Kryptoverdenen har en seriøs teknologisk side, som består av kompliserte ideer om ting som konsensusbygging i offentlig distribuerte blokkjeder, og en idealistisk side, som består av libertariansk ideologi pakket inn i et mer allmennt frihetsbudskap, men ingen av disse er tilstrekkelige til å forklare energien som driver fenomenet. Teknologien er ikke særlig nyttig og ideologien er i de flestes øyne avskyelig. For å forklare størrelsen på fenomenet må vi derfor se på en tredje side: Krypto som kult eller sekt.

Her bruker jeg ordet kult i den løse, folkelige betydningen: En gruppe hvor kyniske eller fanatiske ledere manipulerer medlemmene sine til å ofre alt og overgi seg fullstendig til kultens skadelige formål. Dette er en religionsfaglig svak definisjon, men den er god nok til at vi vet omtrent hva vi snakker om: Scientologene, Jehovas Vitner, Jonestown og så videre. Vi kan utvide med politiske kulter som ml-bevegelsen i 1970-årene.

Intern terminologi

Når kultmedlemmer går ut i verden og snakker med utenforstående, gjør de det gjerne med stor selvtillit men samtidig en manglende evne til å gjøre seg forstått. Kulten har dannet sin egen terminologi som de med største selvfølgelighet bruker seg i mellom innenfor et paralellt idélandskap med få knytningspunkter med det utenforstående befinner seg i. For oss utenforstående høres det ut som et ugjennomtrengelig språk. Ordene er ukjente og ideene de tar for gitt er, fra vårt ståsted, spinnville. De legger frem usammenhengende argumenter, fordi de bare har trent dem på andre kultmedlemmer. Samtidig fører de seg med selvtilliten til en som tror at de forsvarer noe som vil være åpenbart for de fleste, bare vi får tenkt oss litt om.

Det som gjør denne kollisjonen mellom verdensbilder så absurd er kontrasten mellom selvtilliten og den svake forståelse av temaet, en kombinasjon som bare er mulig når man har bygget tykke murer rundt seg selv og sitt miljø av likesinnete.

Et eksempel er kryptoentusiaster som hevder at bitcoin-utvinning er bra for klimakrisen, fordi det enorme energibehovet presser opp etterspørselen etter fornybar energi. Et annet eksempel er de som erkjenner at mange kryptoverdier fungerer som en Ponzi-svindel, men i så fall er selve livet er en Ponzi-svindel, for krever ikke også kroppen din mer energi tilført enn den gir tilbake?

Interne splittelser

Et annet kjennetegn ved kultmedlemmer er de bitre konfliktene som oppstår mellom grupper som er enige om nesten alt, unntatt noen små detaljer, og at de tror at utenforstående er like opptatt av disse forskjellene som dem selv. Den største kilden til splittelse i bitcoin-miljøet har for eksempel vært størrelsen på blokkene i blokkjeden. Dette bør forstås som en konsekvens av at krypto som fenomen i så stor grad bygger på tro, slik at hvem som helst kan bygge sitt eget personlige luftslott.

Dette fungerer også som en grei måte å håndtere kognitiv dissonans på. Alt som er feil ved krypto kan forklares med at det er feil type krypto.

Når man sier noe kritisk til en kryptotilhenger vil svaret derfor ofte være: Ja, NFT-er og memecoins er en svindel, men Bitcoin er framtiden! Eller: Ja, Bitcoin er miljøskadelig, men Proof-of-stake-baserte blokkjeder løser hele problemet! Ja, blokkjedeteknologien har blitt hypet opp, men krypto som finansinstrument er fantastisk. Ja, krypto som finansinstrument preges av bobler, men blokkjedeteknologien i seg selv er kjempespennende! Greit, krypto har noen problemer, men det er fordi de andre kryptofolka har latt seg føre på villspor.

Forsvarsmekanismer

Kryptokulten kjennetegnes også ved at den bygger på grådige små ideer, altså små ideer som krever at alle andre ideer snus opp ned på hodet for deres skyld. For eksempel at den eneste formen for sunne penger er de hvor pengemengden er låst og ikke kan kontrolleres av sentralbanker. Hele økonomien skal snus opp ned og underkaste seg denne ene spesifikke ideen. Dette utgjør en langt mer radikal forkastelse av økonomifaget enn den du finner fra såkalt heterodokse økonomer, som ønsker å utfordre og justere etablerte ideer, men da enten på små, spesifikke måter, eller med store, generelle ideer som ikke er låst til én bestemt tolkning.

Kryptokulten omgir seg med mentale forsvarsmekanismer som gjør at man lett kan avvise all kritikk, uten å måtte bruke tid på den. Kritikerne er misunnelige. De driver med FUD - Fear, Uncertainty and Doubt. De har ikke sett lyset. Og så videre. På samme måte bygger man opp sosiale hindre for å forlate kulten. Du må aldri selge kryptomyntene dine, selv om du gjør det med gevinst, for da er du en forræder. Når kursen stiger, må du hodle for å være med på veksten videre. Når kursen faller, er det på tide å “buy the dip”, for nå er det billigsalg!

Selv om kryptokulten ikke har noen sentral ledelse, er det påfallende hvor mye dette minner om reglene kyniske kultledere tvinger på tilhengerne sine for å hindre at de bryter ut.

Ponzier er bra, faktisk!

En forskjell mellom kultmedlemmer og kryptoentusiaster er at kultmedlemmers egen frelse som regel ikke er direkte avhengig av at de klarer å verve nye medlemmer. Den kan være avhengig av at de forsøker, men det er ikke slik at deres egen frelse står på spill hvis gruppen slutter å vokse. Derimot er kryptoverdier avhengig av en jevn pengestrøm fra nye entusiaster. De bitcoinsene du eier har ingen stabil egenverdi. Enten vil Bitcoin vokse til himmelen og overta som verdens referansevaluta, og da vil bitcoinsene dine stige enormt i verdi, eller så vil Bitcoin stagnere, og da vil verdien gå mot 0.

Mange kryptotilhengere er klar over dette og har gjort det til bærebjelke i verdensbildet sitt. Ja, det er kanskje en Ponzi-svindel, sier de, men det er en Ponzi-svindel vi sammen kan løfte opp til å bli noe mye større, hvis vi bare står sammen og tror. I artikkelen In Praise of Ponzis formulerer Dror Poleg det slik at kryptoverdier tilbyr en god historie og at kryptoverdier er en måte å investere i en god historie du tror vil vokse i innflytelse. Han observerer at mange kryptoprosjekter et bygget opp rundt kuponger som mest er å anse som suvenirer - så hvorfor stiger de da i verdi? Jo, fordi de som kjøper dem tror de vil stige enda mer i verdi senere. De har forstått at vi lever i en verden hvor den mest sinnsyke oppførselen i ettertid kan vise seg å være den mest rasjonelle.

Kryptoverdier er litt, skriver Poleg, som en video som kanskje eller kanskje ikke kommer til å go viral. Tenk på Gangnam Style før den ble kjent. Tenk om de første som så videoen og bidro til å spre den videre, samtidig også kunne investert i videoens suksess og fått utbytte av dette. Slik fungerer kryptoverdier, mener han, og ved å knytte krypto til innhold, slik man for eksempel gjør med NFT-er, skapes det en slags Ponzi-svindel som fungerer:

It takes about five minutes to set up a smart contract that sends tokens to an unlimited number of people. The contract can be programmed to pay these people automatically once they complete a certain action online — and to pay them again when their actions bear fruit and drive up the value of a song/product/stock/anything.

This is, essentially, a pyramid scheme. A Ponzi. But it makes sense. It will be the dominant marketing method of the next decade and beyond.

“Nonsense,” you might say. “At the end of the day, you need to sell something; narratives are not enough.” But aren’t they? Another difference between the old world and ours is that we no longer sell things. In the past, the content was used to sell stuff: Executives from manufacturing companies got their TV channel buddies to produce Soap Operas in order to sell more soap. But today, content is not used to sell anything beyond itself. Everything is content, including your actions and behaviors. Why give them away for free?

Eller som det heter i When You Wish Upon a Star fra Pinocchio:

When you wish upon a star
Makes no difference who you are
Anything your heart desires will come to you

Ved troen alene

Ved å tro på en fortelling kan vi skape vår egen suksess. Det er tilsynelatende irrasjonelt å investere i et prosjekt hvor den eneste gevinsten kommer fra nye framtidige investorer, altså en Ponzi-svindel, men kryptokulten håndterer den kognitive dissonansen dette fremkaller ved å omfavne irrasjonaliteten, slik en del religiøse kulter også gjør. Eller som en kryptoentusiast formulerte det da jeg skrev noe lignende på Twitter:

Det er viktig å stå sammen om meme’s når man blir latterliggjort og sett ned på av menigmann.

Entusiasmen vår kommer nok også av at vi tror verden ville vært ett bedre sted hvis flere tenkte som oss.

Analogien til religion er god.

Bitcoin er veien, sannheten og livet

Selvironien er tilsiktet, men undergraver ikke troen og felleskapsfølelsen som ligger bak. Ved å stå sammen om kryptofortellingen kan man gjøre det tilsynelatende irrasjonelle om til noe mektig som former en ny og bedre verden.

Fra ståstedet til kyniske investorer er slike kryptogutter derimot de perfekte svindelofrene. Du trenger knapt overbevise dem om å gi fra seg pengene sine, den jobber gjør de selv. Når noen kritiserer dem, nekter de å lytte. Når investeringen faller i verdi, kjøper de mer, og de kommer aldri til å prøve å hente ut gevinsten de har blitt lovet.

Se også:

• Zealots of the Blockchain: The True Believers of the Blockchain av David Golumbia, som ser på Bitcoin og mytebyggingen rundt Satoshi Nakamoto.