Konsensusrapport om sosiale mediers effekt på unges psykiske helse

Vinklinger

• Psykisk helse: Forskningen gir ikke grunnlag for å si at sosiale medier har skadet ungdom i helhet.
• Sosiale medier: Sosiale medier har både positive og negative effekter på barn og unge.
• Aldersgrenser og alderskontroll:

Rapporten motivert av frykt for at bruk av sosiale medier blant barn og unge henger sammen med at deres psykiske helse har blitt dårligere. Naturlig spørsmål, siden de to utviklingene sammenfaller. Komiteen har hørt på eksperter som mener at det er snakk om en årsakssammenheng, men har landet på en mer moderat konklusjon.

Noen egenskaper ved sosiale medier kan skade unges psykiske helse: Algoritmestyrt forvrengning av virkeligheten, tap av tid som kunne vært brukt på sunnere mater, og anledninger til å bli misbrukt. Men andre egenskaper er positive: Felleskap blant marginalisert ungdom, muligheter for glede.

Dette peker mot balanserte tiltak, ikke altomfattene forbud.

Introduksjon

Økende ambivalens om effekten av digital kommunikasjon. Samtidig har det kommet urovekkende avsløringer om teknologigigantenes oppførsel, for eksempel fra Facebook-varsleren Frances Haugen. Og det er en økning i ungdommer med psykiske plager.

Problemene er større for de som tilhører minoriteter, som homofile og transpersoner. Disse gruppene bruker ofte sosiale medier for å finne hjelp og støtte. Samtidig kan nettmiljøer ha destruktive effekter og for eksempel forsterke selvskading og spiseforstyrrelser.

Sosiale medier er én foreslått forklaring på dårligere psykiske helse, men det finnes mange andre. Datagrunnlaget er en kilde til forvirring. For psykiske helseplager går dataene bare et par tiår tilbake i tid. For selvmord går dataene mye lenger tilbake og antyder at unge også hadde problemer i 1980-årene. Så fikk de det bedre i 1990-årene, før trenden igjen snudde mot det verre i 2010-årene.

Det er vanskelig å definere sosiale medier. Denne komiteen har derfor vært mer opptatt av tilbydelighet (affordances), altså hva slags bruk en tjeneste legger opp til. Dette er viktig for å ikke se seg blind på bestemte tjenester.

Hvordan sosiale medier fungerer

Vanlige tilbydeligheter på sosiale medier:

• Persistens. Innhold lagres lenge.
• Replikerbarhet. Innhold kan kopieres og deles.
• Skalerbarhet. Informasjon kan nå veldig bredt.
• Søkbarhet. Innholdet kan søkes frem.

Men for temaet her er andre tilbydeligheter viktigere.

• Opprette og konsumere innhold
• Individuell vs kollaborativ innholdsproduksjon
• Synkron vs asynkron kommunikasjon
• Anonymitet
• Åpen og privat kommunikasjon
• Knytte innholdet sitt til andre, for eksempel gjennom tagging eller deling
• I hvilken grad innhold kan fanges opp og lagres, eller forsvinner av seg selv
• Tilpasning av offentlig profil og hva man velger å se
• Anbefalingsalgoritmer og hvordan brukerne gjøres oppmerksom på anbefalinger

Algoritmene dette bygger på kan klassiferes ut fra effektivitet, nøyaktighet og kompleksitet. Effektivitet: Tid og ressursbruk. Nøyaktighet: I hvilken grad de oppnår målet. Kompleksitet: Hvor vanskelig algoritmen er å forstå og implementere.

Algoritmer kan også forstås ut fra hvor skjeve og gjennomsiktige de er, og i hvilken grad noen kan holdes ansvarlig når de fører til et galt resultat.

Sosiale medier samler inn store mengder data om brukerne for å anbefale innhold og brukere, og vise målrettet reklame. Innholdes rangeres ut fra hva man antar er relevant for brukeren eller hva de vil interagere med. (Litt upresist: De forsøker også å spe ut det mest interessante innholdet med mindre interessant innhold, fordi dette antas å være mer vanedannende.)

Innholdsmoderering på sosiale medier gjør omfattende bruk av innleid arbeidskraft og kunstig intelligens. Disse gjør subjektive vurderinger som ikke nødvendigvis stemmer overens med lokale normer. TikTok har innført egne regler for mer konservative kulturer.

Brukervilkårne på sosiale medier er i praksis uforståelige. Det samme er algoritmene. Selv erfarne brukere forstår ikke hvordan tjenesten fungerer. Dette har fått mye kritikk, og uavhengige forskere nektes innsyn.

Det er grunn til å tro at skadelig innhold spres lettere når det foregår mindre moderering, men samtidig er brukerne kreative i å omgå modereringsregler. For eksempel ved å feilstave ord.

Algoritmene er designet for å få brukerne til å komme tilbake. Dette kan påvirke hvordan de ser verden, ved å begrense tilgangen til mangfoldige perspektiver. Personaliserte anbefalinger kan skape filterbobbler og ekkokamre. (Forskere har vel slitt med å dokumentere dette.)

Ungdommer gjennomgår store endringer, men endringene knyttet til følelser og sosiale behov kommer før utviklingen av selvkontroll og modenhet. Dette kan gjøre dem sårbare for tilbydelighetene på sosiale medier. Det gjør også digitale flater særlige attraktive, som steder hvor man kommunisere med andre ungdommer uten voksent oppsyn, og forme og utforske sin egen identitet.

Mulige gevinster av sosiale medier

Må se også på positive effekter. Publiseringsskjevhet gjør at de negative fremheves. Metastudier forsøker å ta høyde for dette.

Flere metastudier viser små effekter av sosiale medier på ungdoms velvære. En mulig årsak kan være at de har både positive og negative effekter, som delvis balanserer hverandre.

Coyne 2020 fant ingen sammenheng mellom bruk av sosiale medier og angst og depresjon, og konkluderer med at de flest ungdommer har positive eller nøytrale erfaringer. Spørreundersøkelser peker i samme retning, selv om mange også opplever at de bruker for mye tid der.

Hovedgrunner til at ungdom bruker sosiale medier: Sosial tilknytning, finne informasjon, underholdning og moro.

Det er uklart om sosiale medier legger til rette for ekte sosial tilknytning.

Ungdommer kan uttrykke identiteten og kreativiteten sin på sosiale medier, og finne tilhørighet blant likesinnete. Også en kilde til underholdning, nyheter, kunnskap og diskusjoner som de selv er særlig interessert i. Brukes også til avslapping og stressavlastning.

En åpenbar positiv effekt er det å kunne knytte seg til familie og venner. Noen forskere peker mot at aktiv bruk, for eksempe kommunisere direkte med andre, er mer positivt enn passiv bruk, hvor man bare skroller gjennom innhold. Andre forskere er usikre på om dette skillet gir mening.

Vennskap er verdifullt, men det er uklart om online og offline vennskap er likeverdige.

Sosiale medier kan åpne for bedre kommunikasjon med familie. Noen forskere mener også at sosiale medier kan veie noe opp for tapet av biologiske foreldre som barn med fosterforeldre opplever.

Sosiale medier kan gi tilgang på et bredere sosialt nettverk og styrke evnen til å navigere i sosiale situasjoner.

Sosiale medier kan bygge opp sosial kapital som gir tilgang til jobbmuligheter og mentorer. Vanlig å bruke sosiale medier til å få hjelp, for eksempel for tenåringsmødre.

Sosiale medier kan være verdifulle for ungdommer om faller utenfor av ulike grunner, for eksempel fordi de tilhører en minoritet, har kroniske lidelser eller er nevrodivergente. LHBTQ+-ungdommer i distriktsområder bruker sosiale medier til å finne hverandre og skape fellesskap. Det samme gjør ungdommer som gjennomgår tap og sorg.

Mange frykter at online-relasjoner fortrenger offline-vennskap, men dette varierer. Tenåringer fra fattige familier får mer verdi fra online-vennskap. Noen bor for langt unna andre til å at offline-møter er realistisk.

Det er mulig at fellesskap på internett kan være til hjelp for de som sliter med selvmordstanker og selvskading.

Ungdommer bruker sosiale medier til uformell læring, for eksempel om nisjeinteresser.

Ungdommer trener opp skriveevner på sosiale medier, for eksempel i form av fan fiction. Her finner de mentorer som hjelper dem å utvikle ferdigheter og selvtillit de trenger i høyere utdanning. Et konstruktivt fellesskap bygget opp rundt en overflod av nyttige tilbakemeldinger.

Ungdommer kan bruke sosiale medier til å uttrykke seg selv og utforske sin identitet. Foreldrene prøver ofte å følge med, men ungdommene finner likevel fram til private sfærer. Eksperimenterer med ulike identiter.

Mange ungdommer opplever sosiale medier som et sted de kan uttrykke kreativitet. Dette varierer med personlighetstyper. Fra forskning på voksne vet vi at de som bruker sosiale medier til autentiske selvuttrykk er lykkeligere enn de som bruker til å kuratere en personlig brand. Naturlig å tro at dette også gjelder ungdom.

Ungdommer lærer om viktige begivenheter via sosiale medier og bruker dem til å bygge sosiale og politiske bevegelser, f.eks. Greta Thunberg.

Lite grunnlag for frykten for at unge deltar i overfladisk klikktivisme.

Politisk aktivering kan også være destruktiv og polariserende. Men vanskelig å si hva som om sosiale medier forårsaker dette eller gjenspeiler det.

Relasjonen mellom sosiale medier og helse

Komplekse sammenhenger mellom sosiale medier og helse. Vanskelig å avgjøre årsaksretning. Varierende forskningstilnærminger. Og vanskelig å studere effekten av en variabel som er blitt så allmenn. Funnene er krevende å tolke. Og “sosiale medier” omfatter svært mye ulikt.

Det meste av forskningen er tverrsnittstudier, hvor det er vanskelig å skille årsak og virkning. Metastudier av disse finner en liten sammenheng mellom bruk av sosiale medier og angst, depresjon, sosial tilknytning og sosial kapital (i positiv forstand).

Longitudinelle studier kan ikke alene bevise årsakssammenheng, men kan kontrollere for en del skjevheter og gi innsikt i mønstre over tid. Longitudinelle studier med kontrollert, randomisert eksponeringsmengde gir bedre bevis for årsakssammenheng, men er svært sjeldne for sosiale medier.

Det er ikke grunnlag for å si at sosiale medier påvirker ungdommers helse på populasjonsnivå.

Mye av forskningen er between-group, dvs sammenligner grupper med ulike egenskaper. Færre studier om within-person, dvs endringer hos den samme personen over tid.

Ungdommer sammenligner seg med andre, og dette kan være en måte sosiale medier skader på. Kan også ha en positiv, inspirerende effekt. Passiv bruk hvor man sammenligner seg med de som har det bedre, kan være mer negativt, særlig for jenter. Men motstridende funn. Mer foreldrekontroll for 10-12-åringer kan redusere sosial sammenligning.

Mye frykt for skaden av urealistiske kroppsidealer, men vanskelig å avgjøre årsakssammenheng. Anbefalingsalgoritmer kan forsterke tendenser hos de som allerede er sårbare. Samtidig er spiseforstyrrelser svært sjeldne, vanskelig å forske på. Motstridende resultater om skaden, som også mildnes av andre omstendigheter: Medieforståelse, godt forhold til foreldrene, god skolehverdag. Forskningen fokuserer mest på cisjenter, ikke gutter eller transpersoner.

Sosiale medier skader brukerne når den erstatter tid de burde ha brukt på søvn, hobbyer, tid med venner, eller spise sunn mat. Sosiale medier kan også erstatte negative aktiviteter, som å måtte lytte til familiekrangler.

Mange studier finner koblinger mellom bruk av sosiale medier og søvnforstyrrelser. Ungdommer sover generelt mindre enn i 1990-årene. Minoriteter og fattige har størst søvnunderskudd.

Sosiale medier kan ha en forsterkende effekt, hvor de fysisk aktive blir mer aktive, mens de inaktive blir mindre.

Sosiale medier kan være distraherende, både gjennom varslinger og insentivet for å være påkoblet konstant, som gjør det vanskeligere å konsentrere seg om andre aktiviteter. Uklart om dette har med sosiale medier som sådan, eller med at selve smarttelefonen legger opp til svitsjing mellom ulike oppgaver.

Sosiale medier henger sammen med bedre forhold til foreldre, men uklart hva som forårsaker hva.

Foreldre kan redusere skaden av sosiale medier ved å sette regler og å involvere seg. Restriksjoner er kanskje mer nyttig for små barn, mens kommunikasjon og bevissthet er mer egnet for tenåringer.

Metastudier om tristhet, angst, depresjon og angst finner små og inkonsistente koblinger til sosiale medier. Muligens fordi man her slår sammen mange typer sosiale medier og måter å måter å måle bruken på, eller fordi man bruker forenklede måltall som skjermtid.

Longitudinelle studier har funnet små eller ingen effekt av tidsbruk på sosiale medier på trishet.

Noen studier finner at passiv bruk av sosiale medier er avgjørende for koblingen til tristhet.

Minoritetsungdommer kan ha større nytte av sosiale medier, men også mer skade, i form av å oppleve diskriminering og hat.

3/4 av 13-17-åringer har sett porno på nett, noen av dem har funnet dette via sosiale medier. Mange av dem reagerer med ubehag på dette. Det er mulig at dette henger sammen med sterkere kjønnsstereotypier, normalisering av aggressiv seksuell oppførsel, og dårligere forståelse av sunne seksuelle relasjoner, men det er ikke lett å konkludere om langsiktige konsekvenser.

Sosiale medier kan forstyrre søvn på tre måter: Få brukeren til å legge seg senere, forstyrre søvnen i form av varslinger, og få dem til å våkne tidligere for å sjekke telefonen. Lyset kan forstyrre søvnrytmen. Den psykologiske stimuleringen fra sosiale medier kan også bidra til å forhindre søvn.

Ungdommer trenger 8-10 timer søvn. Søvntap er en risikofaktor for depresjon, humørsvingninger, skader, konsentrasjonsproblemer og vektøkning. 1/3 av tenåringer 12 til 17 har regler for smarttelefonbruk ved leggetid, og disse er langt mindre trette på dagen.

Søvnforstyrrelse er den mest troverdige skademekanismen for sosiale medier. (Uvanlig sterk formulering så langt i rapporten!)

Sosiale medier kan gi ungdommer pålitelig helseinformasjon, spesielt om temaer de ikke ønsker å spørre andre om dirkete. Samtidig nøler mange med å snakke om helse på nett.

Forskningen på helseeffekten av sosiale medier er generelt blandet og tvetydig. Ulike helseautoriteter om har forsøkt å trekke konklusjoner av forskningen, peker på blant annet:

• Viktigheten av medieforståelse, slik at ungdommer beskytter persondataene sine, bruker sosiale medier ansvarlig, og er oppmerksomme på mobbing og misbruk.
• Viktigheten av balanse, så man setter av tid til søvn, interaksjon i det virkelig liv, og fysisk aktivitet.
• Behovet for mer forskning, særlig longitudinelle og eksperimentelle studier

Det er forståelig at foreldre ønsker autoritativ retningslinjer, men det er viktig å ikke gå lenger enn kunnskapen gir grunnlag for. Toleranse for tvetydighet og sensitivitet til individuelle behov er en nødvendig del av det å opptra tenåringer, og sosiale medier er ikke et unntak fra dette.

For barn under 5 gir klart definerte tidsbrukregler mening. Dette bygger på flere tiår med forskning på barne-TV, som er overførbare til nye medier. For større barns bruk av sosiale medier, er det derimot viktigere med åpen kommunikasjon, og et nettverk av pålitelige voksne utenfor hjemmet som barna kan få hjelp av.

Bekymrete foreldre bør ikke glemme at sosiale medier kan gi glede og tilhørighet til ungdommer. Dette er særlig verdifullt for minoritetsungdom og ungdom med nisjeinteresser, samtidig som disse også kan oppleve mer hat.

Foreldre bør snakke med barna om problemer ved sosiale medier. Støtte og kjærlighet hjemmefra er til en viss hjelp her, som for mye annet i oppveksten, men heller ikke her er sammenhengen entydig.

Designegenskaper