Haidt, Jonathan (2024) - Generasjon angst. Hvordan den store omkoblingen av barndommen skaper en epidemi av psykisk sykdom.
Vinklinger
Innledning: Å vokse opp på Mars
Tenk deg at noen inviterte med barnet ditt til å vokse opp på Mars, men de har nesten ikke tenkt på hvordan dette skal gjøres på en forsvarlig måte eller hva konsekvensene vil være. Slik var det da teknologiselskapene endret barnas liv. (Men i alle dager. Starter vi her? Den samme vinklingen kan jo brukes på så mye. Ingen visste hva konsekvensene ville bli av .. alt nytt de siste par hundre årene. På godt og ondt.) s7
Det var mye teknologioptimisme i 2000-årne. Dette endte også opp me dnye dingser til barna uten at selskapene hadde forsket på hvilken effet dette ville ha på dem. (Hva slags forskning burde eller kunne de ha gjort? Dette er ikke et krav vi har pleid å stille til denne typen oppfinnelser.) s9
Barn og unge hekte av avhengighetsdannende innhold i en sårbar fase hvor hjernen raskt kobles om. (Avhengighet er et vanskelig tema! Nevropsykologi også.) Sosiale medier skader jenter mest, mens spill og porno skader guttene mest. Har fortrengt fysisk lek og sosialisering. Noen selskaper oppfører seg som sigarettbransjen, eller som oljebransjen da den ville fortsette å selge blybensin, tross hjerneskader på millioner. s11
Forskjellen er at sosiale medier er nyttige for voksne - derfor godtar vi en viss fare for avhengighet, som med alkohol. Men ikke for ungdom. Frontallappen, som styrer selvbeherkeles, er underutviklet. Ungdom er sosialt usikre, lar seg lett påvirke av gruppen. s11
Generasjon Z er fokus her. Født 1995-2010. s11
Jean Twenge: Generasjoner formes av teknologi også, ikke bare hendelser. (Men vent, er “generasjon” et meningsfullt begrep?) Generasjon Z har vært forsøkskaniner for en radikalt ny type oppvekst. Likes, forovervendt kamera, timesvis hver dag med å administrere sitt varemerke online og skrolle seg gjennom skinnende lykkelige innlegg, og desto mindre fysisk kontakt med venner og familie. s12
Parallelt med dette: En katastrofal innskrenkning av barns ytre liv i form av overbeskyttelse. Trend i USA, UK, Canada siden 1980-tallet, blan annet drevet av frykt for kidnapping og seksualforbrytere. Antagelig en trend også i andre utviklede land. (Javel. De tingene jeg hører om dette fra USA fremstår som sinnsyke i en norsk kontekst.) s13
Fra slutten av 1980-årene til 2000-årene har det skjedd en overgang fra en lekbasert barndom til en mobilbasert barndom, hvor mobil inkluderer all slags internett-tilkoblet elektronikk. s14
Aldersdefinisjoner. Barn: 0 til 12 år. Ungdom: 10 til 20. Tenåringer: 13 til 19. Mindreårig: Under 18. s14
Generasjon angst er skapt av overbeskyttelse i den reelle verden, kombinert med underbeskyttelse i den virtuelle. Den reelle verden kjennetegnes av: 1) Kroppslig interaksjon. Bruker kropp til å kommunisre. 2) Dette skjer synkront. 3) 1 til 1 og 1 til mange, og en om gangen. 4) Innenfor et fellesskap med terskel for å slippe inn, så du må investere i relasjonen. (Det må du online også! Forøvrig - interessant kategorisering, men jeg håper Haidt har koblet seg på noen som har tenkt på forskjellen mellom det reelle og virtuelle før ham? Ikke et blankt ark.) s15
Virtuell kommunikasjon er derimot: 1) Ikke-kroppslig. 2) Ofte asynkron. 3) Ofte 1 til veldig mange, med flere interaksjoner samtidig. 4) I grupper med lav terskel for å slippe inn eller bryte ut. Kortlevde, lett å bare blokkere folk. Det er viktig med fellesskap det ikke er så lett å forlate. Lærer oss å håndtere relasjoner, følelser. Sikkert noen slike nettsamfunn, men mye av det barn møter er ikke sånn. s16
Haidt ble bevisst på de unges psykiske helse gjennom Greg Lukianoff i Foundation for Individual Rights and Expression, som la merke til at unge begynte å be universitetene beskytte dem mot det som fikk dem til å føle seg “utrygge”. De oppførte seg på en måte han fra CBT kjente igjen om kognitive fordreininger, katatrofetenkning, svart-hvitt-tenkning, følelesbasert resonnering. (De unge er uenige med meg fordi de har blitt gærne.) s19
Noe var annerledes med psykologien til de født fra 1996. Delvis noe de hadde lært fra skolen, men også noe i generasjonen, som Jean Twenge skriver om i iGen, fra 2017. Men da var dataene kun korrelasjonelle. Deprimerte brukte sosiale medier mer, glade var mer aktive. Men for tidlig å si noe om årsaken. Nå vet vi mye mer. Både eksperimentelle og korrelasjonelle data. s20
I 1990-årene gjorde vi stadig mer for å beskytte unge i den reelle verden. Så slapp vi dem løs forsvarsløse i en virtuell verden hvor voksne kunne gi etter for alle sine innfall. Overbeskyttelse i den virkelige, undebeskyttelse i den virtuelle verden. s21
Fire grunnleggende reformer må til: 1 - Ingen smarttelefon før high school. 2 - Ingen sosiale medier før de er 16 år. 3 - Mobilfrie skoler. 4 - Mer uorganisert lek og selvstendighet i barndommen. s21-22
Epiktet advarte mot å la andre styre følelsene våre. Marcus Aurelius oppfordret til å tenke mindre på andre. Gamle visdomsord vi bør lytte til. (Joda. Men de var stoikere! De ville vært mot alt politisk engasjement som drives av opprørthet over urett.) s22
Eldre generasjoner har ikke blitt mer deprimerte og engstelige, men vi har blitt mer skjøre, adspredt og utmattet, av nye teknologier. Det behøver ikke være slik. s23
Del 1 - En flodbølge
Lidelsesbølgen
Foreldre Haidt snakker med opplever en voldsom kamp om dingsene til barna. Forsøk på å definere regler. Flodbølgen oversvømmer familieritualer og mellommenneskelige relasjoner. Ikke så opptatt av psykisk sykdom. Men noen har også mørkere fortellinger, om at de er i ferd med å mist barnet sitt. (Det er vi jo strengt tatt alle.) s27
En mor opplevde kamp om å få datteren bort fra Instagram. Hun omgikk alle sperrer. Men på sommerleir uten mobil “ble hun seg selv igjen”. (Og hva er datterens perspektiv?) En far forteller om sin 14 år gamle sønn so mbegynte å spille Fortnite under pandemien. Sinne og apati kom frem. Når de skrur av spillet, blir han sint, viser abstinenssymptomer. (Hva er sønnens perspektiv?) s28
150% økning i selvrapporterte depresjonssymptomer hos amerikanske tenåringer siden 2010. Totalt sett mer for jenter, men samme relative økning for gutter. s30
Det er viktig å finne ut av hvem som lider av hva og når det begynte. Økningen er i internaliserende plager, hvor det vonde vendes innover i form av angst, depresjo, tristhet, håpløshet, grubling. Ikke eksternaliserende, for eksempel vold. s31
Samme utvikling blant bachelor-studenter som har fått diagnose av helsepersonell. Det er generasjon Z som er rammet, og yngre millenials - ikke eldre. s32
Angst er den vanligste lidelsen for unge. s33
Frykt aktiverer kroppens responssystem i møte med en fare her og nå. Angst gjør det samme i møte med noe tenkelig, framtidig, mer hypotetisk. Begge er sunne reaksjoner under riktige omstendigheter, men ødeleggende når angten ikke kan legges bort. Truslene vi er på vakt mot er også sosiale: Utestengelse. (Men hva er det ungdommene faktisk er engstelige for? Vet vi noe om det, eller bare at det er snakk om angst?) s34
Depresjon er den nest vanligste lidelsen. Ett trekk ved depresjon er at man er mer utsatt hvis man har svake sosiale relasjoner, og at depresjonen deretter fører til at folk trekker seg unna andre mennesker. En ond sirkel. s35
Haidt fikk kritikk av psykiater i 2018 for å lage en moralsk panikk over selvrapporterte tall, som kanskje heller kommer av økende vilje til å snakke om psykisk helse, eller andre ideer om hva som teller som problem. (Troverdig innvending - jeg var livredd for å beskrive meg selv som deprimert da jeg var 17, men i ettertid ser jeg jo at jeg var det og kanskje burde hatt hjelp.) Dette kan etterprøves ved å sammenligne med tall som ikke er selvrapporterte, som psykiatriske akuttbehandlinger eller innleggelse etter selvskading. s36
Det har vært en tredobling av tilfeller av selvskading blant jenter 10-14 fra 2010 til 2020. Målt ved behandling på sykehus. (Interessant! Går det også an å pørre noen av dem om hvorfor de skadet seg selv? Er noe av problemet at Haidt etter at han skrev The Coddling of the American Mind har havnet på et spor hvor han synes unges forståelse av sine egne liv kan avfeies som irrasjonell og uviktig?) s37
Det har også vært en kraftig økning av selvmord blant både jenter og gutter 10-14 siden 2010. (Og her innfører Peter Grays artikler om selvmordstrender tilbake til 1950 en viktig nyanse. Økningen Haidt snakker om kom etter en kraftig nedgang - 1990 var det verste året for selvmord.) s38
Det er mulig at en faktor er større vilje til selvrapportering av psykiske plager, eller en sykeliggjøring av normalt ubehag, men dette peker likevel mot at noe endret seg i ungdommers liv i starten av 2010-årene. (Enig!) s38
Smarttelefonen og sosiale medier spredde seg raskt, men det gjorde også PC, internett, farge-TV og radio tidligere. s39
Pew Research: I 2011 hadde 77% av amerikanske tenåringer mobil, men bare 23% smarttelefon. Common Sense Media: 79% hadde smarttelefon i 2016. 28% av 8-12-åringer. s40
Mange ungdommer opplever at de er på nett “hele tiden”. Vi føler at vi er litt der selv når vi gjør noe annet. s41
Telefon med framovervendt kamera kom i 2010. Instagram samme år. Str vekst etter at det ble kjøpt opp av Facebook i 2012. s41
Så kom bildefiltrene, som gjorde at jenter ble omgitt av bilder langt mer attraktive enn dem selv. Samtidig gravde gutter seg ned i spill, YouTube, Reddit og hardporno. (Oi her var det store hopp!) s42
Noen mener at de unge er deprimerte med god grunn. 11 september-angrepene, krigen i Afghanistan, Irak, finanskrisen, global oppvarming, skoleskytinger, sosial ulikhet, studielån. Men timingen stemmer ikke. Problemet burde isåfall ha rammet millennial-generasjonen. Finanskrisen burde hatt effekt i 2008/9, deretter burde vi sett en forbedring. (Svak bortforklaring - men nøkkelspørsmålet må være om trenden er amerikansk eller global. Et lokalt fenomen kan forklares lokalt. F.eks. må det vel ha noe å si at hele generasjoner vokser opp med å trene på skolemassakrer? En global trend kan enten forklares globalt, eller med en blanding av mange ulike lokale faktorer.) s42-43
Klimaendringer osv er heller ikke en forklaring. Store kriser og trusler mot nasjonen fører folk sammen, gir dem samhold, tillit, mening. (Enig når det gjelder krig. Klimakrisen er litt annerledes. Men enig i at det høres ut som en søkt forklaring på økningen i angst og depresjon.) s44
Hvis verdensbegivenheter spilte en rolle er det ikke fordi ting ble verre, men fordi hendelsene ble pumpet inn i unge hjerne gjennom mobilen. (Godt poeng - men også vanskelig å argumentere med at dette utgjør et problem! Er det riktigere å stenge viktige problemer ute, skjerme ungdom mot å tenke på dem?) s45
Aktivisme i den virkelige verden gjør folk lykkeligere. I dag er aktivisme mer virtuell, aktivistene er ulykkelige. (Ok men disse campus-aktivistene Haidt ble provosert av forsøkte vel å oppnå endring i den virkelige verden? Og samtidig illustrerer de mentalhelsekrisen han forsøker å angripe?) s45
Canada: Lik kultur, men uten mange av de samme uheldige omstendigheter som USA. Stort fall i denne periden av tenåringsjenter som sier de har god mental helse, og sterk økning av selvskading. s46
Samme trend for både selvrapportert psykisk helse og sykehusilfeller i andre anglosfæreland: Storbritannia, Australia, Irland, New Zealand, tross større kulturell avstand. s47
Lignende utvikling i tenåringer 11-15 med høy grad av psykiske vansker i nordiske land: Finland, Sverige, Danmark, Norge, Island. (Men forskningen på dette peker i mange retninger! Se for eksempel FHI, som konkluderer med at ensomhet, skolepress og søvnvansker er de viktigste årsakene.) s48
Det finnes få internasjonale tall ut over dette. Men PISA i 37 land stiller spørsmål om utenforskap. Det har vært en økning blant 15-åringer, unntatt i Asia. (Vel, en svak økning! Misvisende Y-akse her.) s50
Den eneste troverdige teorien om dette er teknologien tenåringer begynte å bruke for å kommunisere med hverandre. s51
Oppsummert:
- Det sosiale livet til amerikanske tenåringer flyttet inn på smarttelefoner mellom 2010 og 2015. Viktigste enkeltårsak til flodbølgen av psykisk uhelse i samme periode.
- Generasjon Z gikk gjennom puberteten med smarttelefon og mer angst og depresjon.
- Flodbølgen rammet jenter hardere, og førpubertale jenter hardest.
- Krisen har også rammet gutter, men på en annerledes måter.
- Økning i ungdommers selvmord i USA fra 2008.
- Samme mønster i andre anglosfæreland og de nordiske landene.
- Ingen andre forklaringer er troverdige. s51
(Overraskende svakt datagrunnlag utenfor USA her! Iallfall med tanke på at boken presenterer et argument med global gyldighet og blir brukt i en global debatt.)
Del 2. Forhistorien: Den lekbaserte barndommen fall
Hva barn trenger å gjøre i barndommen
Endringene i barns liv er så store at vi bør spørre om den forandrer det komplekse samspillet mellom biologisk, psykologisk og kulturell utvikling. s58
5 egenskaper ved barndom: 1) Saktevoksende. Vokser raskt 0-2 år, så skate frem til puberteten, og så raskt igjen. s58
Den evolusjonære begrunnelsen for lang barndom er å gi dem mye tid til å lære. Hjernen er allerede nesten full størrelse ved 5-årsalderen. For å få mest mulig læring har vi tre drivkrefter: Fri lek, tilpasning og sosial læring. s59
Alle unge pattedyr ønsker å leke, trenger å leke og kommer svekket ut i livet hvis de frarøves lek. Peter Gray: Fri lek er den som foregår får sin egen skyld, styrt av deltagerne, uten andre mål. Fysisk fri lek er best. Lærer å tøyle driften til å dominere, lærer å samarbeide med andre. s60
En viss grad av fsisk risiko er viktig for å lære å passe på seg selv. Lettet når leken foregår uten voksent oppsyn. I lek er det ikke så farlig å gjøre feil. Gjennom prøving og feiling utvikles ferdigheter som å tåle skrubbsår, håndtere følelser, forstå andres følelser, vente å tur, løse konflikter. Man er motivert til alt dette fordi man vil holde leken i gang. Slik var barndommen i jeger- og samlersamfunn. (Vent litt - lekte de der til de var 18? Eller 12? Presisjon rundt alder hadde vært fint her. Her er vi vel forøvrig over i Robert Epsteins teori om tidlig og gradvis inkludering i voksenlivet.) s61
Dermed er det et problem når ungdommer bruker mesteparten av våken tid på å skrolle YouTube, TikTok, Instagram. Fortrenger fysisk lek. Erfaringsblokkerer. (Ja, ref mange helsemyndigheters konklusjoner: Problemet er ukonkurreringen, ikke bruken av sosiale medier i seg selv.) Der blir de i stedet sin egen merkevarebygger, det motsatte av fri lek. (Men hva er “normal” fri lek for en 14-åring? Savner igjen diskusjon om aldersgrupper her.) s62
Det var noe nedgang i amerikanske ungdommer som treffer vennene sine hver dag i 1990- og 2000-årene, men kraftig nedgang fra 2010. s63
Mennesker lærer tilknytning delvis ved å fininstille og synkronisere bevegelser og følelser med andre. Lære å ta tur, god timing, følelser. s64
Større barn finner glede i synkrone leker og voksne har kollektive ritualer hvor man beveger seg til sang og rytme. Styrker tillitsbånd. s65
Men sosiale medier er asynkrone. Gledeløs sosialt arbeid, hver for oss. (Svakt poeng. Kan vi spøre noen ungdommer hvordan de selv opplever dette? Drive litt etnografisk arbeid blant 15-åringer? Oops, Haidt gjorde det igjen - glemte innsikene fra sosialantropologene! Geertz: Dybde vs blodløs abstraksjon.) s66
Evolusjonært press belønner de som er flinkest til å lære. Hvilke strategier fungerer best? Hvem skal man lære av? Rob Boyd, Pete Richerson: De vinnende strategiene er konformitetsbias og prestisjebias. (Men dette er teori og spekulasjon, ikke sant? Fornuftig nok, men neppe den eneste teorien?) s67
Konformitetsbias lytter til signaler fra gruppen som man kan innordne seg etter. Dette går veldig kjapt med sosiale medier. Den mest effektive konformitetsmaskinen noensinne oppfunnet. (Dette er søkt.. det skjer mye rart oppi hodene våre! Mye variasjonen på sosiale medier, mange komplekse gruppedynamikker.) s68
Andre primater har hierarkier bygget på dominans. Vi har prestisjebias. inn de som er høyt aktet, nærm deg dem for å lære. Følelse av å være starstruck er en del av dette. (Ganske søkt igjen.. Troverdig som én faktor, av mange.) s68
Massemedier begynte å koble utmerkelser fra prestisje på 1900-tallet, gjennom kjendiser som var berømt for å være berømte. Sosiale medier tar dette langt videre. Dette avleder oppmerksomheten fra rollemodeller rundt dem som ungdommer kunne hatt en mentorrelasjon til. (Gjør det faktisk det? Vet vi?) s69
Noen dyr har kritisk perioder i utviklingen, hvor de er spesielt mottagelige for en type erfaring, og går glipp av mye hvis den gjøres feil. Pregning. s70
Mennesker har i stedet for dette sensitive perioder, hvor det er ekstra lett å lære noe som er vanskelig ellers, som språk, kultur. Ca 9 til 14-15-årsalderen former vår kulturelle identitet, hvor vi føler oss hjemme. s71
Generasjon Z var den første til å gjennomgå den sensitive perioden sin med smarttelefon. Hypotese: Derfor den negative utviklingen i psykisk helse. s72
Amy Orben: Sterkeste korreleasjon mellom sosiale medier og tilfredshet i gruppen 10-15. Og de som øker bruk av sosiale medier midt i puberteten, får dårligere psykisk helse året etter. s73
13-årsgrense for sosiale medier er derfor for lavt. 13-åringer bør leke, synkronisere, være med venner, og lære fra foreldre, lærere og andre rollemodeller. s73
Oppsummert:
- Menneskebarn er saktevoksende, for å motta kulturell læring, tilegne seg kulturelt nyttige ferdigheter
- Fri lek er essensielt for både sosiale og fysiske ferdigheter, men ble erstattet av smarttelefon
- Lek lærer barn tilknytning, synkronisering, turtaking. Binder mennesker sammen. Sosiale medier gjør det motsatte.
- Sosiale medier kupper og forvrenger vår konformitetsbias og prestisjebias.
- Kulturell læring har en sensiv periode fra 9 til 15, som dessverre også er når mange nå får mobil
Oppdagermodus og behovet for risikolek
USA har gjort to motstridende, dårlige valg om barns trygghet de siste årtiene: Hindret dem fra å utforke den reelle verden uten voksent tilsyn, fordi de var farlig, men sluppet de løs på nettet helt uten noen alderstilpassete sikkerhetsgjerder. Man frykter seksualforbryere på gata, men de henger på internett nå. (Tja.. de fleste er vel fortsatt venner av familien, eller andre man kommer i kontat med i hverdagen?) s77
Det er lett for pedofile å finne bilder på internett. Og en fjortenåring skrev en gang om at han fant PornHub som tiåring. (Ikke akkurat det samme. Og pedofile som sprer bilder er noe annet enn grooming. Ikke en trussel mot barn som er på nett som sådan.) s78
Utendørslek uten tilsyn er en vaksine mot engstelighet. Instiller hjernen på å operere i oppdagermodus i stedet for forsvarsmodus. s78
Skiftende omstendigheter i vår evolusjonære historie har gitt oss to hjernenettverk / systemer å veksle mellom. Behavioral Activation System (BAS), som Haidt kaller oppdagermodus, for når vi ser muligheter. Behavioral Inhibition System (BIS), eller forsvarsmodus, for når vi føler oss truet. De med kronisk angst befinner seg i BIS hele tiden. (Wikipedia-artikkelen om Reinforcement Sensitivity Theory er verdt å lese her. Haidts nyord “oppdagermodus” og “forsvarsmodus” fremstår litt underlig? Og her kommer det fram at høy BAS og lav BIS ikke er en god ting i seg selv. Høy BAS henger sammen med avhengighet og ADHD. Å hemme impulser er naturlig og i blant nødvendig. Haidt hopper også over rollen fight-flight-freeze-systemet FFFS spiller her.) s79
Standardinnstillingene for dette varierer mellom dyrearter, og mellom mennesker. De som lever i oppdagermodus er lykkeligere enn de som lever i forsvarsmodus. (Handler dette i stor grad om ACE? Er påstanden at det å henge på Instagram er traumatisk på nivå med å vokse opp med alkoholmisbruk? Hvor formbar er BIS og BAS?) s80
Kontrasten mellom oppdagermodus og forsvarsmodus forklarer det som skjedde da Gen Z begynte på høyere utdanning i 2024. Plutselig mye snakk om bøker, forelesere, ideer som var skadelige. Tross at college-campuser er veldig trygge. (Ok men 2014-2024 er også perioden hvor fascismen kom tilbake i MAGA-capser. De som ble studenter i 2014 hadde nettop vært gjennom GamerGate, alt-rights fødsel osv. Ikke verdt å snakke om? Og forklarer en viss økning i angst at mange studenter bekymrer seg for dette? Er påstanden at økningen i BIS er større enn økningen i angst? Er det ikke en mer troverdig forklaring at et bestemt politisk syn har bredt om seg, formet av omstendigheter?) s81
Ref Nassim Taleb: Mange organiske fenomener er antiskjøre. Trenger en viss mengde tress for å bli sterke. For eksempel immunforsvaret. (Jepp så fysisk lek er bra. Men at vi også skal stenge barna ute fra nettet bryter jo med denne ideen?)
Stoikere og buddhister har lært oss at du ikke finner lykke ved å eliminere alle “triggere”, men ved å frata ytre hendelser makten til å trigge negative følelser. (Stoikerne ville foraktet alt politisk engasjement som handler om å løse samfunnsproblemer. Har Haidt forresten snakket med en av disse “triggete” studentene for å forstå hvordan de tenker?) s83
Foreldre som oppdrar barna i en boble av tilfredsstillelse, beskyttet mot alle frustrasjoner, konsekvenser, negative følelser, skader dem. (Jepp. Ref ettergivende foreldre. Men er påstanden at det er en økning i denne foreldrerollen, globalt, og det er årsaken? Finnes det tall på det?) s84
Ellen Sandseter, Leif Kennair: Vi har en evolusjonært utviklet beredskap for å legge merke til bestemte farer, gjøre enkelte negative erfaringer om til fobien. Samtidig har eksponering, erfaring og mestring motsatt effekt. Nervepirrende opplevelser kan ha en antifobisk effekt. s85
Barn trenger å gjøre småfarlige ting på egen hånd, bli litt redde, lære at det gjerne går bra, de kan løs problemer uten foreldrene. Risikofylt lek. Sandseter og Kennair: Spennende og opphissende lek med en risiko for fysisk skade og elementer av usikkerhet. Som regel utendør, i fritiden, ikke organisert av voksne. s87
Typisk risikolek: 1) Høyde, 2) Høy fart, 3) Farlige redskaper, 4) Farlige elementer, 5) Røff og uvøren lek, 6) Forsvinning. Videospill har ingen slike risikoer. s88
Karusellen er det beste lekeplassutstyret noensinne utviklet. Kan gå fort, man kan skade seg, men ikke alvorlig. Blåveiser, ikke arr. s88
Veldig trygge lekeplasser blir for kjedelig for 6-åringer. Da vil de ha fornøyelsesparker med høyde og fart. (Ok men mye variasjon her. Jeg hater og har alltid hatet fornøyelsesparker.) s90
Haidt har blitt spurt om paradokset med at han vil gå så langt i å beskytte barn på nettet, tross troen på risikabel lek. Men han ser ingen tegn til at barn blir antiskjøre på nettet. Vi er utviklet for å forvente den reelle verdens utfodringer. (Sammenblanding: Selvfølgelig et problem når internett fortrenger fysisk lek. Ikke et argment for at de må beskyttes veldig mye i den tiden de bruker på nettet ved siden av dette. Rart å anta at de fungerer helt annerledes der.) s91
Å gjøre småfeil på nettet kan ha enorme konsekvenser. Latterliggjøring, bevismateriale som aldri blir borte. Barn er ikke utviklet for å håndtere dette. De havner i forsvarsmodus. (Plausibelt, men hva konkret snakker vi om her? Opplever barna selv det slik? Snakker vi om spill, sosiale medier, normal bruk eller mobbing? Og hvordan bidrar dette vs andre omstendigheter i barndommen? Mange farlige stresskilde! Savner en knytning til generell kunnskap om oppvekstvilkår her.) s92
Hvor gammel var du før du fikk vandre rundt på egen hånd, fr eksempel til en venn 400 meter unna, eller til parken eller rundt i området? Haidt har stilt dette spørsmålet til mange. Gen X (<=1980): 6, 7, 8 år. Gen z (1996<=): 10-12. Bekrefte av forskning i USA, Canada og UK. Foreldrerollen ble intensiv, beskyttende, fryktsom i 1990-årene. (7-åringen vår må gjerne gå en slik tur når han selv vil. Noen vil kanskje vente lenge, men neppe så lenge som 10. Her faller Haidts forsøk på å forklare et globalt fenomen.) s93
Tiden amerikanske mødre oppgir at de leker med barna begynte å stige i 1990-årene. Samtidig fikk barna flere organiserte aktiviteter, mindre fritid. (Rare tall fra den gangen mødrene var hjemme og det var få barnehager. De likte mindre med barna enn mødre i dag, som jobber. Måler de det samme, er tallene til å stole på?) s94
Annette Lareau: To foreldrestiler. “Samlet kultivering” er typisk for middel- og overklassen. Aktivt veilede barna med berikende aktiviteter. “Naturlig vekst”. La barna være i fred, de blir voksne av seg selv. Arbeiderklassens filosofi - men også de er på vei mot samlet kultivering. s95
Det har vært en felles utvikling i USA, Canada og UK i 1980-90-årene, med mindre selvstndig frilek. Mulige årsaker: Mer bilbasert bebyggelse, og ikke minst en økende følelse av at andre voksne ikke er til å stole på. Særlig menn, drevet av en rekke ekte og fiktive overgrepssaker, og generelt mindre kontakt med naboer. (Gode spekulasjoner - for enkelte land.) s96
Frank Furedi snakker om et sammenbrudd i solidariteten blant voksne. (Hvor? Formodentlig landene over.) s97
Foreldre trakk seg tilbake, sluttet å irettesette andres barn når de gjorde noe galt, lærte seg å holde seg unna. Ble dermed mer alene, fikk det vanskeligere. Sluttet å la barna gå alene til skolen. Når barn gikk ute alene, ringte folk til politiet. Gen Z vokste opp med tanken om at verden er farlig. s98
Ordet “trygghet” har hatt en begrepsutvikling. Gått fra å bety for eksempel at man kan være trygg når man tar ordet i en gruppe og uttrykke uenighet. I campus-miljøer har det blitt til trygghet fra å føle negative følelser som følge av noe andre gjør, bli trigget. (Og slik kan man avvise alt en hel generajon har å si. Nekte å ta dem på alvor, forklare ideene deres som et personlighetsavvik.) s99
Skoler har nå regler for å sørge for at alle blir inkludert, løser uenighet på en god måte. (Men det er jo noe helt annet enn det foregående!) s100
Amerikanske foreldre i 2015 mente at barn bør være 10 å før de kan leke alene i egen oppkjørsel, 12 før de kan være alene hjemme 1 time, 14 for å gå alene til en offentlig park. (Oi! Sjokkerende! Men ikke tilfelle i Skandinavia.) s101
Pattedyr har et tilknytningssystem hvor barnet utforsker verden, blir skremt, finner hjem ti len trygg base, og så utforsker på ny. Går gjennom syklusen manger ganger, til de har internalisert den trygge basen. (Noe barnehagen vår har snakket om ofte.) s102
(Generelt mye robust i dette kapittelet, om landene eksemplene er hentet fra, men samtidig: Burde man ikke anta at effekten av store problemer i hjemmet er større enn effekte av mindre frilek? Hvordan begrunne at årsaken ligger der?) s103
Men dette er teori, prakis kan være noe annet. (Ja - men hvordan begrunner vi at alt dette er mer enn interessante potensielle faktorer?) s104
Oppsummert:
- Unge født etter 1995 mer i forsvarsmodus, mindre oppdagermodus. Stadig på vakt på trusler. Engstelige.
- Barn er antiskjøre av natur, trenger å utsettes for skuffelser, fiaskoer, sjokk, snublesteiner.
- Barn trenger risikofylt frilek
- Foreldre i anglosfærelandene ble mer redde i 1980-90-årene
- “Tryggisme” er skadelig for barn
Puberteten og den blokkerte overgangen til voksenlivet
I ungdomstiden beskjæres og selekteres nevroner og synapser. Det som ikke brukes, fjernes. Barnets brede, men svake, potensial, gjøres om til den voksnes kraftige, men snevrere, evner. Viktig tid hvor hendelser kan ha langvarig effekt, som når noen skriver i tørkende sement. s108
Derfor burde vi være spesielt opptatt av hva barna våre opplever i puberteten. (I den grad vi kan styre det da, uten voldsom maktbruk. Her hører jeg et ekko av en engstelige foreldrestilen han kritiserer, foreldrene som vil gi barna Riktige Opplevelser og beskytte deres sårbare hjerner mot skade. Tenk om tenåringene mottar feil inntrykk! Det stivner som sement! Hva skjedde med naturlig vekst-idealet?) s109
Vi trenger en variasjon av sosiale erfaringer gjennom oppveksten. Barn er antiskjøre, en viss mengde konflikt og stress er bedre enn ingen. Det er kronisk stress som er verst. “Tryggisme” påvirket også oppveksten til millenniumgenerasjonen, det var først da Gen Z fikk smarttelefon at kurven for psykiske plager begynte å stige. s101
Digitale enheter tilbyr så interessante erfaringer at de reduserer interessen for ikke-skjermbaserte erfaringer. Men de digitale erfaringene er mindre verdifulle. (Så det er punktet hvor de digitale erstatter de fysiske vi bør være bekymret for. Men Haidt får ikke dette helt i fokus.) s111
Overgangsriter knyttet til puberteten har ofte en separasjonsfase, hvor de unge føres fra omgivelsene sine, en overgangsfase, hvor andre voksne veileder dem, og en gjeninnlemmingsfase, hvor de føres tilbake til samfunnet. s112
Vårt sekulære samfunn kan ha mistet noe viktig da vi gikk bort fra slike ritualer. (Eh.. tja. Dette er vulgærantropologi.) At ungdommer spontant finner dem opp på nytt viser kanskje at vi trenger dem. (Nei, det gjør ikke det. Kan være noe som har lett for å oppstå, uten dermed å ha en bestemt funksjon eller verdi.) s114
Det analogen 1900-tallet hadde en del viktige aldersgrenser, som innebar store forandringer. 13 år - kino uten voksne. 16 - bil. 18 - alkohol, sigaretter, stemme i valg, militærtjenste++. s116
På nettet er slike grenser mindre viktige. Samtidig har det lenge vært en nedgang i tenåringer som driver med voksne aktiviteter som alkohol, jobb, førerkort, sex. (Så langt USA, 1900-tallet. Savner det større/bredere blikket til f.eks. Robert Epstein her. Tenåringslivet i 1970 var uvanlig det også!) s117
På nettet har alle den samme ubestemmelige alderen. Dermed får man ingen felles og validert overgang til voksenlivet, det er ingen plass til veiledning fra rollemodeller. Bare en endeløs strøm av digital erfaring, algoritmeskrddersydd for hvert barn. (Men handler dette om at de også er på nett, eller at de er der så mye at det har fortrengt alt annet?) s118
Et mangfoldig samfunn kan neppe ha store, felles overgangsritualer, men det går an å snakke om hvordan slike kunne ha sett ut. For eksempel partallsbursdager, med mer innhold enn bare en feiring.
- 6 år: Bidragsyter i husholdningen. Liste med oppgaver, og ukelønn.
- 8 år: Lokal frihet til å leke uten voksne. Kanskje enkel ringe-mobil. Ærende på nærbutikken.
- 10: Streife rundt lenger unna. Kanskje enkle apper, ikke internett. Ikke for mange voksenstyrte aktiviteter på ettermiddagen.
- 12: Lærlingeår. Tjene penger på enkle oppgaver. Finne rollemodeller utenom foreldrene. Mer tid med voksne slketninger, uten foreldrene.
- 14: Lønnet jobb. Idrettslag. Første smarttelefon.
- 16: Internettmyndighet. Opprette egen konto på sosiale medier. Bør håndheves strengt.
- 18/21: Juridisk myndighet. (Tja. Men Robert Epsteins perspektiv er bedre: Gradvis inkludering i ting som er voksent på ekte, med ekte ansvar, konsekvenser. Riter er vulgærantropologi. Det viktige er å finne noe voksent de kan inkluderes i.) s119-121
Oppsummert:
- Hurtig omkobling av hjernen i starten av puberteten
- Tryggisme er erfaringsblokker
- Smarttelefonen er også en erfaringsblokker
- Overgangsritene har blitt borte, men kanskje kunne vi finne opp noe som gjør samme nytten
Del 3 - Den store omkoblingen. Fremveksten av den mobilbaserte barndommen.
De fire grunnleggende skadene: Frarøvelse av sosial omgang, søvnmangel, konsentrasjonsvansker og avhengighet
Fire viktige egenskaper ved sosiale medier: 1) Brukerprofiler, 2) Brukergenerert innhold, 3) Nettverksdannelse, 4) Interaktivitet. Facebook, Intagram, Twitter, Snapchat, TikTok, Reddit, LinkedIn osv - men ikke WhatsApp og Messenger. (WhatsApp har vel fått noen like egenskaper siden dette ble skrevet.) s131
Andre viktige oppfinnelser: Like, retweet, algoritmestyrt innhold, pushvarsler, framovervendt kamera, høyhastighets internett. At på plass i begynnelsen av 2010-årene. s132
Det er ikke bare den direkte effekten vi er interessert i, men mulighetskostnaden, det man ellers kunne brukt tiden til. Før puberteten 40 timer i uken på skjermbaserte aktiviteter, tenåringer 50 timer. (Hvordan ser disse 6 til 8 timene hver dag ut helt konkret? Jeg har sett tall på dette som blander skjerm med medier - for eksempel musikk mens man gjør lekser) s133
Internett tok tid fra TV (bra!) men også fra bøker, tegneserier, og la til 2-3 timer ekstra skjermtid. s133
45% av tenårnger sier de er på internett “nsten hele tiden”. De tenker på det, er der mens de multitasker. Dvs 116 timer i uken hvor de ikke er fullt tilstede i det som skjer rundt dem. (Igjen, hva betyr dette helt konkret?) s134
Skade 1: Frarøvelse av sosial omgang. Unger bruker mindre tid på å treffe venner fysisk. Møter dem på internett. Ikke en god erstatning, fordi mer tid på sosiale medier gir større sjane for depresjon og angst. (Rart argument. Den sammenhengen er jo vanskelig å påvise på individnivå, i longitudinelle studier. Mer troverdig at skaden skjer på gruppenivå, men da er sammenhengen med egen bruk mindre viktig.) s135
Dette gir mening fordi barn trenger synkron, fysisk lek, ansikt til ansikt. Til nød videosamtaler. Men ikke sitte timesvis og konsoumere andres innhold, spille, eller lage eget innhold med håp om like. (“Gir mening”, men denne årsaksammenhengen er altså ikke påvist.) Og selv når de sitter sammen, distrahere de fra vennene ine av telefonen. Gjør alle samtaler dårligere. s136
De sosiale livene til generasjon Z er ødelagt. En kanadisk student forteller om overfladiske vennskap og kjærlighetsforhold, studenter med nesa i hver sin mobil før forelesningen starter. (Endelig et perspektiv fra de det angår!) s137
Skade 2: Søvnmangel.
Tenåringer legger seg senere på kvelden, men må opp til samme tid, og trenger 8 timer søvn for å fungere bra. Dårlig for konsentrasjoen, læring, dømmekraft, og motvirker ferdigheter. Allerede et problem før smarttelefonen, men har nå blitt verre. 10% økning i de som sover mindre enn 7 timer. s138
Mye bruk av sosiale medier henger sammen med mindre søvn. Eksperiment: Skjermkutt etter 21 i to uker for ungdom ga mer søvntid og bedre prestasjonsevne. (Troverdig, men husk også at alle presterer bedre på kort sikt i eksperimenter.) s139
Adolescent Brain Cognitive Development Study: Ungdommer fulgt over tid. Søvnforstyrrelser predikerer psykiske plager senere. (Antagelig den mest troverdige og solide påstanden i boka så langt. Men utdypes kun over to sider!** s140
Skade 3: Konsentrasjonsvansker
Mobilen til unge får ca 192 varslinger hver dag. Minner om Vonneguts novelle Harrison Bergeron. s141
William James: Oppmerksomht er evnen til å holde seg på én metal veibane, tross fristelser. Nicholas Carr beskrev i 2010 hvordan dette hadde blitt vanskelig for ham etter internett. Leste mer overfladisk. Og det har blitt enda vanskeligere siden. Og ekstra mye fo rbarn, med uferdig frontallapp. (Ja - samtidig, min egen erfaring går litt på tvers av dette. Å få barn var langt mer distraherende enn internett og mobil, og leseevnen har de siste årene gått opp igjen.) s142
Derfor viktig å få mobil ut av klasserommet. Selv det å ha den liggende urørt på bordet er distraherende. s143
Nederlandsk longitudinell studie: Problematisk bruk av sosiale medier har sterkere ADHD-symptomer senere. (Men den fant også at intens bruk alene ikke har denne effekten. Sier rett ut at høy tidsbruk ikke er et problem.) s143
Ungdommer skal lære eksekutive funksjoner. Ferdigheter som selvkontroll, konsentrasjon. Tung mobilbruk saboterer for dette. (Troverdig, men hvor hører mobilen hjemme blant andre forstyrrende livsomstendigheter, om ACE?) s144
Skade 4: Avhengighet.
Dopamin er ikke en passiv belønning, men er sentral i det å ønske seg mer av noe. Spise potetgull. Dopamin er det som gjør at du vil ha en bit til. s144
Adferdsmessig avhengighet av sosiale medier og dataspill fungerer ikke som kokain, nevralt sett, men alle involverer dopamin, behov, tvangsmessig hang, og følelsen av å ikke handle slik man ønsker. De fleste Fortnite-spillere er ikke avhengige, men ønskene deres blir hacket og manipulert. (Så .. dataspill er gøy? Det er det vi sier her, ikke sant? Pluss selvfølgelig i blant en manipulativ komponent på toppen.) s145
B. J. Foggs innflytelsesrike Persuasive Technology-kurs ved Stanford. s145
Nir Eyals Hooked-modell. 1: En utløser, for eksempel et varsel fra en app. 2: Handling, åpne app. 3: Variabel belønning. Ca hver tiende gang i gjennomsnitt, noen ganger oftere, noen ganger sjeldnere. 4: Investere mer av seg selv i appen, for eksempel ved å poste noe. Bidrar til å internalisere triggeren slik at man jekker appen uten varsling. (Ja, men også: Mastodon fungerer likt. Å sjekke BBS-er i 1990-årene for nye meldinger ga den samme følelsen. Å sjekke postkassen for barn! Skaden er annerledes når apper bygger dette inn i designet, mer ødeleggende, men noe av dette er spontant, uplanlagt, ikke ren kynisme.) s146-147
Når den variable belønningen feiler, fyller vi behovet vårt ved å skrolle, finne noe vi liker. Slik forsterkes koblingen. (Eller vi logger av. Alle disse bøkene i sporet til Fogg, Eyal, Harris har sitt premiss at manipuleringen fungerer. Men hvorfor er da Mastodon mer interessant for meg enn Facebook?) s148
Facebook Files: Presentasjoner fra Facebook-varsleren Francs Haugen. Viser hvor kynisk de tenkte rundt det å skape vaner for tenåringer. Snakket om deres uferdige frontallapper. (Jepp, de onde intensjonene er definitivt tilstede!) s149
Anna Lembke, Dopamine Nation: Avhengige hjerner tilpasser seg det forhøyete dopaminnivået, slik at det vanlige livet fremstår kjedelig eller smertefull. Abstinenssymptome: Angst, irritabilite, søvvansker, dysfori. Mange tenåringer opplever dette når de blir adskilt fra telefonen sin. s150
Lembke: Smarttelefonen er en hypodermisk sprøyte om injiserer digitalt dopamin dagen lang. (Hvordan stemmer dette med nevrologer som mener at dopaminfokuset bør tone ned?) s151
USAs helsedirektør Vivek Murthy, 2023: Også fordeler med sosiale medier. Mer mangfoldig tilbud av fellesskap, særlig viktig for de som blir marginalisert ut fra rase/etnisitet, seksualitet, kjønn. Virker plausibelt. Og mange tenåringer “hevder” de får mye igjen fra å bruke sosiale medier. Pew-rapport 2023: 58% av tenåringer føler seg mer inkludert gjennom sosiale medier, 71% ser det som et utløp for kreativitet, 80% mener de er mer i kontakt med venner. s152
Common Sense Media: 73% av jentene har det morsomt hver dag på TkTok, 63% på Instagam. Troverdig kilde til moro og fellesskap for minoriteter, autister. Men fordeler er dårlig dokumentert i form av korrelasjonelle, eksperimentelle eller longitudinelle studier. Og det var ikke en bølge av psykisk velvære som kom i 2013. (Men den longitudinelle og eksperimentelle dokumentasjonen av skaden er også dårlig. Flere som peker mot ingen effekt fra den typen bruk Haidt er bekymret for.) s153
Grunner til å være skeptisk til dette: Gruppene som sies å trenge nettet mest, opplever flest dårlige erfaringer derfra. LHBT-ungdom, svarte, fattige. (Søkt argument.) Dessuten kan fordelene gjelde eldre tenåringer, men det er ingen grunn til at 12-åringer skal bruke sosiale medier. Internett er derimot noe annet. s154
Oppsummert:
- Ungdommer bruker svimlende mye tid på mobiler. 7t daglig skjerm, utenfor skole og lekser. (Men hvordan ser dette ut i praksis?)
- Mulighetskostnaden ved mobilbasert barndom: Alt de gjør mindre av. (Hva er forøvrig mulighetskostnaden ved alle andre valg foreldre og barn gjør? F.eks. av 1 time ekstra i barnehagen? Savner helhetsbildet her.)
- Smarttelefoner frarøver sosial omgang
- Smarttelefoner frarøver søvn, med godt dokumenterte skadevirkninger
- Smarttelefoner skader konsentrasjon
- Smarttelefoner gjør brukerne avhengige gjennom avanserte adferdspsykologiteknikker
- Dopaminutløninger gjør deg ikke tilfreds
- Dette samlet utgjør en forklaring på hvorfor unges psykiske helse ble dårligere