Det nytter ikke å gjøre seg opp en mening om web3-teknologier basert på teknologibeskrivelsen og løsningsbegrunnelsen alene. Som med annen teknologi er det først når penger, politikk og andre drivkrefter tilføres at vi ser hva det er man faktisk har skapt. Det teoretiske mulighetsrommet snevres inn fra alt det man kunne gjort til det som faktisk lar seg gjøre innenfor premissene disse drivkreftene setter, og teknologien gjør et hopp ut i det ukjente fra det vi spår på forhånd til det vi faktisk får.

Denne avstanden mellom teori og praksis er ekstra stor for web3-teknologier. Når man skal forstå disse, går man gjerne først til kilden: Typisk et whitepaper som beskriver en lur og ambisiøs idé for bruk av blokkjeder. Man lurer kanskje på hvorfor man absolutt må bruke blokkjeder i denne løsningen, men teknologisk sett er løsningen ofte spennende.

Så begynner man å lese tekster av entusiaster som spekulerer om alt det flotte dette kan brukes til. Bitcoin kan beskytte fattige mot inflasjon og korrupte myndigheter! DAO-er kan erstatte fagforeninger! NFT-er gjør det lettere å tjene penger på digital kunst.

Når så pengene og blesten og politikken strømmer på for å omsette dette til praksis, snevres mulighetsrommet inn og teknologien gjør et stort byks til bruksområder som er langt fra den opprinnelige visjonen, gjerne i retningen galskap og forbrytelser. Bitcoin brukes ikke som valuta av andre enn kriminelle, andre ser det som en investering som skal hodles til evig tid. Ingen kan forklare hvilken underliggende verdi investeringen er knyttet til. NFT-er skaper hysteriske budrunder for begrensete opplag av automatisk genererte tegninger.

Så går man tilbake til det opprinnelige whitepaperet og lurer på om de som skrev det så for seg at dette primært skulle ende opp som svindel og pyramidespill.

Web3-entusiaster sier i blant at joda, bitcoin og NFT-er preges av galskap og svindel, men det ligger fremdeles mye fantastisk potensiale i blokkjedeteknologier! Se på de smarte kontraktene i Ethereum, for eksempel. Men hver gang når det kommer til å omsette potensialet til praksis, virker det som om det kommer et element av galskap i løsningen.

Kanskje blokkjeder rett og slett er en artig men sjelden en god måte å løse teknologiske problemer på, som reagerer med penger og blest på en eksplosiv, uforutsigbar og destruktiv måte?