Google er notorisk for å starte opp eller kjøpe opp gode tjenester, drive dem en stund, og så legge dem ned når de går lei. Nettstedet Killed by Google vedlikeholder en liste over slike prosjekter. Blant de større på listen finner du Google Hangouts, Google+, Chromecast Audio, og Google Goggles, men den komplette listen er på over to hundre store og små prosjekter. Alle ble lansert som noe som var klart til å bli tatt i bruk, og de fleste av dem fikk leve lenge nok til at millioner av brukere brukte penger på dem og lærte å gjøre seg avhengig av dem.

Hvor risikabelt kan det være liksom, å ta i bruk en tjeneste som utvikles av selveste Google? Temmelig risikabelt, viser det seg, for plutselig får brukerne beskjed om at snart er det slutt. Nylig har de laget en ny versjon av Google Pay som i praksis er nytt og dårligere produkt som begraver det gamle.

Det døde prosjektet det gjør mest vondt å tenke på er Google Reader, en RSS-leser som ble så populær i 2000-årene at den tok mye av RSS-økosystemet med seg i graven da den ble lagt ned i 2013. RSS var en måte å følge nettaviser og blogger hvor dine interesser kom først. Du, og ikke Facebooks anbefalingsalgoritme, valgte hva du ville følge og hvordan det skulle organiseres. RSS-lesere finnes fremdeles, men mange nettsteder gjemmer bort RSS-linkene sine og noen bryr seg ikke om å støtte RSS i det hele tatt.

RSS var en del av infrastrukturen på nettet. Google kom og sa “hei, nå skal vi lage en god tjeneste for denne viktige infrastrukturen”. Folk stolte på dem. Så ble den lagt ned, og mange av brukerne fant aldri veien videre til arvtakerne.

Hvorfor oppfører de seg slik? Én del av forklaringen må være at Google internt har lagt vekt på å være et nyskapende sted for smarte og kreative programmerere. En viktig del av Google-mytologien var at ansatte visstnok kunne bruke 20% av tiden sin på egne prosjekter ved siden av hovedprosjektet sitt. Dermed får man også mange ideer innenfra som kan videreutvikles, og så sitter man til slutt igjen med veldig mange tjenester. I praksis har disse 20% for lengst har blitt en formalisert del av arbeidshverdagen, og mange av prosjektene deres oppstår ikke på innsiden, men blir kjøpt opp. Likevel virker det som om det finnes mye intern kreativitet som det er en del av selskapets selvbilde å oppmuntre til.

Dette forklarer imidlertid bare hvorfor Google starter opp mange nye prosjekter, hvorav en liten andel, men fremdeles mange, ender opp med å bli lansert offentlig. Hvorfor blir de så lagt ned? Noen av dem sikkert fordi de ble mislykkete, men mange av prosjektene på Killed by Googles liste hadde en dedikert brukerbase og må ha vært lønnsomme.

David Heinemeier Hansson mener årsaken er at Google lever under en variant av oljestatens forbannelse: De har én gigantisk inntektskilde, overvåkningsbaserte annonser, og pengeflyten her er så enorm at alt annet de måtte finne på å starte opp fremstår uinteressant til sammenligning. De klarer ikke å la være å starte opp prosjekter, for da måtte de gi avkall på selvbildet som kreative mennesker og innrømme at de bare er grunnrenteforvaltere. Samtidig er de ikke i stand til å forankre prosjektene i konsernet, fordi inntektene fra selv et vellykkete og lønnsomt produkt er småpenger i forhold til det Google egentlig driver med.

Steve Yegge peker på en annen mulig forklaring: En perfeksjonisme som gjør dem uinteressert i å videreføre gamle ting de ikke er helt fornøyd med. Han ser dette i Google Cloud, hvor gamle tjenester og gammel funksjonalitet fjernes når det har kommet noe Google selv mener er bedre. Dette gjør det svært vanskelig å jobbe med Google Cloud, for du kan aldri føle deg trygg på at det du lager fremdeles vil fungere om to år. Det handler altså ikke om pengeflyten fra overvåkning, men om programmereres hang til perfeksjonisme. Ingen er glad i å vedlikeholde den gamle, skitne løsningen som fungerer greit men er bygget opp på en ikke-optimal måte. Det er mye gøyere å lage noe nytt.

Konklusjonen er uansett at om du bruker en av de mindre Google-tjenestene, kan du ikke forvente at den fremdeles vil eksistere om noen år, og selv i de store kan du ikke ta funksjonaliteten som finnes der i dag for gitt. Hele poenget med å overlate dataene våre til giganter som Google var at de skulle være mer pålitelige enn små tilbydere. Det stemmer nok når det gjelder de virkelig små tilbyderne.

De mest pålitelige tjeneste er nok imidlertid de som er store nok til at de overlever, men ikke større enn at tjenesten du bruker er nødvendig for deres overlevelse. Bruk et mellomstort firma som trenger pengene dine, ikke en gigant som ikke merker på bunnlinja om hele produktet forsvinner.

Tilbake til Alphabet/Google, teknologi og start.