Teknologi jeg blir glad av

Jeg var en gang glad i teknologi. Jeg er det nok egentlig fortsatt, men på en mindre ukritisk måte. For tjue år siden ble jeg glad av teknologi, sånn generelt. I dag er teknologi mer et stort felt med mye mørkt og trist, hvor jeg i blant kan finne noe som gjør meg virkelig glad, hvis jeg leter lenge nok.

Jeg blir glad av RSS, det åpne, enkle XML-formatet du forhåpentligvis bruker for å følge med på blogger, og som også ligger til grunn for podcasts. Jeg liker ideen om det lille nettet, som blant annet ligger bak Site.js, som nettstedet mitt kjører på fra en server i skapet.

Jeg blir glad av nettjenester som tar personvernet mitt på alvor, som søkemotoren DuckDuckGo, og spesielt av desentraliserte tjenester som i utgangspunktet kan kjøres av hvem som helst, som mikrobloggtjenesten Mastodon.

Jeg bruker ikke OpenStreetMap noe særlig selv ennå, men ideen er iallfall til å bli glad av, og kanskje blir dette snart et reelt alternativ til Google Maps?

Det er mye glede i enkle, frie verktøy som hjelper meg å rive meg løs fra teknologigigantene, slik Calibre lar meg gjøre med ebøker. Ofte er disse kommandolinjebaserte, og dermed mindre brukervennlige, men til gjengjeld enklere å lage, som det jeg brukte til å hente ut familiens bilder fra Instagram, og verktøyene Imagemagick og Exiftool, som jeg bruker for å klargjøre disse bildene til utskrift i bildebøker.

Som programmerer kan jeg også lage slike verktøy selv, som det jeg brukte til å bryte meg inn i Facebook-hvelvet for å stjele tilbake alle innleggene mine. Dette kan selvfølgelig ikke alle gjøre, men jeg lurer litt på: Hvor mye programmering er det mulig for hvem som helst å lære, hvis verktøyene er gode nok?

Jeg blir glad av teknologi som er produsert på en etisk måte. Fairphone er et godt eksempel på dette. Det er i og for seg også nesten det eneste eksemplet, men det viser iallfall at det utrolig nok er mulig å produsere mobiltelefoner uten slaveareid og gråtende fabrikkarbeidere. Sånt skrev jeg forresten mye om i boka Jakten på den grønne lykken.

Også forretningsmodellen til tjenestene vi bruker bør være etisk. Derfor har jeg satt meg som mål å finne mer musikk på Bandcamp, og gjøre meg mindre avhengig av Spotify.

Jeg blir sjelden glad av å bruke Facebook, men siden man nesten ikke slipper unna, har jeg funnet et triks som gjør opplevelsen litt mindre trist og forutsigbar, og litt merkeligere: Lag et bokmerke som gir deg feeden din i kronologisk rekkefølge.

Og ikke minst blir jeg glad av digitale hager som den du er i nå, og idealet om det lille nettet.

Et annet ord som omfatter mye av dette er redesentralisering.


Tilbake til teknologi og start.