Overvåkning av brukere av gratistjenester er det økonomiske grunnlaget for mye av teknologibransjen. Dette omtales gjerne som overvåkningskapitalisme. I praksis snakker vi om gigantene Facebook, Google, og økosystemet som har vokst frem rundt dem for å fange opp alt vi gjør og bruke dette til annonseformidling.

Annonsemarkedet på nettet handler ikke bare om det vi normalt tenker på som reklame, altså å nå frem til kunder som ønsker å kjøpe et produkt. Det kan også være snakk om rovannonsering, hvor man bevisst leter seg frem til de fattigste, mest utsatte personene man kan finne, med mål om å svindle dem.

Hensikten med slik overvåkning er ikke å følge med på og analysere deg som enkeltmenneske, men å kategorisere deg, for eksempel som småbarnsfar i Oslo med god inntekt. Når du først har blitt plassert i en slik gruppe, kan man bruke det man vet om andre i denne gruppen, og anta at det også gjelder deg. På samme måte vil det man vet om din oppførsel, igjen kunne brukes til å forbedre forståelsen av de andre i gruppen.

I tillegg til dette kommer statlig overvåkning, som NSA-overvåkningen Edward Snowden avslørte i 2013. Statlig overvåkning og overvåkningskapitalime flyter over i hverandre, fordi dataene private selskaper samler inn om oss for å tjene penger, nødvendigvis også vil være potensielt tilgjengelige for stater (hvis de får tak i dem). Se f.eks. Palantir.

Tilbake til teknologi og start.