Age, Period, and Cohort Trends in Mood Disorder Indicators and Suicide-Related Outcomes in a Nationally Representative Dataset, 2005–2017
(Notater fra Twenge et. al (2019): Age, Period, and Cohort Trends in Mood Disorder Indicators and Suicide-Related Outcomes in a Nationally Representative Dataset, 2005–2017.)
Finner at det har vært en økning i psykiske plager som depresjon og selvmordstanker blant amerikanere fra 2008 til 2017 og at økningen har vært størst for unge. Fra 8 til 13% for depresjon, og 7 til 10% for selvmordstanker. Oppgangen er særlig markant etter 2013, og er større for kvinner enn menn.
Forfatterne mener det må ha skjedd noe i starten av 2010-årene som påvirket akkurat denne generasjonen av unge på en negativ måte. De avviser økonomiske problemer som en forklaring, ettersom USA har hatt økonomisk ekspansjon og lav arbeidsledighet i denne perioden. Dette fremstår ikke særlig troverdig. Det som kjennetegner amerikansk økonomi er jo en grunnleggende utrygghet som også omfatter mye av middelklassen. Dette gjelder også i oppgangstider. Kan det virkelig avvises uten videre at årene etter finanskrisen, med ekstra utrygghet og kutt i viktige offentlige tjenester, har satt spor i barn og unges psykiske helse?
De peker i stedet på digitale medier og særlig smarttelefonen, som ble tatt i bruk av unge på det samme tidspunktet som oppgangen begynte. Mulige forklaringer kan være nettmobbing, mindre ansiktstid med venner, kontakt med selvmordsvennlige miljøer på nettet, og den forstyrrende effekten mobilbruk kan ha på søvn.
Andre studier har påvist en korrelasjon mellom mentale helseplager og skjermtid for enkeltpersoner, men denne studien handler om en korrelasjon på generasjonsnivå.