(Notater fra Livingstone et al. (2017): European research on children’s internet use: Assessing the past and anticipating the future.)

Tar utgangspunkt i Barry Wellmans tre faser innen internettforskning (vill synsing, dokumentasjon, analyse) og overfører dette til europeisk forskning på barn og internett.

Den første fasen, 1990-årene, var preget av utopiske og dystopiske fantasier om barn og nettet: At de enten var digitale innfødte som ville håndtere nettet langt bedre enn sine foreldre, eller at de var unikt sårbare for vold, pornografi og fremmede overgripere på nettet. Forskningen utforsket trusler mot barn og la opp til tiltak som skulle beskytte dem.

Den første empiriske forskningen utfordret disse antagelsene, og pekte for eksempel mot at det hittil ukjente fenomenet nettmobbing var en større trussel mot barn enn fremmede overgripere.

Forskningsnettverket EU Kids Online ble startet i 2000-årene for å styrke kunnskapen om barn på nettet, og gjennomfører blant annet regelmessige undersøkelser blant europeiske barn.

Forskningen i denne andre fasen har handlet om å dokumentere barns internettbruk op ner spesifikke måter: Hvordan bruker barn sosiale medier? Hvilke ferdigheter utvikler de? Hvordan er foreldrene involvert? Hvilke trusler og muligheter innebærer dette? Når negative opplevelser på nettet skader noen barn mens andre takler det fint, hvilke barn gjelder dette for og under hvilke omstendigheter?

Den tredje fasen kom i gang i 2010-årene. Nå prøver man å bygge teorier og modeller med utgangspunkt i den omfattende empiriske forskningen som finnes.

Ettersom internett ikke lenger kan betraktes som en ekstern og ny kraft som det er mulig å analysere isolert fra andre ting, består oppgaven nå i å forstå hvordan barn forholder seg til verden gjennom internett.