Penger er betalingsmidler som også brukes til å måle og lagre verdier. Jeg betaler deg fem hundre kroner for varen du selger. Firmaet mitt er verdt ti millioner. Jeg har hundre tusen kroner lagret i banken. Når en og samme abstraksjon brukes til alt dette samtidig blir det mulig å bygge komplekse økonomiske systemer som det vi lever i.

Når en pengeenhet brukes i stor skala blir det også viktig å ha kontroll på hvor mye det finnes av den. Svaret de fleste har endt opp på i dag er at penger fungerer best når en sentralbank kan styre pengemengden for å oppnå et fast inflasjonsmål. Norges Bank justerer jevnlig styringsrenten for norsker kroner ut fra hva de oppfatter som tilstanden i norsk økonomi. Målet er å sikre en stabil prisvekst og økonomisk utvikling. Stabilitet er bra for økonomien. Stabilitet sikrer at pengene våre fungerer etter hensikten. Jeg kan planlegge langsiktig uten å måtte bekymre meg for at jeg må betale deg to ganger så mye neste måned som i dag, eller at verdien av det jeg eier skal kollapse til ingenting.

Bitcoin var ment å brukes som penger, men svært få bruker dem til dette i dag. De er vanskelig å betale med og det er umulig å måle økonomiske verdier i noe som selv er så ustabilt som Bitcoin. Huset mitt er verdt 12 bitcoin i dag, men kanskje 20 eller 5 om et år. Hva ville banken min sagt om jeg prøvde å ta opp et 25 års boliglån på 10 bitcoin? Selv ikke de største Bitcoin-entusiastene bruker Bitcoin. Mantraet deres er HODL. Hold på det du har. Aldri selg, selv om kursen går ned.

Det viktigste kravet til penger er at du vet omtrent hva de er verdt relativt til de økonomiske rammene du forholder deg til, i dag og på lengre sikt. En viss mengde inflasjon forhindrer ikke dette. Det gjør derimot ville kurssvingninger mellom flere valutaer som til sammen utgjør hverdagsøkonomien din.

Bitcoin ble funnet opp av folk som tror at penger ikke bør styres av en sentralbank. I Bitcoin er pengemengden styrt algoritmisk slik at den sakte og gradvis øker opp til 21 millioner og deretter forblir uendret. Ettersom folk i blant mister nøklene til pengene sine, vil pengemengden i praksis gå nedover. Den kan uansett ikke styres for å oppnå stabil prisvekst. Dette betyr at selv om Bitcoin fungerte som et betalingsmiddel, ville den aldri kunne overta rollen til dagens valutaer. Du kan ikke ha en fungerende økonomi som bygger på Bitcoin. Iallfall ikke uten å finne opp et alternativ til dagens pengepolitikk.

Hvis Bitcoin ikke er penger, hva er det da? Den mest presise definisjonen er at bitcoins er kuponger, tokens, som du kontrollerer, men dette forklarer ikke hva bitcoins er for økonomien og de som eier dem.

Kryptovalutakritikeren Stephen Diehl påpeker i artikkelen The Intellectual Incoherence of Cryptoassets at det er vanskelig å beskrive kryptoverdier på en måte som kan forklare den enorme innsatsen vi har lagt i dem. Det fungerer ikke som penger, men likevel har det fått en viktig rolle i finansmarkedet. Så hva er Bitcoin?

Ett svar, skriver han, kunne være at Bitcoin er en vare, det vil si ting man kjøper og selger som kan brukes til noe. Men Bitcoin kan ikke brukes til noe. Det er bare tall lagret i en blokkjede. En tradisjonell kupong kan i det minste brukes som papir. Bitcoins kan ikke en gang det.

Bitcoin som verdipapir

Et annet svar kunne være at Bitcoin er et verdipapir, altså et abstrakt finansielt produkt som gir eieren rettigheter til en viss andel av en pengestrøm. Men hvilken pengestrøm, i såfall? Når jeg eier 1% av aksjene i et firma, får jeg 1% av utbyttet de betaler ut. Dette er penger firmaet har tjent gjennom sin økonomiske aktivitet. Bitcoin har ingen slik økonomisk aktivitet. Den eneste pengestrømmen er den som kommer fra nye Bitcoin-investorer, altså når jeg klarer å overbevise deg om at du også bør selge huset ditt og kjøpe Bitcoin for alle pengene. Da tilføres noen millioner til systemet som eksisterende Bitcoin-eiere kan velge å hente ut en andel av gjennom å selge seg ut. Den langsiktige verdien av et slikt “verdipapir” er 0.

Nassim Taleb utdyper hvorfor bitcoin er verdt 0, når vi ser på det som et verdipapir. Bitcoins har bare verdi så lenge det finnes bitcoin-utvinnere (miners) som ser gevinst i å bruke ressurser på å legge nye blokker på kjeden. Dette til forskjell fra for eksempel gull, som ikke blir borte av seg selv. De eneste pengene kommer utenfra fra nye investorer, ikke fra noen egen økonomisk aktivitet. Hvis folk kjøper for få bitcoins eller for mange utvinnerne legger ned, blir verdien 0. Men logikken i prisingen av et verdipapir, sier Taleb, er at hvis du tror det er verdt 0 i framtiden, er det verdt 0 i dag. Forventningene til framtiden prises inn allerede i dag.

Det er fraværet av egen økonomisk aktivitet og nytte som betalingsmiddel som gjør Bitcoin så sårbart som verdipapir, skriver Taleb. Det innebærer at selv den minste sjanse for at mengden utvinningskapasitet eller nyinvesteringer en dag faller under nivået hvor prisen kollapser, betyr at prisen i dag bør være 0.

Jeg diskuterte dette med to kollegaer som har troen på bitcoins. Den ene hadde en gang kjøpt bitcoins som nå var verdt ti ganger så mye. Jeg prøvde å overtale ham til å selge før det er for sent og la fram argumenter for at kollapsen kommer før eller senere. Joda, svarte han, men det kan jo hende det stiger enda mer før den tid, tenk om jeg går glipp av det? Med andre ord, selv ikke disse to bitcoin-tilhengerne trodde at bitcoin nødvendigvis har noen stor framtidig verdi. De skjønte at det er en boble. De håper bare at de kan ri bobla enda litt videre før den sprekker.

Troen på at bobla kan bli større er egentlig bare en annen måte å si det samme som Taleb: Bitcoins framtidige verdi, som verdipapir, er 0. Derfor er dens nåværende verdi også 0. Forskjellen er at min kollega mente det likevel var meningsfullt å spekulere på Bitcoins kortsiktige verdiøkning, slik man for eksempel kan ta en sjanse på en risikabel aksje. Talebs poeng er at selv en vågal aksjespekulant forholder seg til hva de tror aksjen er verdt på lang sikt. Jeg betaler gjerne en krone for aksjer i et selskap som 99% sikkert vil mislykkes, hvis jeg tror at aksjeprisen kan stige til 10 000 kroner hvis det lykkes. Å investere i et “verdipapir " som har en garantert framtidig verdi på 0 er ikke vågalt, det er irrasjonelt.

En annen sårbarhet som Bitcoin har til felles med alle Proof-of-work-baserte blokkjeder er at klimakrisen vil tvinge fram et oppgjør med den enorme energisløsingen de legger opp til. Financial Stability Board påpeker at disse myntene bør anses som potensielle stranded assets:

The significant energy consumption of PoW crypto-assets makes them highly vulnerable to changes in jurisdictions’ climate policies and may place strains on local utility infrastructure. If countries were to ban the mining and use of PoW-based crypto-assets, investments in such crypto-assets could become ‘stranded’; so they exacerbate climate transition risk in financial institutions’ balance sheets. Increased activity with PoW crypto-assets could thus impair fi nancial sector resilience and create risks for the financial system. As crypto-assets become increasingly interconnected with the wider financial system, vulnerabilities stemming from large exposures to PoW-based crypto-assets may increase as well.

Martin C. W. Walker sammenligner kryptomynter med det ikke-eksisterende finansinstrumentet zero coupon perpetual bonds, et lån som kombinerer to egenskaper som hver for seg i blant kan gi mening: Det gir ingen renter, og det betales aldri tilbake. Verdien av et slikt verdipapir er nødvendigvis 0 - men du kan alltids håpe å dytte det over på noen andre.

Trusselen fra transaksjonskostnader

Bank of Englands uoffisielle blogg vinkler dette på en annen måte: Bitcoins knapphet, altså at det på sikt bare vil finnes 21 millioner, er per i dag det eneste som gir det verdi. Noe betalingsmiddel og verdimål fungerer det jo ikke som. Men i takt med at utvinningstakten for nye bitcoins synker gradvis frem mot 2140, vil nodene som i dag belønnes med nye bitcoins for jobben de gjør med å holde blokkjeden i live, måtte finne andre inntektskilder. Den eneste inntektskilden ut over utvinning er transaksjonsavgifter. Disse må skrus høyt i været for å rettferdiggjøre de store kostnadene ved å drive en bitcoin-node.

Past episodes of high transaction volumes have seen transaction fees rise as high as $60. While the numbers vary, day to day, the current fee per transaction is around $1.88. With miners receiving around $47.8 million per day in block rewards and transaction fees, and only $402,000 of that coming from fees, replacing lost block rewards would require fees to rise to over $223 at current prices.

Dette vil kunne skape en kjedereaksjon hvor noder legger ned, som gjør nettverket mer sårbart for angrep. Under en slik nedtur vil de smarte investorene før eller siden trekke seg ut, etterlate seg de dumme og slemme, og så er det bare snakk om et tidsspørsmål før verdien går i null.

Ny type svindel

Hva annet kan Bitcoin være, hvis det ikke er penger, vare eller verdipapir? Ett mer søkt svar på spørsmålet, skriver Stepehn Diehl, er at Bitcoin er et eksempel på performancekunst. De ukjente skaperne av Bitcoin har spillt verden et puss for å fortelle oss noe om penger.

Den beste forklaringen, mener han, er likevel at Bitcoin er en ny type svindel som blander egenskaper fra ponzi-svindler, multilevel marketing og pyramidespill.

En ponzi-svindel styres av én sentral aktør som betaler gamle investorer med midler fra nye investorer. Dette overbeviser de gamle investorene om at investeringen er lønnsom, slik at de selv kommer tilbake med nye investeringer, som så kan brukes til å betale andre investorer, og så videre. Dette kan være en overraskende langlevd forretningsmodell. Bernard Madoff holdt ponzi-svindelen sin gående fra 1990-årene til 2008.

Multilevel marketing er et nettverk av selgere som tjener penger både på å selge og rekruttere nye selgere. Den store gevinsten oppnår man ikke ved å selge, men gjennom å motta en prosentandel av omsetningene til selgerne man har rekruttert, og selgerne disse selgerne har rekruttert, og så videre. Mye av appellen ved slike nettverk er felleskapsfølelsen de gir deg. Du er omgitt av mennesker som ønsker deg velkommen, støtter deg, løfter deg opp. Alle står sammen, fordi alle har en felles interesse av at nettverket skal vokse videre.

Ponzi-svindler og multilevel marketing er eller beskyldes ofte for å være beslektet med pyramidespill, et pengespill hvor man sender penger oppover i et pyramideformet nettverk i håp om at man selv etterhvert skal få en stor pyramide under seg.

Bitcoin er ikke en ponzi-svindel, fordi det ikke finnes noen sentral aktør som kobler formidler nye investeringer til gamle investorer. Det foregår ikke nettverkssalg og strukturen er ikke pyramideformet. Likevel har Bitcoin til felles med disse, mener Diehl, at all fortjeneste kommer fra nye investorer og at det bygges opp et kultlignende felleskap rundt det å eie bitcoin. Den eneste måten du kan tjene penger på å kjøpe bitcoin er om det finnes noen som er enda dummere enn deg som er villig til å kjøpe fra deg for mer penger i framtiden. En verdi som bygger på en slik inntjeningsmodell har den samme grunnleggende ustabiliteten som ponzi-svindler, multilevel marketing og pyramidespill.

Preston Byrne foreslår at vi kaller dette en Nakamoto-svindel, som har tre egenskaper:

• Det er ingen bestemt aktør som styrer svindelen
• Den unngår flyt av ekte penger, som er strengere regulert, slik at det er vanskelig å si at noen bestemt aktør har gjort noe ulovlig
• Den er automatisert på en slik måte at man ikke behøver å stole på noen