Et Pokemon-aktig kryptospill hvor spillere kjøper minst tre axier som de kan trene opp og bruke i kamper mot andre spillere. Vinneren får kryptomynter som de kan bruke til å oppgradere axiene og som eventuelt kan veksles om til ekte penger. Spillets popularitet nådde en topp på rundt 2.7 millioner aktive brukere i november 2021, og har siden falt jevnt og trutt nedover. Nedturen ble forsterket av at spillet i mars 2022 ble hacket for kryptomynter tilsvarende mer enn seks hundre millioner dollar.

Siden axier er relativt dyre, per april 2022 et sted mellom noen titalls og noen hundre dollar hver, er det fort en investering på flere tusen kroner å komme i gang. Derfor er det vanlig at nye spillere får låne axier fra etablerte spillere, som til gjengjeld får en andel av inntektene deres - alt fra 20 til 75 prosent. Dette kalles å motta et scholarship fra en manager, til tross for at betydningen er den motsatte av den tradisjonelle. Ingen får noe som helst. Ingen blir opplært i noe heller. Man er bare en ansatt som bruker av sin egen tid til å skape verdi for sjefen.

Praksisen med scholarship har særlig slått an i fattige land som Filippinene og Venezuela, hvor en stor andel av spillerne befinner seg. I en periode på høsten 2021 var det mulig å tjene mer enn en gjennomsnitlig filippinsk månedslønn på dette, men per april 2022 er det vanskelig selv for de beste spillerne å tjene noe mer enn en filippinsk minstelønn.

Eierne av axiene som trenes opp befinner seg ofte i rike land, hvor noen tusen kroner ikke er en uoverkommelig investering. Wired intervjuet en finsk kvinne i 30-årene som var relativt fattig etter finske forhold, men som hadde lyktes med å gjøre seg til sjef for en gruppe filippinske spillere som forvaltet axiene hennes. Hun opplevde dette som en god mulighet til å hjelpe disse spillerne.

I andre tilfeller befinner eierne seg i fattige land, og noen av dem har slått seg sammen til egne selskaper. Det største er det filippinske spillauget Yield Guild Games (YGG) som hadde rundt ti tusen scholars ved slutten av 2021 og har mottatt flere titalls millioner dollar i investeringer fra risikokapitalister som Andreesen Horowitz. Spillerne i YGG mottar 70% av inntektene, sjefene tar en 20% cut, og YGG får 10%.

Det er uklart om noen egentlig spiller Axie Infinity for moro skyld. Ingen ser ut til å hylle det som spill. Det virker mer sannsynlig at også de som eier axiene, betrakter dem som en investering de håper vil gi dem avkastning. Men avkastningen er avhengig av en stadig strøm av nye spillere som investerer ekte penger. Spilløkonomien får dermed den samme Ponzi-lignende strukturen som andre kryptobobler.

Er Axie Infinity en Ponzi-lignende svindel eller bare et spill som har formalisert praksisen med gold farming? Med gold farming har du en pengeflyt fra rike til fattige spillere. De rike spillerne har lite tid og mye penger, og kan dermed betale fattige spillere for å bygge opp karakterene deres og skaffe verdifulle gjenstander, slik at de får mer glede ut av den tiden de selv har til å spille. De forventer ikke selv å tjene penger på dette.

I Axie Infinity virker det som om alle, også eierne, håper å tjene penger på spillet. Det er ikke mulig uten en stadig økende tilførsel av penger fra nye spillere. Dermed er Axie Infinity antagelig en Ponzi.

Spillets nedgang fra toppunktet i november 2021 henger sammen med at det har blitt vanskelig å tjene nok kryptomynter til at det er verdt å bruke tid på, selv for spillere i fattige land. Spillprodusenten Sky Mavis har prøvd å justere på mekanismene i spilløkonomien for å motvirke dette, men har foreløpig ikke lyktes. Selv sjefene tjener ikke særlig med penger, og noen har svart på nedturen med å øke sin egen cut og stille enda strengere krav til spillernen sine.

Konsulentselskapet Naavik skriver i sin analyse av Axie Infinity at spilløkonomien er ubalansert og er avhengig av en jevn strøm med nye spillere:

That said, Axie Infinity’s business model, for the moment, depends on continued growth in its user base and continued fresh money entering the system to prop up the value of Axies, $AXS, and $SLP. The pace of that new user growth is also critical, because any slowdown in the breeding and selling of Axies to new players will lead to a decline in revenue. We think this outcome is likely over the coming months barring any unforeseen spike in new users. In Sky Mavis’ words, ‘this is unsustainable.’

Nedturen ble forsterket av at spillet ble hacket for kryptomynter til en verdi av over 600 millioner dollar i mars 2022.

Axier er NFT-er på en private sidekjede av Ethereum, Ronin, som bruker Proof-of-authority i stedet for Proof-of-work, det vil si at et lite antall utvalgte noder bestemmer hva som kan legges til på blokkjeden. De bruker en privat sidekjede fordi selve hovedkjeden er for treg, noe et annet kryptospill, Sunflower Farms, oppdaget da de fikk så mye aktivitet at de overbelastet blokkjeden Polygon.

Ronin er koblet til Ethereum gjennom en bro, hvor verdier låses fast på den ene siden av broen slik at det kan utstedes tilsvarende kryptomynter på den andre siden. Det var denne broen som i mars 2022 ble angrepet av en hacker slik at kontrakten på Ethereum-siden av broen ble tømt for kryptomynter tilsvarende over 600 millioner dollar.

Amerikanske myndigheter tror det var nord-koreanske hackere som stod bak. Ettersom smarte kontrakter og NFT-er bygger på en anarkokapitalistisk filosofi, kan man betrakte angrepet som et absurd ekko av Den kalde krigen. Foreløpig er det jucheideologien som har forspranget.

Til tross for alle disse problemene, lyktes Sky Mavis med å hente inn 150 millioner dollar i nye investeringer for å dekke over deler av det de tapte i angrepet, blant annet fra Binance og Andreesen Horowitz. Inntil videre er likevel broen mellom Ronin og Ethereum undercollaterized med 56 000 Ether, det vil si at det ikke egentlig er nok verdier der til at alle kan hente dem ut og gjøre dem om til ekte penger. Håpet er at de likevel vil ha nok verdier til at spillerne velger å bli værende.