Teknologipessimisme er troen på at teknologi ikke er en uavhengig positiv kraft som uunngåelig driver oss fremover mot en bedre fremtid, men at det primært er sosiale, økonomiske og politiske faktorer som former samfunnet vårt. Troen på teknologi som en løsning på komplekse problemer er i beste fall en distraksjon fra disse bakenforliggende faktorene, i verste fall et bidrag til å forverre problemene og opprettholde strukturene som forårsaker dem.

I en oppfølger til en god artikkel om teknologioptimisme skriver bloggen Librarian Shipwreck at teknologipessimisme fyller en blasfemisk funksjon i samfunnet. Det sentrale dogmet i vår verden er at teknologi er en positiv kraft, noe også teknologikritikere gjerne er enige i. Det er nettopp dette de angriper giganter som Facebook og Amazon for, at de skal ha skuslet bort teknologiens potensiale. Slik kritikk er det fullt mulig å komme med uten å utfordre det optimistiske dogmet. Å jevnlig rive ned gamle helter og erstatte dem med nye er en del av mekanismen som lar optimistene bevare optimismen sin. Glem Bill Gates, her kommer Steve Jobs! Glem Jobs, her kommer Mark Zuckerberg! Glem Zuckerberg, her kommer Elon Musk! Helter kommer og går, men troen på teknologiens potensiale for å være en positiv kraft i verden består.

De virkelige pessimistene stiller spørsmål ved selve dette potensialet.

Whereas technology has largely come to fill the role of the god that saves, and technology’s high priests have eagerly shouted this “good news” to one and all, technological pessimism comes across as an attack on this faith—it ridicules the vestments of the high priests, and declares the machine to be a false god, while failing to elevate a new priestly caste or object of worship itself. The battle for supremacy between the tech companies has created a situation wherein people are used to seeing various companies (and their CEOs) bickering with one another; however, when Elon Musk replaces Mark Zuckerberg (who had himself replaced Steve Jobs) as the pope of the church of technology, the basic object of worship remains technological. The challenge that technological pessimism presents is that it does not direct its ire at a particular branch of the church of technology (Facebook or Google or Tesla or etc…) but instead calls the actual god into question.

Der optimistene retter oppmerksomheten sin mot ulike teknologier, skriver skribenten, er pessimistene mer opptatt av de sosiale, økonomiske og politiske kreftene teknologien spiller sammen med. Teknologioptimistenes budskap er at vi har et problem, av sosial, økonomisk eller politisk art, og her er en teknologisk løsning på dette problemet. Pessimistenes svar er ikke nødvendigvis at akkurat denne løsningen er spesielt utilstrekkelig eller skadelig, men at det kanskje ikke finnes noen teknologisk løsning. Troen på slike løsninger følger av en naiv forståelse av problemet. Å prøve å løse problemet med teknologi vil mislykkes eller gjøre vondt verre, ikke fordi man heller burde valgt en annen teknologi, men fordi det å tro på en teknologisk løsning viser at man ikke forstår problemet.

Det er en paralell her, tror jeg, til debatten om invasjonene av Afghanistan og Irak. Teknologioptimistenes militære motsats er de som enten mener at disse krigene ble gjennomført på en god måte, eller mener at de kunne vært utført riktig, hvis bare andre mennesker hadde sittet ved makten og tatt andre beslutninger. Fra et slikt ståsted er det fullt mulig å kritisere beslutningstagerne rundt George W. Bush uten å utfordre det underliggende dogmet om at krig kunne være en positiv kraft. Pessimistenes motsats er de som mener at krig aldri kunne ha oppnådd de målene man siktet mot.

Det er mulig å trekke en slik pessimisme så langt at man benekter at det kan komme noe som helst godt som følge av teknologi (eller krig). Ny teknologi endrer handlingsrommet vårt og muliggjør dermed positive endringer som ellers kunne vært umulige. En mer holdbar pessimisme vil være å si disse endringene ikke ligger innbakt i teknologien og at det derfor som regel er feil å se på teknologien som en løsning på et problem. Selv når teknologien inngår i en positiv endring, spiller den sammen med en rekke andre sosiale, økonomiske og politiske faktorer på en slik måte at man ikke kan skille ut teknologien som en ledende positiv kraft i seg selv. Og det vil alltid være riktig å være skeptisk til de som fremstiller den slik.

Technological forces, particularly powerful and complex technological forces, have a tendency to present themselves like a floating head surrounded by flames, speaking in a booming voice. These technologies appear mighty and complex, and cloak themselves behind arcane technical language that makes them appear unknowable except to a select few. Yet, technological pessimism, draws attention the ways in which behind the curtain you can usually find a man (or a bunch of men) pulling the switches.

Teknologipessimistene, skriver Librarian Shipwreck, er skeptiske til fremstillingen av teknologi som en egen uavhengig kraft som uunngåelig trekker i en bestemt retning og prøver heller å finne de menneskelige faktorene de aner ligger bak. Optimistene ser Steve Jobs holde opp den første iPhonen og tenker at dette er en kraft som vil endre verden. Pessimistene er opptatt av strukturene som førte fram til dette øyeblikket. Offentlige forskningsprosjekter, det økonomiske systemet vårt, og egenskaper ved kulturen vår som kunne ha vært annerledes.

Jeg leser dette slik at teknologipessimisme dermed ikke er det samme som å si at ting vil bli verre - og det er teknologiens skyld. Det er snarere å si at i den grad ting blir bedre er ikke teknologien en uavhengig kraft i forbedringen. Man kan være optimist med tanke på en politisk løsning på klimakrisen og samtidig være pessimist med tanke på teknologiske løsninger. Bedre elbiler? Joda, det må vi ha, men elbilen er ikke en uavhengig positiv kraft som vi bare behøver å slippe løs slik at den kan redde oss, den er en konsekvens av og spiller sammen med politiske, sosiale og økonomiske faktorer. Teknologiske heltefortellinger av den typen som vokste frem rundt Tesla er en avsporing.

You can be pessimistic about technology, but optimistic about social movements. You can be pessimistic about consumer gadgets, but be optimistic about cultures of repair and reuse. And you can be pessimistic about “authoritarian technologies,” while still being optimistic about “democratic technologies.”

Skribenten påpeker også at teknologipessimisme og luddisme ikke er det samme. Luddittene var verken redde for ny teknologi eller pessimistiske til teknologi i den betydningen vi snakker om her. Opprøret deres var av økonomisk art. De opplevde at livene deres var under angrep av en ny form for industriell kapitalisme. De angrep makthaverne i dette systemet ved å ødelegge maskinene de bygget makten sin på. Om maskinene hadde inngått i et system hvor arbeiderne beholdt makten de hadde før, ville de ikke lenger vært et problem. Altså kan også moderne ludditter være teknologioptimister. Teknologien er en positiv kraft, det er det økonomiske systemet vårt som er problemet.

Pessimistenes svar, mener skribenten, er at selvfølgelig er det viktig hvem som eier og kontrollerer teknologi, men teknologi er ofte likevel en mangelfull løsning og i blant også et problem i seg selv. Noen teknologier vil være skadelige samme hvem som eier og styrer dem.

Librarian Shipwreck mener at i likhet med teknologioptimisme, finner du teknologiskeptisme i både høyre- og venstreorienterte utgaver. Høyresiden knytter den til en konservativ skepsis til selve ideen om framskritt. Venstresiden knytter den til en kamp mot de urettferdige strukturene som former samfunnet. Derimot finner du lite teknologipessimisme i det politiske sentrum. Her er det teknologioptimismen som råder. Det er den som underbygger sentrums løfte om at livet ditt vil fortsette å bli bedre, år for år, så lenge vi ikke tukler for mye med systemet.

Vi ser dette klart i klimakonflikten: Det er mange i miljøpartiene som er optimistiske for teknologiens rolle i å løse klimakrisen. Andre er pessimister som mener at det å prate om teknologi er en avsporing fra de radikale politiske endringene vi må gjennomføre. I det politiske sentrum som styrer Norge finner du derimot bare teknologioptimister. Hvordan skal vi ellers løse klimakrisen uten smertefulle endringer, hvis det ikke er gjennom teknologiens utrettelige utvikling? Miljøpartier kan anse karbonfangst, vindmøller og elbiler som positive teknologiske krefter med potensiale til å forbedre verden, men de grå sentrumspartiene har kun karbonfangst, vindmøller og elbiler å støtte seg på. Det eneste som gir sentrum håp om å unngå de verste utslagene av klimakrisen er teknologioptimisme.

På samme måte er det også på andre områder kun teknologien som gir sentrum håp om en bedre framtid. Hva annet kan du egentlig love folk? Tidligere pensjon? Nei, du må nok jobbe like lenge eller lenger enn foreldrene dine. Mer fritid? Ikke så lenge boligprisene stiger som nå. Bedre arbeidsbetingelser? Nei, de som opplever trygghet i karrieren sin føler seg nok heller heldige om de ikke mister denne.

Teknologien, derimot, den vil gi oss et bedre liv. Ikke sant?

Her kommer teknologipessimisten inn som en blasfemisk profet og svarer: Nei.. antagelig ikke.

Librarian Shipwreck advarer samtidig mot å forveksle pessimisme med determinisme. Like lite som teknologien unngåelig vil gjøre livene våre bedre, vil den unngåelig gjøre dem verre. Pessimismen kommer fra en dyp følelse av skuffelse over måten teknologi brukes til å styrke negative krefter og strukturer, men bak skuffelsen ligger troen på at vi kunne latt være å gjøre dette. Altså ikke nødvendigvis at vi skulle brukt en annen teknologi, men at vi ikke må velge å gjøre disse tingene. Poenget er at vi må finne håpet vårt et annet sted, i å gjøre noe med de kreftene og strukturene som faktisk former verden. Teknologi inngår i både problemet og løsningen, men ikke som en uavhengig aktør.

Technology is not itself the conductor, different humans in the engine car could still switch the tracks, or agitated passengers could still pull the emergency brake, and none can say with complete certainty if that haze in the distance is steam from the baths or smoke from the ruins.

Les hele essayet her.

Se også teknologioptimisme