Andreessen Horowitz (“a16z”) er et av de mektigste risikokapitalselskapene i teknologibransjen og har lagt mye innsats i å bygge opp og fremme web3 som visjon.

Språket

Der andre kryptoentusiaster ofte snakker på en måte som gjør at de høres ut som kultmedlemmer, har Andreessen Horowitz tatt i bruk en kjedeligere måte å legge frem visjonene sine på som er mer egnet til å påvirke politikere, næringslivsledere og andre beslutningstakere.

Nettmagasinet deres Future er fullt av eksempler på dette språket. Her fra en artikkel om hvordan fremtidens arbeid kommer til å være sentrert rundt DAO-er:

Traditional corporate employment is rapidly becoming outdated as a means for coordinating activity in the Information Age — we already see this in the emergence of alternative forms of earning such as influencers, contractors, creators, gig economy participants, and more.

[..]The model of a company having strict boundaries between internal and external may have made sense in the Industrial Age, but in the Information Age, this model leads to misaligned incentives and unsustainable extraction. In our world of complex information and orbital stakeholders, companies are no longer suited to help us coordinate our activity.

Crypto networks create better alignment between participants, and DAOs will be the coordination layer for this new world.

Eller denne listen over 10 prinsipper verdensledere bør legge til grunn for framtidens web3-politikk:

1. Establish a clear vision to foster decentralized digital infrastructure
2. Embrace multi-stakeholder approaches to governance and regulation
3. Create targeted, risk-calibrated oversight regimes for different web3 activities
4. Foster innovation with composability, open source code, and the power of open communities
5. Broaden access to the economic benefits of the innovation economy
6. Unlock the potential of DAOs
7. Deploy web3 to further sustainability goals
8. Embrace the role of well-regulated stablecoins in financial inclusion and innovation
9. Collaborate with other nations to harmonize standards and regulatory frameworks
10. Provide clear, fair tax rules for the reporting of digital assets, and leverage technical solutions for tax compliance

Ja, la oss “establish a vision”, “embrace stakeholders”, “foster innovation” og “broaden access”.

Dette er bullshit, men det er bullshit av en type som det er trygt å henvise til i en stor organisasjon, enten vi snakker om en statlig eller privat aktør. Språket er rettet like mye mot politikere som mot næringslivet. Vi skal få “well-regulated stablecoins”, “harmonized standards” og “fair tax rules”.

Kryptoguttene gir faen i alt dette. Men så er da de også bare bønder i dette spillet. De vil bli ofret ved første behov. Seierherrene vil bli de store selskapene som ender opp med å kjøpe oppstartsselskapene Andreessen Horowitz har dyrket frem. De klarer seg. De kan tilpasse seg det meste. Viser det seg at det er teknologisk og juridisk umulig å bygge web3 på blokkjeden? Ikke verre enn å forkaste blokkjeden og kjøre løsningene på den tradisjonelle sentraliserte måten. Ideen om “desentralisering” er tross alt allerede delvis en bløff - web3 domineres av noen få store aktører.

Visjonen

Kan man ta Andreessen Horowitz' web3-visjon på alvor? Når de skriver at “DAOs as open economies will power the X-to-earn trend, which will make work more flexible, fluid, and playful than the 9-5s we are accustomed to”, gir det mening å gå inn i betydningen av hver av disse ordene og prøve å forstå hvordan de henger sammen? Vi kan prøve: DAO er altså organisasjoner på blokkjeden. X-to-earn er aktiviteter som belønner deltakerne med kuponger og kan være alt fra å spille et spill til å utføre et profesjonelt oppdrag. Dette vil skape en fleksibel og leken erstatning for den tradisjonelle rigide arbeidsdagen.

Betyr dette noe? DAO-er og X-to-earn finnes kun i en tidlig eksperimentell betydningen av ordene. Det finnes et spill, Axie Infinity, hvor du kan play-to-earn, og ulike DAO-er som prøver å koordinere deltagernes aktiviteter, men det er foreløpig skrint med vellykkete konsepter. Det finnes såvidt jeg vet ingen X-to-earn-subkultur du kan peke på og si “der er framtiden!” Tidlig teknologi kan peke fremover mot moden teknologi, og web3-tilhengere sammenligner ofte dagens situasjon med de første mobiltelefonene eller den tidlige webben. Men de tidlige utgavene av disse teknologiene hadde en åpenbar verdi også i den tidlige utgaven. Web3 skiller seg ut ved at de eneste vellykkete konseptetene per i dag er finansprodukter i grenselandet mellom svindel, kultbevegelser og ekstrem spekulasjon. De konkrete positive bruksområdene ligger i fremtiden.

Man kan være kynisk og påpeke at play-to-earn, hvis det fungerer, nødvendigvis vil ta en eller annen grotesk form som består av elementer av global ulikhet, avhengighet og at ting vi tidligere gjorde for gøy gjøres om til jobb. Men også dette er kanskje for godtroende, fordi det tar for gitt at dette vil fungere, det vil si at ordene vil bli omsatt til noe som faktisk kan eksistere som en forretningsmodell.

Evgeny Morozov hevder at web3 skiller seg fra web 2.0 ved at ordene er det eneste som finnes. Tidligere har Morozov kritisert web 2.0-evangelisten Tim O’Reilly for å være en meme-hustler, en bullshitter som tilpasset visjonen sin etter hva det lønte seg mest for ham å fortelle til publikum. Under dette verbale røykteppet lå selskaper og investorer som ikke brydde seg om hva han sa. Ordene hadde ingen relasjon til de faktiske forretningsmodellene de dyrket. Med web3 finnes det ingen slike forretningsmodeller ennå. Ordene er ikke et røykeppe som dekker til noe annet. Det er ordene som er web3. De er et kart på leting etter et passende terreng. Hele luftslottet er selvrefererende. Ideene kobles til andre web3-ideer og alt det virkelig spennende kommer i framtiden, hvor alt er kuponger på blokkjeden, som dermed blir det nye verdenssentrum alt annet kretser rundt.

Den politiske kjernen i visjonen er å privatisere, det vil si gjøre om til privat eiendom, deler av samfunnet som ennå ikke har blitt privatisert. Privat ikke bare i betydningen at det finnes private aktører, men også at de frigjør seg enda mer fra offentlig kontroll. Kryptomynter frigjør seg fra sentralbankene. DAO-er frigjør organisasjoner og firmaer fra lovverket. Selve blokkjeden er mer et verktøy enn en essensiell del av løsningen. Visjonen er altså konkret på sin måte, og Morozov ser for seg at vi snart vil se risikokapitalfinansierte tenketanker og akademikere som snakker om web3 og gir den et skinn av intellektuelle seriøsitet. Samtidig, minner han på, er det altså lite av dette som eksisterer. Mye av visjonen er også verdiløs hvis ikke også resten av visjonen settes i verk.

Der Tim O’Reilly var en bullshitter som tjente penger på å si hva som helst om eksisterende selskaper og kalle det web 2.0, er prosjektet til Andreessen Horowitz mer å snakke om web3 som noe så uunngåelig at vi som samfunn lar oss overtale til å faktisk gjennomføre denne revolusjonen.

Arbeidets fremtid

Med dette som utgangspunkt kan vi prøve å lese Andreessen Howoritz' artikkel om fremtidens arbeid en gang til:

Functioning more like open economies than closed organizations, DAOs will reward each individual contribution based on the value it provides, regardless of who it comes from. This means that everyday actions that are valuable to a network will be turned into income-earning opportunities.

Nearly every single person will earn some income from simply living their lives online, using products, and participating as a user. For people receiving compensation for their own participation in networks, earning an income will feel a lot like a game.

Hva er det egentlig som foregår her? Tre ting:

1. Et seriøst språk, egnet for å bli kopiert inn i strategiske dokumenter hos store organisasjoner
2. En helhetlig visjon som primært eksisterer i fremtiden, og i nåtiden kun som løsrevne eksperimentelle prototyper
3. En libertariansk ideologi som prøver å flytte handlinger inn i markedets og det private eierskapets sfære som tidligere ikke befant seg der

Et annet eksempel: Denne artikkelen om blokkjedebaserte systemer for å håndtere ens profesjonelle ry eller status, som foreslår at man bruker to kuponger, én som måler status men ikke kan selges, og én du kan selge. Statuskupongen (poenger) vil dermed signalisere noe som ikke kan kjøpes for penger, for eksempel hvor dyktig du er eller hvor mye du har bidratt til et veldedig prosjekt. Den salgbare kupongen (mynter) kan derimot brukes som økonomisk belønning.

Igjen finner vi de samme tre elementene. Språket er seriøst og idealistisk på en tenketankaktig, akademisk måte. Visjonen beskriver noe som kun finnes i fremtiden og inngår som en viktig del av den helhetlige web3-visjonen. Og den underliggende ideologien er libertariansk, ved at statusbelønningen for å bidra til et prosjekt gjøres om til privat eiendom.

Det som mangler i denne web3-visjonen er det elementet som tilsynelatende alltid dukker opp i slike prosjekter i praksis, når de kommer seg forbi det eksperimentelle stadiet: Kultaktig oppførsel og enorme pengesummer som gambles, stjeles og svindles bort. Hvis web3 er framtiden, hvorfor er de få delene av visjonen som faktisk er gjennomført allerede så skakkjørte?

State of Crypto 2022

Andreessen Horowitz slapp i mai 2022 en rapport om kryptobransjens tilstand hvor de i lys av nedturen i kryptomarkedet i 2022 advarer mot en kommende kryptovinter. Begrepet kryptovinter bør i likhet med begrepet Web3 tolkes som et forsøk på å koble blokkjeden til troen på at teknologi er en uavhengig kraft som alltid er på vei fremover mot stadig nye høyder. For etter vinter kommer vår. Med andre ord, ikke selg deg ut av krypto nå. Vær tålmodig.

Ettersom kryptomarkedet i praksis fungerer som en desentralisert ponzisvindel, er dette akkurat det man bør forvente å bli fortalt av de som tjener penger på svindelen. Ikke selg deg ut nå. Vær tålmodig. Som Amy Castor påpeker på Twitter: Den naturlige syklusen de beskriver er ikke den du finner i innovativ teknologi, men den du finner i svindel, hvor man gjennom mange år utfører den samme svindelen, men gir det nye navn med jevne mellomrom for å forvirre skeptikerne. ICO, NFT, DeFi, og så videre.

“Rapporten” er ellers temmelig innholdsløs, mer å regne som en overfladisk presentasjon med misvisende grafer.