Notater fra Skjermslaver av Bjørn Gabrielsen
En samling med forskningshenvisninger fra Bjørn Gabrielsens bok Skjermslaver (2020) om barn og ungdom på nett. Se også min kritiske anmeldelse av boka.
I følge velferdsforskningsinstituttet NOVA bruker mer enn 60% av norsk ungdom mer enn tre timer daglig på skjerm utenfor skoletid, mer enn en halv arbeidsuke. (Dette er selvrapporterte tall)
=> Ungdata 2019. Se også ungdata.no
25 prosent av norske gutter mellom 13 og 16 har sendt minst ett nakenbilde av seg selv til andre det siste året.
=> Medietilsynet: Barn og medier 2020 - Delrapport 4 - Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder
Dette ser ikke ut til å stemme. Tallene i figur 12 sier at 5% av gutter mellom 13 og 14 år har gjort dette, 9% for 15 til 16 år, og 20% mellom 17 og 18 år.
Til Ungdata oppgir 34 prosent av norske ungdomsskoleelever og 36 prosent av elevene på videregående, i følge egen rapportering, at de tilbringer “fire timer eller mer” på skjerm daglig utenfor skoletiden.
=> Ungdata 2019
Amerikanske barn med foreldre som tjener mindre enn USD 35 000, brukte i følge en undersøkelse skjerm to timer mer om dagen enn foreldre som tjente mer enn USD 100 000. Her er det verdt å nevne at de velstående tenåringene i undersøkelsen fremdeles bruker nesten syv timer dagen på skjerm.
=> Vox: Poor kids spend nearly 2 hours more on screens each day than rich kids
8.5 mot 6.5 timer. Dette er utenom skole og hjemmelekser, og virker som langt høyere tall enn i Norge. Av dette er 39% TV eller video og 22% spill. Tidsbruk på videoer, primært YouTube, har økt kraftig fra 2015 til 2019. Flere tall fra undersøkelsen her.
Hadde sjokoladepålegg korrelert like sterkt med depresjon som sosiale medier gjør, ville jeg ikke servert Nugatti før jeg fikk veldig overbevisende dokumentasjon om at det ikke var noen kausalitet.
(Fotnote: En oversikt over psykiske lidelser hos 600 000 amerikanske tenåringer og unge voksne mellom 2005 og 2017. Økningen av lidelser var markant større hos dem som var under 26 i 2019 enn dem som var eldre. Økningen var videre merkbar etter 2011, da smarttelefoner begynte å bli utbredt.)
Korrelasjonen det er snakk om er altså mellom en generasjon av unge og tidspunktet da smarttelefonen ble utbredt, ikke med hvor mye den enkelte bruker den. Rapporten viser en sterk oppgang i depresjon (8% til 13%) og selvmordsplaner (7% til 10%) blant unge amerikanere gjennom 2010-tallet. Forfatterne slår fast at siden USA har hatt økonomisk ekspansjon og lav arbeidsledighet siden 2011, kan endringen ikke skyldes økonomiske faktorer, en påstand som virker tvilsom.
På samme måte har de fleste ungdommer i dag, tross alt, ikke psykiske problemer. Men hos den voksende gruppen av unge mennesker som må få faglig hjelp for angst, selvskading og selvmordsforsøk, er bruken av sosiale medier høy.
Misvisende kildehenvisning. Formuleringen antyder at personer som har psykiske problemer også har en tendens til å bruke mye sosiale medier. Rapporten viser i stedet at antallet unge med psykiske problemer har økt kraftig gjennom 2010-tallet, altså at generasjonen som har vokst opp med sosiale medier har mer depresjon og selvmordstanker. Det er ikke det samme.
Det er flere indikasjoner på at det faktisk er høy bruk av sosiale medier som fører til symptomer på depresjon, og ikke omvendt, altså at deprimerte søker seg til sosiale medier. En måte å teste dette på, er å be en gruppe redusere sitt forbruk av sosiale medier, mens en annen gruppe fortsetter som før, som i undersøkelsen “No More FOMO” fra University of Pennsylvania i 2018. Gruppen som reduserte bruken, oppga økt følelse av velvære.
=> No More FOMO: Limiting Social Media Decreases Loneliness and Depression
Spennende. Studien ba studenter begrense Facebook, Instagram og Snapchat til 10 minutter daglig i fire uker. Førte til signifikant reduksjon i ensomhet og depresjon sammenlignet med kontrollgruppen. En mulighet svakhet ved undersøkelsen er at deltagerne fortsatt kunne bruke andre sosiale medier så mye de ville, så den utelukker ikke at forbedringen kom av at folk byttet ut disse bestemte appene med andre sosiale medier som var bedre for den mentale helsen deres.
I 2016 oppga for eksempel 72 prosent av norske jenter mellom 15 og 16 at de hadde brukt mobiltelefon “to timer eller mer” dagen i forveien, men hvor mange av dem var oppe i fire, fem timer eller mer?
=> Medietilsynet: Barn og medier-undersøkelsen 2016 “72 prosent av jentene i alderen 15–16 år brukte to timer eller mer på mobilen dagen i forveien, mot 51 prosent av guttene.”
For amerikanske barn er tallene gjennomgående høyere enn for norske. Ifølge en rapport bruker de syv timer og 22 minutter om dagen foran telefonen. Over 50 timer i uka, altså. Spillkonsoller, tv og pc kommer da i tillegg.
Tallene er fra samme undersøkelse fra Common Sense Media som Vox henviste til over.. Dette er en misforståelse. 7:22 er for tenåringer, ikke barn. “Tweens” bruker fire timer og 44 minutter hver dag. Tallene er for skjermbruk utenfor skolearbeid, og inkluderer dermed spill, TV og PC.
Ifølge en norsk studie husker forsøkspersonene tekst vesentlig bedre når de leser den på papir enn på skjerm.
=> Assessing children’s reading comprehension on paper and screen: A mode-effect study
I studien tok tiåringer to prøver, basert på tekst de hadde lest på papir eller digitalt. Resultatene fra papirprøven var klart bedre. 1/3 gjorde det klart bedre på papir. Alle tok begge prøvene. De som fikk best resultater totalt hadde også den største negative effekten av å lese digitalt. Denne effekten var størst for de flinkeste jentene.
En amerikansk forsker sammenlignet i 2019 33 forskjellige amerikanske studier av emnet og kom til sammen konklusjon.
=> Reading from paper compared to screens: A systematic review and meta‐analysis
Metaanalyse av studier om skjerm og leseforståelse. “Based on random effects models, reading from screens had a negative effect on reading performance relative to paper (g = −.25). Based on moderator analyses, this may have been limited to expository texts (g = −.32) as there was no difference with narrative texts (g = −.04). The findings were similar when analysing literal and inferential reading performance separately (g = −.33 and g = −.26, respectively). No reliable differences were found for reading time (g = .08). Readers had better calibrated (more accurate) judgement of their performance from paper compared to screens (g = .20).”
Konklusjon: “Readers may be more efficient and aware of their performance when reading from paper compared to screens.”