er å gjøre budskapet forståelig. Men det viste seg at den samme meldingen kan ha ulik effekt i ulike kontekster. Petty/Coccioppo løste dette ved å introdusere to nye faktorer, etter hvor mye mottakeren stopper opp og tenker over budskapet: High elaboration eller low elaboration. Påvirkning kan fungere hvis elaboration fører til en positiv evaluering av budskapet. Vi har varierende motivasjon for å gjør edette, påvirket blant annet at hvilke insentiver vi har for å nå riktig konklusjon, hvilket ansvar vi føler vi har for å forstå budskapet, personlighetsegenskapen “high need for cognition”, fravær av distraksjoner, ekspertise, klar kommunikasjon. s206-207

High elaboration innebærer at vi lytter nøye, evaluerer argumenter, troverdighet, beviser og konsstens. Med low elaboration beveger vi oss raskt, mer overfladisk, tar hensyn til færre faktorer. Spørsmålet vi stiller her er om budskapet overordnet fremstår troverdig. Eksperiment, 1983: De som opplevde at temaet var direkte relevant for dem selv, vurderte argumentene nøye, forkastet de svake. De som ikke opplevde det slik, skilte ikke mellom staerke og svake argumenter. De tenkte heller at jo flere argumenter, jo mer overbevisende. Kvantitet telte mer enn kvalitet. s208-209

Også Petty/Coccioppi 1983: Eksperiment hvor de som tok i bruk high elaboration vurderte reklamepåstander nøye, mens de som brukte low elaboration tok mer hensyn til om en kjendis var med i reklamen. High elaboration er vanskelig å oppnå, men gir varig og dyp effekt. Low elaboration gir en kjapp effekt, men den er flyktig og ustabil. s210

Et komplimenterende rammeverk er Heuristic-Systematic Model, HSM. Chaiken & Eagly. Ideen her er at når vi tenker med lite innsats, bruker vi tommelfingerregler som kan vise at vi har rett. Når vi tenker med mer innsats, leter vi systematisk etter informasjon som kan vise at vi tar feil. Vi gjør begge deler samtidig, til vi har formet et bra nok svar. Vi er motivert til å ha de “riktige” holdningene ut fra egeninteressen vår og gruppen vår. Vi ønsker å finne begrunnelser vi tror er gode nok for folk rundt oss, og leter til vi finner disse. s212

Laswell + ELM/HSM gir:

• Hvem? Avsenderen må fremstå tillitsvekkende, troverdig, pålitelig. Er de en ekspert? Prøver de å lure oss? Er de enige med gruppen vår? Selv om vi ikke stoler på dem, kan budskapet feste seg og forsterkes hvis vi hører det om igjen fra andre.
• Hva? Budskapet er mer effektivt hvis det oppsummerer den andre sidens argumenter også. Start med å presentere det som stemmer overens med mottakerens holdninger.
• Til hvem? Budskapet må tilpasses publikums prosesseringsevne og motivasjon.
• Kanal? Budskapet må tilpasses kanalen. Ansikt til ansikt er alltid best. s214-216

Street Epistemology

Anthony Magnabosco har en YouTube-kanal om street epistemology hvor han snakker med tilfeldige personer og prøver å grave i hvorfor de har bestemte meninger. Han er en tidligere “sinna-ateist” og fokuserte mye på religion i starten, har siden utvidet det ti landre temaer. s222

Metoden hans er

• 1. Få klarhet i hva de snakker om.
• 2. Finn ut av begrunnelsene deres.
• 3. Utforsk påliteligheten til metodene de bruker for å nå sin egen konklusjon. s223

Det har vokst opp et stort miljø rundt street epistemology på nettet, som gradvis forbedrer sin egen teknikk gjennom tilbakemeldinger fra seerne. Anthony startet med en vanlig ateistisk mot-apologetikk, men ble bedre av å lære av egne feil og seernes reaksjoner. Har blitt mer respektfull. Ingen meninger er latterlige. Har ikke som mål å endre noens meninger, men å hjelpe dem å tenke bedre, klarere, vite hvorfor de mener det de gjør. Men resultatet er likevel ofte en endring. s224-225

Vanlig gateepistemologisk teknikk:

• 1. Establish rapport. Null skam. Hør på deres fortelling, ta dem på alvor.
• 2. Ask for a claim. Dette fungerer best med faktabaserte påstander, men kan også brukes for holdninger og verdier.
• 3. Repeat claim in their own words in a way they’re satisfied with
• 4. Clarify their definitions, their words not yours. Det er altså deres påstander, slik de selv ser det, ut fra deres egne definisjoner, som må være utgangspunktet.
• 5. Ask for numerical measure of confidence. Dette er essensielt. Mange har aldri tenkt slik før om sine egne oppfatninger, det åpner for oppfølgingsspørsmål som “hvorfor ikke 100%?” (Ganske kunstig å tallfeste oppfatninger. Fungererer kanskje mest som et triks, en snarvei til tvil?)
• 6. Ask for reasons for that confidence. Fokus på de viktigste årsakene deres. For å finne disse kan man spørre om de ville blitt mindre iskre hvis denne grunnen falt bort. Hvis nei, er den ikke så viktig likevel.
• 7. Ask about methods used to judge the quality of their reasons. Det finnes mange måter å grave i metodene folk bruker for å vurdere begrunnelsene sine. “Kunne de samme metodene ført deg til et annet resultat?” “Hvis noen andre kom til en annen konklusjon, hvordan kunne en uavhengig tredjepart vurdert hvem som hadde rett?” Ikke skynd deg videre fra de ukomfortable øyeblikkene.
• 8. Listen, summarize, repeat. Oppsummer, men gi dem tid til å tenke. Gi dein egen vurdering også, men vær åpen for å utforske denne på samme måte.
• 9. Wrap up. s227-233

Ikke avbryt dem, la dem finne ut av ting selv. Målet er å få dem ut av den vanlige tankeløkka, til en tilstand av metakognisjon. Det er mye likt mellom deep canvassing og street epistemology. Begge stemmer overens med ELH og HSM. Utløser tenkning langs den sentrale aksen. s235

Karin Tamerius, Smart Politics. En lignende metode, med utgangspunkt i terapeutisk tilnærming. Beskriver en Change Conversation Pyramid, hvor lavere nivåer er behover som må dekkes før man kan bevege seg videre oppover: Komfort, tilpassethet. Forbindelser/relasjon. Forståelse. Empati. Øverst: Endring. Tabben folk gjør er å begynne øverst. Man alt det andre må på plass først. s236-237

Teknikk:

• 1. Build rapport. Gjør det klart at du ikke er ute etter å påføre skam.
• 2. Spør om styrken av oppfatningen på en skala fra 1 til 10. Hvis 1, hvorfor plasserer andre seg høyere?
• 3. Hvis høyere enn 1, hvorfor ikke lavere?
• 4. Gjenta og oppsummer i deres egne ord. Gjenta til de er fornøyd med din oppsumering av deres mening. s238

Hvis noen er 100% sikre på noe, befinner de seg i et før-kontemplativt stadie. Endring er ikke mulig. Man må ut av dette, over i et læringstankesett. Årsaker til at man befinner seg der kan være:

• 1. Man har aldri hørt om motstridende informasjon.
• 2. Føler seg truet
• 3. Erfaring har vist dem at endring er håpløst
• 4. De sitter fast i en rasjonaliseringsløkke. s239

Schmid & Betsch, Effective Strategies (2019) sammenligner topic rebuttal med technical rebuttal som argumentasjonsstrategier.

• Topic rebuttal er faktabasert og fungerer best i forskning og akademiske miljøer hvor det finnes tillit og enighet om etterrettelighet og kvalitetsstandarder.
• Technical rebuttal utforsker hvordan man prosesserer informasjon og kommer fram til en konklusjon. Man peker på feil i metodene i stedet for feil i konklusjonene. s241-242

Stegene i Deep canvassing:

• 1. Establish rapport. Assure you’re not out to shame them, ask for consent to explore.
• 2. Ask how strongly they feel about issue on scale one to ten.
• 3. Share story about someone affected by the issue.
• 4. Ask again how strongly they feel. If different, why?
• 5. Why does that number feel right to you?
• 6. Repeat their own reasons back in their own words. Summarize, repeat until they’re satisfied.
• 7. Was there a time in the past before they felt like that? What led to the attitude?
• 8. Listen, summarize, repeat.
• 9. Share your personal story of how you reached your position, do not argue.
• 10. Ask their rating again, wrap up. s247

Kalla & Broockman, forskning på deep canvassing: Hvis de fjerner den ikke-dømmende utvekslingen av personlige fortellinger, forsvinner effekten. Men det trenger ikke være din egen fortelling du deler. Tallfesting av sikkerhet hjelper med å etablere at du ikke vil bli dømt for det du mener. s248

Fortellinger skaper normativ transpor, noe du lever deg inn i på en slik måte at du ikke føler behov for å komme med motargumenter.

Street epistemology fungerer best for faktapåstander, oppfatninger. Deep canvassing fungerer best for holdninger. Smart politics fungerer best for verdier. Total endring er umulig, og det kan ta flere samtaler å bygge opp tillit. Alltid viktig å spørre seg selv hvorfor man ønsker å endre andres meninger. Er det egentlig viktig? Debatter har vinnere og tapere, er det det utfallet som egner seg i denne situasjonen? s250-256

Sosial endring

Newson & Richerson, Moral beliefs about homosexuality (2016): Verdiendring rundt homofili og ekteskap følger materielle endringer i samfunnet. (Hm..) s266

Gordon Allport, contact hypothesis, The Nature of Prejudice (1954). Mente at ekte kontakt mellom grupper motvirker fordommer, for eksempel mellom en priviligert majoritet og en undertrykte minoritet. Men kontakten må foregå på bestemte måter:

• 1. De må møtes som likeverdige, for eksempel på jobb.
• 2. De må ha felles mål å jobbe mot.
• 3. De må samarbeide jevnlig om å nå disse målene.
• 4. De må også treffes i uformelle sammenhenger.
• 5. De undertryktes bekymringer på respekteres og bli tatt på alvor av en autoritet. s271

Segregring i USA mellom svarte og hvit har motarbeidet ekte kontakt, og derfor har fordommene holdt seg. Derimot har det vært mye kontakt med homofile. De var allerede venner, familie og kolleger. Derfor har det vært en rask økning i toleransen av disse. s272

Greg Stell om kaskader: Vi har alle ulike nivåer av konformitet, det vil si “hvor mang eandre må jeg ha med meg før jeg gjør dette?” Grupper kan være stabile, men hvis noen samtidig har en relasjon til andre grupper, vil endringer i én gruppe lettere kunne spre seg til den andre gruppen. (Temmelig teoretisk, hvordan tester man dette?) s280

Duncan Watts sammenligner dette med folk som kaster sigaretter ut av bilvinduet. Som regel går det bra, men hvis en av dem treffer noe ekstra tørt materiale, kan det utløse en kjedereaksjon som trekker hele området med seg i skogbrann. (Ref profeten med fyrstikkene). Derfor kan noe forekomme hver dag uten at det har noen effekt, helt til det en dag utløser en større endring, så som Stonewall-opprøret. (Optimistisk teori, men en slik effekt kan vel gå begge veier?) s282-283

Slike kaskader kan utløse større endringer i tidligere fastlåste spørsmål som slaveri, likekjønnet ekteskap, marijuana og få med seg nesten alle, unntatt de med veldig høye grenseverdier konformitet, altså at de ikke endrer mening før alle rundt dem har gjort det. Eller de tilhører kulturelle grupper uten forbindelse til omverden. Det starter ikke nødvendigvis med en influenser. Hvis nettverket er i riktig tilstand, kan hvem som helst utløse en slik kaskade. s285