Analog teknologi

Teknologiene som gjør meg gladest er ofte analoge: Enkle, håndfaste objekter med deler som kan skrus fra hverandre og settes sammen igjen. Sykkelen min, som inspirerte boka Jakten på den grønne lykken. Den gamle kjøkkenvekta jeg fant på Fretex for 50 kroner. Espressokanna mi. Et solid møbel, en skrue i en vegg. Papirbøkene.

Disse teknologiene kjennetegnes ved at de er holdbare. De er enten bygget så solid at de knapt kan gå i stykker, eller så er reparasjon en naturlig del av livsløpet deres. Sykkelen kan være billig eller dyr, men jeg kommer antagelig til å bruke mer penger på å reparere den enn jeg gjorde på å kjøpe den over de mange årene jeg satser på å eie den.

Dette hjelper meg å se klarere hva jeg ønsker fra et godt stykke digital teknologi: Holdbarhet, pålitelighet, reparerbarhet, justerbarhet, og ikke minst eierskap. De som laget sykkelen min kan ikke skru den av mot min vilje, slik en del bilprodusenter nå kan gjøre med biler. Bokhandelen kan ikke slette papirboka mi, slik Amazon kan gjøre med Kindle-bøker.

Skillelinjen mellom godt og ondt her går ikke mellom analog og digital. Det er selvfølgelig ikke slik at det digitale i seg selv er et angrep på disse gode egenskapene. Imidlertid bruker man ofte digital teknologi til å åpne døra for et slikt angrep. Traktorer har tradisjonelt vært noe enhver kompetent person kan mekke på. Traktorprodusenten John Deere kjemper for å gjøre dette umulig. All reparasjon skal utføres av deres egne teknikere, med deres egne deler. Ingen andre skal ha lov til å åpne maskinene. De bruker innføringen av software i traktorene til å innføre dette.

Dette går heldigvis også motsatt vei: De gode analoge teknologiene viser oss så klart hvor attraktive disse egenskapene er, at de kan åpne døra for å innføre dem også i digital teknologi. Hvorfor kan jeg ikke åpne mobiltelefonen min og bytte ut batteriet og andre deler selv, slik jeg kan skifte dekk på sykkelen min? Med Fairphone kan jeg det. Gleden jeg får av å eie gode, holdbare, reparerbare analoge teknologier er så avhengighetsdannende at jeg gjør alt jeg kan for å gjenfinne den i digital form.