Det er lett å se at teknologigigantene utgjør et problem. Eller, de utgjør mange store og små problemer og du har garantert støtt borti og latt deg irritere over noen av dem i din egen hverdag. Selv ble jeg i en periode stengt ute av Facebook hver gang jeg la ut et innlegg, fordi en eller annen mekanisme dypt nede i systemet deres trodde at det var spam. Det var irriterende og skummelt fordi Facebook har erobret en del tjenester og funksjoner jeg ønsker å bruke. Det er der familien min har chatten sin. Det er grupper der jeg ønsker å følge. At jeg ble utestengt i blant var ikke et stort problem, andre har større problemer, men vi har alle opplevd noen slike hendelser som får oss til å føle oss som maur i en umenneskelig gigantmaaskin.

Selvfølgelig er gigantene et problem. Det mer interessante spørsmålet er: Hva slags problem er det vi egentlig snakker om, og hvilken løsning peker dette mot? Er problemet at ledelsen i Facebook, Amazon osv er spesielt onde, grådige eller udugelige? I så fall er løsningen å bytte ut noen ledere, eller å innføre noen enkle kontrollmekanismer, eller i verste fall å erstatte disse gigantene med noen nye IT-giganter som ikke er onde, grådige og udugelige.

Kjernen av problemet, slik jeg ser det, er snarere størrelsen deres kombinert med kapitalisme. Med kapitalisme mener jeg her noe som enkelt som mekanismene som driver livssyklusen til private selskaper, fra de første midlene fra tidlige investorer til suksess og børslansering. Det er en prosess som belønner ambisjon og kreativitet i jakten på gevinst. Prosessen fungerer bra til mange formål. Jeg står midt oppi dette selv. Jeg er og har vært involert i flere oppstartsselskaper de siste årene, med varierende suksess. Man kan si mye både for og mot denne måten å drive økonomien på. Jeg tror at når noen legger frem et klart ja eller nei til kapitalisme og markedsmekanismer, kommer det ofte fra en rent teoretisk posisjon hvor en slipper å bli konfrontert med ulempene ved ens egne idealer.

Det som er sikkert, er at de ulempene som finnes ved kapitalisme vokser med størrelsen. Dette har lite med menneskelige egenskaper å gjøre. Svakhetene til en mektig IT-leder selvfølgelig kan forverre problemene, men det foregår samtidig noe dypere, noe mer uunngåelig, som blant annet løfter frem og belønner de dårlige lederne. Tendensen i et selskap som vokser, er å legge fra seg alt godt og omfavne alt ondt. Du finner lite av det som er verdifullt i kapitalisme hos store selskaper, og mye av det som er skadelig.

Når vi så ender opp med én stor tilbyder av søketjenester, og ett stort sosialt medie, er det naturlig at de deler annonsemarkedet mellom seg og samarbeider om å svindle alle som kjøper annonser på nettet. Det er like naturlig som at én mektig konge samarbeider med en annen mektige konge om å gå til krig mot et naboland. Når vi ender opp med én stor nettbutikk, er det til å forvente at forretningsmodellen deres er å fornedre de som jobber for dem så langt som mulig. Detaljene i måten det har skjedd på henger sammen med enkeltpersonene som leder dem, men om vi hadde hatt andre giganter med tilnærmet monopol på søk, sosiale medier og netthandel, ville de antagelig gjort noe lignende

Resultatet er uansett at det mangfoldet vi trodde vi skulle få på internett, og som teknologer som meg trodde lå nærmest bakt inn i webprotokollene, har blitt tatt fra oss. Om det finnes en løsning på dette, er det ett prinsipp den iallfall må bygge på: At kombinasjonen kapitalisme og gigantstørrelse er et problem i seg selv.