I dag skal vi løse en kriminalgåte, eller iallfall en gåte. 2. desember intraff en mystisk hendelse da jeg var på vei hjem fra barnehagen med sønnen vår: Jeg søkte opp veien videre på Google Maps, og det eneste forslaget den hadde til kollektivreise var en merkelig rute som tok en lang omvei med t-banen og avsluttet turen med Uber.

Hæ? Altså: Vi bor på Tveita i Oslo. Barnehagen er på Lindeberg, ikke så langt unna. De er knyttet sammen med t-bane 2 og buss 79, som går hele dagen. Jeg skulle plukke opp en pakke på et utleveringssted på veien hjem og søkte opp ruta fordi jeg var usikker på om det ville være bussen eller t-banen som var kjappest.

Ingen av delene, svarte Google Maps, og foreslo at jeg tok t-banen fra Lindeberg til Helsfyr, og deretter praiet en Uber for å komme meg til Tveita. For de som ikke er kjent i Groruddalen i Oslo: Dette er en lang og meningsløs omvei. Den er feil på alle tenkelige måter. Buss 79 har holdeplass like ved barnehagen, og senere fant jeg ut at den har en holdeplass like ved utleveringsstedet også. Det er 120 meter å gå for å komme seg til bussen, og deretter 280 meter til utleveringsstedet. Buss 79 går ofte og er derfor det riktige svaret.

Kanskje Google Maps visste noe jeg ikke hadde tenkt på, så som at det kan være veldig treg kø på akkurat den veien i rushtiden? Men jeg får det samme svaret uansett hvilket tidspunkt jeg søker for. Hvis Maps trodde 79 var forsinket, burde den foreslått den nest beste ruta: T-bane fra Lindeberg til Tveita, og deretter gå i ti minutter.

Men t-bane til Helsfyr, altså forbi Tveita og langt inn mot sentrum? Og videre med Uber? Jeg ble stående og banne i høstregnet. Litt av hensikten min med denne bloggen er å finne alternativer til tjenestene teknologigiganter som Google tilbyr. Jeg har en lang liste over løsninger jeg helst skulle være mindre avhengig av. Google Maps stod ikke høyt på den lista. Den fungerer bra til både å finne ut hvor jeg skal og hvordan jeg skal komme meg dit. Det er ikke den tjenesten jeg er mest motivert til å kvitte meg med. Før nå.

Når giganter som Google tilbyr en tjeneste, er det sjelden den beste tjenesten man kan tenke seg. Slike selskaper driver ikke egentlig med innovasjon, men med strategiske oppkjøp av gode nok tjenester som de kan sette opp som en forsvarsmur rundt kjernevirksomheten sin. Google er ikke eksperter på reise, men på søk og annonsering. Det som likevel gjør en slik tjeneste attraktiv for oss brukere er at den er friksjonsfri og koblet til en verdifull datamengde. Du slipper å tenke så mye på hva som ligger bak tjenesten, siden den nesten alltid gir et greit svar på det du lurer på.

Så skjer det plutselig noe som skaper friksjon og gjør deg oppmerksom på mekanismene bak fasaden. Som at en reisetjeneste foreslår en lang omvei pluss taxi når du vet det går buss rett borti gata.

Det er to spor vi må følge for å finne ut hva som har skjedd her: Det ene er hvorfor Maps ikke foreslår de to gode rutealternativene. Det andre er hvorfor Uber dukker opp i omveien den heller vil at jeg skal ta.

Først buss 79. Google Maps kjenner til buss 79. Den kommer opp som forslag på andre søk, med oppdaterte rutetider som for andre ruter. Årsaken er altså ikke at buss 79 har blitt borte fra Googles database.

Handler det om at Uber har betalt Google for å manipulere søkeresultatet? Jeg tror ikke det. Hvis jeg søker opp den samme ruta i en browser på laptopen min, hvor Google Maps ikke har noen Uber-forbindelse, får jeg ikke opp buss 79 eller t-bane 2 der heller. Den foreslår i stedet at jeg går hele veien fra Lindeberg til Tveita. 37 minutter tar den gåturen.

Det er altså noe med akkurat den ruta jeg søker opp som Google Maps blir forvirret av. Jeg søker opp en rute fra et litt annet sted på Lindeberg til et litt annet sted på Tveita, og da dukker 79-bussen opp. Forklaringen er derfor enkel: Det er en bug i Googles rutealgoritme som utløses av ett eller annet ved disse to stedene.

Enn Uber, da? Det var det som virkelig satte meg ut: at jeg søkte opp en kollektivrute og ble anbefalt Uber. Jeg hadde ikke fått med meg dette, men Uber kom tilbake til Norge 2. november i år. Da Uber først ble lansert i Norge i 2014 var jeg forsiktig positiv. Tjenesten var jo så lett å bruke, og nå kunne hvem som helst tjene litt penger som sjåfør om de ville. Entusiasmen kjølnet i møte med fortellinger om hvor dårlig de behandlet sjåførene sine, og jeg ble forsiktig negativ. I 2016 skrev jeg i Aftenposten at den norske taxinæringen har sin del av skylden hvis de blir knust av Uber. De har tviholdt på et løyvesystem som hindrer konkurranse, økt prisene sine og samtidig gitt sjåførene sine dårlige arbeidsforhold. Nå står de igjen uten venner og da ligger veien åpen for Uber. Det er trist, skrev jeg, men tenkte at når det står så dårlig til med vår egen taxinæring, er det vel slik det må gå: Den byttes ut med en utenlandsk taxinæring i stedet.

Uber er ikke et teknologiselskap i delingsøkonomien, påpekte jeg, bare et taxiselskap. Det var i og for seg riktig nok, men feilen jeg gjorde i 2016 var at jeg trodde at Uber var et taxiselskap med en rasjonell forretningsmodell. Jeg visste at de tapte penger på driften sin, men slik er det med alle unge selskaper. Det skal vel være mulig å tjene penger på å kjøre taxi, antok jeg. Det er ikke akkurat en spinnvill tanke at man kan starte et nytt taxiselskap, drive det litt billigere enn andre taxiselskaper, og ende opp som én av flere stabile aktører i taximarkedet.

Men Uber er ikke et slikt selskap. De tilhører er ny generasjon selskaper hvor forretningsmodellen er omtrent som dette: Få tilgang på en nærmest bunnløs pengekasse. Bruk denne til å erobre og revolusjonere verden - eller gå konkurs. Det er som en eksperimentell rakett: Ekstremt dyr og med stor fare for eksplosjon, men hvis det faktisk funker ender du opp på månen.

Ubers måneprosjekt er ikke at de skal bli et lønnsomt taxiselskap på linje med de vi har fra før, men å erstatte store deler av verdens taxinæring og kollektivtransportsystem med selvstyrte biler. De liker å sammenligne seg selv med Amazon, som heller ikke gikk med overskudd i starten, men forskjellen er at Amazon faktiske tjente store summer på en fungerende forretningsmodell og investerte dette i å erobre nye markeder, så som IT-tjenester. Uber har ikke funnet en forretningsmodell de kan tjene penger på ennå. Amazons investeringer har gitt dem lojale og/eller innestengte kunder. Uber eier ingen biler, har ingen sjåfører som ansatte, og har derfor intet forsvar mot konkurrenter som Lyft - eller mot det lokale taxiselskapet. De har fortsatt å skuffe eierne sine med dårlige resultater, og nylig solgte de også virksomheten sin for selvkjørende biler, det som skulle vært selve nøkkelen til fortjeneste på sikt. Det viser seg at det ikke er så lett å kjøre bil uten en hånd på rattet.

Mye tyder dermed på at Uber vil mislykkes. Men før det skjer, vil de har brukt enorme pengesummer på å ødelegge fungerende taximarkeder. Altså, på den ene siden har du forretningsmodellen “sette seg i bil, kjøre folk fra A til B, få betalt mer enn det koster”. Enkelt og greit. På den andre siden har du forretningsmodellen “kjøre folk fra A til B for mindre enn det koster, la investorene ta regningen, og sats på at du klarer å erobre verden og erstatte sjåførene med kunstig intelligens før kassa går tom”. Det er ganske villt. Hvis jeg trodde at det kunne fungere, ville jeg kjempet mot det. En verden av motorveier og personbiler blir ikke bedre å bo i bare fordi de alle erstattes med taxier. Buss, t-bane og tog er best, også i en verden av selvkjørende biler. Men jeg tror ikke det vil fungere. Selv om vi får pålitelige selvkjørende biler, skal det svært mye til for å gjøre Uber til den ene store monopoltilbyderen av persontransport.

Frykten min er defor ikke lenger at en lokal taxinæring skal bli erstattet av en utenlandsk taxinæring som behandler arbeiderne noe dårligere. Frykten min er at Uber skal ødelegge taxibransjen og i tillegg rekke å sabotere for kollektivtilbudet før de unngåelig går på en spektakulær smell.

Derfor blir jeg litt satt ut når jeg søker opp en kollektivrute i Google Maps og den i stedet foreslår Uber, altså taxiselskapet som ikke bare ikke er en del av kollektivtilbudet, men aktivt er ute etter å drepe det.

Tidligere viste Google Maps Uber i en egen fane. Jeg vet ikke når de begynte å inkludere Uber i kollektivrutene sine. Kanskje har denne funksjonen vært der en stund, og bare vært usynlig for norske brukere fordi Uber ikke var tilgjengelig her. Jeg tipper årsaken er så banal som at Uber betaler Google for dette. I tillegg eier Googles morselskap Alphabet 5% av Uber.

Som i de fleste kriminalmysterier er dermed løsningen skuffende åpenbar når du først ser den. Det er en bug i Google Maps som gjør at den blir forvirret på Tveita. Og Google har solgt ruteanbefalingene sine til et tvilsomt selskap. Ingen av delene er egentlig overraskende. Google har falt langt fra myten de dyrket i 2000-årene som smarte og etiske teknologer. De har dumme feil i navigeringsløsningen sin. De samarbeider med et selskap som er avhengig av å gjøre byene våre til et evig bilhelvete for å lykkes.

Finnes det noe alternativ? EnTur er den statlige norske reiseplanleggeren. Appen deres kjenner til alle rutetidene, holdeplassene og veiene i Norge og gir gode svar. Svakheten er at de ikke kjenner til alle stedene. Jeg kan ikke søke opp butikken eller kafeen jeg skal til. Jeg er ikke interessert i hvilken adresse kafeen er på. Kanskje vet jeg ikke en gang hvilken kafé jeg skal til, jeg må først finne en kafé i nærheten som jeg har lyst til å spise på. Da er det fram med Google Maps. Det er de som har de beste stedsdataene og i tillegg eier alle anmeldelsene brukere som meg har vært dumme nok til å gi dem.

Når jeg skal lete etter alternativer til gigantenes tjenester, sjekker jeg alltid den fine oversikten til switching.software. Der finner du mange gode tjenester med etiske forretningsmodeller. Som alternativ til Google Maps foreslår de OpenStreetMap og appen OsmAnd. OSM er en god karttjeneste og OsmAnd tilbyr mange av de samme funksjonene som Google Maps. Bare litt dårligere. Jeg har i blant fått bedre sykkelruteanbefalinger herfra enn fra Google. Men den er ikke særlig til hjelp med ruta som forvirret Google. Den finner buss 79, det tar bare mye lenger tid å få svar, og jeg må fremdeles vite adressen eller holdeplassen jeg skal til. Heller ikke her kan jeg søke opp en butikk, en kafé eller en barnehage.

Hvis noen vet om et slikt alternativ, vil jeg gjerne høre om det. Inntil videre sitter jeg nok fast med Google Maps mens jeg drømmer om hvordan et økosystem for navigasjonstjenester kunne fungert uten Googles enevelde.