Arbeidsforhold hos Amazon
Som en som alltid har vært vant med trygge kontorarbeidsplasser hvor folk behandles med respekt, har jeg slitt med å se for meg hva som egentlig ligger bak begrepet dårlige arbeidsforhold. Lenge så jeg for meg at det handlet mest om en kombinasjon av dårlig lønn, hardt arbeid og et element av fare. Jeg hadde også en forestilling om at alt slikt er i tilbakegang, med vestlige land som pionerer i en stadig kamp for bedre arbeidsforhold, og fattigere land hengende noe etter, men i bevegelse i riktig retning.
Etterhvert har jeg lært en del om det store mangfoldet som finnes innen dårlige arbeidsforhold, altså om kreativiteten og nyskapningen som inngår i innsatsen for å skape nye, dårlige måter å tilrettelegge arbeid på. Nye måter å fornedre arbeidere på, nye umenneskelige systemer hvor det ikke er plass til å være menneske. Jeg har også innsett at pionerene innen dette befinner seg vel så ofte i rike som i fattige land.
Amazons lagerhus er et eksempel på dette. Hvis du for femten år siden, da jeg anså meg som markedsliberaler, hadde fortalt meg at hos Amazons lagerhus jobber man hardt for lite penger, ville jeg nikket og svart at joda, sånn er det vel. Ikke alle kan ha høy lønn og sitte på kontor. Fysisk arbeid har også sin plass i økonomien. Men jeg ville ikke forestilt meg hvor nedrig og smålig forholdene var. James Bloodworth forteller i Innleid og underbetalt om sitt arbeid for Amazon i Storbritannia. Der brukte man et prikkesystem for arbeiderne hvor seks prikker automatisk førte til oppsigelse. Stemple ut litt for tidlig? Prikk. Ikke klare å holde tritt med de overmenneskelige arbeidsforventningene? Komme for sent fordi Amazons egen buss var forsinket? Prikk. Ta med barnet ditt på sykehus eller havne i en ulykke selv? Prikk.
Det finnes mange arbeidsplasser i verden hvor man nok objektivt sett har det verre enn dette. Men hva slags umennesker er det som designer en arbeidsplass hvor det ikke er lov å dra på sykehuset med barnet ditt?
Amazon er en pioner for dette. De er ikke alene om det, men de fremstår som en av de store pionerende. På samme måte som de utnytter arbeidernes ønske om jobb, ved å tilby en midlertidig, fornedrende og utmattende parodi av en jobb, utnytter de lokalpolitikere som drømmer om å skape arbeidsplasser. Hva er poenget, sett fra samfunnets side, med å ønske velkommen en arbeidsgiver som helt bevisst legger til rette for en kontinuerlig utskiftning av arbeidere, uten den minste plan om langvarige arbeidsforhold?