The longitudinal association between social-media use and depressive symptoms among adolescents and young adults: An empirical reply to Twenge et al. (2018)
Longitudinell studie av ungdommer og unge voksne i Canada i årene 2010 til 2018
Vinklinger
-
Psykisk helse: Depresjon fører til en økning i bruk av sosiale medier, ikke omvendt, men kun for tenåringsjenter, ikke tenåringsgutter eller unge voksne.
Noe forskning har funnet en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og symptomer på depresjon, men mye av denne har vært cross-sectional, (dvs sammenlignet gruppers egenskaper på et gitt tidspunkt), og det er for tidlig å trekke konklusjoner ut fra dette.
Twenge 2018 fant en økning i psykiske plager blant ungdom i 2010-årene, særlig blant jenter, og en sammenheng med bruk av sosiale medier. Men de kunne ikke si noe om årsaksretningen. De peker på eksperimenter som finner at en økning i Facebook-bruk forutsier en økning i negative følelser senere, men den motsatte effekten ble ikke undersøkt. Og de hopper over relevante studier som ikke har funnet slike sammenhenger.
Denne studien bygger på spørreundersøkelser blant 597 ungdommer i Canada i 2017 og 2018, og 1132 unge voksne fra 2010 til 2016.
Blant ungdommer fant man at mer depresjon blant jenter forutsier mer tid på sosiale medier senere, men ikke omvendt. Mer fysisk interaksjon med venner forutsier også mer bruk av sosiale medier. Ingen effekt blant gutter, når demografiske faktorer tas hensyn til.
Blant unge voksne fant man ingen sammenheng mellom depresjon og sosiale medier, den ene eller den andre veien, verken for menn eller kvinner.
Den eneste sammenhengen funnet her er altså at depresjon fører til at jenter bruker sosiale medier mer, men ikke gutter eller unge voksne. Dette peker at eventuelle sammenhenger er komplekse, og at det er for tidlig å trekke klare konklusjoner.