Sensur er en systematisk innsnevring av ytringsrommet vårt, altså vår mulighet til å faktisk nå frem til andre med ytringene våre. Sensur er derfor ikke kun noe stater gjør, det kan også utføres av private selskaper. Sensur er også ikke nødvendigvis galt, fordi det ville være absurd å sette som mål at alt alle sier skal få hjelp til å nå ut til et publikum.

Sensur på sosiale medier skaper dilemmaer, fordi vi på den ene siden ikke ønsker at ekstremt innhold skal flyte fritt, men på den andre siden ikke ønsker at noen få selskaper skal ha makt over ytringene våre. Dilemmaet løses enklest ved å si at sosisale medier bør desentraliseres, og ikke være under kontroll av noen få store selskaper.

Privat sensur på vegne av en autoritær stat er enklere å ta stilling til, som da Telenor sensurerte nettet i Myanmar etter statskuppet i februar 2021: Det er galt. Samtidig er det fåfengt å be dem la være. Telenor har vært tilstede i autoritære og korrupte land lenge, og må ha besluttet helt fra starten av at de var villige til å sette penger over moral.

Tilbake til teknologi og start.