Web3 og krypto markedsføres som det neste storet steget i den digitale utviklingen. Retorikken tilhengerne bruker knytter seg til de to grunnsetningene i vårt samfunns forhold til teknologi: At den stadig utvikler seg mot det bedre og at dette er en uunngåelig prosess som vi ikke må motsette oss.

Det ligger mye ordmakt i å koble produktet du selger til ideene “dette er den neste store tingen” og “det er uansett kommet for å bli” på én og samme tid. Web3 er sånn sett foreløpig en suksess, fra et selgerperspektiv. Merkevaren har blitt etablert. Mediene tar dette på alvor. Det flyter enorme pengesummer inn i systemet. Det gjenstår bare å .. bygge nyttige web3-løsninger vi faktisk ønsker å bruke. Web3 er litt på samme sted som en del IT-prosjekter jeg har vært involvert i. Selgerne har gjort en kjempejobb. Kunden har signert kontrakten. Men det finnes ingen brukbar og fungerende kode ennå.

Hvis vi legger salgspresentasjonen til side, hvordan bør vi tenke på hva web3 egentlig er, i dypere forstand? I møte med en ny web3-teknologi gjennomgår jeg som regel tre faser:

1. Fascinasjon over en artig teknologisk idé. Penger uten sentralbank! Smarte kontrakter på blokkjeden! Insentivering av distribuert datalagring! Digitalt eierskap!
2. Forvirring over hvorfor man har valgt å bruke denne artige ideen til å løse et eller annet problem som løsningen ikke virker særlig egnet til.
3. Hakeslepp over de bisarre konsekvensene som oppstår når denne malplasserte artige ideen kommer i kontakt med blest og enorme pengesummer - som regel en eller annen form for desentralisert Ponzi-svindel.

Drivkraften bak fenomenet er kombinasjonen av teknologisk fascinasjon og grådighet. Ideene er så artige at man ønsker å finne noe egnet å bruke dem til. Samtidig er det så mye penger i dette, for den som lykkes i å plassere seg selv på riktig sted i pengestrømmen, at det ikke har noe å si at teknologivalget er uegnet for problemet det er ment å løse.

Web3 som visjon

I den grad vi kan ta ideene på alvor, bør vi se på web3 som en helhetlig samfunnsvisjon som har som mål å erstatte mye av det som i dag befinner seg innenfor rettsvesenet og politikkens domene med kode. Skribenten tante går derfor ikke langt nok i denne definisjonen av web3:

Web3 is a blockchain based backend and infrastructure layer on top of existing network technologies that aims at restructuring the internet in a radically decentralized and individual way. Services required for individuals to be able to act within that new infrastructure (like identity management, content storage, etc.) are provided by decentralized smart contracts or services built on them. While frontends to use the Web3 Internet still look similar to current ones (browser based apps) they no longer get their content from centralized servers but from blockchain based content providers giving individuals enforceable ownership of the data and content they create or buy.

[..] Everything should be a token. A domain? Should be a token. A blog post? Should be a token. Your account on some form of Twitter-like service? Should be a token. Web3 turns everything possible into tokens because that’s what works well on blockchains but also to enable “real” ownership. When a domain is an NFT that someone owns there can never be a dispute about who owns the domain. It’s obviously who holds the token currently. Who can delete or modify (as in upload a new version) of some content? Obviously the person who holds the respective token.

Dette er riktig nok, men visjonen er ikke begrenset til netteknologi. Når web3-tilhengerne sier at alt skal være et token, altså en kupong som kontrolleres via en blokkjede og fører med seg gitte rettigheter i kontekst av denne, så mener de alt. Hele CV-en din kan for eksempel erstattes med blokkjeder, mener noen. Alt du noensinne har gjort kan inngå i en database som beviser at du er egnet til jobben din søker på, slik at søknaden dermed kan innvilges på noen få sekunder av et program.

Fagforeninger kan erstattes av DAO-er, organisasjoner styrt med smarte kontrakter, mener andre. NFT-er kan erstatte copyright. Vi kan bruke blokkjeder til å motarbeide falske nyheter. Og ikke minst kan tradisjonelle pengevalutaer erstattes med Bitcoin.

Det vi snakker om her er en oppdeling av livene våre i kuponger som kan kjøpes og selges og som forvalter av programvare som er bygget på libertarianske premisser. Vi skal i enda større grad enn i dag være økonomiske aktører som forvalter investeringene våre. Også det som allerede i dag er omsluttet av finanslogikken, skal trekkes enda lenger i denne retningen. For eksempel vil du i framtiden tenke på valutakurser hele tiden, som Parag Khanna og Balaji S. Srinivasan spår i Foreign Policy:

We are about to enter an age of global monetary competition, where national currencies must earn their place in someone’s wallet portfolio every hour of every day, even among citizens of their own countries. The digital version of the Japanese yen will be plunged into head-to-head global competition with the Swiss franc, the Brazilian real, and any other asset with an open capital account, including Bitcoin. Everyone becomes a foreign-exchange trader, all the time, and only the best national currencies—or cryptocurrencies—are ever held by anyone.

La oss se bort fra realismen i dette og bare dvele ved det faktum at forfatterne av denne teksten var i stand til å skrive det siterte avsnittet med entusiasme.

Khanna og Srinivasan ser for seg en ytterligere virtualisering av livene våre, hvor den fysiske verden mister makt over oss. Staten vil tre tilbake. Digitale tjenester vil bli viktigere, og selskaper som Uber vil finne sin mest spennende form med hjelp av web3:

However, the next step is the full Web3-based decentralization of online marketplaces and sharing economy services, which is already well underway via peer-to-peer trading of cryptocurrencies (so-called decentralized exchanges). These new forms of transnational regulation, where app users have a stake—and a say—in how their platforms are run, will expand beyond cryptocurrencies to the peer-to-peer exchange of other goods and services over time.

Hva betyr dette, helt konkret? Det er ikke lett å si, men på et dypere nivå betyr det at staten ikke skal regulere “delingsøkonomien”, det vil si den skal ikke blande seg inn i selskaper og protokoller som finner opp nye innovative måter å tvinge ansatte til å jobbe seg i hjel på. Dette er altså det samme som entrepenørene i “delingsøkonomien” har sagt i mange år, men her omformulert som en samfunnsvisjon i stedet for bare en spennende ny måte å drive tjenester på. En visjon som er tåkete nok til å distrahere fra det avskyelige disse selskapene har endt opp som i praksis.

De mener også at kryptomynter er i ferd med å drive frem en form for digitalt eierskap som ikke er bygget på statlig autoritet. Igjen bør vi ikke spørre om dette er realistisk (det er det ikke, fordi eiendom som beskyttes med passord er mindre sikkert enn eiendom som beskyttes av staten), men hva slags visjon dette peker mot: En verden hvor de digitale eiendelene dine ikke lenger er begrenset til epostadresser og bildearkivet ditt, men omfatter hele det økonomiske grunnlaget for livet ditt, og mer.

Khanna og Srinivasan ser for seg at ettersom blokkjeder som Ethereum følger de samme reglene i Russland, Kina og USA, vil disse i praksis ende opp som et slags internasjonalt lovverk. Ved et lykketreff vil dette lovverket ha ytringsfrihet og markedsliberalisme bygget inn i kjernen av systemet. Web3 vil også hamle opp med teknologigigantene, og dermed sørge for en likere fordeling av godene i verden. Utviklingen lar seg ikke stoppe, avslutter de. Det er ikke slik at statene blir irrelevante i fremtiden, men de vil finne sin relevans gjennom å rette seg etter den “historiens pil” web3 utgjør slik at de kan samarbeide med nettverket og tiltrekke seg kapital og smarte mennesker, i stedet for å si nei takk til alt dette i et fåfengt forsøk på å stoppe utviklingen.

Kynisk distanse

Det er åpenbart mange web3-tilhengere som tror på alt dette. Men jeg tror du går glipp av mye viktig hvis du tar dette på alvor som om det var en slags gjennomtenkt teknokratisk visjon. Den meningen som finnes her, ser du klarere når du myser med øyenene, slik at detaljene forsvinner. Det du sitter igjen med er en form for libertariansk teknologioptimisme som peker mot en verden hvor staten har trukket seg ytterligere tilbake, og mange av de grunnleggende mekanismene i livene våre foregår i en global, digital verden som myndighetene bare har begrenset med innflytelse over.

Ideene utgjør samtidig iallfall bare en del av helheten. De som tjener mest penger på fenomenet er de som er antagelig kyniske nok til å bruke ideene uten å selv la seg rive med av dem.

For å forstå web3 som fenomen må man ha den samme kyniske distansen til disse ideene som de som gjør seg rike på dem. Poenget er ikke nødvendigvis at alt dette faktisk er mulig, men at det er troverdig nok i øynene til en del mennesker til at man kan få dem til å investere penger i det. Hvem bryr seg om NFT-er faktisk kan erstatte copyright, eller om Bitcoin faktisk kan bli framtidens penger, når du kan tjene millioner på håpet om at de kan gjøre det?

Med “investere penger” mener jeg her både tradisjonelle investeringer med fiat-penger og kjøp av kryptomynter. Den første typen er forståelig nok. Du har masse kroner eller dollars på bok. Jeg har en idé som jeg knytter til noen trendy begreper og jeg lover deg en massiv gevinst på investeringen. Du gir meg masse fiat-penger som jeg kan betale huslånet mitt med mens jeg bygger opp selskapet. Kanskje går det bra. Kanskje går det dårlig. Kanskje er det en svindel. Det er uansett noe gammelt som vi kjenner igjen.

Investering i kryptomynter har de samme egenskapene. Kanskje tjener du på det. Kanskje taper du på det. Kanskje er det en svindel. Men dette har i tillegg en ekstra dimensjon om en tradisjonell investering ikke har: De nye investorene bidrar til å øke likviditeten i systemet slik at det er mulig for gamle investorer å selge seg ut. Det er i generelt lite fiat-penger i omløp i kryptmarkedet. Hvis du eier en liten sum i Bitcon eller Ether, greier du nok å selge det til dagens kurs, men hvis du eier mye, sitter du fast. Det er rett og slett umulig å vite hvor mye dine ekte penger dine 1000 BTC kan skaffe deg, den dagen du ønsker å omsette dem. Det blir som 1000 personer som skal gå gjennom en smal dør. I beste fall går det tregt. I verste fall utløser det panikk og folk blir tråkket ihjel.

Alle som eier kryptomynter har derfor en interesse av å skape blest om bruksområder for web3 som kan øke pengetilførselen til systemet. NFT-er, DAO-er, og så videre. Systemet trenger friske penger, ikke bare for å dytte kursen opp, men for å gjøre potensielle kryptoformuer om til ekte formuer.

Dette er et poeng Dan Olson er inne på i sin gode introduksjonsvideo til web3, Line Goes Up. Hensikten med NFT-blesten er å få folk til å kjøpe kryptomynter. For du må eie kryptomynter for å kjøpe NFT-er.

Stephen Diehl påpeker også at fra risikokapitalistenes ståsted, har oppstartsselskaper i kryptobransjen en unik fordel sammenlignet med tradisjonelle oppstartsselskaper: Du kan hente ut gevinsten mye fortere. For tradisjonelle selskaper kan det ta mange år fra den første investeringen til investorene får gevinsten sin. Med kryptoselskaper kan dette skje etter kort tid i form av en kryptomynt som eierne og grunnleggerne får tilgang på tidligere enn andre.

Et eksempel på dette er ApeCoin, mynten som ble lansert av Yuga Labs, selskapet som stod bak Bored Apes. ApeCoin gjorde det mulig for investorene å hente ut en gevinst nesten umiddelbart. Man casher inn blesten rundt selskapet i stedet for å måtte vente årevis på at det begynte å tjene penger. Fra et finansperspektiv er krypto Det ville vesten, med utallige muligheter for å manipulere markedet for den som befinner seg på innsiden - og investorene er de ultimate innsiderne. Finansmyndighetene ser foreløpig ikke ut til å bry seg, men hvis de skulle finne på å slå ned på det som skjer, tar de kryptofirmaet og dets grunnleggere, ikke investorene.

Så hva er web3 i dypere forstand? Delvis en ideologisk visjon. Delvis teknologisk entusiasme. Men i stor grad også en salgspresentasjon som har som formål å omsette investorkapital til gevinst på den kjappest mulige måten, samt løse det største problemet kryptohvalene har med formuen sin: At de gjort seg rike på svindel, spekulasjon og pyramidespill, men ikke har noen måte å omsette gevinsten til penger man faktisk kan kjøpe en Lamborghini med.