En Decentralized Autonomous Organization - desentralisert uavhengig organisasjon - DAO - bruker i teorien smarte kontrakter til å styre en organisasjon eller selskap.

En tradisjonell organisasjon styres av mennesker, for eksempel med autoritet de har fått delegert fra organisasjonens medlemmer. Når mennesker forvalter makt, oppstår politikk, noe som kan føre til både positive og negative utfall. Personene som forvalter makt kan bruke den til å gjennomføre gode ting på en fleksibel og handlekraftig måte, eller de kan misbruke den eller bli tvunget til å bruke krefter på maktkamp med andre personer i organisasjonen. Mennesker har ulike interesser og disse kan være i konflikt med hverandre på dype måter som det ikke finnes noen enkel måte å løse opp i.

Web3 bygger på en anti-politisk libertariansk ideologi hvor man betrakter alle slike menneskelige faktorer som et problem vi bør løse. I en DAO prøver man derfor å sette bort deler av denne styringen til en smart kontrakt, altså en applikasjon som tar beslutninger om hva organisasjonen skal gjøre. Dette reduserer det politiske spillerommet. I stedet for at en person forvalter organisasjonens penger, mer eller mindre i tråd med medlemmenes ønsker, kan en smart kontrakt avholde avstemninger om hva organisasjonens tokens skal brukes til. Resultatet av avstemningen kan håndheves uten noe annet menneskelig element enn det som inngikk i å skrive selve koden.

I praksis er det svært begrenset hva du kan bygge inn i de smarte kontraktene som styrer en DAO. Det eneste et slikt program kan forholde seg til er andre data og kontrakter på blokkjeden. Den har for eksempel ikke noen mulighet til å direkte gjennomføre beslutninger utenfor blokkjeden. Det er ikke mulig uten å flytte store deler av samfunnet inn på blokkjeden. Til gjengjeld vil DAO-er i en slik hypotetisk verden kunne gjøre en lang rekke teoretisk spennende ting.

Den ene helt konkrete tingen du derimot oppnår ved å lage en DAO, er at prosjektet ditt kan fremstilles som noe demokratisk og medlemsstyrt. Den sosiale siden av kryptokulten handler om å finne sammen med et miljø av likesinnede som kan hjelpe og heie på hverandre, og det å formalisere dette felleskapet på blokkjeden ser ut til å være attraktivt for mange.

DAO-er er derfor to ting samtidig: En del av web3-investorenes luftige, skremmende og antagelig umulige framtidsvisjon, og en måte å legitimere tvilsomme kryptoprosjekter på.

Visjonen

Jason Prado skriver at DAO-er kan bli det neste steget i selskapsformens utviklingsstige. Vi har hatt selskaper i rundt tusen år, og aksjeselskaper i 500 år. DAO-er kan bygge videre på dette fordi de på den ene siden er lette å opprette, og på den andre siden er mulig å lage koblingspunkter mellom DAO-er på den ene siden og bankvesent og lovverket på den andre. Han ser for seg hybride DAO-er hvor én del av organisasjonen styres på blokkjeden, mens en annen del fremstår som et tradisjonelt selskap.

Han ser også for seg at gjennomsiktigheten i en DAO gjør den egnet til å forvalte open source-prosjekter, og at de i tillegg vil være egnet til å opprette organisasjoner på tvers av landegrenser - særlig hvis folk mister tilliten til tradisjonelle institusjoner. DAO-er kan gjøre det lettere å drive organisasjoner med uvanlige strukturer, så som samvirker, som kan være komplisert å drifte i dag.

På den andre siden kunne man også sett for seg en internasjonal terrororganisasjon bygget opp rundt en DAO og at de gir internasjonale selskaper enda flere muligheter til å omgå nasjonale reguleringer. Uansett har de kommet for å bli, mener.

I likhet med mange andre slike tekster, er artikkelen vag om hva det er helt konkret blokkjedeteknologier bidrar med for å løse disse oppgavene. Det går selvfølgelig an å se for seg et samvirke på blokkjeden, men hvorfor, og hvorfor skal vi tro at dette vil fungere etter hensikten?

Et enda vagere og mer ukritisk eksempel på en DAO-visjon er The Future of Work is Not Corporate — It’s DAOs and Crypto Networks av Ben Schechter, publisert på Andreessen Horowitz' nettsted Future. Her er bullshitbryteren skrudd til 11.

Et tredje eksempel er denne Twitter-tråden av Li Jin, forklarer hvordan DAO-er kan bli fagforeningens framtidige organisasjonsform, igjen uten å legge frem noe konkret om hvorfor akkurat blokkjeder og smarte kontrakter er egnet for fagforeninger. I stedet for argumenter får vi vage henvisninger til en kommende ny ting.