Overvåkning

Mye av det som har gått galt med teknologien vår handler om overvåkning.

Overvåkning av brukere av gratistjenester er det økonomiske grunnlaget for mye av teknologibransjen. Dette omtales gjerne som overvåkningskapitalisme. I praksis snakker vi om gigantene Facebook, Google, og økosystemet som har vokst frem rundt dem for å fange opp alt vi gjør og bruke dette til annonseformidling.

Annonsemarkedet på nettet handler ikke bare om det vi normalt tenker på som reklame, altså å nå frem til kunder som ønsker å kjøpe et produkt. Det kan også være snakk om rovannonsering, hvor man bevisst leter seg frem til de fattigste, mest utsatte personene man kan finne, med mål om å svindle dem.

Hensikten med slik overvåkning er ikke å følge med på og analysere deg som enkeltmenneske, men å kategorisere deg, for eksempel som småbarnsfar i Oslo med god inntekt. Når du først har blitt plassert i en slik gruppe, kan man bruke det man vet om andre i denne gruppen, og anta at det også gjelder deg. På samme måte vil det man vet om din oppførsel, igjen kunne brukes til å forbedre forståelsen av de andre i gruppen.

I tillegg til dette kommer statlig overvåkning, som NSA-overvåkningen Edward Snowden avslørte i 2013. Statlig overvåkning og overvåkningskapitalime flyter over i hverandre, fordi dataene private selskaper samler inn om oss for å tjene penger, nødvendigvis også vil være potensielt tilgjengelige for stater (hvis de får tak i dem). Se f.eks. Palantir.


Tilbake til teknologi og start.