Web3

Web3 er en fellesbetegnelse for desentraliserte netteknologier som bygger på blokkjeder, som Bitcoin og Ethereum, som blant annet kan brukes til kryptovaluta, NFT-er og smarte kontrakter.

Ordene “desentralisert” og “brukes” bærer en tung last i det foregående avsnittet. Web3 er desentralisert i teknisk forstand, men ikke nødvendigvis i den menneskelige betydningen vi forbinder med ordet. Og hva det kan brukes til, ut over svindel, pyramidespill og pengeutpressing, er fremdeles et åpent spørsmål. Krypto som nettfenomen minner mest om en kult.

Nyordet “Web3” er Andreessen Horowitz og andre risikokapitalisters forsøk på å appellere til teknologioptimistenes determinisme og dermed åpne dørene til investormidler og politisk makt. “Blokkjede” høres ut som bare en av mange kjedelige teknologier som kanskje eller kanskje ikke kan brukes til noe nyttig, (som det jo faktisk er). “Krypto” er et ord gærninger med laserstråler fra øynene på profilbildet sitt bruker. “Web3” høres derimot ut som det neste store steget som hele teknologibransjen er enige om at vi snart må gjennomføre, en sånn ting som kommer enten vi vil eller ikke - så her er det bare å hive seg på!

I likhet med “kunstig intelligens” er web3 dermed et Trollmannen fra Oz-begrep som har som hensikt å skru av tankene til den som hører det. Bak gardinene finner man noe mindre imponerende: Teknologi som er vanskelig å bruke til noe nyttig, økonomisk svindel, og libertariansk ideologi som er vanskelig å forene med den mer allmenne forståelse av frihet web3-tilhengerne i blant henviser til.

I møte med en ny web3-teknologi gjennomgår jeg som regel tre faser:

  1. Fascinasjon over en artig teknologisk idé. Penger uten sentralbank! Smarte kontrakter på blokkjeden! Insentivering av distribuert datalagring! Digitalt eierskap!
  2. Forvirring over hvorfor man har valgt å bruke denne artige ideen til å løse et eller annet problem som løsningen ikke virker særlig egnet til.
  3. Hakeslepp over de bisarre konsekvensene som oppstår når denne malplasserte artige ideen kommer i kontakt med blest og enorme pengesummer - som regel en eller annen form for desentralisert Ponzi-svindel.

Drivkraften bak fenomenet er kombinasjonen av 1 og 3. Ideene er så artige at man ønsker å finne noe egnet å bruke dem til. Samtidig er det så mye penger i dette, for den som lykkes i å plassere seg selv på riktig sted i pengestrømmen, at det ikke har noe å si at teknologivalget er uegnet for problemet det er ment å løse.

Det er dermed litt feil å ta ideene i web3 på alvor som om de var en slags gjennomtenkt teknokratisk visjon, litt slik det er feil å ta ideene til Scientologkirken på alvor. Ideene utgjør iallfall bare en del av helheten. De som tjener mest penger på fenomenet er de som er kyniske nok til å bruke ideene uten å selv la seg rive med av dem.

Hvis vi likevel skal ta ideene på alvor, bør vi se på web3 som en helhetlig samfunnsvisjon som har som mål å erstatte mye av det som i dag befinner seg innenfor rettsvesenet og politikkens domene med kode. Skribenten tante går ikke langt nok i denne definisjonen av web3:

Web3 is a blockchain based backend and infrastructure layer on top of existing network technologies that aims at restructuring the internet in a radically decentralized and individual way. Services required for individuals to be able to act within that new infrastructure (like identity management, content storage, etc.) are provided by decentralized smart contracts or services built on them. While frontends to use the Web3 Internet still look similar to current ones (browser based apps) they no longer get their content from centralized servers but from blockchain based content providers giving individuals enforceable ownership of the data and content they create or buy.

[..] Everything should be a token. A domain? Should be a token. A blog post? Should be a token. Your account on some form of Twitter-like service? Should be a token. Web3 turns everything possible into tokens because that’s what works well on blockchains but also to enable “real” ownership. When a domain is an NFT that someone owns there can never be a dispute about who owns the domain. It’s obviously who holds the token currently. Who can delete or modify (as in upload a new version) of some content? Obviously the person who holds the respective token.

Men visjonen er ikke begrenset til netteknologi. Når web3-tilhengerne sier at alt skal være et token, altså en kupong som kontrolleres via en blokkjede og fører med seg gitte rettigheter i kontekst av denne, så mener de alt. Hele CV-en din kan for eksempel erstattes med blokkjeder, mener noen. Alt du noensinne har gjort kan inngå i en database som beviser at du er egnet til jobben din søker på, slik at søknaden dermed kan innvilges på noen få sekunder av et program.

Fagforeninger kan erstattes av DAO-er, organisasjoner styrt med smarte kontrakter, mener andre. NFT-er kan erstatte copyright. Og ikke minst kan tradisjonelle pengevalutaer erstattes med Bitcoin.

Igjen, for å forstå web3 som fenomen må man ha den samme kyniske distansen til disse ideene som de som gjør seg rike på dem. Poenget er ikke nødvendigvis at alt dette faktisk er mulig, men at det er troverdig nok i øynene til en del mennesker til at man kan få dem til å investere penger i det. Hvem bryr seg om NFT-er faktisk kan erstatte copyright, eller om Bitcoin faktisk kan bli framtidens penger, når du kan tjene millioner på håpet om at de kan gjøre det?