Heller ikke investorene bak Web3 vet hva det er

Det eneste vi kan si sikkert om en blokkjedeverden, er at den vil bygge på libertarianske verdier

(Publisert i spalten Menneske og maskin i Morgenbladet, 1. juni 2022.)

Risikokapitalister har investert milliarder i en teknologisektor de kaller "Web3". Samtidig finnes det ingen klar beskrivelse av hva Web3 er.

Web3, sier gründerne og investorene, skal demokratisere, desentralisere og revolusjonere hvordan vi arbeider, lever og forholder oss til mennesker, institusjoner og selskaper. Hvordan? Jo, først legger vi ting på en blokkjede. Og så? Så skal vi demokratisere, desentralisere og revolusjonere hvordan vi arbeider og lever og så videre.

Ja, men hvordan? Jo, først legger vi ting på en blokkjede…

Web1, 2 og 3

Et godt eksempel på sjangeren er investorselskapet Andreessen Horowitz' rapport State of Crypto 2022. Web1, skriver de, bestod av åpne og desentraliserte protokoller. I Web2-perioden ble alt dette kapret av teknologigiganter. Nå innleder Web3 en ny tidsalder på internett hvor man skal gjenopplive de desentraliserte prinsippene fra Web1 med hjelp av den avanserte teknologien fra Web2 slik at vi kan åpne for en ny bølge av kreativitet og innovasjon.

Greit, men hva betyr dette i praksis? Jo, skriver de, vi skal kunne eie ting på internett. Vi skal samarbeide om å skape en fremtid som ikke styres av myndigheter eller store selskaper men av felleskapet. Og hva betyr det, da? Det betyr NFT-er, kryptospill, metaverseiendom, desentralisert finans og andre ting vi kan lage blokkjedekuponger av. Som hva da, for eksempel? Identiteten din, eller musikkstreaming, eller karbonhandel.

Ja, men hva betyr dette, helt konkret? Jo, først legger vi ting på en blokkjede…

Web3 har med andre ord en konkret og en visjonær betydning. Den konkrete betydningen er blokkjeden, en databaseteknologi som har vist seg vanskelig å bruke til noe annet enn svindel og spekulasjon. Den visjonære betydningen er på sin side så åpen, og favner prosjekter som er så ambisiøse, at det på avstand er umulig å se om det er en by av gull eller et fjell av kumøkk vi skimter i det fjerne.

Kjapp gevinst for investorene

Den enkleste forklaringen er det er kumøkk og at milliardinvesteringene i Web3 gjenspeiler investorenes desperasjon etter å finne noe stort å sette pengene sine i. Teknologiinvestorer foretrekker oppstartselskaper som drømmer stort. De aller største ambisjonene vil nødvendigvis være de som ikke har kontakt med virkeligheten.

Det er ikke nytt at teknologiselskaper med luftige visjoner brenner opp milliarder av investormidler. Tenk på WeWork og Uber. Nyskapningen i Web3 er at investorene kan bruke kryptomarkedet til å hente ut en gevinst langt tidligere enn med andre oppstartsselskaper. Formelen er omtrent som følger: Man lanserer en ambisiøs visjon og en kryptomynt. Visjonen får medieoppmerksomhet, kryptomynten kjøpes opp av naive småinvestorer og de opprinnelige investorene selger seg ut før myntverdien kollapser.

Uber-lignende selskaper kan utvikle løsninger som fremstår nyttige for kundene, men likevel aldri tjene penger på dem. Kryptoselskaper kan derimot kjapt veksle medieblest om til kontanter, som da selskapet bak NFT-en Bored Ape Yacht Club lanserte ApeCoin i mars.

Dette betyr ikke at alle Web3-aktører er svindlere, men at Web3 har gjort for teknologi det samme som alternative behandlingsformer har gjort for helse: Skapt en verden hvor det er umulig å se forskjell på de slu og de godtroende.

Ingenting konkret

Å dele opp internetts historie i Web1, 2 og 3 er bare en del av markedsføringen. Man hopper over internetts forhistorie som statlig prosjekt i 1970- og 80-årene. Det kommersielle nettets første tiår omhylles så med en nostalgisk glød. Deretter gir man 2000-årenes innholdsløse blestord Web 2.0 skylden for Facebook og Google, slik at det neste uunngåelige steget må bli et Web3 som kan rydde opp i alt vi hater med dagens nett.

Teknologitenkeren Evgeny Morozov har påpekt at mens Web 2.0 var en innholdsløs ordsalat som dekket over de konkrete tingene teknologibransjen faktisk gjorde for å erobre verden på den tiden, skiller Web3 seg ut ved at det ikke finnes noe konkret å dekke over. Alt er luft.

Dette er ikke helt riktig. Web3 har skapt noe konkret: En måte å miste sparepengene dine på. De som kjøpte Bitcoin i november 2021 har allerede tapt halvparten. De som har investert i skjørere mynter som Luna og TerraUSD, mistet alt da disse kollapset i mai. Kryptoselskaper har oppfordret folk til å sette pensjonen sin i krypto. Alderdommen til de som har gjort dette kommer til å bli mørk på en meget konkret måte.

Derimot stemmer det at Web3 ennå ikke har oppnådd noe som setter varige spor i teknologilandskapet. Kryptoentusiaster blir furtne når du påpeker dette. "Vi er fortsatt i en tidlig fase av utviklingen", sier de. Å kritisere Web3 for manglende resultater nå blir som å sitte i 1995 og si at World Wide Web er en flopp bare fordi de første websidene er dårlige. Men alle som var på nett i 1995 husker at man fikk glede og nytte av det fra første pålogging, selv i den primitive utgaven det hadde da. Bitcoin er allerede 13 år gammelt, Ethereum 8 år, og kan ennå ikke brukes til særlig annet enn svindel og spekulasjon.

Vær så snill å ikke selg deg ut nå

Vinden har snudd etter kryptobleståret 2021. Andreessen Horowitz advarer i sin rapport om at bransjen er på vei mot det de kaller en kryptovinter. Dette er et begrep med samme funksjon som Web3: Det kobler blokkjeden til bildet av teknologi som en uavhengig kraft som alltid er på vei fremover. For etter vinter kommer vår, slik Web3 kommer etter Web 2.0.

Dette er akkurat det man bør forvente å bli fortalt av investorene i et marked som i praksis fungerer som en desentralisert ponzisvindel: Ikke selg deg ut nå. Vær tålmodig. Vær så snill.

Enn om det likevel viser seg at Web3 blir den neste viktige fasen i internettets historie? Hvordan vil det være å leve i en verden hvor vi legger livene våre på blokkjeder?

Det vi vet er at dette vil være en mer libertariansk verden enn vår egen. Ikke fordi alle som jobber med Web3 er libertarianere, men fordi libertarianske ideer har vært bygget inn i løsningene helt fra den første blokken ble lagt på Bitcoin-kjeden i 2009. Pionerene var cyberlibertarianere, anarkokapitalister og gullstandardnostalgikere. Som jeg har skrevet om tidligere er ikke blokkjeder en god databaseløsning. Det er bare den løsningen du sitter igjen med etter at du, av ideologiske årsaker, har forkastet de bedre alternativene.

Vern om deg selv og dine nærmeste

Dette gjelder vel så mye for mer avanserte blokkjeder som Ethereum. Du kan gjøre "alt" - så lenge du gjør det på libertarianske premisser. Når Web3-selskaper snakker om desentralisering og demokratisering er det den libertarianske betydningen av ordene de har i tankene. Blokkjedeløsninger gjør deg fri slik det gjør deg fri å ha lett tilgang på skytevåpen i en nattvekterstat. Vern om deg selv og dine nærmeste, for den sterkeste vinner og staten kan ikke hjelpe deg.

Det massive omfanget av svindel og tyveri i kryptomarkedet er et frampek mot hva vi kan vente oss hvis vi alle begynner å legge boliglånet, identiteten, CV-en og helsedataene våre på blokkjeder.

I en slik verden vil gigantene overleve eller bli erstattet av nye giganter. Kryptomarkedet er allerede mer sentralisert og har større økonomiske forskjeller enn den tradisjonelle økonomien. Det finnes ingen mekanismer for å motvirke dette, fordi alle designvalgene har blitt tatt på libertarianske premisser, som nødvendigvis fører til sentralisering og økonomisk ulikhet.

Mange Web3-tilhengere drives av noe godt. De er lei av teknologigiganter. De er sinte på økonomiske og politiske aktører som bare verner om seg selv og sine korrupte venner, slik som skjedde etter finanskrisen i 2008. Ironien er at Web3 fungerer som en parasitt på disse impulsene. Arven etter Web3 vil i beste fall bli at naive småinvestorer loppes for penger. I verste fall får dette ringvirkninger også for den tradisjonelle økonomien.