Min jorsalferd 1931

Anna Bjerkeseth, født 28/2/1888, død 7/10/1975, jobbet som lærerinne i Trondheim, og var 43 år da hun gjennomførte denne reisen til Jerusalem sammen med sin bror Peder Bjerkeseth, som var prest.

Kilde: Håndskrevet dagbok som har gått i arv til Randi Grande Stærk, barnebarnet til Annas søster. Språk og stedsnavn er modernisert. Noen ord og setninger som ikke lar seg tyde er kuttet ut. Teksten er også brukt og gjengitt i boka Togeventyret - de fineste reisene går på skinner.

Peders reiseberetning finner du lenger ned på siden.

Onsdag 15/4

Fra Trondheim. Kari, Johanna, Anna, Frk Hernes og åtte fra Vårsol. Én fulgte med på stasjonen. Gunhild Sandstad og jeg var alene til Oppdal. Sov lite på natten og hadde mest lyst til å oppgi hele reisen.

Torsdag 16/4

Først til byrået, siden veksle penger. Kom til Lunds 11:30. Deilig frokostbord dekket, og jeg hadde mest lyst til å være der. De fulgte meg til stasjonen. Kupé sammen med frk N. Sov godt. Aftens i lugaren i kurver. Deilig mat.

Fredag 17/4

I Trelleborg klokken 8:30. Flyttet til vogn 17 som kjørte inn på fergen. Straks fergen gikk var det frokost i en salong bare for vårt selskap. Nordby ønsket velkommen. Så en fire timer herlig tur over Østersjøen. Bare hav og himmel. Sterk sønnavind, men ingen rulling. Jeg kunne ferdes over alt på fergen. Først da gledet jeg meg over å få reise.

Rygens krittglitter lyste mot oss. Våre vogner kjørte med oss i land, og så begynte en kjedelig togreise over det golde Pommern. Endeløse brune jorder. Alle trær stod på skrå fra vest. Deilig middag i spisevognen klokken 15.

I Berlin klokken 18:30. Aftens på hotell Nordland, musikk av Grieg. Deretter en biltur gjennom Berlin. Nordby stod forrest i bilen og sa hva gatene het. Vi kjørte gjennom Friedrichstraße den største forretningsgaten, Unter den Linden og Siegesallee, hvor den tyske keiser hadde satt opp monumenter. Klokken 22:30 stanset vi utenfor Potsdamer Bahnhof og skulle installere oss i toget. Mange morsomme scener, for flere steder var damer og herrer plassert om hverandre. En ung mann fra Bergen var især pinlig stillet. Jeg lå øverst i køye alle tre netter på toget. Ikke særlig meget søvn.

Lørdag 18/4

Spiste frokost i Frankfurt am Main i et palé hvor keiseren brukte å ta inn. Alldeles nydelig. Siden var vi seks om en biltur i byen. Frk N, Gunhild, Frk Vatten, Årås, Peder og jeg. Vi så Römer i den gamle bydelen og dyrehagen. Vakker by, stor. Klokken 9:30 dro vi videre med toget forbi by etter by, sydover Rhindalen. Vinberg med gamle borger på toppene. Frukttrær plantet utover jordene. De gamle kjøretøyer forbauset oss. Okser til trekkdyr, og endog hest og okse sammen. Lite folk å se på gårdene. Asfalterte veier, men ikke mange biler å se. Smale stykker åkerland mellom frukttrærne. Plantet furuskog, men ikke pen. Været: Kaldt med snebyger. Vi spiste middag på toget. Mannheim.

Basel klokken 16-17. Drakk kaffe på jernbanestasjonen. Siden i samlet følge til Münster-kirken. Panoramautsikt over byen og elven fra platået utenfor kirken. Oppstigning i tårnet - svimlende. Utsyn til Frankrike.

Bråkete forvirring på toget for å finne våre kofferter som var brakt ombord. Klokken 19:30 toget til Lucerne. Mørkt, så intet. Bodde på hotell like ved jernbanen. Hver fikk sitt eget værelse. Vidunderlig å få stelle seg i fred. Nydelig seng med dundyne. Nesten for stille etter alt togramlet. Sov bra. Militærfest.

Søndag 19/4

Nydelig mat både kveld og morgen. Grynsodd og potetstappe til kjøttet. Riktig hjemlig, og hjemlige, hyggelige oppvartere. Strålende solskinn over landskapet. Gikk en liten tur over broen og fotograferte. Tilbake over den gamle gangbroa Kapellbrücke, med nydelige bilder.

Klokken 8:30 videre med toget langs Vierwaldstättersee. Det hadde falt nysnø om natten og den lå som et hvitt slør over grantrærne i skråningene. I dalbunnen stod frukttrærne over alt. Bare markene var grønne. Jeg måtte medgi at her var natur som overstrålte den norske. Det var slik stil over all bebyggelse, enten det var bondehus eller fine hus. Så velstelt og rent. Bebygget høyt oppi fjellet. Landsbyer på platåer høyt oppe. Tok bergbanen til hotell på toppen. Å, hvor skjønn Gud har skapt jorden! Den formiddagen var som en eventyrreise. Kirkeklokkene ringte da vi skulle inn i Sankt Gotthardt-passet. Det tok 15-20 minutter. Dessverre var det overskyet, med snevær på den andre siden av Alpene, så vi så lite.

Her ble byggestilen en annen. Mer enkel. Vinberg oppover høye fjellskråninger. Rankene støttet av et nett av stenger. Det minnet om garn på tørk på avstand. Her var flere i arbeid på søndag, dessverre. Nå nærmet vi oss Mussolinis land. Lugano fikk vi bare glimt av, på grunn av tåke. Her begynte sydens planter - nydelig. Siste stans i Sveits var i Chiasso. Lang stans, italiensk tollvesen.

Fra Como forandret landskapet seg fort til lavsletter - for en forskjell. Så langt øyet rakk stod morbrærtrær. De liger piletrær. Noen avkvistet og noen med lange skudd. Sletter med vannledning. Ofte tre ved siden, og morbærtre langs. Noen steder risplanting. Jorden stod under vann. Enkelte klostre, og langt mellom bondegårdene.

Milano klokken 16. Så ikke annet enn vanlig jernbaneutsikt. Skittent. Et tog med soldater passerte oss, livlig. Soldatvakt langs linjen. Vi så tårnet på domkirken da vi kjørte videre. Sterk helning gjennom lang tunnel.

Til Genova klokken 18. Så Appenninnene i øst. Kofferter ble som vanlig sendt på felles transport. Soldatvakt. Peder tok bilde av en vogn. Vi spaserte ned til båten. Et flott, nytt havnebyggverk med nydelige bygninger, flate tak. Spiste aftens, og så spaserte vi ut i byen, i gatene langs havnen. Bar etter bar. Fullt av alpejegere. Drikk og piker. Noen stod i dørene og bød oss inn - et underlig liv. Tenkte på sjøguttene våre - alle de motbydelige kvinner. Gikk videre opp i byen, gjennom trange høye smug. Alpejegere og musikk, fullt av tilskuere. Det føltes godt å holde Peder i armen. Tilbake gjennom en lang tunnel under hus. Vi møtte et syngende, dansende og spillende opptog av alpejegere. Øredøvende. Så gikk vi inn i en katolsk kirke. Se, den prakt, farver, lys og musikk. Menneskene vandret fram og tilbake. Nede ved døren solgte de vokslys. Å min Gud, du som ser dette hykleriet, vær oss nådig. Vet ikke hva som var tristest, bermelivet der i baren eller all denne utvortes gudsdyrkelse. Kom ombord klokken ti, og skipet gikk klokken elleve.

Mandag 20/4

Overskyet, regn, men rolig sjø. Hadde sovet lite om natten. Skrev kort og i dagbok. Plutselig fikk jeg høre salmesang og gikk etter lyden. Det var de danske som var samlet til andakt. Pastor Pontoppidan talte. Aldri vil jeg glemme min glede over å kjenne meg blant brødre - de helliges samfunn. Vi norske hadde ikke hatt noe møte. Kjente meg så fattig. Jesus var ikke i reisefølget. Verdens ånd rådet. Trekkfugler, svaler.

Tirsdag 21/4

Kom til Napoli klokken 3 i natt. Sov godt, men regnet strømmet ned så det var mange skuffede fjest. Ble vekket 6:30, for klokken 8 skulle alle være ferdige. I skodde og regn reiste vi med toget til Pompeii. Gatelivet var interessant. På alle stoppesteder ble vi omringet av selgere med perlebånd og kort. En times togreise. Et kort stykke fra stasjonen, men der stod biler og bærere med stoler. Noen bød fram paraplyer til utlån, og grener med appelsiner. Tre for en lire, 18 øre.

To timer vandret vi rundt i Pompeii. Gatene ble lagt med flate stener, med bekvemme fortau. Best bevart var et par patrisierhus - praktfullt. I museet så vi forstenede mennesker, og en masse små og store urner og lamper. Meget er enda ikke utgravd. Tilbake til middag klokken 13:30. 15:30 var det biltur omkring i Napoli. Vi så San Martino, et berg med kloster. Herfra et herlig rundskue. Men der var et underlig liv, med musikk og viser. Vi måtte straks videre. Nedover og gjennom en lang tunnel forbi fattigkvarteret. Skitne, halvnakne unger. Vaskene hang ute over alt, og noen stod endog og vasket ute.

Vi skulle til Solfatara, vest for Napoli, hvor vi ble omringet av selgere med alt mulig. Solfatara er en utslokt vulkan. Vi vandret over krateret, men det røk og kokte flere steder. Man tror det er forbindelse mellom Solfatara og Vesuv, for når Vesuv er rolig er Solfatara mer urolig, og omvendt. Et gyselig syn. Det var som om de kokte bøffelkjøtt. Et sted var der bygget hus over, der kom det svovelrøyk opp. Det var som i en badstu. Dro tilbake en annen vei. Det ble et lite opphold og en trette mellom vår sjåfør og en annen. Hvem skulle rygge?

Mellom vinranker og pinjer og strålende blomsterflora. Nå så vi Capri godt. Pontoppidan fortalte oss et syn om at da Gud drev menneskeheten ut av paradiset lot han et stykke av det falle ned ved Napoli. Men for at menneskene ikke skulle glemme at de var på jorden, satte han Vesuv ved siden. En herlig dag, men trette ble vi. Etter aften dro noen til Vesuv ved midnatt, deriblant Gunhild og Frk N. De kom ikke tilbake før to. Både farlig og eventyrlig.

Onsdag 22/4

Forlot Napoli klokken tre i natt. Nå fikk vi sol og sommer. Det var intet å se før vi nærmet oss Messinastredet. Først Stromboli. Deretter underlige fjellformer på fastlandet, som små borger. Store byer ved kysten, mindre byer høyt oppe. Dyrking av oliven, vin og mandler. Etna - kjegleformet, røk litt. Så ble det atter himmel og hav til vi skimtet Kreta.

Torsdag 23/4

Vi begynte på Kreta om kvelden og så slutten neste morgen. Satte klokken en time fram.

Fredag 24/4

Middelhavet er syv tusen kilometer. Nå gikk den ene dag som den andre. Ble vekket 7:30. Frokost fra 8 til 9, andakt og foredrag fra 10 til 11. Middag 12:30, kaffe kl 16, aftens 19:30. 21:30 foredrag og dans etter behag, og spasering på dekk.

Lørdag 25/4

Dagen var like strålende, og artet seg som vanlig. Klokken 20 var vi i Beirut. Flere gikk i land og så på byen. Jeg sov dårlig for jeg ventet på fru H.

Søndag 26/4

Klokken 5:30 ble vi vekket. Frokost og avreise med tog klokken 7:15. Andreklasse tog. Et forunderlig fremmedartet land og liv. De elendigste små hytter og store palasser. En masse nybygg siden franskmennene fikk styre. Fikentrær, morbærtrær, hvalnøttrær. Veldig stigning i landskapet. Snart på snefjell. Libanonfjellene. Bebyggelse på steile skrenter med store dyp i mellom. Masse tunneler som var sementert innvendig fordi berget var så løst. Peder mistet sitt billetthefte.

Vi stoppet ofte, linjen gikk i sikksakk. Tilslørte kvinner med små barn. Røde fez på alle hoder. Sminkede kvinner. Bukser med en underlig sekk mellom beina. Noen med skjørt. Kameler og esler, fryktelig belastet. Plogene var av tre (regnstokk). Stor vinavl. Noen steder i oppmurede smale terrasser lå vinstokkene på jorden, andre steder oppstøttet med pinner. Kjørte gjennom små landskap. Husene var av gråbrun mur og jord med strå og jord til tak. Flate tak. Nye hus hadde skråtak av murstein.

Fra Libanonfjellene (3000 meter over havet) er det sterk helning ned mot en slette. Milevis med fruktbare skråninger i mange fiolette farger. Store fårehjorder, tusener, med hyrder som på Jesu tid. Til Baalbek klokken 12. Ble aldeles overfalt av selgere. Spaserte til hotell og spiste deilig syrisk middag. Nyrer og erter, fårestek og appelsiner. Rosiner, valnøtter og vin. Alt av landets grøde. Ekte søt mokkakaffe i dukkekopper. Templer for Jupiter og Bacchus fra romertiden, i gresk stil. Ornamenter på søylene, aldeles som filigranarbeid. Siden stod det her en kristen kirke. Da Muhammed erobret landet omdannet de det ytre til festning. Lange granittsøyler, tverrsnitt på to og en halv meter. Vemodig å tenke på slavene som har slitt med dette. Vi bilte tilbake. Det meste av veien var asfaltert, men noe var bare løs sand og det støvet forferdelig. Sjåførene moret seg med å kjøre forbi hverandre. Det var råkjøring i krappe kurver. Dødstrette av spenning, men enda tok vi en tur i byen. Den kvelden la jeg meg klokken halv ni og sov i åtte timer.

Mandag 27/4

Ble vekket 5:30. Over halvparten skulle i land i Haifa. Musikken spilte og vi vinket til våre danske venner. Store brede prammer trukket av motorbåter. Ble så ødt og stille ombord. Klokken 10 hadde vi andakt og klokken 11 gikk vi videre. Underlig å skue inn i landet. Karmelberget løper ut i havet.

Ingen varme i dag heller. Passet for oss nordboere.

Tirsdag 28/4

Kom til Port Said klokken ett. Ble satt i land med skipets båter. Stella Polaris lå i havnen, men intet flagg i topp. Det gikk lettvint gjennom tollen. I nitiden bar det avsted langs Suezkanalen. Flere båter passerte, så ørkenland - sand, sand. Vinduene måtte lukkes. Enkelte vakre små oaser, og så dreide banen mot vest, mot Gosen. Veldige jorder og åkrer - små landsbyer. Husene så ut som ruiner. Til Kairo klokken 13, og bil til hotell National. En hærskare av sorte tjenere alle steder. Negre. Vasket opp. Om ettermiddagen biltur til pyramidene. Først innom en gammel kirke, kopternes kirke, som brukes nå. Over Nilen og gjennom nybygde strøk med vidunderlige vekster. Våre egyptiske førere var to sjeikkledde pasjaer. Aldeles elegant. Ved Hotel Mena House stod kameldrivere og eslene ferdige. Alle skrålte og ville ha oss, et virrvarr som ikke kan beskrives. Peder og jeg red ikke. Vi fotograferte. Alltid omgitt av selgere. Mye pruting. Ørkensanden var løs og tung, så vi angret på kamelen. Gikk rundt. Noen var ute på Nilen og seilet på kvelden.

Onsdag 29/4

Om formiddagen i det egyptiske museum. Kjørte rundt i Kairo. På den eneste høyden øst for byen er en festning, et citadel, bygget av Saladin i 1166. Og midt på plassen den nydelige Muhammed Ali-moskeen, med tepper og mange lamper. Fra festningsmuren en herlig utsikt over Kairo, som har 90 tusen innbyggere. Bortenfor festningen så vi de berg hvor man tror steiner til pyramidene ble tatt. Der har også Napoleon en gang stått.

Videre til mamelukkgraven. Gammel kongeslekt. De ble lokket til citadellet og myrdet av Muhammed Ali i 1811. Derpå til basarene. Et ubeskrivelig gateliv. Man sov, spiste, arbeidet og moret seg på gaten. Øredøvende skrik og skrål.

Torsdag 30/4

Opp klokken halv syv. Lang biltur til Sakkara syd for Kairo, langs Nilen og palmeskoger. Først stans ved Memfis og Ramses II-statuen. Fremdeles selgere og tiggere, “baksheesh”. Så til Sakkara. Fruktbart like til ørkenen. Atter eseldrivere - nå skulle vi innover i oksegravene. Abis.

Klokken 13:30 fra Kairo. Kjedelig jernbanereise - sand, sand. Vidunderlig å komme ombord og få vasket seg.

Fredag 1/5

I store prammer ble vi satt i land i Palestina. Biltur over Israels slette. Skjønt og fruktbart. Flere små sionittiske kolonier. Så hevet landet seg. Nasaret lå omkranset av små høyder. Nydelig og rent. Mariabrønnen, Bebudelseskirken, Josefs verksted - alt for kort tid. Videre over høyder og olivenlunder. Kana. Klokken 12:30 så vi Genesaret. Betagende skjønt. Spiste middag i Tiberias, fisk fra sjøen. Så tilbake til Nasaret. Sydover Galilea - Samaria. Ikke så fruktbart. Stanset ved Jakobs brønn. Nablus, hvor der enda bor hundre og tjue samaritanere som ofrer på Gerisimfjellet på deres påskedag. Der tror man at Jesus har stått da han sa “Se markene, de er alt hvite til høsten” Men vi frøs, så kaldt var det. I Judea var landet mer fruktbart. Kom til Jerusalem i syvtiden. Bodde på hotell Notre Dame de France.

Lørdag 2/5

Bilte først til Getsemane. Vi sang Hin time i Getsemane. Så videre til Det Døde Hav. Ørkenaktig. Kamelhjorder. Flere badet. Derfra til Jordan. En smal strekning langs elven har vegetasjon. Jeriko. Gamle Jeriko lå litt unna. Et hvitt fjell med kloster i vest. Om ettermiddagen til Oljeberget. Bonde leste et skriftord om Jesu fotspor. Kjørte tilbake til Kedrondalen forbi Betania til Betel. Der bor omtrent bare kristne. Meget tiltalende. Rakels grav ligger utenfor. Fødselskirken - gripende. Bonde leste - stille bønn.

Søndag 3/5

På formiddagen vandring i den gamle bydel. Davids gate. Fullt arbeide, butikker med alt mulig. Tre meter bred gate og butikkene ikke stort bredere. Åpne mot gata. Klagemuren, tempelplassen ved Omar-moskeen. Moriaklippen i midten, like ved en basilika. Vi vandret på muren og måtte løftes ned. Like ved Fåreporten - Stefanusporten - var St Anna-kirken, Marias foreldre. Like ved, Betesdas buegang og dammen dypt nede. Via Dolorosa, Pilatus' domshus og Ecce homo-fresken - vår fører snøt oss for resten. Ettermiddagen: Sion, Davids tårn, like ved Jaffaporten. Kirke på stedet hvor disiplene var samlet pinsedag. Hellig grav-kirken - alt for meget av utsmykning. Riktig en labyrint. Klokken 18 gudstjeneste i en tysk protestantisk kirke, Erlöserkirche, skjenket av keiser Wilhelm II.

Mandag 4/5

Klokken 8:30 dro Frk Årås og jeg til Getsemane. Peder kom etter. Munken lukket opp, vi spaserte oppover til Oljeberget. Bønn under et morbærtre. En liten stund med Jesus gir det beste. Siden handlet vi. Klokken 13:30 med tog fra Jerusalem til Tel Aviv, to og en halv time. Sarons slette var der oppdyrket av jødene. Byen har femti tusen innbyggere, grunnlagt 1909. Alldeles europeisk. Sionister. Jaffe kunne ses i syd. Tur til badestranden. Vi bodde på hotell Herzliya, deilig aften utenfor i havnen. Skjønt.

Tirsdag 5/5

Opp klokken 4:30, for tre timers togtur over Saronsletten til Haifa. Her bruktes moderne redskaper. Stor middag med appelsintrær. Selvbindere. Om bord ble vi mottatt med musikk og våre danske venner. Om ettermiddagen andakt.

Onsdag 6/5

Vanlig liv ombord. Maskeradeball om kvelden.

Torsdag 7/5

Ditto.

Fredag 8/5

Til Korfu klokken 8. Tretti tusen innbyggere. Ilandsetting. Biltur til Achilleion. Et eventyrslott. Eiet av keiserinne Elisabeth, Franz Josefs kone. Hun ble myrdet, og hadde det ikke godt. Siden eiet av keiser Wilhelm II. Nå eies det av den greske stat. En herlig utsikt. Det hele virket som et eventyr. Elendige biler. På hjemveien stanset vi ved en yndig elv. Ombord til middag og så på egen hånd med Peder i byen på ettermiddagen. Gikk til en gammel festning fra den tiden Venezia eiet den. I gatene ble vi “forfulgt” av drosjekusker og selgere. Var inne i en skole for italienere, elskverdig lærer.

Lørdag 9/5

Sommer, godvær, sov godt. Klokken 10 på formiddagen kom vi inn i Kotor-bukten i Montenegro. Norsk landskap. Steile klipper med fort på toppene. Bilveier oppover fjellsidene dit. Passasjerene klatret opp, så ut som et fugleberg. Siden omvisning på båten. Andakt klokken 18. Vi hadde også møte for å overrekke Nordby 205 kroner som var innsamlet. Frk Nilsen holdt en glimrende hjertetale til Nordby.

Klokken 14 ankomst til Venezia. Lang kø foran passkontrollen. Ilandsetting i gondoler. Beså Markuskirken og plassen. Besteg klokketårnet, 98 meter høyt. Vandret i gatene til Canal Grande, hovedkanalen. Et myldrende folkeliv. Mødre med småbarn på armen, ingen barnevogn. Det var sportsstevne. Etter aftensmat var vi fem på gondolfart. Det var eventyrlig stemning. Vi kom til to gondoler pyntet med kulørte lykter. Det var serenade, sang og musikk mellom to damer og en herre. Peder og jeg sang også. Vi betalte fire mark for en times tur. Etterpå kjøpte først bort våre lire, men kom så på at vi måtte ha drikke. En mark for et glass sur sitrondrikk.

Den festligste kvelden på hele turen.


Sogneprest Peder Bjerkeseths Palestina-reise i 1931

De første to sidene er fra et hefte Per Ole Buxrud laget i forbindelse med et familietreff. De siste sidene med Peders egen fortelling ble trykket i Modum Menighetsblad i 1931.

Sogneprest Peder Bjerkeseths Palestina-reise i 1931 av Per Ole Buxrud, side 1 Sogneprest Peder Bjerkeseths Palestina-reise i 1931 av Per Ole Buxrud, side 2 Til Palæestina av Peder Bjerkeseth, Modum Menighetsblad 1931, side 1 Til Palæestina av Peder Bjerkeseth, Modum Menighetsblad 1931, side 2