Web3-verden i dag består av lovbrudd og spinnville investeringsbobler som det er vanskelig å se for seg kan fortsette lenge i sin nåværende form. Når hele investeringsstrategien din er å kjøpe seg inn i en pyramide i håp om å kunne overtale andre til å bygge enda en etasje under deg, så kan du godt tjene penger på det, men det lover ikke godt for bransjens langsiktige liv.

Finnes det likevel en potensiale i web3 som på sikt kan omformes til noe som kan finne en viktig og stabil plass i samfunnet vårt?

Steve Randy Waldman omtaler krypto som en “grå teknologi”.

A gray technology starts out, often self-consciously, as a revolution and an underdog, an antagonist to an existing industry and regulatory regime. Via some combination of stealth, pretension of technological ungovernability, and aggressive self-righteousness, early proponents launch projects that demonstrate the value of practices that the existing regulatory regime would discourage or forbid. However, the result is not overthrow or irrelevance of the regulatory state, but a process of conflict and negotiation between the upstarts, incumbents organized around the status quo regime, and regulators. Eventually a new equilibrium emerges that either embraces some of the once discouraged practices, or enables alternative means of producing the newly demonstrated value without the troublesome practices.

Vi befinner oss med andre ord i en overgangsfase. Bitcoin og andre blokkjedeteknologier er bomben som sprenger den tradisjonelle økonomiske infrastrukturen, men er ikke i seg selv stabile nok til å overta. I stedet legger de til rette for framtidige blokkjedetjenester som finner en måte å tilpasse seg deler av denne infrastrukturen, for eksempel ved å åpne for offentlig regulering, i stedet for å prøve å umuliggjøre det.

Et annet argument for at blokkjedene er kommet for å bli er de enorme pengesummene som er investert i kryptoverdier og i kryptoteknologi. Med så mye penger på spill, kommer man til å finne noe som klarer seg på lang sikt.

Disse argumentene gir mest mening om vi frikobler web3 fra blokkjeder. Altså, argumentet er at web3 som fenomen er så bredt og fleksibelt at vi fritt kan trekke bort aspekter som ikke fungerer og legge til nye som fungerer bedre, omtrent som med web2.0. Det finnes ingen definisjon av web2.0 som låser selskaper til en helt bestemt måte å operere på. Hva som helst kan være web2.0 så lenge det har en viss mengde av interaktivitet, dynamikk og brukervennlighet.

Er web3 et slikt åpent begrep? Foreløpig ser svaret ut til å være nei. Web3 er blokkjeder. Distribuerte blokkjeder er en datastruktur som låser fast forretningsmodellen din på en rekke måter. Bitcoins er vanskelig å regulere, så hvis forretningsmodellen din bygger på bitcoins på en eller annen måte, har du allerede der låst deg fast til et spor som sender deg på kollisjonskurs med finansmyndigheter verden over.

Løsningen på dette kan være å justere teknologien slik at den blir mer regulerbar, men da er du allerede på vei bort fra blokkjeder. Distribuerte blokkjeder er bare en datastruktur, men det er feil datastruktur hvis du ønsker å legge til rette for finansregulering. Hvis alt uansett skal underlegges sentrale autoriteter, hvorfor ikke bare legge dataene i en tradisjonell database? Men hvis du går bort fra blokkjeder, hva skiller deg da fra andre selskaper i finansteknologibransjen?

Det eneste nye i web3 kommer fra blokkjeder, som det er uklart om kan brukes til noe nyttig. Dette gjør meg skeptisk til om web3 kan ha en framtid. Argumentet krever iallfall noe mer enn bare “se hvor mye penger det er i dette, de finner sikkert noe stabilt etterhvert”. En del av selskapene klarer sikkert å pivotere til noe som er lønnsomt på lang sikt, men web3 er bundet til blokkjeden. Hvis du mener at web3 har et stort potensiale, er det blokkjeden du må begrunne det i.