Det første svaret som dukker opp når jeg spør meg selv “hva slags teknologi blir jeg glad av” er RSS. Det vil si, det første svaret er ikke-digitale teknologier, som sykkelen, som jeg skrev mye om i Jakten på den grønne lykken. Jeg skal legge ut noen utdrag fra kapitlet om teknologi fra den boka senere, fordi det overlapper mye med det jeg ønsker å få til med denne bloggen. Men det blir på en måte litt for enkelt å peke på ikke-digitale teknologier som svar på spørsmålet. Det ender fort opp i en “digitalt er galt, jeg vil leve ekte i den virkelige verden”-greie, som er en klisjé, og som jeg uansett ikke tror på.

Joda, mye digital teknologi er problemet, men det betyr ikke at vi må gå helt til fysiske, analoge, mekaniske ting for å finne et alternativ.

Så da står RSS øverst på lista. Real Simple Syndication. RSS er en XML-fil et nettsted vedlikeholder for å oppsummere innholdet på et format som kan leses programmatisk. De som er interessert i å vite når det kommer noe nytt innhold på nettstedet, kan legge URL’en til RSS-feeden til i en RSS-leser, som jevnlig henter fila og sjekker den for deg.

Hvis det forrige avsnittet ikke gir mening for deg, tenk på Twitter eller Facebook. Du velger å følge eller bli “venn” med noen. Deretter dukker det de poster opp i feeden din. Forskjellen er at Twitter og Facebook bare gjør dette for seg selv. Du kan bare følge andre Twitter-brukere på Twitter. Twitter styrer alt. Du sitter i et Twitter-grensesnitt og trykker på Twitters følg-knapp for å se det andre poster gjennom sine Twitter-apper. RSS er som dette - men for alt på nettet. Alle nettaviser, alle blogger, alt. Ingen eier RSS. Du kan bruke en hvilken som helst RSS-leser og følge et hvilket som helst nettsted som har lagt til rette for det.

Den andre forskjellen fra Twitter eller Facebook er at det er du som bestemmer hvordan du vil se de du følger. Twitter viser deg ikke uten videre alt som skjer. De sorterer innholdet for å maksimere tiden du bruker på tjenesten, det vil si ved å prioritere det de tror vil fremkalle de sterkeste følelsene hos deg. Det samme gjør Facebook. Med en RSS-leser er det du selv som sorterer og grupperer innholdet. Hvis du vil følge denne bloggen, ja, så får du opp innleggene fra denne bloggen, uten at noen står i mellom og lurer på hvordan de kan tjene penger på å lede oppmerksomheten din i en bestemt retning.

RSS er en gammel og enkel teknologi. Teknisk sett er det bare en XML-fil. Alle løsninger du bruker for å lage en blogg eller et nettsted kan også lage en RSS. Lenge gjorde de det også, automatisk. I dag er det i blant noe den som administrerer nettstedet må velge å skru på.

For å bruke RSS må du finne URL’en til fila. Nettlesere pleide å hjelpe deg med dette. Du hadde en RSS-knapp du kunne trykke på for å se feedene som var tilgjengelig. Og mange nettsteder pleide å legge ut en link til RSS-feeden et sted på siden. I dag må du ofte enten la RSS-leseren din finne den for deg, (eller du kan finne den selv ved å velge “View page source” på siden.) Ingen av teknologigigantene ser noe særlig verdi i RSS, så de gir deg ikke lenger drahjelp til å komme i gang.

RSS eksemplifiserer alt som gjør meg glad ved teknologi: En enkel og åpen standard hvem som helst kan bruke, som er desentralisert og helt uavhengig.

RSS er forøvrig grunnmuren for podcasts, et av de få nettmediene som langt på vei har sluppet unna klørna til gigantene. Podcast-appen din er en RSS-leser. Hvordan vet den at det har kommet en ny episode? Den sjekker RSS-feeden til podcasten.

Hvordan leser du denne bloggen i RSS? Du trenger altså to ting, en RSS-leser og en URL til RSS-feeden. RSS-leseren jeg har brukt selv noen år heter Feedly. Jeg vet ikke ennå om jeg vil anbefale den. Den fungerer greit, men er den en teknologi som gjør meg glad eller en del av problemet? Jeg vet ikke. Det er ikke alltid åpenbart. Jeg skal sjekke det nærmere en dag. Det er uansett mange å velge mellom, og ikke så vanskelig å bytte.

URL’en til feeden er /tech/index.xml for bare denne teknologibloggen, eller /index.xml hvis du vil også vil få med deg andre ting jeg skriver om.

Tilbakemeldinger

Eivind Samseth (@esamseth@twitter.com) skriver: “Verdt å merke seg at noen sider har RSS selv om det ikke er eksponert i kildekoden. Minerva, Vårt Oslo og Enerwe er noen eksempler! Smart å kontakte siden via e-post for å sjekke”

I blant kan man også gjette seg fram til URL’en: “?lab_viewport=rss er hva man må bruke på Labrador CMS som er ganske utbredt i Norge nå. Funker også etter /tag/ så veldig kraftig, men synd de ikke eksponerer det”