Vinklinger

• Anbefalingsalgoritmer: TikTok fanger opp interessene dine, gir deg mer av det samme. Kan ha en selvforsterkende effekt, men det er lett å endre hva du blir vist, hvis du aktivt søker etter noe annet.
• Avhengighet: Grunn til å være skeptisk til snakk om dopaminhacking som gjør oss avhengige. Men viktig å være oppmerksom på at IT-selskapene selv beskriver det de gjør på denne måten.
• Mørke mønstre: Apper er designet for å utnytte svakheter i hjernen vår, på linje med potetgull.
• Psykisk helse: Barn og unge er blitt mer bevisste på hvordan de fremstår visuelt

(God gjennomgang av interessante problemstillinger rundt sosiale medier og ungdom, som ikke kommer til klare konklusjoner, men i stedet løfter frem ulike synspunkter. Stenvik har god kontroll på teknologikritikk, og får løftet frem poenger som ofte mangler i slike bøker.)

Eksperimentet

Ofcom: 2 av 5 tenåringer synes de bruker telefonen for mye. Pew Research: 38%. Dette er tidsbruk vi ofte angrer på, i motsetning til å lese bøker eller trene. Paradoks at vi bruker så mye tid på noe vi selv synes vi gjør for mye av. Ingen legger seg om kvelden og angrer på at de har trent for mye. s10 (Godt poeng, og selvinnsikt er et bedre grunnlag enn at noen utenfra belærer deg. Ha respekt, også for ungdommer.)

Stenvik utfordret en 9-klasse til enten 1) en uke uten sosiale medier, 2) lage en TikTok spilleliste for vennen din, se om de liker den bedre enn det TikTok selv plukker ut, eller 3) prøve å aktivt få TikTok til å vise noe annet enn den gjør i dag. s11

Gjorde unntak for streaks, et av triksene appen bruker for å få folk til å komme tilbake hver dag. (På den andre siden: Streaks kan gi brukeren noe igjen - iallfall kan det være slik, som med Duolingo. En motivasjon til å gjøre noe du ønsker å gjøre, på mine premisser.) s12

Hva vil appene?

Flere elever ble frustrert fordi de merker at de automatisk åpner appen likevel. s13

Økonomien bak appene: Gi bort appen, håp på eksplosiv vekst. For å maksimere bruk, låner man ideer fra pengespillindustrien, som har funnet fire effektive grep: 1) Bonussystem som belønner langvarig spilling. 2) Premier med tilfeldige mellomrom. 3) Belønn alle knappetrykk med melodi, lys, osv. 4) Ingen klokker eller vinduer som viser at tiden går. s14

App-utgaven av grep nr 1 er snap streaks. Straffes for å ta en dag uten appen. s15

“Menneske mot maskin”-eksperimentet (nr 2 over): En elev syntes vennen var for god til å velge videoer. Det er gøyere når anbefalingene er halvgode, og så kommer det noe veldig bra. Tilsvarer pengespillindustriens grep 2, tilfeldig belønning. Dvs intermittent reinforcement: Man trykker på knapper oftere når belønningen dette gir er tilfeldig. (Eksperimentet er basert på mus. Vet vi at dette også gjelder mennesker?) s16

Hunder trenes med godbiter og klikking. Apper gjør det samme med små ikoner, varslinger, hjertr osv. Pengespillgrep nr 3. (Er dette det samme? Hvor sterkt er dette vs effekten av at man får igen noe med “ekte” verdi: Bra innhold, status) s17

“Infinite scroll” er en av måtene man gjenskaper casinoenes fjerde grep, å fjerne tiden. (Hm litt rar sammenligning?) s18

Mange opplever at appene overtar kontroller, som et instinkt eller en annen vilje. Hjernen har to systemer, 1 og 2. Eller id og superego. (Begge variantene av denne ideen er tvilsomme.) s19

Eller som Jonathan Haidts ide om elefante og rytteren. Elefanten er selvkjørende, gjør stort sett som den vil, hvis ytteren ikke tar aktivt kontroll. Mye nyttig i denne arbeidsoppdelingen, men den samme automatikken gjør at du spiser opp potetgullet uten å tenke over det, eller plutselig er på TikTok. (Er dette den riktige måten å tenke om dette?) s20

BJ Fogg, Persuasive Technologies Lab på Stanford. Innflytelsesrik innen det å forme apper til bruk til overbevisning. Tristan Harris studert der. Mange som kon kurset brukte teknkker derfra hos teknologiselskaper. Utnytter hjernens svakheter. s22

Harris bekymret for at alle appene hans bare snakker med “reptilhjernen”/“elefanten”. Og hvordan tjenester som YouTube lager en “digital tvilling” av deg. En slags algoritmisk voodoo-dukke som kan bukes til å simulere hva slags anbefalinger du vil klikke på. (Men se også Cory Doctorows kritikk av Harris, og Hugo Mercier.) s23

Algoritmene gjør bruk av venner, sterke følelser og nysgjerrighet for å holde på deg. (Men også den “algoritmefrie” allheimen kan holde lenge på oppmerksomheten min. Hvorfor?) s25

Algoritmen gir oss det vi vil ha, men ikke nødvendigvis det vi ønsker å ville. s26

Harry Brignull har laget en oversikt over dark patterns for nettsider, apper. s28

Ungdommer bruker ord som “belønning” om det sosiale medier gir dem. Kjeder seg, trenger, en belønning. Kan tolkes i betydningen “sjokolade”, men bør også leses i lys av at appene er eksplisitt designet rundt belønning av brukeren. (Tja, jeg holder en knapp på sjokolade.) s29

Frances Haugens avsløringer i 2021: Interne Meta-rapporter om skadevirkninger av Facebook og Instagrament på ungdommers mentale helse, og indirekte bidrag til kongressangrepet i Washington 6. januar 2021 - uten å gjøre noe med det. Et ønske om å forstå tenåringshjernen for å utnytte den. (Det gode poenget her er: Disse slemme folka vil oss ondt. Om det faktisk har denne skadelige effekten er et annet spørsmål.) s30

Stenvik er kritisk til dopaminspråket mange bruker nå. Sahørighet, kjærlighet, musikk er viktig for oss, det er rart å koble dette til “dopamin-belønning”. Men nyttig å forstå at apputviklerne selv tenker på denne måten. (Blink! Dopamin i dagligtalen er pseudovitenskap. Ikke mindre vitenskapelig å snakke om kjærlighet og tilknytning.) s31

Sosialt samvær er et mål i seg selv, ikke bare en belønning. Og noen sosiale medier gir brukeren mer kontroll. (God nyansering, men igjen: Hvordan vet vi at det utvikleren ønsker å gjøre er det som faktisk foregår? Ref allheimen igjen. Null slemme utviklere. Likevel gøyere enn Facebook.) s32

Jonathan Haidt: Folk føler seg ikke bedre en uke etter å ha kuttet ut sosiale medier. Men de gjør det etter en måned. (Men blir dette litt som å forske på effekten av å flytte ti len ensom hytte i skogen?) s32

En av ungdommene Stenvik snakker med får mer tid til trening og sosialt liv, men også mindre av sosial aktivitet på Snap, noe han savner. Føles isolerende. s33

Flere skoler har eksperimenter med reduksjon av mobilbruk. Konkurransen om å la mobilen ligge lengst i et skap. (Hos Gudeberg ungdomsskole i Fredrikstad er dette obligatorisk, 8. til 10. trinn.) s34

Forsker Trine Syvertsen: Det er vanskelig å “spille” mot teknologiselskapene. Det kan bli vanligere fremover at konserterarenaer og kafeer hjelper til ved å skape mobilfrie soner. s34

Sosiale medier er sosiale, det finnes gode grunner til å være der. Men deltagerne i eksperimentet ble mer bvisste på hva de gjorde og hvorfor. Noen installerte verktøy for å redusere bruken sin. Hvorfor er slike verktøy nødvendig? Fordi utviklerne utnytter elefanthjernen. (Hm.. eller enkelt og greit fordi sosiale medier tilbyr noe utrolig attraktivt!) s35

Skjermtidsbegrensninger og lignende er en variant av Ulysses og sirenene. s36

Resultatet

13 av 26 i eksperimentet klarte å kutte ned sosiale medier til 1t/dag i en uke. s38

Flere følte seg ensommere og isolerte av å ikke være på SnapChat hvor vennene var. s39

Noen mente det ville vært lettere med enda strengere regler: Null smarttelefon for alle. Kanskje dette derfor må tilnærmes som et kollektivt problem. Enkeltpersoner har ikke viljestyrke til å stå alene. s40-41

Tilsvarende hvordan fagforeninger gjør kollektiv handling mulig. Grensesetting på gruppenivå kan være frigjørende. En elev opplevde problemer fra bruken sin, satte pris på at foreldrene satte grenser. En annen ble mer aktiv på skolen. Andre endret hvilke apper de brukt,e fordi de fikk tenkt mer igjennom nytten. s42-43

Jonathan Haidt ønsker mindre skjermbruk, men også mer selvstendighet, tid uten foreldrene. Decca Aitkenhead i Sunday Times tok oppfordringen, sendte to tenåringer på campingtur alene, uten telefon. Gikk bra. De likte ansvaret, savnet ikke telefonen. (Men kanskje ansvaret er det sentrale her, ikke fraværet av telefon?)

Serien Avlogga på NRK: Uten telefon i et år. Opplevde bedre søvn, flere bøker. Også flere av elevene fikk bedre søvn. Satte ikke lenge på TikTok på kvelden. (For meg har det også hjulpet på søvnen å droppe mobil på kvelden - men jeg visste ikke at jeg sov for lite. Sluttet da jeg fant ut.) s45

Det er antagelig feil at det “blå lyset” fra telefonen holder folk våkne. Viktigere at det som skjer der faktisk er engasjerende, utløser følelser. s46

Ungdommene i Stenviks eksperiment opplevde lite savn etter sosiale medier hvs man hadde noe annet spennende å drive med. Trening, hobby, treffe venner. (Gir mening! Ikke magisk appavhengighet som er det sentrale her.) s47

To ting må til: 1) Fjern utstyret. 2) Gjør det kollektivt. Foreldre med avaler om å droppe mobil. Oslo-skolen har forbydd telefon i skoletiden siden høsten 2024. (Men hjemme og skole er to forskjellige ting!) s48

Neste spørsmål: Hvem bestemmer hvordan appene fungerer? Svaret finnes ved å “følge pengene”. s49

Oppmerksomhetsøkonomien

Elevene Stenvik snakket med visste at Instagram, SnapChat, TikTok er reklamefinansiert, men har kanskje ikke tenkt på hva dette betyr i praksis for innholdet og brukeropplevelsen. En skole drevet på samme måte ville bare hatt spennende fag, formidlet på en behagelig måt. Lættis-skolen. s50

Finansieringsmodeller påvirker helsevesenet, boligmarkedet, kollektivtilbudet osv - og sosiale medier. Gratisaviser får flere skandaleoverskrifter. s52

Gratis betyr også at det sjokkerende favoriseres, selv om det er løgn. Falske videoer på sosiale medier. (Men tror folk på disse? Eller tenker de “teit, men gøy”?) s54

Målrettete svindelannonser på Facebook. Deepfake-videoer. (Økonomien i dette behøver ikke være at mange klikker videre, men at de ytterst få som gjør det, er svært lønnsomme for svindlerne. Som med epost-spam.) s55

QAnon og lignende sprer seg fordi de er spektakulære og gode historier. (Men å tro på dem er noe helt annet. En sosial dimensjon. Tilhørighet.) s58

Tilhørighet trekker folk inn, men det starter kanskje med at de bare snakker om noe gøy. Mange opplever også usikkerhet og isolasjon, som gjør dem sårbare for historier om en hemmelig plan. (Ja! Dvs sårbare for tilhørighet til miljøer som er bygget opp rundt dette.) s59

Falskt innhold trives på Google og Meta fordi disse primært er opptatt av trafikk, og kun ønsker å slå ned på det mest ekstreme. Bedre moderering er mye dyrere. s60

Konspirasjonsteoretikere som Alex Jones tjener penger på løgner, selger produkter. Og brukes av politiske kampanjer som ser dem som nyttige. Budskapet spres raskt, billig. s62

Eskil Grendahl Sivertsen, FFI: Falsk innhold om f.eks. Gaza-krigen kommer dels fra aktørene selv, dels fra andre som vil utnytte situasjonen for sine egne formåld, og fra de som bare vil tjene penger på dette. Redaktørstyrte medier er en kompassnål, de prøver i det minste å unngå og rette opp i feil. s64-65

Sosiale medier bruker algoritmer til å styre innholdet, som er så komplekse at ingen forstår hva de gjør. Bare resultatet er klart: Mer bruk, mer tid. Hensikten er ikke å polarisere, men resultatet er gjerne det likevel, fordi dette er en god måte å drive engasjement på. s66

Hva vil kunstig intelligens?

KI kan gjøre det vanskeligere å identifisere nettsteder med falsk innhold. (Tja, jo. Du ser det ikke alltid med en gang, men det tar ikke lang tid før du merker at noe er galt med artiklene.) s68

Noen elever usikre på hvorfor de ikke bare kan la Chat GPT skrive norskstilen, hvis jobben deres uansett vil være å bruke slike verktøy. s70

Språkmodeller bygger på avanserte statistiske analyser av tekst, og kan dermed produsere sannsynlig tekst, men uten å forstå betydningen. s71

AI lager tekst som ligner på det andre har laget før. En slags “menneske på boks”. Bedre enn ingenting, men langt fra originalen. Skolen har et annet mål: Å utvikle elevene. s73

Man blir ikke flink på trening man overlater til AI. Hensikten med skolebruk av AI må derfor være noe annet. Automatiske tilbakemeldinger som simulerer en lærer? Kanskje. Men dette dekker ikke elevens behov for å føle seg sett. En viktig motivasjon. s74

Målet til de som står bak teknologien er å tjene penger gjennom å erstatte mennesker med maskiner. Dette er et ledd i en lang historie som går tilbake til industrirevolusjonen. s75

Teknologien “vil” ingenting, bare mennesker har intensjon. Det de vil er gjerne å tjene penger. Det rare er at mange av disse teknologiene ikke er lønnsomme. Chat GPT er ikke lønnsomme ennå. Men det er faktisk heller ikke SnapChat, 14 år etter lansering. s78

Hvordan tjene penger på vennskap

Elevene i Stenviks eksperiment fant det vanskeligst å droppe SnapChat, den dominerende kommunikasjonskanalen blant norske tenåringer. Vet ikke hverandres telefonnummer, bare Snap-brukernavnet. Dermed er de “fanget”. s80

Vanlig i teknologibransjen å gi bort produktet til man har endret verden, og så finne en måte å tjene penger. Innsatsen på bordet øker hele tiden. SnapChat er ikke lønnsomt, men fordi aksjeprisen går opp, har de første investorene fått solgt seg ut med fortjeneste. Nye investorer tror ikke nødvendigvis på langsiktig lønnsomhet, s åleng de kan selge seg ut med fortjeneste. Minner litt om et pyramidespill. s81-82

Sosiale medier hacker de sosiale systemene våre. Jonathan Haidt mener vi har en prestisjedetektor som gjør at vi vet hvem og hva slags oppførsel som har høy status. s83

I virkeligheten krever det litt innsats å forstå hva en ny gruppe du kommer inn i verdsetter. Hvilke normer gjelder. På sosiale medier er det lett: Se på antall følgere, likes, osv. (Nei! Også slike tall må tolkes. Mest er ikke alltid best. Tallene er støy vi må trenge gjennom.) s84

Sosiometeret vårt gjør at det å motta få likes på innlegget vårt, føles som en stor tabbe. (Tja.. litt overdrivelse.) s85

Mange klager på dårligere opplevelse på Facebook Google, YouTube, TikTok. Mer uinteressant/dålig innhold. Det Cory Doctorow kalte enshittification: 1. Lokk til deg mange brukere med gode gratistjenester. 2. Selg brukerne dine til bedrifter. 3. Begynn å skvise både brukerne og bedriftene for så mye penger som mulig. s89-90

Facebook fristet medier med de mange bukerne deres, og dermed kunne de begynne å skvise mediene. Sterk nettverkseffekt holder på brukerne, særlig de som ble med før 2010. s91

Mange tror mobilen deres lytter til samtalene deres, fordi de får en del treffsikre annonser. Kan være mulig, men mer sannsynlig at de bare bruker alt det andre de vet om deg. s93

Når TikTok treffer uvanlig godt med anbefalingee føles det både trygt og ekkelt. s94

Anbefalingsalgoritmene på TikTok fanger opp interessene dine, sporer deg inn på mer av dt samme. Kan ha en selvforsterkende destrktiv effekt. Ekstrme kaninhull. Har positive sider men kan også være negative for den enkelte. s97

EU jobber med Digital Services Act, som vil forby målrettt annonsering mot mindreårige. s98

Mark Pesce: Algoritmer og sensorer er som middelalderens demoner - alltid tilstede, følger med frister til gale ting. s98

Fungerer reklame? Mange vil svare nei for sin egen del, men hvorfor er det da så mye penger i det? s100

Steve Tadelis: Annonser treffer i stor grad de som allerede har bestemt seg for å kjøpe. Noe effekt, men mest oppskrytt. Paradoks at vi likevel har bygget opp så mye rundt denne forretningsmodellen. s101

Teknologiselskapene kan ikke styre tankene dine. Men de har mye makt i kraft av at de er store. Algoritmene styrer det mest av det folk ser. s102

Prisen for å ville bli stor på TikTok er at du må gjette hva algoritmen ønsker, noe som ikke er dokumentert og endrer seg hele tiden. s103

Det bidrar til å ensrette det som legges der og på andre algoritmestyrte tjenester. s104

Hvordan påvirker sosiale medier de fysiske livene våre?

Bruken av bildefiltre skaper et nytt ideal som så beveger seg ut i verden. Noen orker ikke å se seg selv uten filter, endrer utseende for å nærme seg det. Kaller seg “avhengige”. s107

NRK: Intervju med ung kvinne som justerer utseende for å etterligne filtrene, men aldri helt blir fornøyd. (Hvor reelt er dette fenomenet? Lett å finne noen å snakke med, lage stor sak av det.) s108

Skolefotograf merker at elever ned til første trinn har blitt mer bevisste på hvordan de tr seg ut på bilde. Også lærer vil ta bildet flere ganger. s109

TikTok og Instagram har skapt stor interesse for sminke blant tweens. s110

Identiteten bygges rundt feeden. Vennene er der. Ikke rart man blir sint når foreldrene vil skru av mobilen. (Det ville voksne også blit!) s113

Ibelin har gitt oppmerksomhet til skjulte positive sider ved vennskap på nett. s113

Nettkulturen er skumlere for voksne enn det som var før, fordi den foregår mer i det skjulte, endrer seg raskere. s114

Vanskelig å utforske sære hobbyer før nettet. Noen misunner dagens ungdom som har mer tilgjengelig. Stenvik opprettet TikTok-konto for å se hva han selv ville blitt anbefalt, hvis han var ungdom i dag. Forsøkte å søke opp interessene han hadde som ungdom. Noen, som musikk, ble fanget opp fortere enn andre, som politikk. Virker som TikTok er tilbakeholdne med å anbefale det politiske. Venter lenger før de begynner å anbefale det. s115

Meta ha vinglet rundt hva slags innhold de slår nd på og løftre frem. Mer relasjoner, mindre politikk - men etter Trump 2 det motsatte. s118

Det er lettere å utforsk interesser i dag, men hvor får man interessene fra? Stenvik fikk sine fra tilfeldigheter og biblioteket, ikke anbefalingsalgoritmer. s120

Det er lett å endre hva TikTok viser, hvis man aktivt søker etter det. s121

Ling et al, 2021: Forskere: TikTok har begrenset mulighet til å skape virale fenomen ved hjelp av anbefalinger. (Upresist: Det artikkelen sier er vel at det viktigste for viral spredning er antall følgere og hvordan videoen er laget. Det som fungerer mindre bra er å utnytte hashtager for å henge seg på aktuelle trender. Ikke det samme som å si at anbefalinger ikke fungerer.) s125

YouGov: Amerikanske tenåringer drømmer om å bli influensere. Men få i klassen Stenvik snakket med hadde ambisjon om å bli store åp TikTok eller laget innhold der i det hele tatt. (Mye jobb!) s127

Elevene var veldig bevisste på at det å ha sterke meninger er en del av forretningsmodellen til influensere. Starter krangler som gir oppmerksomhet. s130

Faktisk.no: Positive følelser er også utbredt på norsk TikTok. Vanligere enn det negative. (Studien bygger på KI-analyser av ansiktsuttrykk og ord, uklart fra artkkelen om metoden er pålitelig.) s132

Mannosfæren tiltrekker seg unge som føler seg oversett i en offentlighet som mest snakker om den som et problem. (Eller er dette en rasjonalisering i etterkant? Vanskelig å vite selv hvorfor man ender opp i et miljø!) s134

Cynthia Miller-Idriss og Joshua Thorburn: Menn/gutter forlater mannosfæren når de forstår at den ødelegger sjansen for kjæreste, eller får motstridende erfaringer fra kvinner i eget liv. Ikke pga argumentasjon. (Jepp! Tilhørighet og erfaring påvirker folk!) s135

Gjestene til Theo Von og Joe Rogan småpludrer og koseprater i timesvis. Tenåringer som hører på dem reagerer derfor når de får lettvint kritikk utenfra. Mener de blir “misforstått”. Folk sitter i hvert sitt medieunivers, ser de andre fra utsiden. s136

Medietilsynets undersøkelse om barn og medier, 2024: Tenåringer skjønner at tradisjonelle medier sjekker sakene sine bedre, men foretrekker likevel sosiale medier. Raske, enkle, mer personlig. (Tja, slik tenker vel jeg også.) s139

Varierende skepsis blant ungdom. Blir dermed et stort skille mellom virkeligheten til de som driver med kildekritikk og de som ikke gjør det. (Ja .. men så helt forskjellig er det vel ikke.) s140

Eskil Sivertsen frykter at anbefalingsalgoritmene vil prøve å bekrefte det vi allede tror stemmer. Den som tror at Oslo er en voldelig by, leser disse sakene og får dermed flere av disse. (Jo, men dette kan ikke løsrives fra den felles virkelighetsforståelsen i gruppene man tilhører.) s144

Zeynep Tufecki: YouTube vil alltid ønske å vise deg noe mer ekstremt a vdet du har sett før, samme hva slags tema du er interessert i. (Jo, men at det dukke ropp, betyr ikke at du vil like det. Folk vil ikke ha uendelig ekstremt innhold! Og gruppen er borte i dette perspektivet.) s146

Appene vi bruker har både positive og negative sider. Tinder og andre datingapper kan gjøre oss mer tilbakeholdne når vi dater. Det kan alltid være en bedre match rundt hjørnet. s148

Bjørn Vassness: Google Maps gjør at vi slipper å tenke, som kan redusere vår kognitive kapasitet. (Dette er unøyaktig, ref Dean Burnett: Verktøy kan redusere vår egne til å selv utføre det verktøyene gjør for oss, men de reduserer ikke hjernekapasiteten vår som sådan.) s149

Ett år senere

Stenvik besøkte klassen igjen et år senere. Flere hadde snakket om hvordan de skulle endre mobilbruken sin. Gikk det slik? Seks hadde endret vaner, tatt mer kontroll, slettet TikTok, kuttet ned bruk. Ellers bred enighet i klassen om hva som var “god” og “dårlig” bruk. God: Podcasts. Dårlig: Dumme spill. s151-152

Mange har TikTok eller andre sosiale medier som primær nyhetskilde. Noen har stress som motivasjon for å bruke dem. Slippe bor fra en hektisk hverdag. s153

Melumad & Pham, 2020: Scrolling på telefonen har en selvregulerende funksjon for følelser. Finner likevekten igjen. Fungerer som en smokk for voksne. s154 (Spennende idé men litt søkt?)

De som nettopp har sluttet å røyke, bruker telefonen mer. Er dette sunt eller usunt? s155

Det kan finnes bedre trøstemekanismer, og mange opplever at de blir slitne av å “slappe av” med mobilen. s156

Det er en lang tradisjon for at nye medieteknoogier utløser frykt for at folk blir ødelagt. Og så går det bra likevel. Bøker, dataspill. Noen, som Jonathan Haidt, mener det virkelig er annerledes denne gangen. Haidt mner at skjermbruk ikke nødvendigvis er skadelig i seg selv, men at sosiale medier spesifikt er skadelig for jenger. Mener også at et problem med sosiale medier er at de er så gøy at de tar fra oss tid som vi burde brukt på en annen måte. Lek, læring, sport, samtaler. Mennesket er laget for å være sosiale og aktive. s158-161 (Tja, jo, men det blir veldig fort normie-normativt dette.)

Tilbakemelding fra andres ansikter og kropper er viktig sosial trening. Lett at heldigital kommunikasjon blir giftig. s163

I Norge har Maja Lunde, med Skjerm barna, og Steinar Krokstad støttet opp om Haidt: Sosiale medier har gjort tenåringsjenter mer utsatt for angst og depresjon. (Litt misvisende å vise til Lundes rant som et innspill på linje med Haidt, som tross alt gjør aktiv bruk av forskning, legger fram gjennomtenkte påstander.) Andre har kritisert Haidt, som Silje Steinsbekk, Candice Odgers, Amy Orben, Andrew Przybylski. De mener endringene er for små til å si noe klart. Årsakssammenhengen er usikker. (Mulig oppsummering av debatten: Tallene om en økning av selvrapporterte psykiske helseplager blant unge virker troverdige, men skillet mellom reell økning og endring i forståelse er vanskelig å trekke. Og studier som peker på positiv effekt av å slutte med sosiale medier er mer begrenset i fokus, vanskeligere å trekke konklusjoner fra. Og det er også vanskelig å konkludere hva man praktisk og konkret bør gjøre med dette.) s164

Haidt bruker også “føre var”-prinsippet. Behovet for sosial og fysisk utvikling er så stort for unge at det bør være argument nok at sosiale medier kan ødelegge dette. Overbevisende for Stenvik. s166

Anders Hansen, Skjermhjernen: Hjernen er utviklet for å være lett-distrahert. s167

Anne Mangen, studie om dybdelesning i 2023: Pauser er viktige når vi leser. Viktig å kunne stoppe opp og se seg rundt, tenke, uten at tiden fylles opp med telefon. s168

Begrepet “brain rot” oppstod blant unge selv for å stte ord på en ubehagelig følelse. Emilie Owens: Mange bruker det hjernetumme innholdet aktivt som avkobling, eller har et ironisk eller kritisk forhold til det. s169

Men viktig å skille mellom hva man gjør. Stor forskjell på appene. s170

Uavhengig av forskningen kommer man langt ved å tenke gjennom hva en ønsker ut av sosial medier, og lage en strategi for å oppnå dette. s171

I mange land snakker politikere nå om å begrense sosiale medier for unge, med aldersgrenser og verifisering. s172

Oslo-skolen forbød smarttelefon i skoletiden (2024?) Lærere, elever og foreldre stort sett fornøyde. Lærere opplever barna som mer organisert. Men dette kan også være fordi aldersgruppen det gjelder ble mindre preget av covid. s174

Nå en debatt om aldersgrenser. Noen vil ha ID-basert løsning, f.eks. BankId. Forbrukerrådet er mot dette pga personvern og ikke alle har digital ID. Også for pasiv løsning. Hvis villedende design og overvåkning er problemet, løs det direkte. s175

Hvordan kan sosiale medier endre seg?

Wikipedia er unntaket fra tanken om at gratis tjenester må bli dårlige. s177

Forskjellen er at forretningsmodellen ikke er å tjene penger. Dermed kommer du rett til informasjonen. Ingen algoritmestyrt anbefaling. s178

Det finnes alternativer til de store sosiale mediene, som Mastodon, men nettverkseffekten trekker i motsatt retning. s180

Facebook beseiret MySpace ved å utnytte det åpne grensesnittet deres. Lett å hente hele nettverket ditt ut. Så nå gjør de det vanskelig for andre å gjøre det samme med dem. s182

Kjetil Kjernsmo ønsker et statlig Senter for normativ teknologoutvikling som kan tenke helhetlig om infrastruktur. Lage sosiale medier som er bra for folks mentale helse. (Senter, god tanke, men å lage nytt statlig sosiale medier: Tvilsomt!) s183