Sakprosa om hvordan sosiale medier og overbeskyttelse forårsaker angst og depresjon blant unge.

Vinklinger

• Psykisk helse: Ungdommers dårligere psykiske helse i 2010-årene kom av kombinasjonen av underregulerte smarttelefoner og overregulert, foreldrestyrt fritid.
• Aldersgrenser og alderskontroll: Det bør minst være 16-årsgrense for sosiale medier.
• Avhengighet: IT-gigantene har bevisst tatt i bruk virkemidler som fører til adferdsmessig avhengighet.
• Barneoppdragelse: Barn og unge bør få leke friere på egen hånd, gjøre risikable ting. Vaksine mot angst.
• Gaming: Videospill er ikke like farlig som sosiale medier og har gode effekter, men kan gå på bekostning av viktige fysiske erfaringer.
• Konsentrasjon: Tung mobilbruk hemmer ungdommers utvikling av selvkontroll og konsentrasjon.
• Kunstig intelligens: Skoleelever bør lære å bruke ChatGPT.
• Oppvekst: Foreldre i anglosfæreland ble reddere i 1980- og 1990-årene, stengte barna mer og mer inne.
• Skole: Skoledagen bør være mobilfri.
• Smarttelefon: Smarttelefonens innføring rundt 2010 utløste et fall i ungdommers psykiske helse, kombinert med overbeskyttende foreldre.
• Sosiale medier: Sosiale medier har gjort den klareste skaden på unge jenter.
• Søvn: Smarttelefonen har forverret ungdommers søvnvansker, som er svært skadelig for psykisk helse.

Innledning: Å vokse opp på Mars

Tenk deg at noen inviterte med barnet ditt til å vokse opp på Mars, men de har nesten ikke tenkt på hvordan dette skal gjøres på en forsvarlig måte eller hva konsekvensene vil være. Slik var det da teknologiselskapene endret barnas liv. (Men i alle dager. Starter vi her? Den samme vinklingen kan jo brukes på så mye. Ingen visste hva konsekvensene ville bli av .. alt nytt de siste par hundre årene. På godt og ondt.) s7

Det var mye teknologioptimisme i 2000-årne. Dette endte også opp me dnye dingser til barna uten at selskapene hadde forsket på hvilken effet dette ville ha på dem. (Hva slags forskning burde eller kunne de ha gjort? Dette er ikke et krav vi har pleid å stille til denne typen oppfinnelser.) s9

Barn og unge hekte av avhengighetsdannende innhold i en sårbar fase hvor hjernen raskt kobles om. (Avhengighet er et vanskelig tema! Nevropsykologi også.) Sosiale medier skader jenter mest, mens spill og porno skader guttene mest. Har fortrengt fysisk lek og sosialisering. Noen selskaper oppfører seg som sigarettbransjen, eller som oljebransjen da den ville fortsette å selge blybensin, tross hjerneskader på millioner. s11

Forskjellen er at sosiale medier er nyttige for voksne - derfor godtar vi en viss fare for avhengighet, som med alkohol. Men ikke for ungdom. Frontallappen, som styrer selvbeherkeles, er underutviklet. Ungdom er sosialt usikre, lar seg lett påvirke av gruppen. s11

Generasjon Z er fokus her. Født 1995-2010. s11

Jean Twenge: Generasjoner formes av teknologi også, ikke bare hendelser. (Men vent, er “generasjon” et meningsfullt begrep?) Generasjon Z har vært forsøkskaniner for en radikalt ny type oppvekst. Likes, forovervendt kamera, timesvis hver dag med å administrere sitt varemerke online og skrolle seg gjennom skinnende lykkelige innlegg, og desto mindre fysisk kontakt med venner og familie. s12

Parallelt med dette: En katastrofal innskrenkning av barns ytre liv i form av overbeskyttelse. Trend i USA, UK, Canada siden 1980-tallet, blan annet drevet av frykt for kidnapping og seksualforbrytere. Antagelig en trend også i andre utviklede land. (Javel. De tingene jeg hører om dette fra USA fremstår som sinnsyke i en norsk kontekst.) s13

Fra slutten av 1980-årene til 2000-årene har det skjedd en overgang fra en lekbasert barndom til en mobilbasert barndom, hvor mobil inkluderer all slags internett-tilkoblet elektronikk. s14

Aldersdefinisjoner. Barn: 0 til 12 år. Ungdom: 10 til 20. Tenåringer: 13 til 19. Mindreårig: Under 18. s14

Generasjon angst er skapt av overbeskyttelse i den reelle verden, kombinert med underbeskyttelse i den virtuelle. Den reelle verden kjennetegnes av: 1) Kroppslig interaksjon. Bruker kropp til å kommunisre. 2) Dette skjer synkront. 3) 1 til 1 og 1 til mange, og en om gangen. 4) Innenfor et fellesskap med terskel for å slippe inn, så du må investere i relasjonen. (Det må du online også! Forøvrig - interessant kategorisering, men jeg håper Haidt har koblet seg på noen som har tenkt på forskjellen mellom det reelle og virtuelle før ham? Ikke et blankt ark.) s15

Virtuell kommunikasjon er derimot: 1) Ikke-kroppslig. 2) Ofte asynkron. 3) Ofte 1 til veldig mange, med flere interaksjoner samtidig. 4) I grupper med lav terskel for å slippe inn eller bryte ut. Kortlevde, lett å bare blokkere folk. Det er viktig med fellesskap det ikke er så lett å forlate. Lærer oss å håndtere relasjoner, følelser. Sikkert noen slike nettsamfunn, men mye av det barn møter er ikke sånn. s16

Haidt ble bevisst på de unges psykiske helse gjennom Greg Lukianoff i Foundation for Individual Rights and Expression, som la merke til at unge begynte å be universitetene beskytte dem mot det som fikk dem til å føle seg “utrygge”. De oppførte seg på en måte han fra CBT kjente igjen om kognitive fordreininger, katatrofetenkning, svart-hvitt-tenkning, følelesbasert resonnering. (De unge er uenige med meg fordi de har blitt gærne.) s19

Noe var annerledes med psykologien til de født fra 1996. Delvis noe de hadde lært fra skolen, men også noe i generasjonen, som Jean Twenge skriver om i iGen, fra 2017. Men da var dataene kun korrelasjonelle. Deprimerte brukte sosiale medier mer, glade var mer aktive. Men for tidlig å si noe om årsaken. Nå vet vi mye mer. Både eksperimentelle og korrelasjonelle data. s20

I 1990-årene gjorde vi stadig mer for å beskytte unge i den reelle verden. Så slapp vi dem løs forsvarsløse i en virtuell verden hvor voksne kunne gi etter for alle sine innfall. Overbeskyttelse i den virkelige, undebeskyttelse i den virtuelle verden. s21

Fire grunnleggende reformer må til: 1 - Ingen smarttelefon før high school. 2 - Ingen sosiale medier før de er 16 år. 3 - Mobilfrie skoler. 4 - Mer uorganisert lek og selvstendighet i barndommen. s21-22

Epiktet advarte mot å la andre styre følelsene våre. Marcus Aurelius oppfordret til å tenke mindre på andre. Gamle visdomsord vi bør lytte til. (Joda. Men de var stoikere! De ville vært mot alt politisk engasjement som drives av opprørthet over urett.) s22

Eldre generasjoner har ikke blitt mer deprimerte og engstelige, men vi har blitt mer skjøre, adspredt og utmattet, av nye teknologier. Det behøver ikke være slik. s23

Del 1 - En flodbølge

Lidelsesbølgen

Foreldre Haidt snakker med opplever en voldsom kamp om dingsene til barna. Forsøk på å definere regler. Flodbølgen oversvømmer familieritualer og mellommenneskelige relasjoner. Ikke så opptatt av psykisk sykdom. Men noen har også mørkere fortellinger, om at de er i ferd med å mist barnet sitt. (Det er vi jo strengt tatt alle.) s27

En mor opplevde kamp om å få datteren bort fra Instagram. Hun omgikk alle sperrer. Men på sommerleir uten mobil “ble hun seg selv igjen”. (Og hva er datterens perspektiv?) En far forteller om sin 14 år gamle sønn so mbegynte å spille Fortnite under pandemien. Sinne og apati kom frem. Når de skrur av spillet, blir han sint, viser abstinenssymptomer. (Hva er sønnens perspektiv?) s28

150% økning i selvrapporterte depresjonssymptomer hos amerikanske tenåringer siden 2010. Totalt sett mer for jenter, men samme relative økning for gutter. s30

Det er viktig å finne ut av hvem som lider av hva og når det begynte. Økningen er i internaliserende plager, hvor det vonde vendes innover i form av angst, depresjo, tristhet, håpløshet, grubling. Ikke eksternaliserende, for eksempel vold. s31

Samme utvikling blant bachelor-studenter som har fått diagnose av helsepersonell. Det er generasjon Z som er rammet, og yngre millenials - ikke eldre. s32

Angst er den vanligste lidelsen for unge. s33

Frykt aktiverer kroppens responssystem i møte med en fare her og nå. Angst gjør det samme i møte med noe tenkelig, framtidig, mer hypotetisk. Begge er sunne reaksjoner under riktige omstendigheter, men ødeleggende når angten ikke kan legges bort. Truslene vi er på vakt mot er også sosiale: Utestengelse. (Men hva er det ungdommene faktisk er engstelige for? Vet vi noe om det, eller bare at det er snakk om angst?) s34

Depresjon er den nest vanligste lidelsen. Ett trekk ved depresjon er at man er mer utsatt hvis man har svake sosiale relasjoner, og at depresjonen deretter fører til at folk trekker seg unna andre mennesker. En ond sirkel. s35

Haidt fikk kritikk av psykiater i 2018 for å lage en moralsk panikk over selvrapporterte tall, som kanskje heller kommer av økende vilje til å snakke om psykisk helse, eller andre ideer om hva som teller som problem. (Troverdig innvending - jeg var livredd for å beskrive meg selv som deprimert da jeg var 17, men i ettertid ser jeg jo at jeg var det og kanskje burde hatt hjelp.) Dette kan etterprøves ved å sammenligne med tall som ikke er selvrapporterte, som psykiatriske akuttbehandlinger eller innleggelse etter selvskading. s36

Det har vært en tredobling av tilfeller av selvskading blant jenter 10-14 fra 2010 til 2020. Målt ved behandling på sykehus. (Interessant! Går det også an å pørre noen av dem om hvorfor de skadet seg selv? Er noe av problemet at Haidt etter at han skrev The Coddling of the American Mind har havnet på et spor hvor han synes unges forståelse av sine egne liv kan avfeies som irrasjonell og uviktig?) s37

Det har også vært en kraftig økning av selvmord blant både jenter og gutter 10-14 siden 2010. (Og her innfører Peter Grays artikler om selvmordstrender tilbake til 1950 en viktig nyanse. Økningen Haidt snakker om kom etter en kraftig nedgang - 1990 var det verste året for selvmord.) s38

Det er mulig at en faktor er større vilje til selvrapportering av psykiske plager, eller en sykeliggjøring av normalt ubehag, men dette peker likevel mot at noe endret seg i ungdommers liv i starten av 2010-årene. (Enig!) s38

Smarttelefonen og sosiale medier spredde seg raskt, men det gjorde også PC, internett, farge-TV og radio tidligere. s39

Pew Research: I 2011 hadde 77% av amerikanske tenåringer mobil, men bare 23% smarttelefon. Common Sense Media: 79% hadde smarttelefon i 2016. 28% av 8-12-åringer. s40

Mange ungdommer opplever at de er på nett “hele tiden”. Vi føler at vi er litt der selv når vi gjør noe annet. s41

Telefon med framovervendt kamera kom i 2010. Instagram samme år. Str vekst etter at det ble kjøpt opp av Facebook i 2012. s41

Så kom bildefiltrene, som gjorde at jenter ble omgitt av bilder langt mer attraktive enn dem selv. Samtidig gravde gutter seg ned i spill, YouTube, Reddit og hardporno. (Oi her var det store hopp!) s42

Noen mener at de unge er deprimerte med god grunn. 11 september-angrepene, krigen i Afghanistan, Irak, finanskrisen, global oppvarming, skoleskytinger, sosial ulikhet, studielån. Men timingen stemmer ikke. Problemet burde isåfall ha rammet millennial-generasjonen. Finanskrisen burde hatt effekt i 2008/9, deretter burde vi sett en forbedring. (Svak bortforklaring - men nøkkelspørsmålet må være om trenden er amerikansk eller global. Et lokalt fenomen kan forklares lokalt. F.eks. må det vel ha noe å si at hele generasjoner vokser opp med å trene på skolemassakrer? En global trend kan enten forklares globalt, eller med en blanding av mange ulike lokale faktorer.) s42-43

Klimaendringer osv er heller ikke en forklaring. Store kriser og trusler mot nasjonen fører folk sammen, gir dem samhold, tillit, mening. (Enig når det gjelder krig. Klimakrisen er litt annerledes. Men enig i at det høres ut som en søkt forklaring på økningen i angst og depresjon.) s44

Hvis verdensbegivenheter spilte en rolle er det ikke fordi ting ble verre, men fordi hendelsene ble pumpet inn i unge hjerne gjennom mobilen. (Godt poeng - men også vanskelig å argumentere med at dette utgjør et problem! Er det riktigere å stenge viktige problemer ute, skjerme ungdom mot å tenke på dem?) s45

Aktivisme i den virkelige verden gjør folk lykkeligere. I dag er aktivisme mer virtuell, aktivistene er ulykkelige. (Ok men disse campus-aktivistene Haidt ble provosert av forsøkte vel å oppnå endring i den virkelige verden? Og samtidig illustrerer de mentalhelsekrisen han forsøker å angripe?) s45

Canada: Lik kultur, men uten mange av de samme uheldige omstendigheter som USA. Stort fall i denne periden av tenåringsjenter som sier de har god mental helse, og sterk økning av selvskading. s46

Samme trend for både selvrapportert psykisk helse og sykehusilfeller i andre anglosfæreland: Storbritannia, Australia, Irland, New Zealand, tross større kulturell avstand. s47

Lignende utvikling i tenåringer 11-15 med høy grad av psykiske vansker i nordiske land: Finland, Sverige, Danmark, Norge, Island. (Men forskningen på dette peker i mange retninger! Se for eksempel FHI, som konkluderer med at ensomhet, skolepress og søvnvansker er de viktigste årsakene.) s48

Det finnes få internasjonale tall ut over dette. Men PISA i 37 land stiller spørsmål om utenforskap. Det har vært en økning blant 15-åringer, unntatt i Asia. (Vel, en svak økning! Misvisende Y-akse her.) s50

Den eneste troverdige teorien om dette er teknologien tenåringer begynte å bruke for å kommunisere med hverandre. s51

Oppsummert:

• Det sosiale livet til amerikanske tenåringer flyttet inn på smarttelefoner mellom 2010 og 2015. Viktigste enkeltårsak til flodbølgen av psykisk uhelse i samme periode.
• Generasjon Z gikk gjennom puberteten med smarttelefon og mer angst og depresjon.
• Flodbølgen rammet jenter hardere, og førpubertale jenter hardest.
• Krisen har også rammet gutter, men på en annerledes måter.
• Økning i ungdommers selvmord i USA fra 2008.
• Samme mønster i andre anglosfæreland og de nordiske landene.
• Ingen andre forklaringer er troverdige. s51

(Overraskende svakt datagrunnlag utenfor USA her! Iallfall med tanke på at boken presenterer et argument med global gyldighet og blir brukt i en global debatt.)

Del 2. Forhistorien: Den lekbaserte barndommen fall

Hva barn trenger å gjøre i barndommen

Endringene i barns liv er så store at vi bør spørre om den forandrer det komplekse samspillet mellom biologisk, psykologisk og kulturell utvikling. s58

5 egenskaper ved barndom: 1) Saktevoksende. Vokser raskt 0-2 år, så skate frem til puberteten, og så raskt igjen. s58

Den evolusjonære begrunnelsen for lang barndom er å gi dem mye tid til å lære. Hjernen er allerede nesten full størrelse ved 5-årsalderen. For å få mest mulig læring har vi tre drivkrefter: Fri lek, tilpasning og sosial læring. s59

Alle unge pattedyr ønsker å leke, trenger å leke og kommer svekket ut i livet hvis de frarøves lek. Peter Gray: Fri lek er den som foregår får sin egen skyld, styrt av deltagerne, uten andre mål. Fysisk fri lek er best. Lærer å tøyle driften til å dominere, lærer å samarbeide med andre. s60

En viss grad av fsisk risiko er viktig for å lære å passe på seg selv. Lettet når leken foregår uten voksent oppsyn. I lek er det ikke så farlig å gjøre feil. Gjennom prøving og feiling utvikles ferdigheter som å tåle skrubbsår, håndtere følelser, forstå andres følelser, vente å tur, løse konflikter. Man er motivert til alt dette fordi man vil holde leken i gang. Slik var barndommen i jeger- og samlersamfunn. (Vent litt - lekte de der til de var 18? Eller 12? Presisjon rundt alder hadde vært fint her. Her er vi vel forøvrig over i Robert Epsteins teori om tidlig og gradvis inkludering i voksenlivet.) s61

Dermed er det et problem når ungdommer bruker mesteparten av våken tid på å skrolle YouTube, TikTok, Instagram. Fortrenger fysisk lek. Erfaringsblokkerer. (Ja, ref mange helsemyndigheters konklusjoner: Problemet er ukonkurreringen, ikke bruken av sosiale medier i seg selv.) Der blir de i stedet sin egen merkevarebygger, det motsatte av fri lek. (Men hva er “normal” fri lek for en 14-åring? Savner igjen diskusjon om aldersgrupper her.) s62

Det var noe nedgang i amerikanske ungdommer som treffer vennene sine hver dag i 1990- og 2000-årene, men kraftig nedgang fra 2010. s63

Mennesker lærer tilknytning delvis ved å fininstille og synkronisere bevegelser og følelser med andre. Lære å ta tur, god timing, følelser. s64

Større barn finner glede i synkrone leker og voksne har kollektive ritualer hvor man beveger seg til sang og rytme. Styrker tillitsbånd. s65

Men sosiale medier er asynkrone. Gledeløs sosialt arbeid, hver for oss. (Svakt poeng. Kan vi spøre noen ungdommer hvordan de selv opplever dette? Drive litt etnografisk arbeid blant 15-åringer? Oops, Haidt gjorde det igjen - glemte innsikene fra sosialantropologene! Geertz: Dybde vs blodløs abstraksjon.) s66

Evolusjonært press belønner de som er flinkest til å lære. Hvilke strategier fungerer best? Hvem skal man lære av? Rob Boyd, Pete Richerson: De vinnende strategiene er konformitetsbias og prestisjebias. (Men dette er teori og spekulasjon, ikke sant? Fornuftig nok, men neppe den eneste teorien?) s67

Konformitetsbias lytter til signaler fra gruppen som man kan innordne seg etter. Dette går veldig kjapt med sosiale medier. Den mest effektive konformitetsmaskinen noensinne oppfunnet. (Dette er søkt.. det skjer mye rart oppi hodene våre! Mye variasjonen på sosiale medier, mange komplekse gruppedynamikker.) s68

Andre primater har hierarkier bygget på dominans. Vi har prestisjebias. inn de som er høyt aktet, nærm deg dem for å lære. Følelse av å være starstruck er en del av dette. (Ganske søkt igjen.. Troverdig som én faktor, av mange.) s68

Massemedier begynte å koble utmerkelser fra prestisje på 1900-tallet, gjennom kjendiser som var berømt for å være berømte. Sosiale medier tar dette langt videre. Dette avleder oppmerksomheten fra rollemodeller rundt dem som ungdommer kunne hatt en mentorrelasjon til. (Gjør det faktisk det? Vet vi?) s69

Noen dyr har kritisk perioder i utviklingen, hvor de er spesielt mottagelige for en type erfaring, og går glipp av mye hvis den gjøres feil. Pregning. s70

Mennesker har i stedet for dette sensitive perioder, hvor det er ekstra lett å lære noe som er vanskelig ellers, som språk, kultur. Ca 9 til 14-15-årsalderen former vår kulturelle identitet, hvor vi føler oss hjemme. s71

Generasjon Z var den første til å gjennomgå den sensitive perioden sin med smarttelefon. Hypotese: Derfor den negative utviklingen i psykisk helse. s72

Amy Orben: Sterkeste korreleasjon mellom sosiale medier og tilfredshet i gruppen 10-15. Og de som øker bruk av sosiale medier midt i puberteten, får dårligere psykisk helse året etter. s73

13-årsgrense for sosiale medier er derfor for lavt. 13-åringer bør leke, synkronisere, være med venner, og lære fra foreldre, lærere og andre rollemodeller. s73

Oppsummert:

• Menneskebarn er saktevoksende, for å motta kulturell læring, tilegne seg kulturelt nyttige ferdigheter
• Fri lek er essensielt for både sosiale og fysiske ferdigheter, men ble erstattet av smarttelefon
• Lek lærer barn tilknytning, synkronisering, turtaking. Binder mennesker sammen. Sosiale medier gjør det motsatte.
• Sosiale medier kupper og forvrenger vår konformitetsbias og prestisjebias.
• Kulturell læring har en sensiv periode fra 9 til 15, som dessverre også er når mange nå får mobil

Oppdagermodus og behovet for risikolek

USA har gjort to motstridende, dårlige valg om barns trygghet de siste årtiene: Hindret dem fra å utforke den reelle verden uten voksent tilsyn, fordi de var farlig, men sluppet de løs på nettet helt uten noen alderstilpassete sikkerhetsgjerder. Man frykter seksualforbryere på gata, men de henger på internett nå. (Tja.. de fleste er vel fortsatt venner av familien, eller andre man kommer i kontat med i hverdagen?) s77

Det er lett for pedofile å finne bilder på internett. Og en fjortenåring skrev en gang om at han fant PornHub som tiåring. (Ikke akkurat det samme. Og pedofile som sprer bilder er noe annet enn grooming. Ikke en trussel mot barn som er på nett som sådan.) s78

Utendørslek uten tilsyn er en vaksine mot engstelighet. Instiller hjernen på å operere i oppdagermodus i stedet for forsvarsmodus. s78

Skiftende omstendigheter i vår evolusjonære historie har gitt oss to hjernenettverk / systemer å veksle mellom. Behavioral Activation System (BAS), som Haidt kaller oppdagermodus, for når vi ser muligheter. Behavioral Inhibition System (BIS), eller forsvarsmodus, for når vi føler oss truet. De med kronisk angst befinner seg i BIS hele tiden. (Wikipedia-artikkelen om Reinforcement Sensitivity Theory er verdt å lese her. Haidts nyord “oppdagermodus” og “forsvarsmodus” fremstår litt underlig? Og her kommer det fram at høy BAS og lav BIS ikke er en god ting i seg selv. Høy BAS henger sammen med avhengighet og ADHD. Å hemme impulser er naturlig og i blant nødvendig. Haidt hopper også over rollen fight-flight-freeze-systemet FFFS spiller her.) s79

Standardinnstillingene for dette varierer mellom dyrearter, og mellom mennesker. De som lever i oppdagermodus er lykkeligere enn de som lever i forsvarsmodus. (Handler dette i stor grad om ACE? Er påstanden at det å henge på Instagram er traumatisk på nivå med å vokse opp med alkoholmisbruk? Hvor formbar er BIS og BAS?) s80

Kontrasten mellom oppdagermodus og forsvarsmodus forklarer det som skjedde da Gen Z begynte på høyere utdanning i 2024. Plutselig mye snakk om bøker, forelesere, ideer som var skadelige. Tross at college-campuser er veldig trygge. (Ok men 2014-2024 er også perioden hvor fascismen kom tilbake i MAGA-capser. De som ble studenter i 2014 hadde nettop vært gjennom GamerGate, alt-rights fødsel osv. Ikke verdt å snakke om? Og forklarer en viss økning i angst at mange studenter bekymrer seg for dette? Er påstanden at økningen i BIS er større enn økningen i angst? Er det ikke en mer troverdig forklaring at et bestemt politisk syn har bredt om seg, formet av omstendigheter?) s81

Ref Nassim Taleb: Mange organiske fenomener er antiskjøre. Trenger en viss mengde tress for å bli sterke. For eksempel immunforsvaret. (Jepp så fysisk lek er bra. Men at vi også skal stenge barna ute fra nettet bryter jo med denne ideen?)

Stoikere og buddhister har lært oss at du ikke finner lykke ved å eliminere alle “triggere”, men ved å frata ytre hendelser makten til å trigge negative følelser. (Stoikerne ville foraktet alt politisk engasjement som handler om å løse samfunnsproblemer. Har Haidt forresten snakket med en av disse “triggete” studentene for å forstå hvordan de tenker?) s83

Foreldre som oppdrar barna i en boble av tilfredsstillelse, beskyttet mot alle frustrasjoner, konsekvenser, negative følelser, skader dem. (Jepp. Ref ettergivende foreldre. Men er påstanden at det er en økning i denne foreldrerollen, globalt, og det er årsaken? Finnes det tall på det?) s84

Ellen Sandseter, Leif Kennair: Vi har en evolusjonært utviklet beredskap for å legge merke til bestemte farer, gjøre enkelte negative erfaringer om til fobien. Samtidig har eksponering, erfaring og mestring motsatt effekt. Nervepirrende opplevelser kan ha en antifobisk effekt. s85

Barn trenger å gjøre småfarlige ting på egen hånd, bli litt redde, lære at det gjerne går bra, de kan løs problemer uten foreldrene. Risikofylt lek. Sandseter og Kennair: Spennende og opphissende lek med en risiko for fysisk skade og elementer av usikkerhet. Som regel utendør, i fritiden, ikke organisert av voksne. s87

Typisk risikolek: 1) Høyde, 2) Høy fart, 3) Farlige redskaper, 4) Farlige elementer, 5) Røff og uvøren lek, 6) Forsvinning. Videospill har ingen slike risikoer. s88

Karusellen er det beste lekeplassutstyret noensinne utviklet. Kan gå fort, man kan skade seg, men ikke alvorlig. Blåveiser, ikke arr. s88

Veldig trygge lekeplasser blir for kjedelig for 6-åringer. Da vil de ha fornøyelsesparker med høyde og fart. (Ok men mye variasjon her. Jeg hater og har alltid hatet fornøyelsesparker.) s90

Haidt har blitt spurt om paradokset med at han vil gå så langt i å beskytte barn på nettet, tross troen på risikabel lek. Men han ser ingen tegn til at barn blir antiskjøre på nettet. Vi er utviklet for å forvente den reelle verdens utfodringer. (Sammenblanding: Selvfølgelig et problem når internett fortrenger fysisk lek. Ikke et argment for at de må beskyttes veldig mye i den tiden de bruker på nettet ved siden av dette. Rart å anta at de fungerer helt annerledes der.) s91

Å gjøre småfeil på nettet kan ha enorme konsekvenser. Latterliggjøring, bevismateriale som aldri blir borte. Barn er ikke utviklet for å håndtere dette. De havner i forsvarsmodus. (Plausibelt, men hva konkret snakker vi om her? Opplever barna selv det slik? Snakker vi om spill, sosiale medier, normal bruk eller mobbing? Og hvordan bidrar dette vs andre omstendigheter i barndommen? Mange farlige stresskilde! Savner en knytning til generell kunnskap om oppvekstvilkår her.) s92

Hvor gammel var du før du fikk vandre rundt på egen hånd, fr eksempel til en venn 400 meter unna, eller til parken eller rundt i området? Haidt har stilt dette spørsmålet til mange. Gen X (<=1980): 6, 7, 8 år. Gen z (1996<=): 10-12. Bekrefte av forskning i USA, Canada og UK. Foreldrerollen ble intensiv, beskyttende, fryktsom i 1990-årene. (7-åringen vår må gjerne gå en slik tur når han selv vil. Noen vil kanskje vente lenge, men neppe så lenge som 10. Her faller Haidts forsøk på å forklare et globalt fenomen.) s93

Tiden amerikanske mødre oppgir at de leker med barna begynte å stige i 1990-årene. Samtidig fikk barna flere organiserte aktiviteter, mindre fritid. (Rare tall fra den gangen mødrene var hjemme og det var få barnehager. De likte mindre med barna enn mødre i dag, som jobber. Måler de det samme, er tallene til å stole på?) s94

Annette Lareau: To foreldrestiler. “Samlet kultivering” er typisk for middel- og overklassen. Aktivt veilede barna med berikende aktiviteter. “Naturlig vekst”. La barna være i fred, de blir voksne av seg selv. Arbeiderklassens filosofi - men også de er på vei mot samlet kultivering. s95

Det har vært en felles utvikling i USA, Canada og UK i 1980-90-årene, med mindre selvstndig frilek. Mulige årsaker: Mer bilbasert bebyggelse, og ikke minst en økende følelse av at andre voksne ikke er til å stole på. Særlig menn, drevet av en rekke ekte og fiktive overgrepssaker, og generelt mindre kontakt med naboer. (Gode spekulasjoner - for enkelte land.) s96

Frank Furedi snakker om et sammenbrudd i solidariteten blant voksne. (Hvor? Formodentlig landene over.) s97

Foreldre trakk seg tilbake, sluttet å irettesette andres barn når de gjorde noe galt, lærte seg å holde seg unna. Ble dermed mer alene, fikk det vanskeligere. Sluttet å la barna gå alene til skolen. Når barn gikk ute alene, ringte folk til politiet. Gen Z vokste opp med tanken om at verden er farlig. s98

Ordet “trygghet” har hatt en begrepsutvikling. Gått fra å bety for eksempel at man kan være trygg når man tar ordet i en gruppe og uttrykke uenighet. I campus-miljøer har det blitt til trygghet fra å føle negative følelser som følge av noe andre gjør, bli trigget. (Og slik kan man avvise alt en hel generajon har å si. Nekte å ta dem på alvor, forklare ideene deres som et personlighetsavvik.) s99

Skoler har nå regler for å sørge for at alle blir inkludert, løser uenighet på en god måte. (Men det er jo noe helt annet enn det foregående!) s100

Amerikanske foreldre i 2015 mente at barn bør være 10 å før de kan leke alene i egen oppkjørsel, 12 før de kan være alene hjemme 1 time, 14 for å gå alene til en offentlig park. (Oi! Sjokkerende! Men ikke tilfelle i Skandinavia.) s101

Pattedyr har et tilknytningssystem hvor barnet utforsker verden, blir skremt, finner hjem ti len trygg base, og så utforsker på ny. Går gjennom syklusen manger ganger, til de har internalisert den trygge basen. (Noe barnehagen vår har snakket om ofte.) s102

(Generelt mye robust i dette kapittelet, om landene eksemplene er hentet fra, men samtidig: Burde man ikke anta at effekten av store problemer i hjemmet er større enn effekte av mindre frilek? Hvordan begrunne at årsaken ligger der?) s103

Men dette er teori, prakis kan være noe annet. (Ja - men hvordan begrunner vi at alt dette er mer enn interessante potensielle faktorer?) s104

Oppsummert:

• Unge født etter 1995 mer i forsvarsmodus, mindre oppdagermodus. Stadig på vakt på trusler. Engstelige.
• Barn er antiskjøre av natur, trenger å utsettes for skuffelser, fiaskoer, sjokk, snublesteiner.
• Barn trenger risikofylt frilek
• Foreldre i anglosfærelandene ble mer redde i 1980-90-årene
• “Tryggisme” er skadelig for barn

Puberteten og den blokkerte overgangen til voksenlivet

I ungdomstiden beskjæres og selekteres nevroner og synapser. Det som ikke brukes, fjernes. Barnets brede, men svake, potensial, gjøres om til den voksnes kraftige, men snevrere, evner. Viktig tid hvor hendelser kan ha langvarig effekt, som når noen skriver i tørkende sement. s108

Derfor burde vi være spesielt opptatt av hva barna våre opplever i puberteten. (I den grad vi kan styre det da, uten voldsom maktbruk. Her hører jeg et ekko av en engstelige foreldrestilen han kritiserer, foreldrene som vil gi barna Riktige Opplevelser og beskytte deres sårbare hjerner mot skade. Tenk om tenåringene mottar feil inntrykk! Det stivner som sement! Hva skjedde med naturlig vekst-idealet?) s109

Vi trenger en variasjon av sosiale erfaringer gjennom oppveksten. Barn er antiskjøre, en viss mengde konflikt og stress er bedre enn ingen. Det er kronisk stress som er verst. “Tryggisme” påvirket også oppveksten til millenniumgenerasjonen, det var først da Gen Z fikk smarttelefon at kurven for psykiske plager begynte å stige. s101

Digitale enheter tilbyr så interessante erfaringer at de reduserer interessen for ikke-skjermbaserte erfaringer. Men de digitale erfaringene er mindre verdifulle. (Så det er punktet hvor de digitale erstatter de fysiske vi bør være bekymret for. Men Haidt får ikke dette helt i fokus.) s111

Overgangsriter knyttet til puberteten har ofte en separasjonsfase, hvor de unge føres fra omgivelsene sine, en overgangsfase, hvor andre voksne veileder dem, og en gjeninnlemmingsfase, hvor de føres tilbake til samfunnet. s112

Vårt sekulære samfunn kan ha mistet noe viktig da vi gikk bort fra slike ritualer. (Eh.. tja. Dette er vulgærantropologi.) At ungdommer spontant finner dem opp på nytt viser kanskje at vi trenger dem. (Nei, det gjør ikke det. Kan være noe som har lett for å oppstå, uten dermed å ha en bestemt funksjon eller verdi.) s114

Det analogen 1900-tallet hadde en del viktige aldersgrenser, som innebar store forandringer. 13 år - kino uten voksne. 16 - bil. 18 - alkohol, sigaretter, stemme i valg, militærtjenste++. s116

På nettet er slike grenser mindre viktige. Samtidig har det lenge vært en nedgang i tenåringer som driver med voksne aktiviteter som alkohol, jobb, førerkort, sex. (Så langt USA, 1900-tallet. Savner det større/bredere blikket til f.eks. Robert Epstein her. Tenåringslivet i 1970 var uvanlig det også!) s117

På nettet har alle den samme ubestemmelige alderen. Dermed får man ingen felles og validert overgang til voksenlivet, det er ingen plass til veiledning fra rollemodeller. Bare en endeløs strøm av digital erfaring, algoritmeskrddersydd for hvert barn. (Men handler dette om at de også er på nett, eller at de er der så mye at det har fortrengt alt annet?) s118

Et mangfoldig samfunn kan neppe ha store, felles overgangsritualer, men det går an å snakke om hvordan slike kunne ha sett ut. For eksempel partallsbursdager, med mer innhold enn bare en feiring.

• 6 år: Bidragsyter i husholdningen. Liste med oppgaver, og ukelønn.
• 8 år: Lokal frihet til å leke uten voksne. Kanskje enkel ringe-mobil. Ærende på nærbutikken.
• 10: Streife rundt lenger unna. Kanskje enkle apper, ikke internett. Ikke for mange voksenstyrte aktiviteter på ettermiddagen.
• 12: Lærlingeår. Tjene penger på enkle oppgaver. Finne rollemodeller utenom foreldrene. Mer tid med voksne slketninger, uten foreldrene.
• 14: Lønnet jobb. Idrettslag. Første smarttelefon.
• 16: Internettmyndighet. Opprette egen konto på sosiale medier. Bør håndheves strengt.
• 18/21: Juridisk myndighet. (Tja. Men Robert Epsteins perspektiv er bedre: Gradvis inkludering i ting som er voksent på ekte, med ekte ansvar, konsekvenser. Riter er vulgærantropologi. Det viktige er å finne noe voksent de kan inkluderes i.) s119-121

Oppsummert:

• Hurtig omkobling av hjernen i starten av puberteten
• Tryggisme er erfaringsblokker
• Smarttelefonen er også en erfaringsblokker
• Overgangsritene har blitt borte, men kanskje kunne vi finne opp noe som gjør samme nytten

Del 3 - Den store omkoblingen. Fremveksten av den mobilbaserte barndommen.

De fire grunnleggende skadene: Frarøvelse av sosial omgang, søvnmangel, konsentrasjonsvansker og avhengighet

Fire viktige egenskaper ved sosiale medier: 1) Brukerprofiler, 2) Brukergenerert innhold, 3) Nettverksdannelse, 4) Interaktivitet. Facebook, Intagram, Twitter, Snapchat, TikTok, Reddit, LinkedIn osv - men ikke WhatsApp og Messenger. (WhatsApp har vel fått noen like egenskaper siden dette ble skrevet.) s131

Andre viktige oppfinnelser: Like, retweet, algoritmestyrt innhold, pushvarsler, framovervendt kamera, høyhastighets internett. At på plass i begynnelsen av 2010-årene. s132

Det er ikke bare den direkte effekten vi er interessert i, men mulighetskostnaden, det man ellers kunne brukt tiden til. Før puberteten 40 timer i uken på skjermbaserte aktiviteter, tenåringer 50 timer. (Hvordan ser disse 6 til 8 timene hver dag ut helt konkret? Jeg har sett tall på dette som blander skjerm med medier - for eksempel musikk mens man gjør lekser) s133

Internett tok tid fra TV (bra!) men også fra bøker, tegneserier, og la til 2-3 timer ekstra skjermtid. s133

45% av tenårnger sier de er på internett “nsten hele tiden”. De tenker på det, er der mens de multitasker. Dvs 116 timer i uken hvor de ikke er fullt tilstede i det som skjer rundt dem. (Igjen, hva betyr dette helt konkret?) s134

Skade 1: Frarøvelse av sosial omgang. Unger bruker mindre tid på å treffe venner fysisk. Møter dem på internett. Ikke en god erstatning, fordi mer tid på sosiale medier gir større sjane for depresjon og angst. (Rart argument. Den sammenhengen er jo vanskelig å påvise på individnivå, i longitudinelle studier. Mer troverdig at skaden skjer på gruppenivå, men da er sammenhengen med egen bruk mindre viktig.) s135

Dette gir mening fordi barn trenger synkron, fysisk lek, ansikt til ansikt. Til nød videosamtaler. Men ikke sitte timesvis og konsoumere andres innhold, spille, eller lage eget innhold med håp om like. (“Gir mening”, men denne årsaksammenhengen er altså ikke påvist.) Og selv når de sitter sammen, distrahere de fra vennene ine av telefonen. Gjør alle samtaler dårligere. s136

De sosiale livene til generasjon Z er ødelagt. En kanadisk student forteller om overfladiske vennskap og kjærlighetsforhold, studenter med nesa i hver sin mobil før forelesningen starter. (Endelig et perspektiv fra de det angår!) s137

Skade 2: Søvnmangel.

Tenåringer legger seg senere på kvelden, men må opp til samme tid, og trenger 8 timer søvn for å fungere bra. Dårlig for konsentrasjoen, læring, dømmekraft, og motvirker ferdigheter. Allerede et problem før smarttelefonen, men har nå blitt verre. 10% økning i de som sover mindre enn 7 timer. s138

Mye bruk av sosiale medier henger sammen med mindre søvn. Eksperiment: Skjermkutt etter 21 i to uker for ungdom ga mer søvntid og bedre prestasjonsevne. (Troverdig, men husk også at alle presterer bedre på kort sikt i eksperimenter.) s139

Adolescent Brain Cognitive Development Study: Ungdommer fulgt over tid. Søvnforstyrrelser predikerer psykiske plager senere. (Antagelig den mest troverdige og solide påstanden i boka så langt. Men utdypes kun over to sider!** s140

Skade 3: Konsentrasjonsvansker

Mobilen til unge får ca 192 varslinger hver dag. Minner om Vonneguts novelle Harrison Bergeron. s141

William James: Oppmerksomht er evnen til å holde seg på én metal veibane, tross fristelser. Nicholas Carr beskrev i 2010 hvordan dette hadde blitt vanskelig for ham etter internett. Leste mer overfladisk. Og det har blitt enda vanskeligere siden. Og ekstra mye fo rbarn, med uferdig frontallapp. (Ja - samtidig, min egen erfaring går litt på tvers av dette. Å få barn var langt mer distraherende enn internett og mobil, og leseevnen har de siste årene gått opp igjen.) s142

Derfor viktig å få mobil ut av klasserommet. Selv det å ha den liggende urørt på bordet er distraherende. s143

Nederlandsk longitudinell studie: Problematisk bruk av sosiale medier har sterkere ADHD-symptomer senere. (Men den fant også at intens bruk alene ikke har denne effekten. Sier rett ut at høy tidsbruk ikke er et problem.) s143

Ungdommer skal lære eksekutive funksjoner. Ferdigheter som selvkontroll, konsentrasjon. Tung mobilbruk saboterer for dette. (Troverdig, men hvor hører mobilen hjemme blant andre forstyrrende livsomstendigheter, om ACE?) s144

Skade 4: Avhengighet.

Dopamin er ikke en passiv belønning, men er sentral i det å ønske seg mer av noe. Spise potetgull. Dopamin er det som gjør at du vil ha en bit til. s144

Adferdsmessig avhengighet av sosiale medier og dataspill fungerer ikke som kokain, nevralt sett, men alle involverer dopamin, behov, tvangsmessig hang, og følelsen av å ikke handle slik man ønsker. De fleste Fortnite-spillere er ikke avhengige, men ønskene deres blir hacket og manipulert. (Så .. dataspill er gøy? Det er det vi sier her, ikke sant? Pluss selvfølgelig i blant en manipulativ komponent på toppen.) s145

B. J. Foggs innflytelsesrike Persuasive Technology-kurs ved Stanford. s145

Nir Eyals Hooked-modell. 1: En utløser, for eksempel et varsel fra en app. 2: Handling, åpne app. 3: Variabel belønning. Ca hver tiende gang i gjennomsnitt, noen ganger oftere, noen ganger sjeldnere. 4: Investere mer av seg selv i appen, for eksempel ved å poste noe. Bidrar til å internalisere triggeren slik at man jekker appen uten varsling. (Ja, men også: Mastodon fungerer likt. Å sjekke BBS-er i 1990-årene for nye meldinger ga den samme følelsen. Å sjekke postkassen for barn! Skaden er annerledes når apper bygger dette inn i designet, mer ødeleggende, men noe av dette er spontant, uplanlagt, ikke ren kynisme.) s146-147

Når den variable belønningen feiler, fyller vi behovet vårt ved å skrolle, finne noe vi liker. Slik forsterkes koblingen. (Eller vi logger av. Alle disse bøkene i sporet til Fogg, Eyal, Harris har sitt premiss at manipuleringen fungerer. Men hvorfor er da Mastodon mer interessant for meg enn Facebook?) s148

Facebook Files: Presentasjoner fra Facebook-varsleren Francs Haugen. Viser hvor kynisk de tenkte rundt det å skape vaner for tenåringer. Snakket om deres uferdige frontallapper. (Jepp, de onde intensjonene er definitivt tilstede!) s149

Anna Lembke, Dopamine Nation: Avhengige hjerner tilpasser seg det forhøyete dopaminnivået, slik at det vanlige livet fremstår kjedelig eller smertefull. Abstinenssymptome: Angst, irritabilite, søvvansker, dysfori. Mange tenåringer opplever dette når de blir adskilt fra telefonen sin. s150

Lembke: Smarttelefonen er en hypodermisk sprøyte om injiserer digitalt dopamin dagen lang. (Hvordan stemmer dette med nevrologer som mener at dopaminfokuset bør tone ned?) s151

USAs helsedirektør Vivek Murthy, 2023: Også fordeler med sosiale medier. Mer mangfoldig tilbud av fellesskap, særlig viktig for de som blir marginalisert ut fra rase/etnisitet, seksualitet, kjønn. Virker plausibelt. Og mange tenåringer “hevder” de får mye igjen fra å bruke sosiale medier. Pew-rapport 2023: 58% av tenåringer føler seg mer inkludert gjennom sosiale medier, 71% ser det som et utløp for kreativitet, 80% mener de er mer i kontakt med venner. s152

Common Sense Media: 73% av jentene har det morsomt hver dag på TkTok, 63% på Instagam. Troverdig kilde til moro og fellesskap for minoriteter, autister. Men fordeler er dårlig dokumentert i form av korrelasjonelle, eksperimentelle eller longitudinelle studier. Og det var ikke en bølge av psykisk velvære som kom i 2013. (Men den longitudinelle og eksperimentelle dokumentasjonen av skaden er også dårlig. Flere som peker mot ingen effekt fra den typen bruk Haidt er bekymret for.) s153

Grunner til å være skeptisk til dette: Gruppene som sies å trenge nettet mest, opplever flest dårlige erfaringer derfra. LHBT-ungdom, svarte, fattige. (Søkt argument.) Dessuten kan fordelene gjelde eldre tenåringer, men det er ingen grunn til at 12-åringer skal bruke sosiale medier. Internett er derimot noe annet. s154

Oppsummert:

• Ungdommer bruker svimlende mye tid på mobiler. 7t daglig skjerm, utenfor skole og lekser. (Men hvordan ser dette ut i praksis?)
• Mulighetskostnaden ved mobilbasert barndom: Alt de gjør mindre av. (Hva er forøvrig mulighetskostnaden ved alle andre valg foreldre og barn gjør? F.eks. av 1 time ekstra i barnehagen? Savner helhetsbildet her.)
• Smarttelefoner frarøver sosial omgang
• Smarttelefoner frarøver søvn, med godt dokumenterte skadevirkninger
• Smarttelefoner skader konsentrasjon
• Smarttelefoner gjør brukerne avhengige gjennom avanserte adferdspsykologiteknikker
• Dopaminutløninger gjør deg ikke tilfreds
• Dette samlet utgjør en forklaring på hvorfor unges psykiske helse ble dårligere

Hva skjer med guttene?

Johann Haris gudsønn, i Stjålet fokus, som burker alle sine våkne timer på tom alternering mellom ulike skjermer. s189

“Chris”, som opplevde at spill og porno fortrengte alt annet viktig i livet hans, i flere år. Sliter fortsatt med effekten av manglende sosialisering. s190

Også guttene har sett en økning i problemer, som depresjon, lite tro på egen fremtid, og mindre tid med venner, men dette har pågått over lengre tid enn for jentene. s191

For guttene er det vanskeligere å sette fingeren på én bestemt årsak, så fortellingen blir mer spekulativ. En frastøtings/tiltrekkings-analyse. Noe har gjort den virkelige verden mindre gjestmild for gutter og unge menn siden 1970-årene. og noe ha fått den digitale til å fremstå mer attraktiv. (Hvis dette er spekulativt, spenner det egentlig beina under boka første kapitler? Burde han snevret inn fokus til unge jenter, hvor han mener svaret er klarest?) s192

Richard Reeves, Of Boys and Men 2022: Nedgang i menns lykke, suksess og velferd i USA siden 1970-årene. Mindre fabrikkarbeid, mer tjenesteøkonomi, hvor kvinner har fordeler. Kvinner har fått fremgang i høyere utdanning. 59% av bachelargrader i 2019, menn 41%. (Slitsomt når kvinners fremgang omtales som et problem for menn. Og var selve fabrikkarbeidet nøkkelen til lykke, eller andre omstendigheter?) s193

Reeves peker på strukturelle faktorer. Mindre verdi av fysisk styrke, utdanningssystem som belønner stillesitting, mangel på mannlige rollemodeller. Haidt mener to psykologiske faktorer mangler hos Reeves: Tryggismen i 1980-90-årene rammet guttene hardere. Og videospill og smarttelefon trakk dem bort fra ansikt til ansikt-kommunikasjon. (Vet vi at fenomenene det snakkes om her overlapper på individnivå? Noen som ellers kunne vært en lykkelig fabrikkarbeider sitter nå trist alene hjemme med spill?) s194

“Failure to launch”. Flere amerikanske menn (27%) enn kvinner (17%) i slutten av tjueårene bor hos foreldrene sine. (En liten forskjell. Vet vi hvorfor?) Lignende målestokk: NEET. Not in Education, Employment or Training, 16-24 år. Eller økonomisk inaktive. Også her overvekt av menn. Under den japanske økonomiske krisen i 1990-årene begynte unge menn å stenge seg inne. Internett kan til en viss grad fylle behovene deres. (Snevert fenomen - iallfall globalt.) s195

På subredditter etterligner nå unge men i andre land slik kikikomoris. New York Magazine intervjuet en som hyller livsstilen som ekte frihet. Begynte med angst, forsvant inn i innestengningen. Før internett ville disse kjedet vettet av seg og opplevd fryktelig ensomhet. En motivasjon til å komme seg ut. (Jepp, men dette er noen sære subredditts!! Du finner alt mulig der. De fleste NEETs er vel økonomisk motiverte? Kontrast til min ungdomstid: Få venner på ungdomsskolen. Traff dem i blant, men jeg var ikke veldig sosialt aktiv. Dette endret seg ikke etter at jeg ble aktive på BBS-er - men nå fikk jeg mange flere online-relasjoner. Ikke en løsning, men klar forbedring.) s196

Tradisjonelt har jenter som får problmer endt opp med internaliserende oppførsel, det vil si angst og depresjon, og gutter med eksternaliserende. Dette endret seg rundt 2010. Fall i eksternalisering for gutter, økning i internalisering. (Ikke åpenbart at dette er negativt. Bedre å være trist enn å bli rusavhengig og banke opp folk.) s197

Generasjon Z preges av mindre uheldig oppførsl av type mindre alkohol, færre bilulykker, slåsskamper, uønsket graviditet. Bra, men .. (!!) .. hva om det er fordi de trekker seg tilbake fra den virkelige verden, utsetter seg for mindre risiko og dermed blir dårligere til å håndtere virkelig risiko? (Men altså, dette er jo bra! Og hvor gammel er den risikooppførselen vi har mistet? 1950-årene? Hva gjorde Generasjon 1880? Tenåringer et nytt fenomen!) s198

Fall i antall amerikanske tenåringer som finner glede i å ta risik. (Et lite fall! Først noe opp, så noe ned.) s199

Antall sykehusinnleggelser av amerikanske ungdommer pga utilsiktede skader har sunket kraftig siden 2000. (Hurra?! Den risikooppførselen som er verdifull er vel den som ikke ender i varige skader?) s200

Siden 1970-årene: Stadig færre utfoldelsesmuligheter i den virkelige verden. Stadig lettere å dyrke agens og vennskap i den virtuelle. s201

I dag kan gutter sitte timesvis med spill og porno. Men ingen nedgang i psykisk helse før 2010-årene, så vi bør igjen se på smarttelefonen. (Så .. det var altså helt greit med spill og porno i 2005?) s202

Appene overtok guttenes oppmerksomhet med stimulerende apper som sosiale medier, nettsamfunn, strømming, gaming, porno og senere pengespill og sjekke-apper. (Særlig det siste er vel en god ting, hvis problemet er ensomhet? Og av de andre er det vel bare pengespill som er direkte skadelig.) s203

Før internett var porno vanskelig tilgjengelig, som motiverte gutter til å snakke med jenter. (Eller besøke prostituerte. Eller voldta. Gifte seg for tidlig i ulykkelige ekteskap. Fortrenge / ikke oppdage seksualiteten sin. Snuble inn i et liv med dårlig sex. Presse seg inn i tradisjonelle kjønnsroller. Hurra.) s204

Noen tenåringer syns porno har blitt “en slags avhengighet”. (Ikke et seriøs resultat!) s204

Fare er at porno kan gjøre ekte sex mindre attraktivt. (Nja.. iallfall redusere motivasjonen til å overkomme hindrene.) Og få vanlige mennesker til å fremstå mindre attraktive. (Ja, men folk har nå helst sex likevel. Porno er faktisk ikke en god erstatning.) Metastudie med 50 000 deltakere: Porno forbundet med lavere grad av mellommenneskelig tilfredsstillelese. (Korrelasjon. Ja, åpenbart!) s205

Generativ KI og headset VR-briller kan gjøre virtuell sex og kjærlighet enda mer attraktivt. (For de som ikke får tak i det ekte? Kanskje? Men det er vanskelig å finne en aktivitet hvor det ekte har et så stort fortrinn over det virtuelle som med sex. Og samme, i mindre grad, for menneskelige relasjoner generelt. Det virtuelle vinner kun når det ekte er utilgjengelig. Ekstreme nettmiljøer tilbyr overfladiske relasjoner, lite attraktive for de som har noe bedre å velge.) s206

Haidt har ikke funnet noen entydig forskning som peker ut at gaming skader gutter, i motsetning til hva sosiale medier gjør med jenter. Tvert i mot flere fordeler: Kognitiv utvikling, skoleferdigheter og samarbeid. Men to skadevirkninger: For noen av de tyngste brukerne kan spilling døyve ensomheten på kort sikt, men samtidig gjøre det vanskeligere å komme seg ut og bygge vennskap. s207

Gaming Addiction Scale for Adolescents deler opp i flere grupper: Avhengige, problematiske, engasjerte, sporadiske. Studie 2010: 1-2% er avhengige, 7% problematiske, 4% engasjerte, 87% sporadiske, blant voksne gamere. 2018: 7% av tenåringsgutter “avhengige”. uenighet om spillavhengighet er en egen forstyrrelse eller et symptom på andre. Men rimelig å anta at 7% har fått en betydelig nedsettelse av aktiviteter i den virkelige verden på grunn av spilling. (Alt dette er interessant, men småtteri i forhold til bokens hovedpåstand.) s208

Problem 2: Mulighetskostnaden, det som velges bort når man spiller for mye. (Absolutt den mest solide skadepåstanden - men ikke den boken er bygget opp rundt. Alle er enige om at du ikke bør henge så mye på skjerm at du ikke får gjort noe annet.) s209

Tross fordelene: Spill tilbyr ikke ekte risiko, og vennskapene er mer kvantitet enn kvalitet. (Hallo, du kan ikke bare legge frem forskningen som viser at spill for det meste er bra eller ufarlig, og så bare “ja men likevel da”. Dette er greie innvendinger mot gaming, men har det noe med bokas tema å gjøre?) s210

Gutta har fått tilgang på alt, uhindret, over alt, gratis - og kanskje det ikke er sunt. Durkheim skrev at når den sosiale normen svekkes, føler vi oss ikke frigjorte, men engstelige og i villrede. (Argh, Durkheim igjen! Det finnes andre sosiologer og antropologer! Og dette er vulgærdurkheimisme.) s211

Durkheim: “Hvis denne [sammenhengende sosiale orden] går i oppløsning, hvi vi ikke lenger merker at den er ti lstde og i virksomhet rundt oss og over oss, blir alt det sosiale i oss fratatt sitt objektive fundament. Alt som gjenstår er en kunstig kombinasjon av illusoriske bilder, en fantasmagori som fordufter ved den minste refleksjon; det vil si intet som kan være målet for våre handlinger.”

Dette har skjedd med generasjon Z. Lite evne til å slå røtter i et felleskap av individer som faktisk er der et år senere. I stedet bare nettverk av kjente og ukjente folk, midlertidige relasjoner med avatarer og aliaser, en tornado av memer, motepåfunn og mikrodramaer. Ingen røtter eller rettledende normer som veileder mot voksenlivet. (Tar i vel hardt her, og spekulativt som forklaring, men også en god visjon for hvordan vi burde tenke om teknologi: Veilede ungdommer inn i gode, ekte fellesskap.) s212

Oppsummert:

• Guttene har hatt en langsom nedgang i prestasjoner og engasjement siden 1970-årene
• Gutter og unge menn har trukket seg mye tilbake fra den virkelige verden, gått inn i den virtuelle
• Gutter har høyere risiko enn jenter for å ikke komme i gang med livet
• Siden 2010 har amerikanske tenåringsgutter blitt mindre risikovillige, problemene blitt mer internaliserende
• Også gutter hatt nedgang i psykisk helse i 2010-årene
• Gutter flyttet også det sosiale livet på nett med smarttelefonene
• Mobilene gir ubegrenset porno, som forhindrer utvikling av ferdigheter de trenger i voksenlivet
• Videospill kan være nyttige, men har også skadevirkninger for enkelte
• Nettet gir høyere kvantitet av sosiale relasjoner, lavere kvalitet
• Durkheim advarte mot normløshet når folk frakobles fellesskapet

Åndelig oppløftelse og fornedrelse

Et mer personlig, subjektivt kapittel. Haidt følte seg overveldet siden rundt 2014. Campus gikk fra oppdager- til forsvarsmodus. Politikken har blitt “merkeligere”. (Vel, fascismen kom tilbake i landet ditt!) Det mobilbaserte livet har skapt åndelig fornedrelse blant oss alle. s217

Tre akser i det sosiale rommet: Nærhet, status og guddommelighet. s218

Selv uten Gud kan vi ane det oppløftende og fornedrende gjennom kunst, hvor karakterenes handlinger kan inspirere og løfte oss opp, eller trekke oss ned. (Et bestemt klassisk syn på kunst, dette?) s219

David DeSteno, How God Works: Om mekanismene som gjør at åndelighet og religion forbedrer livene våre, uavhengig av det overnaturlige elementet. s220

1: Delt hellighet. Store opplevelser i felleskap. Kollektivt brus, ref Durkheim. Det er vanskeligere å oppnå dette via skjermer. (Ja.. dra på konsert. Gjør ting med andre mennesker. Sant nok, og lite relevant for tema.) s221

2: Det kroppslige aspektet av ritualer. Synkron bevegelse. Spise sammen. Sport. Mye går tapt i et virtuelt bryllup. (Jepp.. så unngå det. Gjør ting utenfor skjermen. Igjen, åpenbart og irrelevant.) s223-224

3: Ro, stillhet, konsentrasjon, meditasjon. (Tja.. når barna flytter ut kanskje? Men også andre faktorer her: Legger folks materielle omstendigheter til rette for alt dette? Her var Hari bedre. Folk må ha tid til alt det gode! Delvis et politisk spørsmål.) s225

4: Transcendens av selvet. Sjeldne, store øyeblikk, for eksempel utløst av bønn, meditasjon, rusmidler. Default Mode Network roer seg ned. Sosiale medier aktiverer derimot Default Mode Network. Alt handler om deg og egen vinning. Stikk motsatt av alle verdens visdomstradisjoner. s226-227

5: Sen med å bli sint, rask med å tilgi. Forsiktig med å dømme andre. Sosiale mdier legger opp til det motsatte. Sosiale medier snur Jesus på hodet: Vær snar med å fordømme, offentlig, for at dere selv ikke skal bli fordømt. Tilgi ikke, for at du ikke skal bli utstøtt som forræder. (Dette er jo ikke sant. Noen tenker slik. Noen algoritmer oppmuntrer til det. Men det er alt. Hvor mye av slike påstander handler omat et respektert menneske som Haidt gikk på Twitter og fikk uventet hard medfart for aller første gang? Traumatisk opplevelse.) s228-230

6: Ærefrykt i naturen. Det kan ha stor verdi å bare vandre rundt i en by eller park uten å ta opp mobilen. Oppdage gater, trær, se kjente steder på nye måter. s232

Del 4 - Kollektiv handling for en sunnere barndom

Å gjøre seg klar til kollektiv handling

Når noen av barna i klassen får smarttelefon, skaper det et kollektivt handlingsproblem, hvor det blir vanskelig å holde igjen, og man risikerer isolering, selv om alle egentlig ville hatt det bedre uten. (Klart den sterkeste utgaven av Haidts teori.) s244

Det er også et kollektivt handlingsproblem blant teknologiselskaper, som ikke har råd til å ha den eneste appen som tar aldersgrensen på 13 år alvorlig. Og foreldre som ikke vil være de første til å snde barna ut og leke. s245

Typer kollektive løsninger: 1 - Frivillig koodinering. Noen foreldre går sammen. 2 - Sosiale normer og moralisering. 3 - Teknike løsninger, som nye apper eller produkter som gjør det lettere å bryte ut. Sovepose for mobilen, alderskontroll, telefon uten nett. 4 - Lover og regler. På samfunnsnivå, som alderskontroll, eller per skole, som mobilfritt klasserom. s246

Hva myndighetene og tek-selskapene kan gjøre nå

Sean Parker: Filosofien til de som bygget opp Facebook og andre i 2000-årene var å oppta så mye av brukerens tid og bevisste oppmerksomhet som mulig. De visste at de utnyttet svakheter i brukerens hjerne, og gjorde det likevel. (Joda. Slemt av dem. Men triksene var gjennomskuelige. Det var de andre menneskene på disse tjenestene som trakk folk dit. Hvis Facebooks makt bare var et triks, ville dette vært så mye lettere å løse.) s249

Brukerne er ikke kunden, de er produktet. (Neh.. drittifisering er en bedre beskrivelse av problemet. Dette er hvorfor man bør holde seg oppdatert på diskusjoner innad i fagområdene man nærmer seg utenfra. Samme problemet som de som bare forholder seg til Parker, Harris osv, ikke går dypere ned.) s250

Tristan Harris, “en av de skarpeste analytikerne” av tek-selskapenes motivasjon. (Å nei..) Selskapenes konkurranse om å utnytte pykologiske svakheter har skapt et kappløp ned til bunnen av hjernestammen. s251

Tre grunnleggende imperativer for selskapene: 1) Få fler ebrukere. 2) Få dem til å bruke mer tid. 3) Få dem til å poste innhold, som tiltrekker seg flere brukere. (Lett å si, og en ganske banal beskrivelse.) s252

Selskapene unnlater å håndtere aldersgrensen på 13 år, for da ville de mistet brukere til konkurrentene. s253

Selskapene bruker KI til å forstå hva folk vil se, og gir dem dette så friksjonsløst som mulig. Skaper en automatisk, zombie-lignende oppførsel. (Hvorfor aner ikke Facebook hva jeg ønsker å se?) s254

Tiltak: 1 - Anerkjenn en aktsomhetsplikt, som Storbritannias Age Appropriate Design Code. Privat deling og strengt personvern som standardinnstilling for alle “barn”, dvs under 18. s255

2 - Hev myndighetsalderen på internett til 16. 13 er ikke gjennomtenkt, det var bare et kompromiss. Alderen når man kan ikkegå kontrakt med et selskap - ikke det samme som alderskontroll. s257

Foreldre som ønsker å holde barna sine unna Instagram osv opplever at de kjemper mot en stor overmakt. En “KI” som er smartere enn dem. Selskapene må selv gjøre noe for å håndheve grensene. 16 er et greit kompromiss. Nettet er ikke trygt da heller, men den mest sårbare alderen er forbi. (Samme som Lunde: Helst burde grensen vært 18, 16 er mer realistisk. Men da er det 18-forslaget vi bør vurdere argumentene deres ut fra. Det er jo det de egentlig mener.) s258

3 - Aldersverifisering. Behøver ikke involvere at an laster opp et offentlig ID-kort, slik Louisiana gjorde i 2023. Kan i stedet bruke en tredjepart som går god for alderen, uten å avsløre hva folk besøker. Disse kan igjen bruke ulike metoder: nettverk av folk som går god for hverandre. Blokkjedesertifikat som kan inneholde informasjon om alder. Biometri, slik selskapet Claire driver med. Og mange andre. (Her det er lurt å lytte til teknologer. Ikke minst sikkerhetsfolk, som er vant til å tenke som en angriper.) s259-260

Brukeren bør få en meny av veritifseringsmetoder å velge blant. Foreldre bør også kunne markere at selve enheten tilhører en mindreåring, og kreve at dette respekteres av alle tjenester som brukes fra den. Bedre enn å kreve at foreldrene vet hva de skal blokkere. s261

4 - Mobilfrie skoler, hvor mobilen må låses bort for skoledagen. s262

Hva myndighetene kan gjøre.

1 - Slutt å straffe foreldre som gir barna frihet i den virkelige verden. Amerikanere ringer nødtelefonen når de ser en 9-åring uten foreldre på en lekeplas, selv om de er omgitt av venner og voksne. (Ja, slutt med det! Amerikanerne er gærne de.) s263

2 - Mer lek i skolen. (Mye lek allerede på vår skole. Virker bra.) s265

3 - Mer barnevennlige byer, hvor det er mulig og trygt for barn å gå og sykle. Trafikkdempende tiltak, gågater. Ikke et liv avhengig av foreldretax for å komme seg til lekeplassen. (Jepp!) s266

4 - Yrkesutdanning, lærlingeplasser, utviklingsprogrammer for ungdom. s267

Hva skolene kan gjøre nå

I stedet for å prøve en masse små tiltak i skolene, f.eks. rettet mot empati og tillit, uttrykking av følelser, prøv i stedet to tore tiltak: Mobilfrie skoler, fri lek. s271

Mobilfritt hele skoledagen, låst bort i et skap. s273

Barn fra lavinntektsbakgrunn har mer skjermtid og mindre voksentilsyn. Det betyr at smarttelefonen forverrer ulikheter i skolen. (Og / eller at foreldrene deres trenger bedre levekår! De fleste sammenhenger mellom barndom og skade er bare synlig i statistikken når man kontrollerer for sosioøkonomisk bakgrunn. Så gjør noe med det!) s274

Internett er likevel nyttig i utdanning. Khan Academy bruker KI. Elevene bør trenes opp i ChatGPT. (!!! Nei..) s275

Frilek på skolen i praksis: 1) Lengre friminutt, lite voksentilsyn. 2) Åpne skolelekeplassen en halvtime før skolestart. 3) Mobilfri lekeklubb etter skolen, med mye selvstendighet. (Litt som SFO da, men også for større barn?) s276

Let Grow-prosjektet: Hjemmelekse til barn fra barnehagealder og opp: Gå hjem og gjør noe på egen hånd du aldri har gjort før. (Lurt! Men også litt rart og trist å ha det som hjemmelekse, i stedet for noe organsk og naturlig.) s278

(Bisarre fortellinger om barn som gjør helt vanlige, selvstendige ting e aldri har fått gjøre før, som å gå i parken med venner. Amerikanerne er gærne, de.) Barn vokser på å bli gitt tillit. s280

Amerikanske barn fikk kortere friminutt etter 1983-rapporten A Nation at Risk, som advarte mot at barna sakket etter, trengte mer teori. Ble også mer målinger, prøver. Enda mer etter No Child Left Behind, 2001. s281

Barna trenger flere eventyrlekeplasser, for eksempel skrammellekeplasser, som er fulle av byggematerialer og andre løse deler. Eller naturlekeplasser, med trær, steiner osv. (Sikkert ikke dumt! Og så skal vi ha litt forbehold om at forfatteren er en amerikaner som skriver om for ham eksotiske fenomener. En viss fare for å romantisere det barn finner på alene.) s283-285

Færre regler i friminuttene. s286

Hva foreldre kan gjøre nå

Alison Gopnik: Foreldre bør tenke mindre som snekkere og mer som gartnere. s293

American Academy of Child and Adolescent Psychology: 1t ikke-pedagogisk skjermtid for 2-5-åringer på hverdage, 3 i helgene. 6+: Begrens aktiviteter som involverer skjermbruk. (Men dette er vel tatt ut av lufta. Foreldrene får en klar anbefaling fordi de ber om det, ikke fordi forskningen gir grunnlag for det.) s296

6-13: Slipp ungene ut av syne. Send på overnattingsbesøk. Fri lek etter skolen. Campingturer. Sommerleir uten skjerm og tryggisme. Barnevennlige nabolag. s298-300

Foreldre må overvinne sin egen engstelse. Haidt lot sønnen gå alene til skolen i fjerde klasse, men var engstelig. Eksponering hjelper på angsten. (En kjerneinnsikt i boka. Forfatterens forsiktige forsøk på å praktisere det han tror på, ved å gjøre noe som er vanskelig for ham, men normalt for meg. Ærlig sårbarhet.) s301

Quebec 2t skjermbasert fritidsaktiviteter fra 6 til 13, men avhengig av innhold og kontekst. s304

Haidts tilleggsforslag:

1. Foreldrekontroll og innholdsfiltrering på alle digitale enheter.
2. Viktigere å sørge for nok søvn og nok fysisk sosialt liv enn å minimere selve skjermtiden. Mulighetkostnaden er problemet. (Bra!)
3. Fast struktur på uken. Felles mobilfrie måltid. Filmkveld.
4. Se etter tegn på avhengighet og problematisk bruk, særlig knyttet til sosiale medier, spill, porno.
5. Ikke konto på sosiale medier før 16. (Ok, men du mener egentlig 18.)
6. Snakk med barna om farer, lytt til dem. (Jepp.) s304-307

13-18 år:

1. Øk mobiliteten deres. La dem reise alene stadig lenger vekk. Hjelp dem finne steder i den virkelige verden hvor de kan være med andre ungdommer.
2. Len deg mer på ungdommene. La dem gjøre nyttige ting.
3. Få dem til å finne seg en deltidsjobb.
4. La dem selv være med å oppdra og veilede enda yngre barn.
5. High school-utvekslingsprogram.
6. Mer spenning ute i naturen.
7. Ta et pauseår før høyere utdanning. s308-311

Sporingsmulighetene med telefon kan gjøre det lettere for foreldrene å slippe barna løs, men forsterker også angsten for å slippe dem helt fri. Står i veien for barns følelse av selvstendighetet. Lenore Skenazy er kritisk. Haidt brukte dette helt fra starten, og gjør det fremdeles - mener det hjelper på familielogistikken. (!! Men har han ikke tenåringer da? Kan de styre dette selv? Savner detaljer og mer refleksjon her.) s313

Ta barndommen tilbake på jorden

Fire viktigste forslagene i boken:

1. Ingen smarttelefon før high school
2. Ingen sosiale medier før sekstenårsalderen
3. Mobilfrie skoler
4. Langt me rlek uten til syn og selvstendighet for barn. s318

Flere ressurser:

• AnxiousGeneration.com
• Nettsupplementer med forskningsfunn og tilleg for hvert kapittel
• After Babel substack. 323

(En av de nyeste artiklene på After Babel er forøvrig: “I asked ChatGPT how it would destroy America’s youth. Its answers were unsettling — and all too familiar.” Gah. Språkmodeller har virkelig surret det til for hjernene til folk.)