Teknologi

Hackernes drøm var at digital teknologi skulle burde være et verktøy for frigjøring, åpenhet og overflod. Mindre makt til stat og næringsliv, mer makt til oss selv over våre egne liv. Bytt ut sensur og knapphet med gjennomsiktige, åpne systemer hvor datastrømmene flyter lett og billig.

Selv ble jeg forelsket i datamaskiner da jeg starte opp familiens første PC i begynnelsen av 1990-årene, og oppdaget at det fulgte med spill hvor jeg selv kunne endre kildekoden. Koden bare .. lå der .. i en fil .. som jeg kunne åpne i en teksteditor .. og endre .. til å gjøre noe annet. Fordi frigjøring, åpenhet, overflod!

Et par år senere fikk jeg meg et modem og oppdaget at jeg kunne bruke det til å snakke med andre mennesker og laste ned ebøker. BBS-ene jeg koblet meg på og den tidlige webben var primitive systemer som ga meg håp om enda bedre løsninger i fremtiden. Når vi hadde oppnådd så mye bare i løpet av de første årene med personlige datamaskiner, tenk hvor mye lenger vi ville ha kommet i 2000, 2010 eller .. 2020!

Skjermbilde av modemprogrammet Telix

Siden har jeg brukt mye tid på å følge denne drømmen, både som hobby og som karriere. Mye av drømmen har blitt realisert. Personlig har jeg også kommet godt ut av det. Jeg startet skrivekarrieren min på nettet. Og det viste seg at den andre tingen jeg elsket å gjøre, å kode, var noe andre var villig til å betale mye penger for.

På mange andre områder har utviklingen gått i feil retning. Prosessene jeg så begynnelsen av i 90-årene endte opp med å gå til angrep på idealene jeg trodde de var et uttrykk for. Folka som snakket om frigjøring, åpenhet og overflod startet selskaper og fant opp systemer som tok låste oss inne, stilte seg i veien for oss og skapte kunstig knapphet for penger.

Fra slutten av 1990-årene drømte jeg om å en dag kunne eie en personlig datamaskin som var så liten at den fikk plass i lomma mi. I årene som fulgte kjøpte mange PDA-er i håp om at de skulle oppfylle denne drøømmen, men ble skuffet hver gang. Helt til jeg fikk min første iPhone i 2010. Men smarttelefonene ble produsert på helvetesfabrikker med råmaterialer utvinnet ved hjelp av slaver og barne og de bidro til å gjøre nettet til en platform for overvåkning av brukerne.

Hva slags frigjøring er det?

Noe av årsaken til at det gikk slik var at hackeridealet som lokket meg i starten var utilstrekkelige og dermed ble en del av problemet. En annen årsak er at penger trenger seg inn over alt og omformer det i sitt eget bilde. Denne delen av kaninhullet handler om å forstå hva som skjedde, hva som gikk galt og hva vi kan gjøre for å rette opp i dette.

Mye av det du finner her er en øvelse i konstruktiv nostalgi, hvor man går tilbake til en fortid som hjemsøker en, ikke for å drukne seg selv i selvmedlidenhet eller prøve å gjenskape en mytisk gullalder, men for å se mulighetsrommet som var åpent den gangen, og prøve å gjenåpne det. Var MS-DOS og spillene og programmeringsverktøyene som fulgte med den første datamaskinen vår noe bra? Nei. Men tenk: En datamaskin som, når du starter den opp, inviterer deg til å studere innmaten dens og ta kontroll. Dette potensialet ble videreført for entusiastene i Linux, men samtidig drept for alle andre med smarttelefonen.

Det finnes også mange kilder til håp. Jeg prøver å vie like mye oppmerksomhet til det gode som det onde, men får det ikke helt til, for selvfølgelig er det mange flere interessante ting man kan si om detaljene i Facebook og Googles duopol over annonsemarkedet enn det er om hyggelige ting som potensialet i fødiverset.

Temaer:

Diverse:

Tilbake til start.